3.1 Innledning
Rådmannens budsjettforslag for planperioden 2018-2021 handler i stor grad om videreføring av gjeldende handlings- og økonomiplan, samtidig som driftsnivået er justert for demografiske endringer og politiske vedtak og planer med videre. Det er i tillegg innarbeidet tiltak i tråd med regjeringens satsingsområder innenfor blant annet opptrapping på rusfeltet, tidlig innsats i skolen, forebyggende tiltak for barn, unge og familier for å ruste kommunene til barnevernsreformen.1
Konjunkturnedgangen i regionen har påvirket Stavanger kommunes rammebetingelser med lav vekst i skatteinntektene de siste årene. Betydelige omstillinger er gjennomført for å tilpasse driftsnivået til de økonomiske rammene. Likevel viser sammenligninger med andre kommuner at Stavanger fortsatt leverer gode tjenester til innbyggerne innenfor de aller fleste tjenesteområdene.
Demografiutviklingen på lang sikt med en aldrende befolkning og færre yrkesaktive per pensjonist utfordrer både utgifts og inntektssiden til kommunene i årene framover, jf. perspektivmeldingen 2017. Framover vil vekstimpulsene til alle kommunene bli strammere.
Også i forslag til statsbudsjett 2018 peker regjeringen på at kommunene selv må skape et økonomisk handlingsrom ved å effektivisere tjenestene. Dersom kommunesektoren setter et effektiviseringskrav til egen virksomhet på 0,5 %, tilsvarer det kr 1,2 mrd. i 2018, som kan brukes til å styrke tjenestene i tillegg til det som følger av inntektsveksten.
I årets budsjettforslag har rådmannen lagt til grunn et nytt innsparings- og effektiviseringskrav på 0,4 % av netto budsjettramme på tjenesteområdene og dette er løst med en kombinasjon av konkrete tiltak og generelle effektiviseringskrav. I tillegg videreføres vedtatte omstillingstiltak fra gjeldende økonomiplan. Prisvekst kompenseres ikke. De samlede omstillingene øker utover i handlingsplanperioden. Dette vil kreve større endringer i arbeidsformer, tjenesteleveranser og samhandlingsmønstre. Et langsiktig fornyings- og omstillingsarbeid gjennomføres i hele organisasjonen.
I løpet av planperioden stiger samlet brutto driftsrammer fra kr 10,9 mrd. i 2018 og opp til kr 11,1 mrd. i 2021. Nærmere omtale av endringene innenfor tjenesteområdene finnes i avsnitt 3.9.
Det samlede forslaget til investeringer i planperioden for konsernet utgjør totalt kr 5,3 mrd., hvorav kr 4 mrd. er lagt til bykassen og kr 1,3 mrd. til kommunale foretak. En stor del av investeringsbudsjettet går til videreføring og ferdigstillelse av prosjekter som er vedtatt igangsatt tidligere. Det foreslås også en del nye investeringer i tråd med politiske vedtak, og endrende behov. Nærmere omtale av investeringene finnes i avsnitt 3.8.
Med utgangspunkt i den stramme økonomiske situasjonen har det vært enda viktigere å tilpasse investeringer i tråd med befolkningsutviklingene. Dette har medført at en del investeringer i gjeldende handlings- og økonomiplan 2017-2020 er foreslått forskjøvet for å skape handlingsrom til å gjennomføre prosjekter der befolkningsutvikling har vist at veksten blir høyere enn anslått.
Økonomiske måltall
Stavanger kommune har i sin finansielle strategi innarbeidet tre viktige målsettinger. Målene skal være førende for de økonomiske prioriteringene for å bidra til å opprettholde en bærekraftig økonomi på lang sikt, ivareta handlefrihet, samt unngå at en over tid avsetter et for lavt beløp til formuesbevaring. Målene kan avvike i det enkelte budsjett- eller regnskapsår, men må oppnås over tid for å skape økonomisk balanse over tid.
De strategiske målene for økonomisk styring som er lagt til grunn i budsjettarbeidet er:
- Netto driftsresultat bør over tid være om lag 3 % av driftsinntektene
- Investeringer bør være om lag 50 % egenfinansiert
- Gjeldsgraden ekskl. startlån skal over tid ikke ligge høyere enn 60 %.
Netto driftsresultat beskriver kommunens økonomiske handlefrihet og viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetning fra årets drift til senere disposisjon.
Analyser over historiske måltall viser at de overordnede styringsmålene henger sammen og er viktige å opprettholde for å skape en god økonomisk bærekraft i framtiden. Utsiktene til fortsatt lave vekstimpulser utfordrer både måloppnåelsen og samtidig investeringsnivået for å unngå økt gjeldsgrad og økte finanskostnader i årene foran oss. Ambisiøse investeringsplaner tilsier at måltallet på 3,0 % i netto driftsresultat bør opprettholdes for å beholde det økonomiske handlingsrommet.
Målsettingene for egenfinansiering av investeringene oppnås i perioden, mens tilstrekkelig netto driftsresultat er utfordrende ved årets rullering av handlings- og økonomiplanen. En betydelig økning i brutto lånegjeld i kombinasjon med en lavere vekst i driftsinntektene medfører at gjeldsgraden er over måltallet i planperioden. Ekstra merinntekter i ett år kan skyldes en midlertidig framskyvning og bør i større grad gå til økte netto driftsresultat og fondsavsetning eller ekstra låneavdrag for å øke framtidig handlekraft. Med andre ord: Tilpasning til en ny økonomisk virkelighet må gjenspeiles i kommunens prioriteringer i årene framover.
Økonomiske mål | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | Snitt 2018-2021 | Mål |
---|---|---|---|---|---|---|
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene | 1,6 % | 2,3 % | 2,7 % | 2,9 % | 2,4 % | 3,0 % |
Investeringer, andel egenfinansiering | 68 % | 59 % | 54 % | 49 % | 58 % | > 50 % |
Gjeldsgrad, brutto lånegjeld (ekskl. startlån) i prosent av driftsinntektene | 64 % | 64 % | 65 % | 66 % | 65 % | < 60 % |
Utviklingen i de økonomiske måltallene er nærmere beskrevet i avsnitt 3.6 og 3.8.
3.2 Makrobildet
Oljeprisfallet for tre år siden innebar store utfordringer for norsk økonomi, og spesielt vår region har vært preget av lav økonomisk vekst, nedbemanning og økende arbeidsledighet. Dette er nå snudd til en forsiktig økonomisk optimisme. Drivkreftene bak omslaget for landet er blant annet at man forventer vekst i oljeinvesteringene. Oljeselskapene fremskynder prosjekter fordi det er ledig kapasitet i leverandørindustrien, og kostnadsnivået er kommet ned.
Styringsrenten er historisk lav. Ekspansiv finanspolitikk, svakere kronekurs, moderate lønnsoppgjør og reduksjoner i skattenivået har lagt til rette for ny vekst. Det forventes at finanspolitikken normaliseres i 2018. Økt vekst i økonomien tilsier at rentenivået på sikt skal øke.
Rogaland er imidlertid fremdeles preget av økonomisk usikkerhet. Befolkningsveksten er lav, og selv om arbeidsledigheten er på vei nedover er den fremdeles høy sammenlignet med resten av landet. Veksten i skatteinntektene til Stavanger og flere omkringliggende kommuner er fortsatt negativ, mens landet forøvrig opplever positiv vekst.
3.3 Lønns-, pris og renteforutsetninger
Lønnsvekst
Rådmannen har innarbeidet full kompensasjon for helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017. Dette utgjør kr 147 mill. I forslaget til statsbudsjett 2018 er det signalisert 3,0 % lønnsvekst. Rådmannen har innarbeidet en lønnsreserve for oppgjørene i 2018 som er tilstrekkelig til å dekke forventet lønnsvekst i tråd med hovedtariffavtalen (HTA). Beregning av lønnsreserven for 2018 tilsvarer kr 86 mill. med virkning fra mai 2018.
Prisvekst
Rådmannens forslag til Handlings- og økonomiplan 2018-2021 er laget i faste 2018-kroner. Det er ikke foreslått kompensert for prisvekst. Dette innebærer et underliggende omstillingsbehov som utgjør kr 24 mill. basert på forventet prisvekst lik 1,8 % og kommunens utgifter knyttet til kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen. Fravær av priskompensasjon medfører at dersom alt annet er likt, vil handlingsrom og kjøpekraft reduseres. Prioriteringer og behovsvurderinger må gjøres innenfor strammere rammer.
Renteforutsetninger
Rentebanen i Norges Banks pengepolitiske rapport fra september 2017 (3/17) tilsier at det ventes en styringsrente på 0,5 % det nærmeste året, før den heves gradvis til om lag 1,5 % mot slutten av 2020. Påslaget i tremåneders pengemarkedsrente, som er differansen mellom pengemarkedsrenten og forventet styringsrente, steg i fjor høst i forbindelse med innføring av ny regulering av amerikanske pengemarkedsfond. Pengemarkedsrenten har falt siden starten av året, og Norges Bank legger nå til grunn at påslaget vil være på 35 basispunkter de nærmeste årene. På bakgrunn av prognoser fra blant annet Norges Bank og Statistisk sentralbyrå legger rådmannen til grunn at pengemarkedsrenten vil ligge på 0,9 % i 2018, 1,1 % i 2019, 1,4 % i 2020 og 1,6 % i 2021.
I andre tertial 2017 var om lag 2/3 av all bruttogjeld sikret mot renteendringer i form av fastrente og rentebytteavtaler. Rådmannen vil i 2018 foreta en løpende vurdering av fordelingen mellom fast og flytende rente basert på markedssituasjonen. Gjennomsnittlig rente på alle lån i 2018 forventes å være ca. 2,4 %. Det legges videre til grunn at gjennomsnittlig rentenivå vil øke i takt med forventet utvikling i tremåneders pengemarkedsrente. Rådmannen vil presisere at det er betydelig usikkerhet knyttet til rentenivået i planperioden. Avdragstiden på nye lån er 30 år. Det er beregnet helårseffekt på renter- og avdrag i det året låneopptaket gjennomføres.
3.4 Frie inntekter
Frie inntekter er avgjørende både for økonomisk handlefrihet og for det tjenestetilbudet kommunen kan gi. Inntektene disponeres fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover. De frie inntektene består av skatteinntekter og rammetilskudd og fordeles gjennom inntektssystemet til kommunene. Inntektssystemet for kommunene inneholder en mekanisme for utjevning av de løpende skatteinntektene (unntatt eiendomsskatt). Dermed vil endringer i skatteinntekter, både lokalt og nasjonalt, raskt påvirke nivået på rammetilskuddet gjennom inntektsutjevningen. Skatteelementene i inntektssystemet er foreløpig uendret.
Rammetilskuddet består i hovedsak av et innbyggertilskudd, utgiftutjevning og andre mindre tilskuddsordninger, i tillegg til inntektsutjevning. Stavanger kommune mottar i tillegg storbytilskudd og et tilskudd grunnet overgangsordning for kommuner som slår seg sammen.
Frie inntekter
Kommunenes frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd og utgjør samlet om lag 78 % av Stavanger kommunes driftsinntekter i planperiodenKommunenes frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd og utgjør samlet om lag 78 % av Stavanger kommunes driftsinntekter i planperioden (på landsbasis utgjør de om lag 72 % i 2018 (inkl. eiendomsskatt).
Skatteandelen utgjør på nasjonalt nivå om lag 40 % av samlede inntekter. Stavanger kommunes skatteinntekter er på om lag 55 % av driftsinntektene. Lokalt holdes ofte eiendomsskatt utenom omtalen av de frie inntektene, da de ikke inngår i fordelingsmekanismene i inntektssystemet.
Inntektssystemet ble justert med effekt fra 1. januar 2017 og bygger opp om kommunereformen. Også framover vil smådriftsulemper tillegges stadig lavere vekt og i mindre grad kompenseres på kommunenivå. Kostnadsnøklene i utgiftsutjevningen (inkl. sektorvektingen) ble oppdaterte for å fange opp endringer i befolkningssammensetning, levekår, reiseavstander og andre strukturelle forhold, og vektingen oppdateres nå årlig.
Nasjonale forutsetninger
Ekstra skatteinntekter i 2017 videreføres ikke
I statsbudsjettet for 2018 gir regjeringen nye anslag for det økonomiske opplegget for kommunesektoren inneværende år samt premissene for kommunesektoren for kommende år. Sammenlignet med det økonomiske opplegget i kommuneproposisjonen som kom i mai, ble særlig ett nytt moment lansert; skatteanslaget for 2017 oppjusteres betydelig og videreføres ikke i 2018. Anslaget for kommunenes skatteinntekter for 2017 ble i revidert nasjonalbudsjett 2017 nedjustert til kr 151,375 mrd. (jf. årsvekst på 1,0 %) og er nå oppjustert med kr 3,3 mrd. til kr 154,7 mrd. Økningen gir en forventet skattevekst på 3,3 % for kommunene samlet i 2017.
Begrunnelsen er ekstraordinært store uttak av utbytter til personlig skattytere også for inntektsåret 2016, noe som trolig skyldes tilpasninger til de gradvise, årlige endringene i skattereformen fra 2016. Økt utbytte gir økt skatt på alminnelig inntekt, og hvor en andel også tilfaller kommunene. Samtidig erfarer kommunene høyere forskuddstrekk på løpende ytelser enn det årets lønnsvekst skulle tilsi på 2,4 % (jf. også videreføring av deflator for 2017 på 2,3 %).
Vekst i frie inntekter og effektiviseringskrav øker handlingsrommet
For 2018 legger regjeringen opp til en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 2,6 % sammenlignet med anslag på regnskap 2017, korrigert for oppgaveendringer.
Anslått lønnsvekst på 3,0 % gir en kommunal deflator (inkludert prisvekst) på 2,6 % i 2018.
Realveksten i kommunesektorens frie inntekter er beregnet til 1,0 % i forhold til revidert nasjonalbudsjett 2017, noe som utgjør kr 3,8 mrd. og er i tråd med nedre grense av oppgitt vekstintervall i kommuneproposisjonen for 2018. Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med kr 3,6 mrd. til kommunene og kr 0,2 mrd. til fylkeskommunene. Denne veksten må sees i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen med kr 2,2 mrd. (av samlede merutgifter på kr 2,7 mrd.) og økte pensjonskostnader som grovt er beregnet til kr 0,4 mrd.
Inntektsveksten til kommunesektoren skal dekke ytterligere opptrapping på rusfeltet, tidlig innsats i skolen, forebyggende tiltak for barn, unge og familier for å ruste kommunene til barnevernsreformen, samt en særskilt fordeling til ferjefylkene. Innsatsen er beregnet til kr 800 mill. for kommunesektoren, herav kr 700 mill. til kommunene.
Innenfor den samlede veksten i frie inntekter gir dette en økning i kommunesektorens handlingsrom på om lag kr 0,4 mrd. Regjeringen peker på at det er forskjeller i tjenestetilbudet og at kommunene kan øke eget handlingsrom ved å effektivisere tjenestene. Ved å sette et effektiviseringskrav til egen kommune på 0,5 %, tilsvarer dette kr 1,2 mrd. i 2018 for hele kommunesektoren samlet.1 I tillegg kommer tidligere års oppfordring om effektivisering for å styrke tjenestene.
Med effektiviseringskrav skisseres handlingsrommet til å bli på om lag kr 1,6 mrd. i 2018.
Ytterligere, tidligere øremerkede, midler til bostedssosialt arbeid og kompetansebygging er innlemmet i frie inntekter fra 2018, sammen med helårseffekten av tilskudd til flere barnehagelærere. Rammetilskuddet reduseres særlig med reduserte kommunale barnehageutgifter som følge av økt kontantstøtte, økt foreldrebetaling i barnehage og økt elevtall i statlige og private skoler. Finansiering av deltidsbrannpersonell og frivilligsentraler endres fra særskilt fordeling til å inngå i innbyggertilskuddet. Tidligere satsinger videreføres sammen med nye pålagte oppgaver og tiltak. Samtidig er midler i 2018-rammen trukket ut for å kompensere kommuner i 2017 med et engangs skjønnstilskudd for plasser for enslige mindreårige flyktninger som ikke ble tatt i bruk (i 2016-2017).
Forslag til statsbudsjett legger til grunn et skatteanslag for 2018 på kr 158,5 mrd. i skatt på inntekt og formue for kommunene på landsbasis, hvilket gir en vekst på 2,4 % basert på oppjustert skatteanslag for 2017 (3,4 % fra RNB-nivå 2017). Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2018 bygger på høyere vekstimpulser enn i fjor. Sysselsettingsveksten i norsk økonomi anslås til 1,1, % og lønnsveksten til 3,0 % fra 2017 til 2018. Veksten tar hensyn til regjeringens videreføring og forsterking av skattereformen. Kommunalt skattøre på 11,80 % videreføres i 2018 og er tilpasset forutsetningen om en skatteandel på 40 % av samlede inntekter i kommunene. For 2018 foreslår regjeringen en ytterligere reduksjon i sats for inntektsskatt fra dagens 24 % til 23 %, jf. forliket i skattereformen. Reduksjonen legges på fellesskatt til staten for personlig skattytere.
I skatteandelen på 40 % inngår også eiendomsskatten og vekstraten har vært høyere her de siste årene enn for øvrige inntektskilder, grunnet stadig flere kommuner innfører og benytter seg av virkemidlene innen eiendomsskattelovgivningen. Foreliggende forslag til endringer innen kategorien verker og bruk vil påvirke disse relasjonene.
Lokale forutsetninger
Skatteinntekter
Skatteinngangen fra formues- og inntektsskatten er budsjettert med kr 5,0 mrd. til Stavanger kommune i 2018. Utgangspunktet er en lokal skattevekst i 2017 på -2,8 %, jf. vurdering framlagt i forbindelse med 2. tertialrapport 2017. Hovedbegrunnelsen er lav vekst i forskuddstrekk på løpende ytelser (per september i år) i tillegg til effektene av de foreløpige ligningstallene for 2016. Dette gir en skatteinngang på kr 4,92 mrd. i 2017. Endelige effekter av årets ligningsoppgjør er ukjente på det tidspunktet rådmannen har vurdert nivået til økonomiplanen.
Skatteinngang per innbygger utgjør 127,3 % av landsgjennomsnittet i 2017 basert på 2. tertial og utgjør 125,9 % etter nytt anslag med økt nasjonal skatteinngang. Dette er lavere enn 129,5 % forutsatt i opprinnelig budsjett for 2017 og bekrefter en fortsatt fallende trend. Utviklingen sammen med anslag for kommende år framkommer i figur 3.1.
Et av regjeringens mål er å skape økt sysselsetting. Makrobildet til Stavanger kommune er en region med høy arbeidsdeltakelse blant innbyggerne, men en olje- og gassnæring som har foretatt betydelige omstillinger, fortsatt høy arbeidsledighet i regionen sammenlignet med landet (om enn lavere enn for ett år tilbake), lavere press på lønnsveksten og en noe svakere kjøpekraft enn de siste årene. Flere innbyggere i yrkesaktiv alder omstiller seg eller flytter der hvor det er etterspørsel etter arbeidskraft. En sysselsettingsvekst kan ikke settes som en like sterk forutsetning for kommunens inntektsutvikling kommende år. Ei heller vil den samlede lokale lønnsutviklingen følge den nasjonale utviklingen like sterkt.
Samtidig kan skattereformen og skatteletter over tid bidra til at en skatteintensiv kommune som Stavanger vil merke slike endringer mer enn skattesvake kommuner, jf. også en parallell til skattemotiverte handlinger som igjen kan gi grunnlag for høyere, midlertidige forskuddstrekk inntil ligningstidspunktet eller forskuttering av inntekter nå mot lavere nivåer senere år (eksempelvis utbytte).
Innbyggerveksten i Stavanger er anslått til 0,3 % for 2017 og dette legges til grunn i skatteprognosene for kommende år. I planperioden er det lagt til grunn lokale befolkningsprognoser som viser lavere innbyggervekst enn landsgjennomsnittet.
Sett i lys av nevnte momenter legger rådmannen til grunn en skattevekst på 1,65 % fra justert nivå 2017 mot en anslått nominell vekst på 2,4 % på landsplan.
Dette vil gi en skatteinngang per innbygger på 125,5 % av landsgjennomsnittet i 2018. Nivået videreføres i planperioden gjennom en skattevekst lik innbyggerveksten. Utviklingen vises i figur 3.1
Tross fallende trend siste år er Stavanger kommune fortsatt en skattesterk kommune. Rådmannen vil presisere at det alltid er usikkerhet knyttet til skatteanslaget og særlig i perioder med svingninger i privatøkonomiske forhold eller endring i beregningsregler.
Rammetilskudd
Ved beregningen av rammetilskuddet har rådmannen benyttet KS’ beregningsmodell hvor endringene i inntektssystemet og statsbudsjettet er innarbeidet.
Rammetilskudd inkludert inntektsutjevning øker med kr 146 mill. (6,6 %) fra justert budsjett 2017 til beregnet nivå for 2018 for Stavanger kommune. Økningen i rammetilskudd skyldes reduserte omfordelinger av utgifter og inntekter til andre kommuner ved at Stavanger kommune har blitt mer lik gjennomsnittskommunen og samtidig erfarer lavere vekst enn landet.
Rammetilskudd eksklusiv inntektsutjevning øker med kr 125 mill. (4,4 %) fra justert budsjett 2017 til beregnet nivå for 2018 for Stavanger kommune. Det ordinære rammetilskuddet tar utgangspunkt i et innbyggertilskudd som fordeles med et likt beløp per innbygger. Satsen har økt mindre enn prisstigningen grunnet endringer i oppgaver og finansieringsansvar.
Innbyggertilskuddet korrigeres videre for utgiftutjevning, beregnet etter objektive kriterier som kalles kostnadsindeks. Når en kommune har en lavere kostnadsindeks enn 1, får den en reduksjon i tilskuddet. Omfordeling skjer til de kommunene som har kostnadsindeks over 1. Stavanger betraktes som en lettdrevet kommune og har en beregnet kostnadsindeks på 0,947 i 2018 (sammenlignet med 0,937 i 2017), og bekrefter trenden om at kommunen nærmer seg gjennomsnittskommunen. Særlig innbyggere over 67 år og antall psykisk utviklingshemmede over 16 år slår ut med lav indeks (trekk i utgiftsbehov), mens innbyggere 2-5 år og innbyggere med høy utdanning slår ut med høy indeks og gir tillegg i utgiftsbehov. For 2018 slår særlig opphopningsindeksen markant ut for Stavanger grunnet høyere arbeidsledighet og flere registrert med lav inntekt i statistikkgrunnlaget.
Dette innebærer en utgiftutjevning i 2018 på kr 335,8 mill. og en tilsvarende reduksjon i innbyggertilskuddet (tilsvarende for 2017 var kr 400,4 mill.). Det er mange år siden sist nivået var så lavt. I planperioden øker utgiftutjevningen jevnt. Prognoser for kriterier er vanskelig å sette for lokale og nasjonale forhold og i tillegg vil det bli betydelige endringer etter hvert som flere kommuner slår seg sammen og midler forflyttes. Det hefter dermed en del usikkerhet rundt framtidig utjevning.
Saker med særskilt fordeling består blant annet av midler til å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten og tilskudd frivilligsentraler. Dette utgjør kr 21,1 mill. per år for Stavanger i planperioden.
Inntektsgarantitilskudd (INGAR) vil for 2018 ha en isolert effekt på kr 9,5 mill. i trekk for Stavanger og er anslått til omtrent samme nivå per år utover planperioden. Dette er Stavanger sitt bidrag knyttet til finansiering av ordningen som utgjør kr 71 per innbygger. Inntektsgarantiordningen skal sikre at ingen kommuner får et brått inntektsbortfall gjennom en beregnet vekst i rammetilskuddet fra et år til et annet som er lavere enn kr 400 per innbygger under beregnet vekst på landsbasis. For 2017 genererer vekst lavere enn kr 304 per innbygger et tilskudd i ordningen. Stavanger kommune ligger godt over denne vekstgrensen og mottar følgelig ingen kompensasjon.
Storbytilskudd for Stavanger kommune i 2018 utgjør kr 47,9 mill. Tilskuddet blir ikke lenger prisjustert og er kr 0,9 mill. lavere enn i 2017.
Stavanger kommune mottar ikke veksttilskudd eller ordinære skjønnsmidler. Prosjektskjønn må årlig omsøkes og gjelder tiltak innen prioriterte områder iht. årlige retningslinjer.
For årene 2017-2019 mottar Stavanger kommune tilskudd gjennom overgangsordningen for kommuner som skal slå seg sammen innen 2020, jf. kommunereformen. Beløpet er i størrelsesorden kr 5,7 mill.
Innbyggertilskudd korrigeres også for inntektsutjevningen, som har direkte sammenheng med prognoser om skatteanslaget både nasjonalt og lokalt. Siden Stavanger kommune fortsatt ligger godt over landsgjennomsnittet, blir kommunen trukket for 60 % av det overskytende. Forventet inntektsutjevning for Stavanger i 2017 er i størrelsesorden kr 660 mill. og øker svakt utover planperioden. Dette er kr 70 mill. lavere enn opprinnelig budsjett for 2017. Årsaken er siste års betydelig lavere skattevekst i Stavanger enn resten av landet.
Til sammen reduseres rammetilskudd med et totalbeløp på kr 1,05 mrd. i omfordeling til andre kommuner gjennom utgiftutjevning, INGAR og inntektsutjevning i inntektssystemet.
Oppsummert består veksten av frie inntekter for Stavanger på til sammen kr 228 mill., tilsvarende 3,3 % fra justert budsjett 2017. Rammetilskudd inkludert inntektsutjevning øker med kr 146 mill., mens det er anslått en skattevekst på kr 81 mill. Økningen i rammetilskudd skyldes reduserte omfordelinger av utgifter og inntekter til andre kommuner ved at Stavanger kommune har blitt mer lik gjennomsnittskommunen og samtidig erfarer lavere vekst enn landet.
Tabell 3.2 viser en oversikt over prognosen for samlede frie inntekter i 2018 og videre i planperioden (øvrige år uten prisvekst, jf. tilsvarende kriterium på driftskostnadene). Vekst øvrige år er i hovedsak basert på befolkningsvekst. Usikkerhet hefter rundt flere faktorer som påvirker inntektsutviklingen i Stavanger kommune.
Skatt og rammetilskudd (tall i hele tusen kroner) | 2017 opprinnelig vedtatt | 2017 justert budsjett per 2. tertial | 2018 nominelle tall | 2019 2018 priser | 2020 2018 priser | 2021 2018 priser |
---|---|---|---|---|---|---|
Formue- og inntektsskatt | -4 980 000 | -4 917 000 | -4 998 000 | -5 029 000 | -5 067 000 | -5 110 000 |
Innbyggertilskudd, overgangsordn. | -3 099 000 | -3 102 183 | -3 159 100 | -3 186 869 | -3 205 025 | -3 235 621 |
Utgiftsutjevning, INGAR og skjønn | 393 800 | 393 083 | 324 200 | 323 769 | 340 925 | 361 121 |
Storbytilskudd | -48 800 | -48 800 | -47 900 | -48 000 | -48 400 | -48 700 |
Inntektsutjevning | 730 000 | 681 200 | 659 700 | 664 500 | 669 500 | 675 100 |
Sum rammetilskudd inkl. inntektsutjevning | -2 024 000 | -2 076 700 | -2 223 100 | -2 246 600 | -2 243 000 | -2 248 100 |
Sum frie inntekter | -7 004 000 | -6 993 700 | -7 221 100 | -7 275 600 | -7 310 000 | -7 358 100 |
Sum endring i % | 3,3 % | 0,8 % | 0,5 % | 0,7 % |
Frie inntekter per innbygger – sammenligning med ASSS
Rådmannen har sammenlignet utviklingen i frie inntekter per innbygger fra 2013 til 2016 i Stavanger med tilsvarende tall for ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 3.2 viser at Stavanger i 2016 var en av tre ASSS kommuner med høyest frie inntekter per innbygger.
Stavanger hadde lavere frie inntekter per innbygger enn snittet av landet for 2016. Frie inntekter per innbygger var på kr 52 006 i Stavanger i 2016. Gjennomsnittlige frie inntekter for ASSS-kommunene eksklusiv Oslo var på kr 50 242 mens Oslo lå på kr 60 170. Landsgjennomsnittet var kr 53 174, en vekst på 5 % fra 2015.
3.5 Andre inntekter
Avkastning og overføringer fra selskaper
Stavanger kommune har eierinteresser i over 40 foretak, selskap og samarbeid. Selskapene står for en vesentlig andel av kommunens tjenesteproduksjon og forvalter store verdier på vegne av fellesskapet. Det er betydelige årlige overføringer mellom kommunen og selskapene i form av driftstilskudd, utbytte og renter/avdrag på ansvarlig lån. Selskapenes virksomhet, målene med eierskapet, lovgivning, styringsdokumenter mv. er av betydning for eiernes forventning til avkastning og overføringer. I det følgende blir det redegjort for overføringer fra aksjeselskap og interkommunale selskap. Det vises til kapittel 10 for omtale av overføringer mellom bykassen og kommunale foretak (KF).
Overføringer fra Lyse AS
Stavanger kommune har en eierandel i Lyse AS på 43,68 %. Kommunen mottar inntekter fra Lyse i form av renter og avdrag på et ansvarlig lån på kr 3 mrd. Avdragstiden på lånet er 30 år fra 2009. Renten skal i henhold til avtale om ansvarlig lån fastsettes med utgangspunkt i tremåneders pengemarkedsrente med et påslag på 2 prosentenheter. Basert på prognosen for tremåneders pengemarkedsrente omtalt under punkt 3.3, vil renten på det ansvarlige lånet være på 2,9 % i 2018, 3,1 % i 2019, 3,4 % i 2020 og 3,6 % i 2021. Renteinntektene fra det ansvarlige lånet skal budsjetteres og regnskapsførers i driften. Avdragene skal føres i investeringsregnskapet.
Stavanger kommune mottar også inntekter fra Lyse i form av utbytte. I 2017 ble det utdelt et samlet utbytte på kr 480 mill., hvorav Stavanger kommunes andel utgjorde kr 209,6 mill. Lyse har signalisert en utbytteplan for kommende år blant annet i «Styrets melding til eierne 2016». I meldingen blir det også redegjort for konsernmål mot 2020, som blant annet omfatter oppnåelse av et årsresultat etter skatt større enn kr 1 mrd. Lyse har tidligere påpekt at en slik resultatutvikling tilsier betydelige (nær doblede) utbytter til aksjonærene sammenlignet med 2012-nivået. Basert på Lyses prognoser og mål for resultatutvikling er det forutsatt et samlet utbytte til aksjonærene på kr 500 mill. i 2018, kr 550 mill. i 2019, kr 575 mill. i 2020 og kr 600 mill. i 2021. Tabell 3.3 viser Stavanger kommunes andel av forventede inntekter fra Lyse.
Prognose - overføringer fra Lyse AS | Stavanger kommunes andel, 43,68 % | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 |
---|---|---|---|---|---|
Opprinnelig lån på kr 3 mrd. | 1 310 280 | 917 196 | 873 520 | 829 844 | 786 168 |
Avdrag til føring i investering | 43 676 | 43 676 | 43 676 | 43 676 | |
Rente til føring i drift | 26 600 | 27 100 | 28 200 | 28 300 | |
Utbytte til føring i drift | 218 000 | 240 000 | 251 000 | 262 000 | |
Sum | 288 276 | 310 776 | 322 876 | 333 976 |
Utbytte fra SF Kino Stavanger/Sandnes AS
Stavanger kommune har en eierandel på 33,15 % i SF Kino Stavanger/Sandnes AS. Selskapet har i 2017 utdelt et utbytte på kr 15,9 mill., hvorav Stavanger kommunes andel er på kr 5,3 mill. I perioden 2014-2017 er det utdelt et samlet utbytte på kr 71,9 mill. Aksjonærene vedtok våren 2015 en eierstrategi for SF Kino Stavanger/Sandnes AS som blant annet innehar forventninger til avkastning og utbytte. Det er lagt til grunn en videreføring av utbytteforventningen i handlings- og økonomiplan 2017-2020. Dette innebærer et årlig utbytte på kr 3,9 mill. for Stavanger kommune. Samlet årlig utbytte til aksjonærene vil da være på 11,8 mill.
Utbytte fra Renovasjonen IKS
Stavanger kommune har en eierandel på 50 % i Renovasjonen IKS, som er morselskapet i et konsern bestående av datterselskapene Renovasjonen Egenregi AS og Renovasjonen Næring AS. I 2017 utdeler Renovasjonen IKS et samlet utbytte på kr 2 mill., hvorav Stavanger kommune mottar kr 1 mill. Det er lagt opp til en videreføring av utbytteforventningen i handlings- og økonomiplan 2017-2020 for kommende planperiode. Dette innebærer et årlig utbytte for Stavanger kommune på kr 1 mill.
Inntekter fra kompensasjonsordninger
Staten gir tilskudd til å dekke renter og avdrag i forbindelse med Eldre- og psykiatriplanen, samt tilskudd som skal dekke rentekostnader knyttet til rehabilitering av skole- og kirkebygg. Disse kompensasjonsordningene forvaltes av Husbanken. I statsbudsjettet for 2017 ble det lagt opp til en harmonisering av rentesatsene, herunder at den flytende basisrenten, fratrukket 1,25 prosentpoeng, skulle anvendes for samtlige prosjekter. Endringen innebar en lavere rente og dermed lavere inntekter fra kompensasjonsordningene. Det er lagt til grunn en rente på 1,1 % i 2018. Lånesaldo knyttet til disse investeringene framkommer i tabell 3.9 i avsnitt 3.8. Kompensasjonsinntekter i 2018 er beregnet til kr 20,9 mill. Satser for investeringstilskudd omtales nærmere under avsnitt 3.8.
Eiendomsskatt
Eiendomsskatt i økonomiplanperioden bygger på gjeldende lovverk og bystyrevedtak, samt planlagt ny taksering med effekt samtidig med kommunesammenslåingen i 2020. Med bakgrunn i erfaringer i 2017 har rådmannen justert ned inntektsnivået med om lag kr 13 mill. i 2018 og med kr 18 mill. fram mot 2020 sammenlignet med gjeldende plan. Inntektene er stipulert til å øke fra kr 269 mill. i 2018 og til kr 291,5 mill. i 2021.
Gjeldende skattesatser videreføres i hele planperioden med generell skattesats på 4 promille på faste eiendommer i kommunen og en skattesats på 3 promille for boliger og fritidseiendommer. Likeså videreføres gjeldende fritaksregler inntil videre. Det er ikke tatt høyde for eventuelle endringer i lovverket i løpet av planperioden.
Bystyret gjorde følgende vedtak ved behandling av økonomiplanen for 2017-2020:
Rådmannens bes basere eiendomsskatten i fremtidige budsjetter innenfor en ramme som tilsvarer forventet lønnsvekst og må sees i sammenheng med skatteinntekter (jf. Kristiansandmodellen).
Kontormessig justering av takstgrunnlagene (jf. eigedomsskattelova § 8A-4) ble justert med 10 % for 2016 og tilsvarende anslått lønnsvekst på 2,2 % for 2017, slik at samlet kontormessig justering på 12,2 % lagt til grunn for 2017. Eiendomsskatteinntektene er foreslått nedjustert til kr 264 mill. per 2. tertial 2017.
Rådmannen har tatt utgangspunkt i om lag 3 % vekst fra reelle grunnlag i 2017, tilsvarende lønnsveksten, og anslår nytt inntektsnivå til kr 269 mill. i 2018. I stedet for ytterligere kontorjustering av takstene, foreslås bunnfradraget redusert fra kr 400 000 til kr 370 000 for alle boenheter. Bakgrunnen til anbefalingen kommer i det påfølgende.
Kontormessig justering av takstverdier og omsetningsverdier
Siste alminnelige taksering ble gjennomført i 2004-2005 med virkning fra 1. januar 2006. I henhold til eiendomsskattelovens §§ 8A-2 skal verdien av eiendommen settes til omsetningsverdi. Fram til 2013 steg markedsverdiene på bolig, tomter og næringseiendommer betydelig og innebar en tilsvarende negativ realvekst i inntektene fra eiendomsskatt, jf. belyst i tidligere handlings- og økonomiplaner. «Oljekrisen» har de siste årene gitt fall i markedsverdiene på eiendom i Stavangerregionen. Boligeiendommer ligger imidlertid fortsatt betydelig under omsetningsverdi (store deler av eiendomsmassen ligger sågar under halvparten av omsetningsverdi). Ledige næringslokaler, og særskilt effekten rundt Forus-området, har imidlertid medført at enkelte – og gjerne litt eldre – næringsbygg erfarer at markedsverdien nå er langt lavere enn tidligere. Takstene på en del næringseiendommer antas dermed å ligge ganske nær dagens omsetningsverdi.
Ved kontorjustering av takstene må alle eiendommer behandles likt. Det er ikke mulig å differensiere på ulike eiendommer eller typer eiendommer. Rådmannen vil derfor ikke anbefale kontormessig justering av takstverdiene. Alternative metoder er da å endre bunnfradrag for bolig og fritidsboliger eller å endre skattesats (promille) for alle eiendommer, ev. for enkelte tillatte grupper av eiendom, for eksempel bolig og fritidseiendommer.
Det virker ikke urimelig at boligeiere betaler litt mer for en eiendom med verdistigning. Rådmannen legger følgelig endring av bunnfradrag til grunn kommende år.
Gjeldende økonomiplan legger også til grunn en tilsvarende vekst til 2019. Veksten vil sannsynligvis bli løst gjennom en kombinasjon av minimal kontormessig justering av takstene (grunnet 3-års frist) og endret bunnfradrag. Rådmannen vil komme tilbake til nærmere detaljer rundt dette ved neste rullering av økonomiplanen.
Alminnelig taksering
Lovverket sier at det skal foretas en ny alminnelig taksering når det er gått 10 år siden sist og med en utsettelsesfrist på inntil 3 år, dvs. til 2019. Stavanger, Rennesøy og Finnøy kommuner slår seg sammen til Nye Stavanger med effekt fra 1. januar 2020. Kommunene har lagt ulike forutsetninger og prinsipper til grunn. En alminnelig taksering i forkant av kommunesammenslåingen må ta høyde for slike utfordringer og krever en større samkjøring i forkant for å harmonisere eiendomsskatten i Nye Stavanger. Dette arbeidet er påbegynt og vil drives intensivt de neste par årene for å komme i mål innen fristene. I dette arbeidet må også grunnlagsdata samordnes til et felles register, samt systemer revurderes. Det vil også være naturlig at prosjektet gjennomgår og samordner retningslinjene for fritak på eiendomsskatt som foreslås gjeldende for Nye Stavanger, i stedet for at Stavanger alene bruker ressurser på en revisjon av kommunens retningslinjer for fritak innen våren 2018, en revisjon som kun har kortsiktig effekt, kfr. bystyresak 99/17. Fellesnemnda vil bli naturlig styringsorgan i dette arbeidet.
Prosjektkostnader er stipulert til kr 15 mill. med fordeling kr 3 mill. i 2018, kr 7 mill. i 2019 og kr 5 mill. i 2020 for å håndtere ordinær klageprosess. Foreløpig anslag på merinntekter er kr 15 mill. som er lagt inn fra år 2020 i økonomiplanen.
Regjeringens forslag til endringer i eiendomsskatten fra 2019
I forslag til endringer i skatter og tilhørende lovverk har regjeringen ved framlegging av statsbudsjettet for 2018 foreslått følgende endringer innenfor eiendomsskatten (med effekt fra 2019):
a) Skattesatser endres til 1-7 ‰ (lavere nivå ved innføring) og redusert maks øking til 1 promille årlig
b) Fjerne eiendomsskatt på produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner, med unntak av vindkraftverk og petroleumsanlegg underlagt petroleumsskatteloven. Overgangsregler med trinnvis reduksjon over 5 år fra 2019.
c) Produksjonslinjer tilknyttet kraftanlegg
– Produksjonslinjer inngår i kraftanlegget v/ taksering
– Framtidige kostnader til utskifting av øvrige driftsmidler ad kraftproduksjon, skal komme til fradrag ved verdsettelsen av kraftanlegget.
d) Innsyns, klage og søksmålsrett for kommunene
– Verdsettelse av kraftanlegg
Rådmannen vil kun kort kommentere disse punktene:
Punkt b) ble utredet og behandlet høsten 2015, jf. FSK sak 198/15 og høringssvar innsendt til Finansdepartementet. For Stavanger kommune utgjør verker og bruk om lag kr 10,2 mill. i 2017 (4 promille), herav kr 7,9 mill. som vil falle bort gjennom foreliggende forslag til endringer. Potensiell inntekt ved 7 promille eller ny taksering er adskillig høyere. Ulikebehandling og vridning mellom ulike produsenttyper av energi er i mindre grad gjeldende i det nye forslaget, hvor eiendomsskatt ønskes videreført for vann- og vindkraftverk, samt anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum. Ingen av disse gjelder Stavanger kommune i dag.
Punkt d) har ingen effekt for Stavanger kommune slik det foreligger. Imidlertid bør muligheten for innsyns-, klage- og søksmålsrett gjelde for de kommunene som har tatt i bruk formuesgrunnlaget til boligeiendom benyttet i beskatning av privat formue som takstgrunnlag for eiendomsskatteformål. Dette kan bli aktuelt framover for Stavanger kommune.
KS skriver at forslaget innebærer at alle infrastrukturanlegg (kraftnett, telenett, bredbåndsnett, fjernvarmenett osv.) i all hovedsak fritas for eiendomsskatt. Dette utgjør hovedtyngden av verdiene innen verker og bruk i Stavanger. Samtidig er det her det antas å ligge et potensielt grunnlag for økning framover, særlig for Nye Stavanger.
Punkt a) vil begrense lokal handlefrihet, særlig på 1 års horisont, samt vil kunne gi andre føringer når eiendomsskatten skal samkjøres mellom kommunene og inn i Nye Stavanger. Dog er begrensningen i handlefriheten av midlertidig karakter sett over flere år.
Lokalt bestemt inntektskilde og økonomisk bærekraft
Eiendomsskatt inngår som et av elementene for å sikre en økonomisk bærekraftig handlefrihet i kommende perioder da eiendomsskatt er den eneste lokalt bestemte inntektskilden som kommunene innenfor lovens rammer helt og fullt kan bestemme over selv.
Promillesats og bunnfradrag for boligeiendommer kan endres årlig
Uavhengig av en ny taksering eller kontormessig justering er det mulig å justere bunnfradrag og/ eller promillesatsen hvert år. Promillesatsen kan endres bare for bolig- og fritidseiendommer, bare for næringseiendommer / verk og bruk, eller for begge grupper samtidig. Promillesatser kan velges innenfor intervallet 2 – 7 promille, dog maksimalt øke med 2 promille per år. Noen alternativer er simulert og skissert i tabellene. Bolig og fritidsboliger er vist isolert i egen tabell. Det betyr at dersom endringer tenkes for begge hovedgrupper av eiendommer, så må inntektseffektene legges sammen. Uthevet felt er utgangspunkt for rådmannens forslag for 2018. (Minusbeløp betyr redusert inntekt, plussbeløp gir inntektsøkning.)
Eiendomsskatt | Sum inntekter | Merinntekt | |||
---|---|---|---|---|---|
Hovedgruppe | Promillesats | Samlet effekt endring fra 4 ‰ til 2 ‰ | Samlet effekt endring fra 4 ‰ til 6 ‰ | ||
2 ‰ | 4 ‰ | 6 ‰ | |||
Annen eiendom1 | 56 | 112 | 169 | -56 | 57 |
Eiendomsskatt | Sum inntekter | Merinntekt | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Hovedgruppe | Bunnfradrag | Promillesats | Samlet effekt endring bunnfradrag og fra 3 ‰ til 2 ‰ | Samlet effekt endring bunnfradrag og beholde 3 ‰ | Samlet effekt endring bunnfradrag og fra 3 ‰ til 5 ‰ | ||
2 ‰ | 3 ‰ | 5 ‰ | |||||
(hele kroner) | (hele millioner kroner) | (hele millioner kroner) | |||||
Bolig-/fritidseiendom | 300 000 | 113 | 170 | 283 | -44 | 13 | 126 |
Bolig-/fritidseiendom | 370 000 | 105 | 157 | 263 | -52 | 0 | 106 |
Bolig-/fritidseiendom | 400 000 | 102 | 153 | 255 | -55 | -4 | 98 |
Maksimal økning av satsen med 2 promille (fra 4 promille til 6 promille for annen eiendom og fra 3 promille til 5 promille for bolig-/fritidseiendom) vil gi økt inntekt fra eiendomsskatt på ca. kr 163 mill. i 2018. En nedjustering av promillesatsene til 2 promille vil redusere inntektene med kr 108 mill. samlet for begge grupper. Dette forutsetter bunnfradrag på kr 370 000.
Det er også mulig å endre bunnfradraget enten alene eller sammen med en promilleendring. Dersom bunnfradraget reduseres til i overkant av gjennomsnittlig nivå i kommunene, kr 300 000 per boenhet, vil det gi kr 13 mill. i økt eiendomsskatt. Økes skattesatsen i tillegg til 5 promille på boliger, vil det kunne gi en merinntekt på kr 126 mill.
Effekten på hva eiendomsskatten blir for en bolig følger av tabell 3.6.
Eiendomsskatt per standardbolig (1000 kvm tomt, 120 kvm bolig) | |||
---|---|---|---|
Bunnfradrag | 2 ‰ | 3 ‰ | 5 ‰ |
(hele kroner) | |||
300 000 | 2 452 | 3 678 | 6 130 |
370 000 | 2 312 | 3 468 | 5 780 |
400 000 | 2 252 | 3 378 | 5 630 |
Oversikt over eiendomsskatt i ASSS-kommunene og gjennomsnittet for kommunene finnes i kapittel 12. Stavanger kommune ligger lavest av de ASSS-kommunene som har innført eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendommer. Landsgjennomsnittet på en standardbolig er også litt høyere enn Stavanger kommune.
En eventuell endring av promillesatsen eller bunnfradrag må vedtas som en del av budsjettvedtaket.
3.6 Netto driftsresultat
Netto driftsresultat er en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse og er avgjørende for å nå øvrige finansielle mål over tid. Lave resultater her skaper mindre muligheter til å nå de to øvrige finansielle målene. Netto driftsresultat1beskriver kommunens økonomiske handlefrihet og viser hvor mye kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetning fra årets drift til senere disposisjon.
På kort sikt påvirkes nivået på netto driftsresultat av endringer i kommunens inntekter og kostnader i driften. På lengre sikt styres nivået av kommunens behov og krav til avsetninger og bruk av fondsmidler sammen med overføring av midler til investeringer for å skape en bærekraftig økonomi.
Anbefalinger av mål for netto driftsresultat
Det generelt anbefalte nivået for kommunesektoren har vært 3 % netto driftsresultat i årene fram til 2013.Det generelt anbefalte nivået for kommunesektoren har vært 3 % netto driftsresultat i årene fram til 2013. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) ga i november 2014 nye anbefalte nivåer på netto driftsresultat. Anbefalingene gjelder over tid og er på 2 % for kommunesektoren som helhet, 1,75 % for kommunene (konsern) og 4 % for fylkeskommunene. Nivået på netto driftsresultat er utledet på bakgrunn av nasjonale tall og for kommunesektoren. TBU anbefaler at nivået må vurderes av den enkelte kommune slik at individuelle mål kan settes.
Rådmannen viser til sin utledning i sak 142/15 Økonomisk handlingsrom i kommende planperiode 2016-2019 til formannskapet. Alternativ tilnærming til netto driftsresultat tar hensyn til flere økonomiske handlingsregler som ses i sammenheng. Netto driftsresultat, investeringsnivået og egenfinansieringsgraden er avhengige av hverandre. Samtidig skal netto driftsresultat gi kommunen handlefrihet til å håndtere svingninger i inntekter og rentenivå uten at det går ut over tjenestetilbudet. Kommunen trenger buffer for å møte den økonomiske risiko som naturlig følger av en omfattende kommunal virksomhet, både i bykassen og i kommunale foretak. På bakgrunn av dette bør kommunen i den overordnede og langsiktige planleggingen legge seg i øvre sjikt av netto driftsresultat.
Stavanger kommune har i sin finansielle strategi innarbeidet at netto driftsresultat over tid bør ligge på om lag 3 % av driftsinntektene og at investeringene bør være om lag 50 % egenfinansiert. Hensikten er å opprettholde en bærekraftig økonomi på lang sikt.
Et langsiktig mål om å overføre 3 % av driftsinntektene til investeringer vil være tilstrekkelig og anses robust under forutsetning om at investeringsnivået holdes på 11-13 % av driftsinntektene og at målene om egenfinansiering og gjeldsgrad opprettholdes. Rådmannen anbefaler at målet opprettholdes. Tjenesteproduksjonen må være effektiv og bærekraftig slik at mest mulig midler frigjøres til framtidige forpliktelser uten store svingninger på drift og egenfinansiering.
Netto driftsresultat i planperioden
Rådmannen foreslår for 2018 et budsjett med forventet netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på 1,6 %. Videre i planperioden budsjetteres det med et netto driftsresultat på 2,3 % i 2019, 2,7 % i 2020 og 2,9 % i 2021. Dette tilsvarer 2,4 % i snitt i perioden og er lavere enn anbefalt målsetting over tid. Rådmannen presiserer at usikkerheten er større jo lenger ut i planperioden man kommer. Lavere andel egenfinansieringsmidler fra drift til investeringer medfører begrensninger på investeringsvolumet over tid for å holde nede gjeldsgraden.
Måltall for konsernet
Stavanger kommune er organisert i ulike virksomheter, hvorav bykassen utgjør om lag 92 % av alle driftsinntekter foreslått for 2018 (ukonsolidert) og de kommunale foretakene (KF) om lag 8 %. Foreløpig foreligger ikke konsoliderte budsjett- eller måltall for konsernet.2 Bystyret i Stavanger skal vedta det enkelte budsjett som en del av det samlede budsjettvedtaket. Foretakenes budsjetter framkommer i kapittel 10. Bykassens økonomi er sentralt i kapittel 3.
Netto driftsresultat i ASSS-kommunekonsernene
Netto driftsresultat i 2016 var høyere i ASSS-kommunene enn gjennomsnittet for landet, med unntak av Oslo. Stavanger fikk et netto driftsresultat på 5,6 % (konsern) og 5,0 % (bykassen). Netto driftsresultat i ASSS-kommunene eksklusiv Oslo var på 5,3 % av driftsinntektene. I Oslo var det på 3,6 % og gjennomsnittet for landet var netto driftsresultat på 4,0 % i 2016.
Figur 3.4 viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter i Stavanger og de andre ASSS- kommunene fra 2013 til 2016. For å ta hensyn til ulike organisatoriske løsninger viser figuren konserntall. Konserntall omfatter bykassen og særbedriftene, det vil si kommunale foretak og kommunens eierandeler i IKS-er som inngår i konsernregnskapsstatistikken til SSB.
3.7 Pensjon
Stavanger kommune har offentlig tjenestepensjon for ansatte forsikret i KLP, samt SPK for lærere. Pensjonsselskapene er underlagt til dels ulike regelverk og har dermed ulik tilnærming til beregning av pensjonspremier og pensjonskostnader, samt finansieringsform. Stavanger kommune er deleier i KLP i likhet med øvrige kommuner som har sin pensjonsordning tilknyttet KLP. Årlig må egenkapitaltilskudd tilføres. Beløpet er stipulert til kr 21,0 mill. for 2018, jf. linje 19 i investeringstabellen for planperioden (kapittel 3.8).
Lavere rentenivåer og avkastninger vil de første årene framover kunne medføre økt premienivå og betalingsplikt for kommunen. Endringer i forutsetninger for beregning av kostnader utfordrer kommunens driftsbudsjett, sammen med framtidig kostnadsføring av akkumulert premieavvik. Utvikling i uttak for AFP 62-64 påvirker også kostnadsbildet.
Framtidige pensjonskostnader
De beregnede pensjonskostnadene som kommunene fører i sine regnskaper har i mange år vært gjennomgående lavere enn de pensjonspremiene de har måttet betale til sine pensjonsleverandører. De årlige avvikene kalles premieavvik. Regelverket ved innføring av ordningen i 2002 forutsatte at premieavviket ville variere mellom positive og negative verdier fra det ene året til det neste, slik at det over en tiårsperiode ville jevne seg ut mot null. Virkeligheten har gitt kommunene flere år med positive premieavvik som har akkumulert seg opp til store framtidige kostnadsforpliktelser. 2015 var et unntaksår grunnet omlegginger og flere endringer i grunnlag og forutsetninger i kommunenes økonomiske pensjonsansvar. De siste årene har gitt mer svingninger i prognosene enn tidligere. Bl.a. har reell lønnsvekst og dermed reguleringspremien blitt lavere enn forutsatt høsten forut.
Prognosene for 2018 tilsier en ny betydelig inntektsføring av årets premieavvik og dermed oppbygging av framtidige kostnader. De årlige avvikene har bygget seg opp til et akkumulert premieavvik som utgjorde kr 389,7 mill. per 31. desember 2016 for Stavanger kommune. Nivået er beregnet til om lag kr 508 mill. per 31. desember 2018 og utgjør 5,3 % av budsjetterte driftsinntekter. Dette er utgifter som kommunen må dekke inn over driftsbudsjettene de neste 7 årene.
Utvikling i premieavvik følger i figur 3.5.
Amortiseringstiden – tiden premieavviket skal tilbakeføres på – er redusert fra 15 år til 10 år i 2011 og til 7 år fra 2014. Det betyr raskere reduksjon av akkumulert premieavvik (tidligere års inntektsførte premieavvik) og en stadig større kostnadsbelastning på driften. Dette blir utfordrende framover i de årene de nye premieavvikene er små og inntektsføringen ikke dekker kostnadsføringen av tidligere års premieavvik. I 2018 utgjør kostnaden kr 72,9 mill. stigende til kr 99,9 mill. i 2019 grunnet neste års høye inntektsføring av årets premieavvik. For Stavanger kommune vil en stor andel av realveksten i de frie inntektene i årene framover gå med til å dekke pensjon.
Økonomisk risiko og buffer
Lavere renter i markedet gir utfordringer om å oppnå avkastning høyere enn garantert rente1 som Finanstilsynet setter, samtidig som kravet bortfaller for aktører underlagt reglene i Solvens II. KLP er fra 1. januar 2016 underlagt kravene til økonomisk sikkerhet som Solvens II fordrer, jf. livsforsikringsselskap. Risiko og økonomiske buffer henger sammen. Kravene medfører en mindre ekspansiv kapitalforvaltning dersom bufferne ikke er tilstrekkelige. Lavere avkastning fra markedene medfører at kommunene må betale en større andel ved et gitt nivå på pensjonspremiene.
Rådmannens utredningsarbeid i 2016 påpeker viktigheten av at kommunen selv skaper nødvendige buffer for å håndtere økonomisk risiko innen pensjonsområdet og stå rustet til perioder med behov for ekstra tilføring av midler, jf. punkt b i sak 59/16: Kommunen må være forberedt på ytterligere krav om egenkapitaltilskudd og økte premier i framtiden og bør innarbeide nødvendige buffer i pågående rullering av handlings- og økonomiplan for å møte en slik risiko. Ved behandlingen av årsregnskapet 2016 (BYS 65/17) ble snaut kr 54,4 mill. avsatt til eget pensjonsfond. Rådmannen har ikke funnet ytterligere midler til en slik prioritering i kommende planperiode.
Framtidig pensjonsleverandør og valg av assuranseordning
Historisk har Stavanger kommune hatt relativt lavt alderssnitt på kommunens ansatte og lavere uføreandel sammenlignet med gjennomsnittskommunen i Norge. Dette er forhold som trekker i retning av ikke å være en del av et utjevnende pensjonsfellesskap slik som dagens løsning i KLP. Alternativet er egen pensjonskasse.
Rådmannen utredet valgmulighetene og la fram saken til politisk behandling høsten 2016. Utredningene tilsier lavere framtidige økonomiske gevinster med bakgrunn i demografi og uføre, samtidig som analyser av historisk kapitalavkastning tilsier framtidige gevinster. En etablering av egen pensjonskasse vil kreve betydelig styrking av egenkapital utover vårt innskudd i KLP, jf. soliditetskrav, samt etableringsprosess og driftskonsept må utredes nærmere.
Bystyret behandlet sak 167/16 i november 2016 og vedtok en videreføring av dagens løsning inntil videre, bl.a. for å avvente kommunestruktur og Finansdepartementets innføring av Solvens II for rene pensjonskasser. Utkast til nye kapitalkrav for pensjonskasser har vært på høring og Finansdepartementet vurderer nå mottatte høringsinnspill.
Kommunesammenslåingsprosessene er påstartet og pensjon kan bli et naturlig tema å vurdere nærmere dypdykk i. Rådmannen vil komme tilbake til hvilke prosesser som prioriteres fram mot 1. januar 2020.
3.8 Forslag til investeringsbudsjett 2018-2021
Det samlede forslaget til investeringer i planperioden for konsernet utgjør totalt kr 5,3 mrd., hvorav kr 4 mrd. er lagt til bykassen og kr 1,3 mrd. til kommunale foretak. En stor del av investeringsbudsjettet går til videreføring og ferdigstillelse av prosjekter som er vedtatt igangsatt tidligere. Det foreslås også en del nye investeringer i tråd med politiske vedtak, og endrende behov.
Med utgangspunkt i den stramme økonomiske situasjonen har det vært enda viktigere å tilpasse investeringer i tråd med befolkningsutviklingen. Dette har medført at en del investeringer i gjeldende handlings- og økonomiplan 2017-2020 er foreslått forskjøvet for å skape handlingsrom til å gjennomføre prosjekter der befolkningsutviklingen har vist at veksten blir høyere enn anslått.
Rehabilitering, modernisering og oppføring av nye skoler og barnehager prioriteres i denne planperioden, og utgjør en stor andel av investeringsbudsjettet.
Veksten i de eldste aldersgruppene er forventet å stige på mellomlang og lang sikt. Antall eldre over 80 år vil dobbels frem mot 2033. Investeringer knyttet til denne aldersgruppen vil utfordre det økonomiske handlingsrommet. Rådmannen mener at det høye investeringsnivået som kommunen har er på grensen til hva kommunen kan bære på lang sikt. Investeringsnivået bør ikke øke ut over dette nivået, og det stiller større krav til overskudd i den ordinære driften for å få til nødvendige overføringer fra drift til investering.
Hovedprioriteringer investeringer
Hovedprioriteringene i investeringsbudsjettet er rehabilitering, modernisering og oppføring av nye skoler, barnehager og bofelleskap. Anskaffelser og utvikling av eiendommer, rehabilitering og oppføring av nye park- og idrettsanlegg er også prioriterte investeringer i denne planperioden.
Investeringene i skolebygg med tilhørende idrett- og svømmehaller utgjør kr 1,2 mrd. og står for 25 % av konsernets totale investeringsbudsjett på kr 5,3 mrd. Rådmannen foreslår å videreføre vedtatte rehabilitering og fornyelse av Vaulen skole inkludert bydelskulturskole, Madlamark skole inkludert idrettshall og svømmehall, Tastaveden skole, Gautesete skole, Hundvåg skole, samt oppføring av ny skole med 21 klasserom i Storhaug bydel. Nevnte skoleprosjekter har planlagt ferdigstillelse i løpet av planperioden eller senest ved skolestart i 2022. I tillegg starter rehabiliteringen av Kvernevik skole i 2020 med sikte på ferdigstillelse i 2023.
Rådmannen foreslår å avsette totalt kr 110 mill. til 2 nye barnehager på Storhaug og Eiganes/Våland bydel med henholdsvis 90 og 75 plasser for å imøtekomme behovet for barnehageplasser i de to bydelene. I tillegg videreføres bevilgningen til rehabilitering og utvidelse av 4 barnehager på Tasta i henhold til vedtatt Handlings- og økonomiplan 2017-2020. Flere av de eldre barnehagebygg i kommunen har behov for fornyelse av grovgarderobene, rådmannen foreslår å avsette kr 30 mill. i planperioden til dette formålet.
Kommunen har stort behov for investering i boliger for personer med utviklingshemming for å nå målsetning om å redusere ventelister. I løpet av planperiode bygges og ferdigstilles flere bofelleskap i henhold til vedtatt Handlings- og økonomiplan 2017-2020. I tillegg foreslår rådmannen å avsette midler til 2 nye bofelleskap for brukergruppen i denne planperioden.
Av andre større investeringer som utføres og ferdigstilles i løpet av planperioden kan oppføring av 2 nye brannstasjoner (kr 290 mill.), Tou scene byggetrinn 2 (kr 110 mill.), miljø- og energitiltak (kr 37 mill.), Hetlandshallen (kr 88 mill.), Olav Kyrresgate 19 / Stavanger svømmehall / administrasjonsbygg (kr 267 mill.), kunstgressbaner (kr 24 mill.), rehabilitering av Hundvåg kirke (kr 25 mill.), ny kirkesal ved Hafrsfjordsenteret (kr 37 mill.) nevnes. I tillegg videreføres program-midlene til park og vei på om lag kr 519 mill., hvor av kr 80 mill. er avsatt til sykkelstrategi. Rådmannen foreslår investeringer i vann og avløp for totalt 612 mill. som er om lag 100 mill. høyere enn vedtatt Handlings- og økonomiplan 2017-2020.
Med bakgrunn i det høye investeringsnivået som kommunen har i perioden 2018-2021, og i lys av fremtidige investeringsbehov som følger av forventet demografiske endringer, tilrår ikke rådmannen ytterligere økning av investeringsnivået. Økning av gjeld og kapitalutgifter, og ikke minst økning i driftsutgiftene på grunn av utvidet tjenestetilbud, vil redusere det økonomiske handlingsrommet i årene framover.
Tabellen under viser hvordan de samlede investeringene fordeler seg per år i perioden, både beløpsmessig og etter formål. Investeringene er eksklusive investeringer i interkommunale selskaper, der selskapene selv tar opp lån (Stavanger konserthus IKS, Sørmarka flerbrukshall IKS, Multihallen og Storhallen IKS mv.) Stavanger kommune yter tilskudd til finansiering av låneopptak i IKS-ene via driftsbudsjettet, jf. omtale i Driftstiltak – tabell og tiltaksbeskrivelser.
Investeringer | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 |
---|---|---|---|---|
Diverse bygg, anlegg og felles investeringer | 211 350 | 145 900 | 145 700 | 157 500 |
Skole | 128 900 | 200 500 | 304 000 | 446 400 |
Barnehage | 37 000 | 75 500 | 98 800 | 84 000 |
Levekår | 188 550 | 101 700 | 18 350 | 13 500 |
Park- og idrettsbygg | 132 400 | 94 600 | 61 000 | 60 000 |
Park og vei | 174 150 | 126 250 | 109 450 | 109 450 |
Vann, avløp, renovasjon | 173 100 | 150 200 | 144 250 | 144 600 |
Kirkelig Fellesråd | 31 300 | 65 000 | 56 000 | 43 000 |
Stavanger boligbygg KF (inkl. etablererboliger) | 96 500 | 195 000 | 146 000 | 68 000 |
Stavanger utvikling KF | 170 000 | 172 000 | 190 000 | 190 000 |
Sum konsern | 1 343 250 | 1 326 650 | 1 273 550 | 1 316 450 |
Rådmannen presiserer at kostnadene ved rehabiliteringsprosjekter bygger på prognoser basert på dagens kostnads- og detaljeringsnivå. Mer sikre tall vil først fremkomme når forprosjekt er utarbeidet. Finansiering tilpasses antatt fremdrift. Kostnader for nybygg er basert på de siste oppdaterte kostnadsanslagene.
Nye investeringsprosjekter
Sammenlignet med vedtatt Handlings- og økonomiplan 2017-2020 foreslår rådmannen nye investeringer for om lag kr 430 mill. som realiseres i løpet av perioden. Tabellen under er en oversikt over nye prosjekter som foreslås. En nærmere omtale av prosjektene er tilgjengelig senere i dette kapitlet.
Prosjekt Totalt i perioden Energitiltak- Enøkpakke 3 27 000 Energikonverteringer, mulighetsstudie 1 000 Energitiltak- Klimasatsinger 3 500 Energikonvertering ved Skeie skole 4 000 Nytt datanetverk for tekniske løsninger 1 500 Nye stavanger, anskaffelser og fornying av IT-systemmer 20 000 Skole beredeskap 2 000 Rekkefølgekrav, barnehageprosjektene på Tasta 12 000 Barnehage, 90 plasser, Storhaug, byggekostnader(ferdig 2021) 60 000 Barnehage, 75 plasser, Våland (ferdig 2021) 50 000 Grovgarderober på 6 barnehager 30 000 Ny legevakt, mulighetsstudie 2 000 Rehabilitering av bad på 4 sykehjem 27 000 Nye signalanlegg ved sykehjemmene 20 000 Omsorgsbygg 2030- mulighetsstudier og prosjektering 4 000 Boligtilbud til demente- prosjektering 3 000 Rehabilitering av Kongsgata (del finansiert med flaskehalsmidler) 28 000 Rekkefølgekrav- støytiltak ved Gamleveien 10 000 Rehabilitering av kunstgessbaner- 3 baner hvert år 24 000 Var-sektor, oppgraderinger og omlegginger samt nye pumpestasjoner 100 000 Sum nye investeringer ift.vedtatt HØP 2017-2020 429 000
Langsiktige investeringsbehov
Kommunens investeringsbudsjett i kommende 4 års periode er preget av store investeringer knyttet til rehabilitering av skoler med stort behov for fornyelse, rehabilitering og oppføring av barnehager samt oppføring av nye bofelleskap. Disse investeringene er i hovedsak en del av eksisterende tjenestetilbudet og vil i mindre grad påvirke driftsnivået i kommunen. Forventet demografisk endring og eventuelle investeringer knyttet til denne brukergruppen fremover vil derimot være forbundet med betydelig økning i kommunens driftsnivå på mellomlang og lang sikt. Kommunen står i likhet med resten av landet overfor en betydelig økning i antall eldre. Demografiutviklingen medfører også at en større andel av innbyggerne vil ha pensjon i stedet for en høyere arbeidsinntekt som inntektskilde på lang sikt. Det framtidige grunnlaget for beskatning kan bli redusert og likeså inntektene til kommunen.
De siste oppdaterte befolkningsprognosene tilsier at antall eldre over 80 år i Stavanger vil øke fra 4 598 personer i 2018 til 8 599 personer i 2034. Dersom kommunen skal opprettholde det vedtatte målet for sykehjemsdekning i kommunen på 25 %, vil det bety om lag 1 000 nye sykehjemsplasser i 2034. Det utgjør 7-8 nye sykehjem på størrelse med Lervig sykehjem. Et sykehjem på denne størrelsen innebærer kr 0,5 mrd. i investeringer og om lag kr 80-100 mill. i årlige driftsutgifter. Kommunen vil sannsynligvis kompenseres for deler av de demografiske endringene, men langt ifra fullt ut.
Det høye investeringsnivået som kommunen har forpliktet seg til i dag reduserer nødvendig økonomisk handlingsrom til å realisere og drifte fremtidige investeringer. Betydelige investeringsbehov kombinert med redusert vekst i kommunen inntekter på mellomlang og lang sikt forutsetter strengere prioriteringer på kort sikt.
Rådmannen vil i løpet av våren 2018 legge frem Langsiktig drifts- og investeringsplan, hvor det vi forsøkes å tegne et bilde av kommunens investeringsbehov de neste 16 årene, og belyse det nødvendige handlingsrommet til å realisere og drifte disse.
Finansiering av investeringene
Utvikling av lånegjeld
Det er budsjettert med et låneopptak knyttet til investeringsprosjekter i regi av bykassen på kr 344,8 mill. i 2018, kr 389,2 mill. i 2019, kr 434,7 mill. i 2020 og kr 535,1 mill. i 2021. Det er videre budsjettert med låneopptak i bykassen for videre utlån til kommunale foretak på kr 218,5 mill. i 2018, kr 340,5 mill. i 2019, kr 267,1 mill. i 2020 og kr 172,3 mill. i 2021. Det vises til tabell 3.10 for en oversikt over investeringsnivå og låneopptak knyttet til det enkelte foretak. Dette gir et samlet låneopptak for Stavanger kommune på kr 563,3 mill. i 2018, kr 729,7 mill. i 2019, kr 701,8 mill. i 2020 og kr 707,4 mill. i 2021. Beregnet brutto lånegjeld (ekskl. startlån) per 31. desember 2021 er da på kr 7,34 mrd. En oversikt over utviklingen i ordinære lån i planperioden framkommer av kolonne 3 i tabell 3.9.
Startlån har de siste årene vært et viktig virkemiddel i det boligsosiale arbeidet. Husbanken har i 2017 utbetalt kr 200 mill. i startlån etter søknad fra Stavanger kommune. Basert på forventet utvikling i etterspørsel etter startlån og forventet nivå på ubrukte lånemidler per 31. desember 2017, foreslår rådmannen en årlig låneramme for startlån på kr 200 mill. i kommende planperiode. Avdrag og renter på startlån betjenes av de respektive låntakerne og påvirker ikke kommunens resultat. Det er imidlertid alltid en risiko knyttet til mislighold. En oversikt over startlån framkommer i kolonne 2 i tabell 3.9.
Staten gir tilskudd til å dekke renter og avdrag i forbindelse med Eldre- og psykiatriplanen, samt tilskudd som skal dekke renter knyttet til rehabilitering av skole- og kirkebygg. Lån med rente- og avdragskompensasjon framkommer i kolonne 5 i tabell 3.9. Kolonne 6 gir en oversikt over lån som betjenes av gebyrinntektene i VAR-sektoren. Kolonne 7 viser ordinære lån fratrukket lån med tilskuddsordninger og lån knyttet til VAR-sektoren (kolonne 3 minus kolonne 5 og 6).
Tall i mill. kroner | Startlån | Ordinære lån | Sum lån | Lån med tilskudds- ordninger fra Husbanken | Lån VAR-sektor | Ordinære lån minus lån med tilskuddsordninger og VAR-sektor |
---|---|---|---|---|---|---|
1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 |
Beregnet lånegjeld 31.12.17 | 1 954 | 6 179 | 8 133 | 644 | 1 654 | 3 881 |
+ Låneopptak 2018 | 200 | 563 | 763 | 0 | 163 | 400 |
- Avdrag 2018 | -114 | -353 | -467 | -50 | -66 | -237 |
Beregnet lånegjeld 31.12.18 | 2 040 | 6 389 | 8 429 | 594 | 1 751 | 4 044 |
+ Låneopptak 2019 | 200 | 730 | 930 | 0 | 150 | 580 |
- Avdrag 2019 | -122 | -374 | -496 | -50 | -67 | -257 |
Beregnet lånegjeld 31.12.19 | 2 118 | 6 745 | 8 863 | 544 | 1 834 | 4 367 |
+ Låneopptak 2020 | 200 | 702 | 902 | 0 | 144 | 558 |
- Avdrag 2020 | -130 | -395 | -525 | -55 | -69 | -271 |
Beregnet lånegjeld 31.12.2020 | 2 188 | 7 052 | 9 240 | 489 | 1 909 | 4 654 |
+ Låneopptak 2021 | 200 | 707 | 907 | 0 | 145 | 562 |
- Avdrag 2021 | -138 | -416 | -554 | -55 | -70 | -291 |
Beregnet lånegjeld 31.12.2021 | 2 250 | 7 343 | 9 593 | 434 | 1 984 | 4 925 |
Tabell 3.10 viser investeringsnivå og låneopptak i planperioden for det enkelte foretak. Det vises til kapittel 10 for en omtale av investeringsprosjektene. Det legges opp til at det skal foretas låneopptak i bykassen for videre utlån til foretakene. Låneopptak knyttet til foretakene vil av den grunn bidra til å øke brutto lånegjeld for bykassen.
INVESTERINGSTABELL KF 2018-2021 | Total prosjekt- kostnad | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | |
---|---|---|---|---|---|---|
STAVANGER BOLIGBYGG KF | ||||||
Ordinære investeringer | ||||||
1 | Boliger til flyktninger og vanskeligstilte, bygging og kjøp | 30 000 | 30 000 | 30 000 | 30 000 | |
2 | St.Petri aldershjem,riving, nytt bofellesskap (ferdig 2022) | 64 000 | 2 000 | 20 000 | ||
3 | Omsorgsboliger i bofellesskap til personer med utviklingshemming (2x8 boliger), (ferdig 2020) | 80 000 | 2 000 | 45 000 | 30 000 | 3 000 |
4 | Et bofellesskap for 4 personer med rus- og psykiatrilidelser (ferdig i 2018) | 20 000 | 19 500 | |||
5 | Bofellesskap for personer med utviklingshemming - 6 boliger (ferdig 2022) | 30 000 | 5 000 | 10 000 | 15 000 | |
Etablererboliger | ||||||
1 | Etablererboliger for personer med utviklingshemming - 6 boliger for brukere og 1 for personalbase. (ferdig 2020) | 35 000 | 5 000 | 15 000 | 15 000 | |
2 | Tastarustå B7, etablererboliger | 199 500 | 40 000 | 100 000 | 59 000 | |
Sum Stavanger boligbygg KF | 96 500 | 195 000 | 146 000 | 68 000 | ||
Låneopptak | 65 800 | 185 500 | 84 120 | 65 280 | ||
STAVANGER UTVIKLING KF | ||||||
1 | Kjøp og utvikling av eiendommer | 170 000 | 172 000 | 190 000 | 190 000 | |
Sum Stavanger utvikling KF | 170 000 | 172 000 | 190 000 | 190 000 | ||
Låneopptak | 139 000 | 152 000 | 179 000 | 104 000 | ||
SØLVBERGET KF | ||||||
1 | Nye Sølvberget - fase 2, Kiellandsenter mv. | 12 900 | 500 | 500 | 500 | |
Sum Sølvberget KF | 12 900 | 500 | 500 | 500 | ||
Låneopptak | 9 710 | - | - | - | ||
STAVANGER NATUR- OG IDRETTSSERVICE KF | ||||||
1 | Kjøretøy, maskiner mv. | 7 000 | 6 000 | 7 000 | 6 000 | |
Sum Stavanger Natur- og idrettsservice KF | 7 000 | 6 000 | 7 000 | 6 000 | ||
Låneopptak | 4 000 | 3 000 | 4 000 | 3 000 | ||
STAVANGER BYGGDRIFT KF | ||||||
1 | Egenkapitalinnskudd i KLP mv. | 2 000 | 1 800 | 1 020 | 1 100 | |
Sum Stavanger byggdrift KF | 2 000 | 1 800 | 1 020 | 1 100 | ||
Låneopptak | - | - | - | - | ||
STAVANGER PARKERINGSSELSKAP KF | ||||||
1 | Parkeringsteknisk utstyr | 6 500 | 2 000 | 2 000 | 2 000 | |
Sum Stavanger Parkeringsselskap KF | 6 500 | 2 000 | 2 000 | 2 000 | ||
Låneopptak | - | - | - | - | ||
SUM INVESTERINGSNIVÅ | 294 900 | 377 300 | 346 520 | 267 600 | ||
SUM EGENFINANSIERING | 76 390 | 36 800 | 79 400 | 95 320 | ||
SUM LÅNEOPPTAK | 218 510 | 340 500 | 267 120 | 172 280 |
Lån som kommunale selskap tar opp selv er ikke inkludert i tallene, da disse kapitalutgiftene budsjetteres som overføringer til selskapene. Dette gjelder blant annet Sørmarka flerbrukshall IKS, Multihallen og Storhallen IKS og Stavanger konserthus IKS som per 31. desember 2017 vil ha gjennomført et samlet låneopptak på kr 1,2 mrd. Sørmarka flerbrukshall IKS vil foreta nytt låneopptak i 2018 i forbindelse med realisering av Sola Arena. For 2018 er det budsjettert med et samlet tilskudd på kr 52,6 mill. som skal dekke Stavanger kommunes andel av kapitalkostnadene til de tre selskapene. Lån tatt opp av kommunale selskap er ikke inkludert i bykassens brutto lånegjeld.
Selskap (tall i 1000 kr) | Opprinnelig lånesaldo | Tilleggslån | Sum lån | Tilskudd kapital-kostnader 2018 | Tilskudd drift 2018 | Sum tilskud 2018 |
---|---|---|---|---|---|---|
Stavanger konserthus IKS (100 %) | 500 000 | 276 200 | 776 200 | 39 500 | 9 500 | 49 000 |
Multihallen og Storhallen IKS (62,4%) | 160 000 | 160 000 | 4 900 | 2 800 | 7 700 | |
Sørmarka flerbrukshall IKS (64,02%) | 200 000 | 37 875 | 237 875 | 8 200 | 2 900 | 11 100 |
Sum | 860 000 | 314 075 | 1 174 075 | 52 600 | 15 200 | 67 800 |
Figur 3.8 viser utviklingen i brutto lånegjeld for Stavanger kommune med og uten startlån i perioden fra 2012-2021. Andelen av brutto lånegjeld som har flytende rente er per 2. tertial 2017 på ca. 1/3. Rådmannen foretar løpende en vurdering av fordelingen mellom fast og flytende rente basert på markedssituasjonen. Dette for å sikre forutsigbarhet gjennom å gjøre kommunen mindre sårbar for renteendringer. Det er lagt til grunn en gjennomsnittsrente for alle lån på om lag 2,4 % i 2018, jf. renteprognosen beskrevet under punkt 3.3. Det er budsjettert med kr 501,3 mill. i netto kapitalutgifter i 2018, med en videre økning til kr 602,8 mill. i 2021. Det gis en detaljert oversikt over utviklingen i kapitalutgiftene i kap. 3.9.
Når kommunens lånegjeld sammenlignes med andre ASSS-kommuner benyttes blant annet begrepet netto lånegjeld. Netto lånegjeld defineres som langsiktig lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån (startlån og ansvarlig lån i Lyse) og ubrukte lånemidler. Figur 3.9 viser netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter for ASSS-kommunene i perioden 2015–2016 (konserntall). I den aktuelle perioden har Stavanger kommune en netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter som er lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene.
Gjeldsgrad
Gjeldsgraden er et sentralt nøkkeltall i Stavanger kommunes finansielle strategi. Gjeldsgraden viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter (ekskl. finansinntekter), og gir en indikasjon på kommunens økonomiske handlingsrom. En høy gjeldsgrad medfører at en betydelig andel av driftsbudsjettet må avsettes til betaling av renter og avdrag, noe som reduserer det økonomiske handlingsrommet. Stavanger kommune har som målsetting at gjeldsgraden (ekskl. startlån) over tid ikke skal ligge høyere enn 60 %.
Gjeldsgraden (ekskl. startlån) var i gjennomsnitt på 58,6 % i perioden 2012-2016. I forslag til handling- og økonomiplan 2018-2021 legger rådmannen til grunn at gjeldsgraden for bykassen blir på 64 % i 2018, 64 % i 2019, 65 % i 2020 og 66 % i 2021. Det legges videre til grunn et årlig opptak av startlån på kr 200 mill. i planperioden. Gjeldsgraden for bykassen inkludert startlån vil være på 86 % i 2018, 86 % i 2019, 87 % i 2020 og 89 % i 2021. Figur 3.10 viser utviklingen i gjeldsgraden for bykassen med og uten startlån fra 2012 til og med rådmannens budsjettforslag for planperioden 2018–2021.
Investeringsprosjekter – tabell og tiltaksbeskrivelse
Investeringsprosjekter 2018-2021 | Total prosjektkostnad | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | |
---|---|---|---|---|---|---|
Diverse bygg, anlegg og felles investeringer | ||||||
1 | Nye Tou, 2. byggetrinn (ferdig 2019) | 110 000 | 58 000 | 12 000 | ||
2 | Administrasjonsbygg, utbedring | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 | |
3 | Brannstasjon, Schancheholen (ferdig i 2021) | 140 000 | 4 000 | 30 000 | 50 000 | 56 000 |
4 | Brannstasjon, Lervig (ferdig i 2021) | 150 000 | 4 000 | 30 000 | 50 000 | 66 000 |
5 | Ny målestasjon Schancheholen | 350 | 350 | |||
6 | Brannsikring i sentrum | 3 000 | 1 500 | 1 500 | 1 500 | |
7 | Kvernevik og Sunde bydelshus | 6 600 | 2 700 | 2 000 | ||
8 | Økt rehabilitering og vedlikehold av kommunale eiendom | 3 500 | 3 500 | |||
9 | Energitiltak - Enøkpakke 3 | 27 000 | 25 000 | 2 000 | ||
10 | Energikonverteringer, mulighetsstudie | 1 000 | 1 000 | |||
11 | Energitiltak, klimasatsinger | 3 500 | 3 500 | |||
12 | Energikonvertering - Skeie skole | 4 000 | 500 | 3 500 | ||
13 | Nytt datanettverk for tekniske løsninger | 1 500 | 1 500 | |||
14 | Smartteknologi | 10 000 | 10 000 | 10 000 | ||
15 | Kapitalforhøyelse i Stavanger Forum AS | 5 000 | 2 500 | |||
16 | Områdeløft Hillevåg | 2 500 | 2 000 | 2 000 | ||
17 | Områdeløft Storhaug | 8 000 | 2 000 | 2 000 | ||
18 | Avvik og varslingssystem | 2 800 | 800 | 800 | ||
19 | Egenkapitalinnskudd KLP | 21 000 | 23 100 | 25 400 | 28 000 | |
20 | Nye Stavanger, anskaffelser og fornying av IT-systemmer | 20 000 | 5 000 | 15 000 | ||
21 | Kjøp og utvikling av prosjekter | 5 000 | 5 000 | 5 000 | 5 000 | |
Sum diverse bygg | 161 350 | 145 900 | 145 700 | 157 500 | ||
Skolebygg | ||||||
22 | Madlamark skole, riving og nybygg (ferdig 2021) | 270 000 | 10 000 | 62 000 | 100 000 | 92 400 |
23 | Vaulen skole, nybygg og utvidelse (ferdigstilles 2022) | 286 000 | 5 000 | 10 000 | 105 000 | 105 000 |
24 | Kannik skole, utvidelse (ferdig 2018) | 26 400 | 10 000 | |||
25 | Lunde skole, innvendig ombygging (ferdig 2018) | 27 000 | 12 000 | |||
26 | Ny skole på Storhaug, 21 klasserom eks. tomt og rekkefølgekrav (ferdig 2022) | 273 000 | 5 000 | 10 000 | 40 000 | 100 000 |
27 | Nylund skole, rehabilitering av fasade (ferdig 2019) | 25 000 | 12 500 | 12 500 | ||
28 | Tastaveden skole, rehabilitering (ferdig 2022) | 185 000 | 3 000 | 8 000 | 40 000 | 94 000 |
29 | Kvernevik skole, nybygg inkl. bydelskulturskole (ferdig i 2023) | 196 000 | 2 000 | 50 000 | ||
30 | Hundvåg skole, rehabilitering inkludert bydelskulturskole (ferdig 2018) | 40 500 | 19 400 | |||
31 | Gautesete skole, rehabilitering og ombygging (ferdig i 2019) | 150 000 | 43 000 | 91 000 | 10 000 | |
32 | Skoler, inventar og utstyr | 2 500 | 2 500 | 2 500 | 2 500 | |
33 | Skole beredeskap | 2 000 | ||||
34 | Skoler, løpende rehabilitering | 2 500 | 2 500 | 2 500 | 2 500 | |
35 | Skoler - investering i IKT/Smartteknologi | 2 000 | 2 000 | 2 000 | ||
Sum skolebygg | 128 900 | 200 500 | 304 000 | 446 400 | ||
Barnehagebygg | ||||||
36 | Barnehagen Tasta (ferdig 2019) | 36 000 | 15 000 | 17 500 | ||
37 | Tastavarden barnehage, avdeling Smiene (ferdig 2020) | 47 000 | 3 000 | 21 000 | 20 000 | |
38 | Ytre Tasta barnehage, avd. Vardenes, riving og nybygg (ferdig 2020) | 45 000 | 5 000 | 18 000 | 10 800 | |
39 | Ytre Tasta barnehagev, rehabilitering avd. Eskeland (ferdig 2021) | 20 000 | 2 000 | 15 000 | 3 000 | |
40 | Barnehager, løpende rehabilitering | 2 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 | |
41 | Barnehager, inventar og utstyr | 1 000 | 2 000 | 1 000 | 1 000 | |
42 | Rekkefølgekrav 3 barnehageprosjektene på Tasta | 12 000 | 6 000 | 6 000 | ||
43 | Barnehage med 90 plasser på Storhaug, eks. tomt og rekkefølgekrav (ferdig 2021) | 60 000 | 1 000 | 20 000 | 39 000 | |
44 | Barnehage med 75 plasser på Våland, eks. tomt og rekkefølgekrav (ferdig 2021) | 50 000 | 1 000 | 20 000 | 29 000 | |
45 | Grovgarderober på 6 barnehager | 30 000 | 5 000 | 5 000 | 10 000 | 10 000 |
Sum barnehagebygg | 37 000 | 75 500 | 98 800 | 84 000 | ||
Levekår, sykehjem, bofellesskap og bolig | ||||||
46 | Haugåsveien 26/28, riving og bygging av bofellesskap for psykisk helse og boliger | 90 000 | 37 500 | 50 200 | ||
47 | Bjørn Farmannsgate 25, barne- og ungdomsbolig og skolestue (ferdig 2018) | 52 000 | 21 000 | |||
48 | Lervig sykehjem | 474 000 | 39 250 | |||
49 | Selveide boliger i bofellesskap for personer med utviklingshemming, eks. tomt og rekkefølgekrav (ferdig 2020) | 60 000 | 14 500 | 40 000 | 4 850 | |
50 | Fredrikke Qvamsgate | 7 500 | 6 600 | |||
51 | Velferdsteknologi | 3 000 | 4 000 | 4 000 | 4 000 | |
52 | Institusjoner og bofellesskap, løpende rehabilitering | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 | |
53 | Oddahagen, 9 boliger | 25 000 | 20 400 | |||
54 | Kari Trestakkv. 3, 10 boliger | 26 500 | 6 800 | |||
55 | Biler | 1 500 | 1 500 | 1 500 | 1 500 | |
56 | Ny legevakt, mulighetsstudie | 2 000 | 2 000 | |||
57 | Rehabilitering av bad på 4 sykehjem | 27 000 | 27 000 | |||
58 | Signalanlegg | 5 000 | 5 000 | 5 000 | 5 000 | |
59 | Omsorgsbygg 2030, mulighetsstudier og prosjektering | 2 000 | 2 000 | |||
60 | Boligtilbud til demente, prosjektering | 3 000 | ||||
Sum levekår, sykehjem, bofellesskap og bolig | 188 550 | 101 700 | 18 350 | 13 500 | ||
Park og idrettsbygg | ||||||
61 | Idrettsbygg, rehabilitering | 500 | 500 | 500 | 500 | |
62 | Idrettshall i tilknytning til ny barneskole på Storhaug | 67 000 | 2 000 | 40 000 | 25 000 | |
63 | Hinna garderobebygg | 40 000 | 15 000 | 20 000 | ||
64 | Hetlandshallen, dobbelhall (ferdig i 2018) | 88 200 | 52 500 | |||
65 | Madlamark skole, rehabilitering av varmtvannsbasseng | 16 000 | 1 500 | 14 500 | ||
66 | Madlamark skole, ny idrettshall | 54 000 | 5 000 | 10 000 | 19 000 | 20 000 |
67 | Stavanger idrettshall, garderober/fasade | 40 000 | 8 400 | 13 000 | ||
68 | Olav Kyrres gate 19 inkludert Stavanger svømmehall , rehabilitering | 267 300 | 101 000 | 49 100 | ||
Sum park og idrettsbygg | 182 400 | 94 600 | 61 000 | 60 000 | ||
Vannverket | ||||||
69 | Vannmålere | 600 | 600 | 600 | 600 | |
70 | Ringledninger og forsterkninger | 2 400 | 2 500 | 2 500 | 2 500 | |
71 | Fornyelse og renovering | 32 000 | 35 000 | 35 000 | 35 000 | |
72 | Vannledninger i utbyggingsområder | 3 000 | 3 000 | 3 000 | 3 000 | |
73 | Byomforming | 2 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 | |
74 | Vålandsbassengene | 20 000 | 14 000 | |||
75 | Ryfast, bussvei og fjernvarmetrase | 15 000 | 10 000 | 10 000 | 10 000 | |
76 | Strakstiltak | 2 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 | |
77 | Bil til lekkasjelytting | 650 | ||||
78 | Reparasjonslag | 650 | 650 | |||
Sum vannverket | 71 000 | 56 400 | 55 750 | 55 100 | ||
Avløpsverket | ||||||
79 | Separering | 9 000 | 10 000 | 10 000 | 10 000 | |
80 | Fornyelse og renovering | 40 000 | 45 000 | 45 000 | 45 000 | |
81 | Vålandsbassengene | 20 000 | 16 600 | |||
82 | Ryfast, bussveitrase, fjernvarmetrase og pumpestasjoner | 25 000 | 25 000 | 20 000 | 20 000 | |
83 | Byomforming | 5 000 | 5 000 | 5 000 | 5 000 | |
84 | Strakstiltak | 2 500 | 2 500 | 2 500 | 2 500 | |
85 | Servicebiler | 1 300 | ||||
86 | Liten spylebil | 1 500 | ||||
87 | Rørinspeksjonsbil | 2 500 | ||||
88 | Spylebil | 3 500 | ||||
Sum avløp | 98 100 | 90 300 | 85 000 | 86 000 | ||
Renovasjon | ||||||
89 | Kjøp av nye søppelspann | 2 000 | 1 500 | 1 500 | 1 500 | |
90 | Nedgravde containere | 2 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 | |
Sum renovasjon | 4 000 | 3 500 | 3 500 | 3 500 | ||
Sum vann, avløp og renovasjon | 173 100 | 150 200 | 144 250 | 144 600 | ||
Park og vei | ||||||
Framkommelighet | ||||||
91 | Asfaltering | 5 000 | 5 000 | 5 000 | 5 000 | |
92 | Fortau, kantstein og sluk, rehabilitering | 1 500 | 1 500 | 1 500 | 1 500 | |
93 | Nye veianlegg | 2 100 | 2 100 | 2 100 | 2 100 | |
94 | Gatelys | 12 000 | 10 000 | 10 000 | 10 000 | |
95 | Gatelysarmatur som inneholder kvikksølv, utskifting | 40 000 | 10 000 | 15 100 | ||
96 | Rehabilitering av Kongsgata | 18 000 | 10 000 | |||
97 | Rekkefølgekrav, støytiltak ved Gamleveien | 10 000 | ||||
Miljø og trafikksikkerhet | ||||||
98 | Sykkelveinettet, sykkelparkering og servicefunksjoner | 2 250 | 2 250 | 2 250 | 2 250 | |
99 | Sykkelstrategi | 20 000 | 20 000 | 20 000 | 20 000 | |
100 | Austre Åmøy, gang/sykkelvei | 5 000 | 5 000 | |||
101 | Trafikksikkerhet | 15 300 | 15 300 | 15 300 | 15 300 | |
102 | Miljø og gatetun | 3 500 | 3 500 | 3 500 | 3 500 | |
103 | Traffiksikring Jåtten | 4 500 | ||||
Sentrum | ||||||
104 | Sentrum | 9 000 | 6 000 | 6 000 | 6 000 | |
Park og nærmiljø | ||||||
105 | Løkker/baner/skatebaner/nærmiljøanlegg | 6 100 | 6 100 | 6 100 | 6 100 | |
106 | Tasta skatepark, del 2 | 23 000 | 10 500 | |||
107 | Kreative lekeplasser | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 | |
108 | Prosjekt friområde | 10 000 | 10 000 | 10 000 | 10 000 | |
109 | Friområder, økt opparbeidelse | 2 000 | 2 000 | |||
110 | Parkanlegg/friområder, rehabilitering | 700 | 700 | 700 | 700 | |
Utendørs idrettsanlegg | ||||||
111 | Idrettsanlegg, rehabilitering | 6 000 | 6 000 | 6 000 | 6 000 | |
Uteområder kommunale bygg | ||||||
112 | Lunde skole, rehabilitering av uteareal | 5 700 | 5 000 | 700 | ||
113 | Utearealer skoler | 8 000 | 8 000 | 8 000 | 8 000 | |
114 | Sunde og Kvernevik bydelshus, krav til et offentlig torgareal | 1 500 | 500 | 1 000 | ||
115 | Cricketbane | 6 500 | 6 200 | |||
116 | Kunstgressbaner, rehabilitering av 3 baner årlig | 12 000 | 12 000 | |||
Sum park og vei | 174 150 | 126 250 | 109 450 | 109 450 | ||
Kirkelig Fellesråd | ||||||
117 | Domkirken 2025 | 305 000 | 20 000 | 40 000 | 40 000 | 20 000 |
118 | Bekkefaret kirke, rehabilitering | 30 000 | 8 000 | |||
119 | Kirkeparker og gravlunder, oppgradering | 7 000 | 2 000 | 5 000 | ||
120 | Gravlunder, utredning av trykk- og avløpsledninger | 1 100 | 700 | |||
121 | Hundvåg kirke, rehabilitering | 25 000 | 18 000 | 4 000 | ||
122 | Ny kirkesal i tilknytting til Hafrsfjordsenteret | 37 000 | 2 000 | 12 000 | 23 000 | |
123 | Tasta gravlund, prosjektering | 600 | ||||
Sum kirkelig fellesråd | 31 300 | 65 000 | 56 000 | 43 000 | ||
Sum investeringer | 1 076 750 | 959 650 | 937 550 | 1 058 450 | ||
FINANSIERING AV INVESTERINGER | ||||||
124 | Overføring fra driften | 186 608 | 243 561 | 274 954 | 288 689 | |
125 | Momsrefusjon investeringer | 129 210 | 115 158 | 112 506 | 127 014 | |
126 | Lyse AS, avdrag ansvarlig lån | 43 600 | 43 600 | 43 600 | 43 600 | |
127 | Salgsinntekter | 11 000 | 87 000 | |||
128 | Salg av selveide boliger i bofellesskap for personer med utviklingshemming | 44 000 | 16 000 | |||
129 | Salg av tomter/spart tomtekost Ryfastmasse | 5 000 | 10 000 | |||
130 | Oppstartstilskudd nye sykehjemsplasser Lervig | 230 195 | ||||
131 | Oppstartstilskudd nye omsorgsboliger og bofellesskap | 11 000 | ||||
132 | Spillemidler nærmiljøanlegg | 800 | 800 | |||
133 | Tilskudd fra Enova | 2 200 | 3 000 | |||
134 | Triangulum, refusjoner fra EU knyttet til varmesentral | 12 000 | ||||
135 | Spillemidler garderobeanlegg og klubbhus på Midjord | 2 000 | ||||
136 | Spillemidler, nye Gamlingen | 10 000 | ||||
137 | Spillemidler, Hetlandshallen dobbelhall | 5 000 | 5 000 | |||
138 | Mottatte avdrag på konserninterne utlån | 9 850 | 17 367 | 25 771 | 31 514 | |
139 | Spillemidler, idrettshall ved Madlamark skole | 7 500 | ||||
140 | Spillermidler Kvernevik svømmehall | 15 000 | ||||
141 | Spillemidler Hundvåg svømmehall | 15 000 | ||||
142 | Husbanktilskudd Oddahagen | 10 000 | ||||
143 | Husbanktilskudd Kari Trestakkv. 3 | 10 000 | ||||
144 | Bruk av ubudne investeringsfond | 68 500 | ||||
145 | Spillemidler kunstgressbaner | 2 000 | 2 000 | |||
146 | Spillermidler idrettshall ved ny skole på Storhaug | 7 000 | ||||
147 | Låneopptak | 344 787 | 389 164 | 434 719 | 535 133 | |
Sum finansiering av investeringer | 1 076 750 | 959 650 | 937 550 | 1 058 450 | ||
Andel egenfinansiering | 68 % | 59 % | 54 % | 49 % | ||
Andel lånefinansiering | 32 % | 41 % | 46 % | 51 % |
Prosjektbeskrivelser
Diverse bygg, anlegg og felles investeringer
1. Nye Tou, 2. byggetrinn (ferdig 2019)
Byggetrinn 2 omfatter i hovedsak Maskinhallen og nytt øvingsfellesskap. Maskinhallen oppgraderes og selve scenen utvides med det tidligere «dueslaget». Det blir stollager under scenen. Det bygges om mot nordøst, med nye toaletter, hovedtavler, teknisk utstyrsrom og backstage.
Ny vestibyle etableres, med toaletter og garderobe. Det etableres ny terskelfri adkomst for personer og utstyr. Et nybygg på 1650 m2 BTA fordelt på 4 etasjer oppføres som øvingsfellesskap. Bygget omfatter 18 øvingsrom, hvorav 14 bandrom er på ca. 26 m2 og 4 noe mindre rom. I tillegg omfatter det 4 studioer med felles liverom, sosiale soner, toalett og bandlager. I tillegg rehabiliteres utvalgte fasader, samt pipe. Det oppføres også et eget nybygg utenfor Tou Scene for ny trafo. Nye Tou byggetrinn 2 har en total kostnadsramme på kr 110 mill. og forventes ferdigstilt i løpet av 2019.
2. Administrasjonsbygg, utbedring
Det er fortløpende behov for utbedring/ombygging /tilpassing av samtlige kommunale kontor- og administrasjonsbygg. Rådmannen foreslår å videreføre en årlig bevilgning på kr 1 mill. i planperioden.
3. Brannstasjon, Schancheholen (ferdig 2021)
Stavanger bystyre godkjente den 8. september 2014 (sak 121/14) forslag til ny brannstasjonsstruktur i ansvarsområdet til Rogaland brann og redning IKS. Forslaget omfatter blant annet nye stasjoner i Stavanger, Sandnes, Time/Klepp og Gjesdal kommune. I saken ble det lagt til grunn at ny hovedbrannstasjon på Stangeland i Sandnes kommune skal oppføres først, med planlagt ferdigstillelse februar 2017. Det legges videre til grunn at det skal oppføres to nye brannstasjoner i Stavanger kommune som skal erstatte brannstasjonen i Lagårdsveien. Basert på en kostnad på kr 45 000/BTA utgjør estimert prosjektkostnad for Schancheholen brannstasjon kr 140 mill. I prosjektkostnaden inngår tomtekostnader og kostnader knyttet til rekkefølgekrav. Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen til brannstasjonen med sikte på ferdigstillelse i 2021.
4. Brannstasjon Lervig (ferdig 2021)
Stavanger bystyre godkjente den 8. september 2014 (sak 121/14) forslag til ny brannstasjonsstruktur i ansvarsområdet til Rogaland brann og redning IKS. Forslaget omfatter blant annet nye stasjoner i Stavanger, Sandnes, Time/Klepp og Gjesdal kommune. I saken ble det lagt til grunn at ny hovedbrannstasjon på Stangeland i Sandnes kommune skal oppføres først, med planlagt ferdigstillelse februar 2017. Det legges videre til grunn at det skal oppføres to nye brannstasjoner i Stavanger kommune som skal erstatte brannstasjonen i Lagårdsveien. Basert på en kostnad på kr 50 000/BTA utgjør estimert prosjektkostnad for Lervig brannstasjon kr 150 mill. I prosjektkostnaden inngår tomtekostnader og kostnader knyttet til kai og rekkefølgekrav. Som følge av kostnader relatert til kai er kostnadsestimering for brannstasjon Lervig kr 5 000/BTA høyere enn for brannstasjon Schancheholen. Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen til brannstasjonen med sikte på ferdigstillelse i 2021.
5. Ny målestasjon Schancheholen
Det foreslås avsatt kr 0,35 mill. til etablering av ny målestasjon for luftkvalitet i Schancheholen i 2018.
6. Brannsikring i sentrum
Rådmannen foreslår å avsette kr 3 mill. i år 2018 til en brannbil med lift som er tilpasset trehusbebyggelsen samt en årlig bevilgning med kr 1,5 mill. i resten av planperioden for tiltak relatert til brannsikring av trehus-bebyggelsen i sentrum og Gamle Stavanger.
7. Kvernevik og Sunde bydelshus
Formannskapet vedtok i sak 151/15 at det skal bygges et kombinert bydels- og helsehus innenfor områdeplan 2017. I sak 16/17 vedtok bystyret at rådmannen kunne inngå kontrakt med OPS-leverandør Konsortiet. Denne er signert og regulering av tomten pågår. Det er behov for midlertidig parkering og møblering av lokaler som skal disponeres av kommunen. En samlet kostnadsramme utgjør kr 6,6 mill. og er vedtatt i Handlings- og økonomiplan 2017-2020. I tillegg vil det forekomme utgifter til permanent parkering for bydelshuset som skal bekostes av kommunen. Parkering skal skje i et nytt felles parkeringsanlegg. Rådmannen kommer tilbake til dette når kostnad og tidspunkt blir avklart. Forventet ferdigstillelse av bygget er august 2019 med påfølgende start av leieavtalen.
8. Økt rehabilitering og vedlikehold av kommunale eiendom
Ved budsjettbehandling av handlings- og økonomiplan 2017-2020 vedtok bystyret å innarbeide kr 41 mill. til økt vedlikehold og rehabilitering, hvorav kr 7 mill. i perioden 2018-2021. Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen.
9. Energitiltak, Enøk pakke 3
Dette er den siste av totalt 3 Enøkpakker som skal gjennomføres for nå målene om energireduksjon i kommunens bygningsmasse. Dette siste trinnet vil komplettere målet om full sentralisert overvåkning og energioppfølging av kommunens formålsbygg samt utskiftning av eldre ventilasjonssystemer. Rådmannen foreslår å sette av totalt kr 27 mill. til formålet i planperioden. Prosjektet støttes av Enova med ca. kr 3 mill.
10. Energikonverteringer, mulighetsstudie
Prosjektet er en mulighetsstudie for å se på aktuelle områder i byen som kan konverteres til vannbåren oppvarming og tilknyttes felles energiløsning. Offentlig-privat bebyggelse og samarbeid skal utredes. Basert på studien skal det foreslås gjennomføring av aktuelle prosjekter for å nå målsetningene i Klimaforpliktelsene som er inngått. Enova støtter konseptutredningen og eventuelle hovedprosjekter. Områdene ligger utenfor trase for fjernvarme fra søppelforbrenningen på Forus og ligger i bydelene Gautesete, Hundvåg og Kvernevik. Rådmannen foreslår å avsette kr 1 mill. til mulighetsstudien.
11. Energitiltak, klimasatsinger
Prosjektet er gjennomføringen av Hovedprosjektet «fornybar grønn fjernvarme». Bygging av en eller flere fyringsanlegg som benytter kommunens eget avfall fra grøntarealer som fyringskilde. Anleggene skal produsere biokull som jordforbedringsstoff/binde CO2 i jordsmonnet. Overskuddsvarmen benyttes til oppvarming av bygg. Prosjekter er et samarbeidsprosjekt mellom Stavanger eiendom, Miljø og renovasjon og Stavanger natur- og Idrettsservice KF. Rådmannen foreslår å sette av kr 3,5 mill. til formålet i planperioden.
12. Energikonvertering, Skeie skole
Skeie skole ble renovert i 2010, men bygget ble ikke konvertert til vannbåren varme. Stavanger kommune har blitt kontaktet av Obos eiendom som eier de største boligfeltene rundt skolen. Det skal etableres en felles fyringssentral for hele området de forvalter og kan også levere varme til skolen. Dette er det første prosjektet i sitt slag der en går inn og skal forsøke å få til et offentlig-privat samarbeid om felles fyringsanlegg. Rådmannen foreslår å avsette kr 4 mill. til formålet i planperioden.
13. Nytt datanettverk for teknisk løsninger
Prosjektet er en videreføring av etableringen av Teknisk nett for Stavanger kommune for tekniske systemer i bygg. Etableringen er i tråd med kommunens målsetning om full digitalisering av åpne datastandarder for å møte morgensdagens teknologi for informasjonsdeling. Rådmannen foreslår å avsette kr 1,5 mill. til formålet.
14. Smartteknologi
Ved behandling av handlings- og økonomiplan 2017-2020 vedtok bystyre å avsette kr 10 mill. årlig til investeringer i smartby-infrastruktur. I løpet av 2017 er det etablert en enhet/avdeling for smartby-arbeidet i det nye tjenesteområdet Innbyggerdialog, kultur og næring. Det er i tillegg vedtatt oppstart/finansiering av ulike smartbyprosjekter, jfr. sak 35/17 og 103/17 i formannskapet. I tråd med bystyrets vedtak i forbindelse med behandling av Handlings-og økonomiplan for 2017-2020 foreslår rådmannen å videreføre bevilgningen.
15. Kapitalforhøyelse i Stavanger Forum AS
Ved behandling av handlings- og økonomiplan 2017-2020 vedtok bystyre å avsette kr 5 mill. i 2017, kr 5 mill. i 2018 og kr 2,5 mill. i 2019 til økt investering i Stavanger Forum AS for å finansiere salg/markedsføring, jf. ny visjon og strategi for Forum-området som ble behandlet av bystyret den 13.06.2016 (sak 101/16).
16. Områdeløft Hillevåg
Ved behandling av handlings- og økonomiplan 2017-2020 vedtok bystyre å avsette totalt kr 7 mill. til å gjennomføre tiltak som gir et områdeløft for Hillevåg. Som et første ledd i arbeidet, er forskningsinstituttet IRIS engasjert til å gjennomføre en sosiokulturell stedsanalyse av utvalgte levekårssoner i Hillevåg. Målet for oppdraget er å få bred kunnskap om demografiske, fysiske og sosiokulturelle forhold i levekårsutsatte deler av Hillevåg bydel. Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen.
17. Områdeløft Storhaug
Bystyret vedtok i budsjettbehandlingen for 2014 å bevilge kr 8 mill. til formålet. Det er gjennomført en rekke fysiske, sosiale og miljømessige tiltak som for eksempel oppgradering av uteområder, planting av trær, målgruppeorienterte tiltak i skolen (Eg vil lære), aktivitetstilbud for blant annet barn i lavinntektsfamilier, nabolagsarbeid i områder med opphopning av kommunale boliger, tildeling av nærmiljøtilskudd mv. Rådmannen foreslår å videreføre prosjektets bevilgning.
18. Avvik og varslingssystem
Dagens avvikssystem Synergi ivaretar ikke behovene organisasjonen har for å støtte opp om og legge til rette for at ansatte enkelt kan melde avvik og ledere følge opp disse. Konsekvensene av dette er at avvik ikke blir innmeldt og at organisasjonen mangler viktig grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid og for oppfølging av hms/arbeidsmiljø. Rådmannen foreslår å avsette midler til anskaffelse av nytt avvikssystem og implementering. Rådmannen foreslår å videreføre vedtatt bevilgning på kr 4,4 mill. i perioden.
19. Egenkapitalinnskudd KLP
De årlige egenkapitalinnskuddene i KLP føres som investering. For sykepleierordningen beregnes egenkapitalinnskuddet av pensjonsgrunnlaget per 01.01 i budsjettåret. For fellesordningen beregnes tilskuddet av kommunens forsikringsfond den 1. januar i budsjettåret. Satsene videreføres med hhv. 0,35 % for fellesordningen og 0,8 % for sykepleierordningen. Det er lagt til grunn en årlig vekst i forsikringsfondet på 10 %.
20. Nye Stavanger, anskaffelser og fornyelser av IT-løsninger
Sammenslåingsprosessen vil utløse kostnader og investeringsbehov som kun delvis dekkes av de statlige bidragene og særskilte tilskuddsmidler. Det forventes at alle de tre kommunene må gjøre avsetninger i budsjettene for kostnader ut over statlige bevilgninger. Større investeringer og driftskostnader bl.a. til anskaffelse, oppdatering og fornyelse av IT-løsninger i forbindelse med kommunesammenslåingen, er eksempel på kostnadsdrivere som vil gi gevinster på sikt.
Rådmannen foreslår at det i første omgang avsettes en investeringsramme på kr 20 mill. i planperioden til formålet. Dette gir et bidrag per innbygger til Nye Stavanger på kr 150,-. Med utgangspunkt i dette nøkkeltallet forutsettes det at Rennesøy og Finnøy kommune bidrar med henholdsvis kr 0,75 mill. og 0,5 mill.
Etter hvert som det blir avklart hvilke konkrete tiltak og målsettinger som skal oppnås i etableringen av den nye kommunen, må det vurderes om det er behov for ytterligere finansiering av tiltak som utløses av sammenslåingen.
21. Kjøp og utvikling av prosjekter
Rådmannen foreslår å innarbeide årlig kr 5 mill. til kjøp og utvikling av prosjekter, bl.a. til utviklingsområdet Bjergstedvisjonen, Forum-området, veiprosjektet Ryfast samt andre prosjekter.
Skolebygg
Rådmannens forslag til investeringer i skolebygg tar utgangspunkt i rullert «Plan for skolestruktur» 2015-2020, politiske vedtak og befolkningsframskrivingene for perioden 2018-2034. Nye skolebygg utformes etter Stavanger kommunes Arealnormer for nye skolebygg vedtatt i 2014.
Befolkningsveksten for innbyggere 6-15 år ventes å bli lavere enn tidligere forutsatt. Veksten fordeler seg også noe annerledes mellom skolekretsene enn tidligere antatt. Enkelte byggeprosjekter foreslås derfor utsatt, mens andre foreslås framskyndet.
Flere av skolebyggene i Stavanger trenger oppgradering. Mange av byggene er blitt uhensiktsmessige både når det gjelder tekniske løsninger og med tanke på bruk av dagens pedagogikk. På enkelte skoler er det også trangt om plassen. Det tas sikte på å legge fram en ny skolebruksplan i 2018. Planen vil ha et langsiktig perspektiv og skal si noe om behovet for investeringer i skolebygg de neste 16 årene. Bygging av ny skole på Storhaug og ny Vaulen skole er blant prosjektene som vil bli igangsatt i handlingsplanperioden.
22. Madlamark skole, riving og nybygg (ferdig 2021)
Ved behandlingen av handlings- og økonomiplanen for 2017-2020, vedtok bystyret at det skal bygges en ny to-parallellers barneskole på Madlamark med helhetstilbud for multifunksjonshemmede elever fra 1.-10. trinn. Det er i tillegg vedtatt at det skal bygges ny idrettshall på tomten og at eksisterende svømmehall skal rehabiliteres. Revidert prosjektkostnad er anslått til kr 270 mill. som er høyere en vedtatt ramme i HØP 2017-2020 og skyldes blant annet behov for midlertidige lokaler. Formannskapet godkjente i sak 152/17 byggeprogram for Madlamark skole med tilhørende idrettshall og rehabilitering av svømmehall, men ba samtidig rådmannen vurdere behovet for midlertidige lokaler på nytt. I saken ble det vist til at begrensninger for plasseringen av bygningsmassen på tomten, utløser behov for midlertidige lokaler for skolen, estimert til kr 23 mill. Disse kostnadene er innarbeidet i nevnte kostnadsramme. Ny sak med vurdering av alternativer for midlertidige lokaler vil bli lagt fram til behandling i løpet av november 2017. Prosjektet kan forventes ferdigstilt til skolestart 2021.
23. Vaulen skole, nybygg og utvidelse (ferdig 2022)
Siste elevtallsframskrivinger viser at Vaulen skole vil vokse til en fire parallellers barneskole og ha behov for utvidelse. Skolen har i dag 25 klasserom og lite funksjonelle romløsninger. Det har lenge vært planlagt at skolen skal bygges om for å tilpasses dagens undervisningsformer. Det har tidligere vært planlagt å etablere ny bydelskulturskole ved Jåtten skole. I sak 30/17 vedtok kommunalstyret for miljø og utbygging at kulturskoletilbudet i bydelen flyttes fra Jåtten skole til Vaulen skole, i og med at utbyggingen av Vaulen skole nå planlegges før i tid.
En nærmere gjennomgang av prosjektet viser at arealene til Vaulen skole trolig er for små til å løse de nye behovene og samtidig bevare deler av eksisterende bygningsmasse innenfor eksisterende tomt. Kostnadsanslaget på kr 286 mill. for Vaulen skole er basert på at tilbygget beholdes, modulbygget fjernes og at det bygges nytt hovedbygg. Kostnader til riving av bygg, bygging av ny bydelskulturskole og eventuelt erverv av tomt og utgifter til midlertidige lokaler er ikke innarbeidet i anslaget.
Det er igangsatt et mulighetsstudium for nybygg og utvidelse av Vaulen skole som skal vurdere ulike alternativer for utbygging av skolen. Mulighetsstudiet utføres i løpet av høsten og vinteren 2017 – 2018. Utbyggingsalternativer med kostnadsanslag forventes å foreligge i 1. kvartal 2018. Prosjektet ventes ferdigstilt i 2022.
24. Kannik skole, utvidelse (ferdig 2018)
I handlings- og økonomiplanen for 2017-2020 ble det vedtatt å utvide Kannik skole med tre klasserom for å håndtere forventet elevtallsvekst. Prosjektkostnad utgjør kr 26,4 mill. Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen med ferdigstillelse av prosjektet i 2018.
25. Lunde skole, innvendig ombygging (ferdig 2018)
Lunde skole bygges om fra kombinert 1.-10. skole til ren ungdomsskole. I vedtatt Handlings- og økonomiplan 2017-2020 ble det avsatt kr 27 mill. til formålet. I tillegg til innvendig ombygging, blir også skolegården tilpasset ungdomsskoleelever. Midler til dette er avsatt i et eget prosjekt. Prosjektet ferdigstilles i 2018.
26. Storhaug bydel, ny skole, 21 klasserom, eks. tomt og rekkefølgekrav (ferdig 2022)
Befolkningsframskrivingene for Storhaug bydel for perioden 2018-2034 viser at antallet barn i barneskolealder øker mer enn anslått i tidligere framskrivingene fra 2017. Kapasitetsutfordringene er midlertidig løst ved at Nylund skole har tatt i bruk fire klasserom i Brodds nye klubbhus på Midjord. Rådmannen utreder nå en mulig plassering av ny skole på Storhaug på nabotomten til Lervig sykehjem. I kommende skolebruksplan vil rådmannen gi en grundig vurdering av framtidig skolestruktur i Storhaug bydel. Ny skole kan tidligst stå klart ved skolestart 2022. Rådmannen foreslår å avsette en kostnadsramme på kr 273 mill. til formålet.
27. Nylund skole, rehabilitering av fasade (ferdig 2019)
Nylund skole er et vernet kulturminne. Fuktproblemer i murveggene gjør det nødvendig å restaurere byggets fasade. Ved behandlingen av handlings- og økonomiplanen for 2017-2020 ble det bevilget kr 25 mill. til dette formålet. Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen med sikte på ferdigstillelse i 2019.
28. Tastaveden skole, rehabilitering (ferdig 2022)
Tastaveden skole har stort behov for fornying og tilpasning til ny pedagogikk. I vedtatt HØP 2017-2020 ble det avsatt kr 146 mill. til prosjektet. I sak 53/17 om kapasitet og skolestruktur i Tasta bydel vedtok kommunalstyret for oppvekst at Tastaveden skole skal rehabiliteres etter alternativ B. Dette innebærer en kombinasjon av rehabilitering og nybygg. Vedtaket gir en kostnadsøkning på kr 39 mill. Rådmannen foreslår å øke prosjektets bevilgning fra kr 146 mill. til kr 185 mill. Prosjektet ferdigstilles innen skolestart 2022.
29. Kvernevik skole, nybygg inkl. bydelskulturskole (ferdig 2023)
Kvernevik skole har behov for oppgradering og tilpasning til ny pedagogikk. Det er vedtatt at skoleutbyggingen på Kvernevik også skal inkludere en bydelskulturskole. Nye arealnormer og nye byggeforskrifter gjør at ombygging i dette tilfellet kan bli like kostnadskrevende som å rive og bygge nytt. I vedtatt handlings- og økonomiplan 2017-2020 er det avsatt kr 196 mill. til formålet. Anslaget er basert på at deler av bygningsmassen beholdes, mens andre deler rives og erstattes av et nytt bygg. Rådmannen foreslår å videreføre prosjektet med sikte på ferdigstillelse i 2023.
30. Hundvåg skole, rehabilitering inkl. bydelskulturskole (ferdig 2018)
Rehabilitering av Hundvåg skole har en prosjektkostnad på kr 40,5 mill. Prosjektet omfatter rehabilitering av deler av skolen og etablering av egne lokaler til bydelskulturskolen. Rådmannen foreslår å videreføre prosjektets bevilgning med sikte på ferdigstillelse i 2018.
31. Gautesete skole, rehabilitering og ombygging (ferdig 2019)
Gautesete skole skal rehabiliteres for å legge til rette for ny pedagogikk. I tillegg skal skolen, som den siste 1.-10.-skolen i Stavanger, gjøres om til ren ungdomsskole. Ved behandlingen av handlings- og økonomiplanen for 2017-2020 ble det vedtatt å avsette kr 134 mill. til formålet. Prosjektet omfatter rehabilitering, innvendig ombygging, etablering av spesialrom og kantine, samt øvrig tilpasning for ungdomstrinnelever både inne og ute. Det er underveis i prosjektet blitt klart at det vil bli behov for å leie midlertidige lokaler i ombyggingsperioden. Dette er kostnadsberegnet til kr 7 mill. Det vil i tillegg bli nødvendig å rive større deler av mellombygget enn opprinnelig beregnet, noe som vil gi en kostnadsøkning utover vedtatt budsjett på kr 9 mill. Rådmannen vil i løpet av oktober/november 2017 legge frem en sak som belyser disse forholdene. Rådmannen foreslår å justere prosjektets ramme fra kr 134 mill. til kr 150 mill. Prosjektet forventes ferdigstilt i 2019.
32. Skoler, inventar og utstyr
Rådmannen foreslår å øke den årlige bevilgningen fra kr 2 mill. til kr 2,5 mill. per år. Midlene brukes til universell utforming og nødvendige tilpasninger for funksjonshemmede elever i eksisterende skolebygg og til innkjøp av inventar i forbindelse med ombyggingsprosjekter.
33. Skole, beredskap
Rådmannen foreslår å bevilge kr 2 mill. til sikring av bygg mot uønskede hendelser.
34. Skoler, løpende rehabilitering
Rådmannen foreslår å videreføre en årlig bevilgning på kr 2,5 mill. i planperioden. Midlene fordeles til mindre prosjekter.
35. Skoler – investering i IKT/Smartteknologi
Ved behandlingen av handlings- og økonomiplanen for 2017-2020 vedtok bystyret å sette av kr 2 mill. årlig i handlingsplanperioden til investering i IKT/smartteknologi til skoler. Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen.
Barnehagebygg
Behov for utbyggingen av nye barnehageplasser blir vurdert årlig gjennom rullering av barnehagebruksplanen for å fange opp endringer i befolkningsveksten. Oppdaterte befolkningsprognoser tilsier at antall barn i barnehagealder vil å gå noe ned de nærmeste tre årene i planperioden før det øker igjen. Stavanger kommune vil opprettholde full barnehagedekning i byen etter barnehagelovens definisjon (Barnehageloven §v 12 a). Det er imidlertid en ujevn dekning av barnehageplasser i bydelene, med underdekning i sentrumsnære områder som på Storhaug og Våland. For å øke kapasiteten i de sentrumsnære områdene hvor det er mangel på areal, må framtidige barnehager tilpasses til tilgjengelige tomter. Det kan innebærer mindre enheter enn barnehagebruksplanens anbefalte størrelse på 6-12 avdelinger ved bygging av nye barnehager.
I Handlings- og økonomiplan 2018-2021 foreslår rådmannen å prioritere utbygging av nye barnehager i bydeler med størst mangel på barnehageplasser for å nå målet om full barnehagedekning i bydelene på sikt. I budsjettforslaget er det derfor avsatt midler til 90 plasser på Storhaug og 75 plasser på Våland. I tillegg fortsetter rehabilitering og utbygging av allerede vedtatte prosjekter i Tasta-bydel for å sikre fremtidens barnehagebehov i bydelen.
36. Barnehagen Tasta (ferdig 2019)
Ved behandling av handlings- og økonomiplan 2017-2020 vedtok bystyret realisering av barnehagen Tasta med en kostnadsramme på kr 36 mill. Rådmannen foreslår å videreføre prosjektets bevilgning med sikte på ferdigstillelse i 2019.
37. Tastavarden barnehage, avdeling Smiene (ferdig 2020)
Riving av Tastavarden barnehage avdeling Smiene og oppføring av nybygg vil gi en økning på inntil 45 barnehageplasser. Det ble i behandlingen av HØP 2017-2020 satt av kr 47 mill. til formålet. Barnehagen ferdigstilles i 2020. Rådmannen foreslår å videreføre prosjektets bevilgning.
38. Ytre Tasta barnehage avdeling Vardenes, riving og nybygg (ferdig 2020)
Barnehagen har en kostnadsramme på kr 45 mill. og omfatter riving av eksisterende barnehage og oppføring av nybygg med fire avdelinger, samt anskaffelse av to tomter. Realisering av barnehagen vil gi en økning på inntil 29 plasser. Rådmannen foreslår å videreføre prosjektets bevilgning med sikte på ferdigstillelse i 2020.
39. Ytre Tasta barnehage, rehabilitering, avd. Eskeland (ferdig 2021)
Prosjektet omfatter rehabilitering av barnehagen og har en kostnadsramme på kr 20 mill. Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen i planperioden med sikte på ferdigstillelse i 2021.
40. Barnehager, løpende rehabilitering
Rådmannen foreslår å videreføre en årlig bevilgning på kr 2 mill. i planperioden til standardheving samt større nødvendige utskiftinger av vinduer, tak osv.
41. Barnehager, inventar og utstyr
Rådmannen foreslår å videreføre en årlig avsetning på kr 1 mill. i planperioden. Midlene benyttes til utskifting av møbler, hvitevarer mm. I tillegg foreslås det å innarbeide kr 1 mill. til anskaffelse av inventar til kommunalt barnehagebygg ved Stokka barnehage, avdeling Stokkadalen, som i dag er leid ut til privat barnehageeier.
42. Rekkefølgekrav 3 barnehageprosjekter Tasta
Prosjektet omfatter kostnader til rekkefølgekrav for de tre barnehagene Barnehagen Tasta, Ytre Tasta barnehage avd. Vardeneset og Tastavarden barnehage avd. Smiene. Rådmannen foreslår å avsette kr 12 mill. i henhold til Formannskapets vedtak i sak 133/17.
43. Barnehage med 90 plasser på Storhaug, eks. tomt og rekkefølgekrav,(ferdig 2021)
På grunn av stor underdekning av plasser i Storhaug bydel, foreslår rådmannen å sette av midler til 90 nye barnehage plasser i denne bydelen jfr. Barnehagebruksplan 2018-2022 Det er en utfordring å finne tomt på Storhaug som er stor nok til 90 plasser derfor kan det være nødvendig å finne alternative løsninger for å øke kapasiteten. En økning av antall plasser her, vil gjøre barnehageplasser mer tilgjengelig for barn med minoritetsspråklig bakgrunn samt bidra til å nå målet om jevnere bydelsdekning. Det vil også gjøre det mulig å redusere antall plasser i områder med overdekning. Rådmannen foreslår å innarbeide kr 60 mill. til byggekostnader med sikte på ferdigstillelse innen 2021. Eventuelle tomtekostnader og rekkefølgekrav vil komme i tillegg og vil bli lagt frem når aktuelle tomter er kartlagt.
44. Barnehage med 75 plasser på Våland, eks. tomt og rekkefølgekrav (ferdig 2021)
I Eiganes/Våland bydel er det stor underdekning av plasser i Vålandsområdet, jfr. Barnehagebruksplan 2018-2022 Rådmannen forslår å sette av kr 50 mill. til bygging av 75 plasser i denne bydelen. En økning av antall plasser, vil bidra til å nå målet om jevnere bydelsdekning. En økning av antall plasser her, vil gjøre det mulig å redusere antall plasser i områder med overdekning, og barnehagebygg som er midlertidig.
45. Grovgarderober på 6 barnehager
Helsesjefen har i flere barnehager bemerket at grovgarderobene er alt for små og kan best beskrives som vindfang. Disse fungerer ikke og regntøy/dresser blir tatt inn i fingarderobene ved påkledning. Sand og skitt blir da dratt videre inn i oppholdsarealene. Dette påvirker inneklimaet for barn og ansatte svært negativt. Rådmannen foreslår å bygge grovgarderober for 6 barnehager med størst behov for til sammen kr 30 mill. i planperioden. Bygging av grovgarderober ved Smietunet og Skredbakka er planlagt i 2018, og det er avsatt kr 5 mill. til formålet.
Levekår
Stavanger kommune fortsetter omstillingsarbeidet innenfor levekårsområdet, blant annet gjennom prosjektet Leve HELE LIVET. Målet er at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg best mulig. Gjennom forebygging, rehabilitering, velferdsteknologi og sosialt nettverk skal den enkelte brukeren støttes i å ha et aktivt liv med god livskvalitet framfor å bli passiv mottaker av hjelp og pleie. Omstillingsarbeidet krever en omprioritering av ressurser fra institusjonstjenester til hjemmebaserte tjenester, og fra hjelpetjenester til rehabilitering og selvhjelp.
Det er åpnet flere nye bofellesskap til personer med utviklingshemming og personer med psykiske lidelser de siste årene. Antallet som venter på bolig viser likevel at det fortsatt er et stort behov for nye bofellesskap.
Det er til sammen 161 plasser i bofellesskapene for personer med utviklingshemming i virksomhetene Bo og aktivitet Nord og Sør. Per august 2017 stod 78 personer på venteliste til plass i bofellesskap, og nye søkere vil komme til hvert år. Utbygging av bofellesskap for utviklingshemmede er derfor en prioritert oppgave i planperioden.
Velferdsteknologi blir en av kommunens viktigste satsingsområder innen levekår. Det er et område i rask utvikling, med utprøving og pilotering av ulike hjelpemidler og utstyr. Stavangers Strategi for implementering av velferdsteknologi 2014-2017 er under revisjon og vil bli fulgt opp av en konkret handlingsplan i 2018. De velferdsteknologiske løsningene skal gi økt selvstendighet og egenmestring, og bidra til å utsette eller redusere behovet for hjelp.
46. Haugåsveien 26/28, riving og bygging av bofellesskap for psykisk helse og boliger
Prosjektet har en vedtatt kostnadsramme i Handlings og økonomiplan 2017-2020 på kr 90 mill. og omfatter oppføring av syv nye omsorgsboliger i bofellesskap til personer med psykiske lidelser. I tillegg skal det oppføres 23 boliger for salg på samme tomt. Formannskapet behandlet i sak 272/16 byggeprogram for utbygging. I saken opplyses det om at revidert kostnadsramme for prosjektet anslås til kr 125 mill. for den foreslåtte utbyggingen. Stavanger boligbygg KF anser prosjektet, med vedtatt byggeprogram, for dyrt sammenlignet med forventet markedspris. Stavanger boligbygg KF ønsker av forretningsmessige årsaker å utvikle eiendommen Haugåsveien 26-28 med en annen løsning enn foreliggende byggeprogram tilsier. Foretaket vil undersøke mulighetene for å utvikle et rimeligere prosjekt, gjerne i samarbeid med en strategisk samarbeidspartner. Formannskapet behandler saken i oktober 2017. Videre fremdrift av prosjektet ses i lys av behandlingen av saken.
47. Bjørn Farmannsgate 25, barne- og ungdomsbolig og skolestue (ferdig 2018)
Boligen har fire plasser som er tilpasset barn og unge med krevende atferd. Kostnadene i prosjektet skal i tillegg til boligen dekke personalbase, skolestue til barn og unge med særskilt behov for skjerming og parkering for beboere og ansatte. Prosjektet har en vedtatt kostnadsramme på kr 52 mill. og ferdigstilles i 2018.
48. Lervig sykehjem
Det nye sykehjemmet i Lervig med 123 plasser tas i bruk i januar 2018. Prosjektet har en vedtatt kostnadsramme på kr 474 mill.
49. Selveide boliger i bofellesskap for personer med utviklingshemming, eks. tomt og rekkefølgekrav (ferdig 2020)
Prosjektet har en vedtatt kostnadsramme på kr 60 mill. og er et botilbud i bofellesskap med personalbase der brukerne eier sin egen bolig. Målgruppen er personer med utviklingshemming med behov for heldøgnstjenester. Eventuelle tomtekostnader er ikke inkludert i prosjektets kostnadsramme. Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen med sikte på ferdigstillelse i 2020. Det er vedtatt at elleve boliger skal selges til målgruppen, mens kommunen vil beholde en bolig som personalbase.
50. Fredrikke Qvamsgate
I Handlings- og økonomiplan 2017-2020 ble det avsatt midler til utbedring av bofelleskapet. Med bakgrunn i vedtak i sak 63/17 behandlet i kommunalstyret for levekår og sak 166/17 behandlet i kommunalstyret for bymiljø og utbygging foreslår rådmannen at prosjektet innstilles og at udisponert bevilgning på kr 6,6 mill. videreføres til en ny løsning for annen brukergruppe.
51. Velferdsteknologi
Å ta i bruk velferdsteknologi og andre hjelpemidler knyttet til egenmestring og Leve HELE LIVET er et viktig satsingsområde. Rådmannen foreslår å bevilge kr 3 mill. i 2018 med en opptrapping til kr 4 mill. hvert år de neste tre årene.
52. Institusjons- og bofellesskap, løpende rehabilitering
Rådmannen foreslår å videreføre en årlig bevilgning på kr 2 mill. i planperioden, hvorav kr 1 mill. foreslås innarbeidet i investeringsbudsjett og kr 1 mill. i budsjettet til Stavanger bolig bygg KF.
53. Oddahagen, 9 boliger
Prosjektet har en vedtatt kostnadsramme på k 25 mill. og omfatter utbygging av 9 boliger for flyktninger og vanskeligstilte. Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen. Prosjektet er forventet ferdigstilt i 2018.
54. Kari Trestakkv. 3, 10 boliger
Prosjektet omfatter bygging av ti boliger for flyktninger og vanskeligstilte og har en vedtatt kostnadsramme på kr 26,5 mill. Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen i planperioden. Bygget kan tas i bruk i 2018.
55. Biler
Rådmannen foreslår å videreføre årlig avsetning på kr 1,5 mill. til utskifting av biler i levekårområdet.
56. Ny legevakt, mulighetsstudie
Lokalene til Stavanger legevakt tilfredsstiller i dag ikke krav til forsvarlig fagutøvelse og HMS sett mot arbeids/ansvarsomfang i normal drift, i beredskapssituasjoner og ut fra befolkningsgrunnlag. Legevakten har behov for større lokaler. I den forbindelse foreslår rådmannen å avsette kr 2 mill. i 2018 til nødvendige mulighetsstudier og utredninger. Med bakgrunn i resultatene fra mulighetsstudien vil rådmannen foreslå løsninger for fremtidens legevakt i Stavanger kommune.
57. Rehabilitering av bad på 4 sykehjem
Prosjektet omfatter rehabilitering av bad på de fire sykehjemmene Haugåstunet, Vågedalen, Sunde og Slåtthaug. De fire sykehjemmene har 54 bad hver, totalt 216 bad. Det ble i 2017 prioritert å bruke kr 40 mill. av statlig vedlikeholdstilskudd til formålet. Tiltaksmidlene er tilstrekkelig til å rehabilitere 130 bad. For å rehabilitere de resterende 86 badene foreslår Rådmannen å bevilge kr 27 mill. prosjektet er forventet ferdigstilt i 2018.
58. Signalanlegg
Rådmannen foreslår å avsette kr 5 mill. årlig i planperioden til utskifting og oppgradering av gamle signalanlegg i sykehjemmene til moderne trådløse anlegg. Nye anlegg vil øke beboernes trygghet og muligheter for et aktivt liv. Dette er i tråd med satsingen på velferdsteknologi innenfor levekårsområdet.
59. Omsorgsbygg 2030, mulighetsstudier og prosjektering
Det skal utarbeides Plan for omsorgsbygg 2030 i løpet av 2018. Planen skal omfatte bygging av sykehjem, bofellesskap og alternative boformer for eldre, i tillegg til boformer for mennesker med fysisk og psykisk funksjonshemming, mennesker med psykiske lidelser og mennesker med rusmiddelavhengighet. Rådmannen foreslår å bevilge kr 2 mill. i 2020 og 2021 til mulighetsstudier og prosjektering som oppfølging av planen.
60. Boligtilbud til demente, prosjektering
Tjenestetilbudet til personer med demens må utvikles for at flest mulig skal ha et aktivt liv og klare seg best mulig. Mulighetsstudien for ombygging av Ramsvigtunet sykehjem til demenslandsby vil bli lagt fram til politisk behandling i løpet av høsten 2017. Rådmannen foreslår å bevilge kr 3 mill. til eventuell prosjektering fra 2018.
I tillegg utføres følgende tiltak innenfor levekår av Stavanger boligbygg KF:
- Boliger til flyktninger og vanskeligstilte, bygging og kjøp
Rådmannen foreslår å videreføre bevilgning til kjøp og bygging av boliger til flyktninger og vanskeligstilte. Midlene skal også anvendes til erstatning av tungdrevne boliger/leiligheter som avhendes. Rådmannen foreslår å avsette en årlig bevilgning på kr 30 mill. i perioden - St.Petri aldershjem, riving, nytt bofellesskap (ferdig 2022)
Beboere og ansatte ved St. Petri aldershjem flytter i 2018 over i det nye sykehjemmet i Lervig. Da skal aldershjemmet rives og det er planlagt et bofellesskap for eldre på tomten med 14-16 plasser. Fire til seks av plassene vil bli spesielt tilrettelagt for personer med sterk hørselshemming eller døvhet. Prosjektet har en kostnadsramme på kr 64 mill. og er planlagt ferdigstilt i 2022. Utføres av Stavanger boligbygg KF. - Omsorgsboliger i bofellesskap til personer med utviklingshemming, 2×8 boliger (ferdig 2020)
Prosjektet er et botilbud i bofellesskap med personalbase. Målgruppen er personer med utviklingshemming med behov for heldøgnstjenester. Tomt er uavklart og tomtekostnadene er ikke inkludert i prosjektets kostnadsramme. Prosjektet har en vedtatt kostnadsramme på kr 80 mill. og er planlagt ferdig i 2020. Utføres av Stavanger bolig bygg KF. - Et bofellesskap for 4 personer med rus- og psykiske lidelser (ferdig i 2018)
Prosjektet er et botilbud for fire personer med rus- og psykiske lidelser. Det er planlagt å renovere og tilrettelegge en eksisterende kommunal bolig til formålet. Prosjektet ferdigstilles i 2018 og har en kostnadsramme på kr 20 mill. Utføres av Stavanger boligbygg KF. - Bofellesskap for personer med utviklingshemming, 6 boliger (ferdig 2022)
Bofellesskapet skal være et tilbud om heldøgnstjenester for personer med utviklingshemming. Det tas sikte på å etablere bofellesskapet i en boligblokk som er under oppføring ved at Stavanger kommune kjøper seg inn i boligprosjektet. Prosjektet har en kostnadsramme på kr 30 mill. og er planlagt ferdig innen 2022. - Etablererboliger for personer med utviklingshemming, 6 boliger for brukere og 1 personalbase (ferdig 2020)
Kommunen må satse på mer differensiering i boformer og etablererboliger er en del av den satsingen. Etablererboligen er et konsept utviklet av Stavanger kommune. Det er gjennomført og etablert ett pilotprosjekt for førstegangsetablerere. Et tilsvarende boligprosjekt, med personalbase inkludert, vil bli utviklet til målgruppen. Prosjektkostnaden utgjør kr 35 mill. og forventes ferdigstilt i 2020.
Park og idrettsbygg
61. Idrettsbygg, rehabilitering
Rådmannen foreslår å videreføre en årlig bevilgning på kr 0,5 mill. Bevilgningen benyttes til mindre rehabiliteringsprosjekter.
62. Idrettshall i tilknytning til ny barneskole på Storhaug
I henhold til vedtak i kommunestyret for kultur og idrett i sak 23/16 foreslår rådmannen å avsette midler til realisering av ny idrettshall i Storhaug bydel i tilknytting til ny skole i Storhaug bydel. Prosjektets framdrift ses i sammenheng med realisering av ny skole på Storhaug. Rådmannen foreslår å avsette en ramme på kr 67 mill. til formålet.
63. Hinna garderobebygg
Prosjektet har en vedtatt kostnadsramme på kr 40 mill. inkludert rekkefølgekrav. I forbindelse med disposisjonsplan og reguleringsplan 2531 om områderegulering for boliger og offentlig bebyggelse ved Hinna idrettspark, er det planlagt et nytt garderobe/klubbhus samt rekkefølgekrav for de idrettslige aktivitetene på området. Kommunen vil stå som eier og driver av garderobeanlegget som vil utgjøre første etasje av klubbhuset til Hinna FK.
64. Hetlandshallen, dobbelhall (ferdig 2018)
Stavanger formannskapet vedtok i sak 49/17 kostnadsoppstilling etter anbud for Hetlandshallen med en prosjektkostnad på kr 88,2 mill. Dette er en økning på kr 2,2 mill. fra vedtatt bevilgning i gjeldende handlings- og økonomiplan og er knyttet til sedumtak. Den nye dobbelhallen er planlagt realisert på samme nivå som eksisterende hall med en foaje mellom. I tillegg inkluderer prosjektet etablering av kunstgressbane i tilknytning til hallen. Rådmannen foreslår å videreføre prosjektet med sikte på ferdigstillelse i 2018.
65. Madlamark skole, rehabilitering av varmtvannsbasseng
Ved behandling av Handlings- og økonomiplan 2017-2020 vedtok bystyre rehabilitering av varmtvannsbasseng ved Madlamark skole til en kostnadsramme på kr 16 mill. Prosjektets framdrift ses i tilknytting til rehabilitering av Madlamark skole.
66. Madlamark skole, ny idrettshall
I forbindelse med rehabilitering av Madlamark skole foreslår rådmannen å bygge ny idrettshall i tilknytting til skolen. Det vises til fagplan idrett 2014-2029 der denne type prioriteringer er belyst. Idrettshallen vil være fleksibel i bruk både for skolen og den organiserte idrett på ettermiddag og kveld. Revidert kostnadsramme utgjør kr 54 mill. Prosjektets framdrift ses i tilknytting til rehabilitering av Madlamark skole.
67. Stavanger idrettshall, garderober/fasade
Prosjektet har en kostnadsramme på kr 40 mill. Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen i planperioden med sikte på ferdigstillelse i 2019. I garderobene er det behov for omfattende bygningsmessig oppgradering, inkludert VVS og elektro. Utendørsfasaden er sterkt korrodert og må fornyes.
68. Olav Kyrres gate 19 inkludert Stavanger svømmehall, rehabilitering
Prosjektet omfatter rehabilitering av administrasjonsbygget i Olav Kyrres gate 19 og svømmehallen i samme bygget. Svømmeanlegget er ca. 40 år gammelt og bærer preg av stor slitasje. Prosjektet omfatter rehabilitering med blant annet fornyelse av VVS- og elektroanlegg samt rehabilitering av betongkonstruksjonene inkludert stupetårnet. Ny gjennomgang av prosjektet viser at byggets tilstand er mye dårligere enn tidligere antatt. I tillegg er det hensiktsmessig å foreta fasaderehabilitering og støydempende tiltak i øverste etasje. Formannskapet godkjente i sak 151/17 kostnadsoppstilling etter anbud med en prosjektkostnad på kr 267,3 mill. Prosjektet forventes ferdigstilt i februar 2019.
Vannverket
69. Vannmålere
Rådmannen foreslår å videreføre arbeidet med vannmålere. Det avsettes samlet kr 2,4 mill. for planperioden. Bevilgningen benyttes kjøp og etablering av målere i forbindelse med lekkasjesøking på ledningsnettet. Dette er viktige hjelpemidler for å ha kontroll på lekkasjene og for å nå hovedplanens mål om reduksjon i vanntap på privat og offentlig nett.
70. Ringledninger og forsterkninger
Rådmannen foreslår å videreføre en samlet bevilgning på kr 9,9 mill. i planperioden (inkl. plankostnader). Tiltakene skal øke leveringssikkerheten i forsyningen.
71. Fornyelse og renovering
En samlet bevilgning på kr 137 mill. (inkl. plankostnader) i planperioden videreføres til formålet. Målsetningen er å holde en årlig fornyelsestakt på minimum 1 % – som vurderes som rett nivå for Stavanger med tanke på å opprettholde et driftssikkert ledningsnett. De senere årene har fornyelsen ligget under målsetningen og ved revisjon av hovedplan i 2018 vil behovet for budsjettøkning for å nå målsetningen bli vurdert nærmere.
72. Vannledninger i utbyggingsområder
Rådmannen foreslår å videreføre en samlet bevilgning på kr 12 mill. i planperioden (inkl. plankostnader) til formålet. Midlene benyttes til etablering av offentlige vannledninger i utbyggingsområdene og oppfølging og kontroll av etablering av offentlige ledninger i utbyggingsområdene. Ved revisjon av hovedplan vil behovet for å opprettholde denne ordningen bli vurdert.
73. Byomforming
Andel utgifter for vannverket er beregnet til kr 8 mill. i planperioden. De årlige beløpene på kr 2 mill. videreføres. Beløpene er anslagsvise og omfatter uforutsette prosjekter knyttet til byutviklingsprosjekter.
74. Vålandsbassengene
I forbindelse med Byingeniørens/VA-verkets 150-års jubileum er det foreslått å etablere et omvisnings-/opplevelsessenter for vann i de gamle vannbassengene ved Vålandstårnet. Anbudsåpningen viste at prosjektet ikke kunne gjennomføres innenfor den avsatte budsjettrammen på totalt 40 mill. (fordelt likt mellom vann- og avløpsverket). Rådmannen foreslår å videreføre prosjektet og det arbeides med å øke eksterne bidrag i prosjekt. Prosjektet med oppdaterte kostnadskalkyler vil bli lagt fram til endelig politisk behandling når de eksterne bidragene er avklart.
75. Ryfast, bussvei og fjernvarmetrase
Rådmannen foreslår å bevilge 45 mill. kr i planperioden for å skifte ut og oppgradere gammelt vannnett i traseene knyttet til Ryfast, Eiganestunellen, og deler av den planlagte bussveitraseen fra Sunde til Hillevåg og fjernvarmetraseen fra Jåttåvågen til Urban sjøfront.
76. Strakstiltak
Rådmannen viderefører en årlig avsetning på kr 2,0 mill. i planperioden til akutte og uforutsette prosjekter.
77. Bil til lekkasjelytting
Rådmannen foreslår å bevilge kr 0,65 mill. til nytt kjøretøy i 2019.
78. Reparasjonslag
Det foreslås avsatt kr 0,65 mill. til nytt kjøretøy i 2019 og 2020.
Avløpsverket
79. Separering
Rådmannen foreslår å videreføre tiltaket og avsette totalt kr 39 mill. i planperioden. Det gjenstår også prosjekter i andre soner for å få fullført separeringen – som vil redusere levert avløpsmengde til IVAR. I tillegg vil det være aktuelt å separere delsoner som ligger nær sjø eller vann. Behovet for endrede budsjettrammer vil bli vurdert i forbindelse med revisjonen av hovedplanen.
80. Fornyelse og renovering
Rådmannen foreslår å avsette totalt kr 175 mill. i perioden (inkl. plankostnader). Bevilgningene skal sikre tilstrekkelig høy standard på avløpsnettet, bl. a. ved en gjennomsnittlig fornyelse på 1 % årlig som vurderes som rett nivå for Stavanger med tanke på å opprettholde et driftssikkert ledningsnett. De senere årene har fornyelsen ligget under målsetningen og ved revisjon av hovedplan i 2018 vil behovet for budsjettøkning for å nå målsetningen bli vurdert nærmere.
81. Vålandsbassengene
I forbindelse med Byingeniørens/VA-verkets 150-års jubileum er det foreslått å etablere et omvisnings-/opplevelsessenter for vann i de gamle vannbassengene ved Vålandstårnet. Anbudsåpningen viste at prosjektet ikke kunne gjennomføres innenfor den avsatte budsjettrammen på totalt 40 mill. (fordelt likt mellom vann- og avløpsverket). Rådmannen foreslår å videreføre prosjektet og det arbeides med å øke eksterne bidrag i prosjekt. Prosjektet med oppdaterte kostnadskalkyler vil bli lagt fram til endelig politisk behandling når de eksterne bidragene er avklart
82. Ryfast, bussveitrase, fjernvarmetrase og pumpestasjoner
Rådmannen foreslår å bevilge 90 mill. kr i planperioden for å skifte ut og oppgradere gammelt avløpnett i traseene knyttet til Ryfast, Eiganestunellen, og deler av den planlagte bussveitraseen fra Sunde til Hillevåg og fjernvarmetraseen fra Jåttåvågen til Urban sjøfront. I tillegg er det planlagt store pumpestasjoner i Lervig og i Jåttåvågen, del 2 (nord). Disse stasjonene er ikke ferdigprosjektert og kalkulert, men foreløpige, estimerte kostnader som er vedtatt i gjeldende handlings- og økonomiplan utgjør kr 60 mill. Framdriften avhenger av andre utbyggingsplaner i området. Rådmannen foreslår å videreføre bevilgning i planperioden.
83. Byomforming
Rådmannen foreslår å videreføre en samlet bevilgning på kr 20 mill. i planperioden. De årlige beløpene er anslagsvise og omfatter prosjekter knyttet til byomformingsprosjekter.
84. Strakstiltak
Rådmannen foreslår å videreføre en årlig bevilgning på kr 2,5 mill. i planperioden. Bevilgningen går til akutte og uforutsette prosjekter.
85. Servicebiler
Rådmannen foreslår å bevilge kr 1,3 mill. til 2 nye kjøretøy i 2019. Bilparken skiftes vanligvis ut hvert 10 år, men hvis bilenes tilstand er god så blir brukstiden forlenget.
86. Liten spylebil
Rådmannen foreslår å bevilge kr 1,5 mill. til nytt kjøretøy i 2019.
87. Rørinspeksjonsbil
Rådmannen foreslår å bevilge kr 2,5 mill. til nytt kjøretøy i 2020.
88. Spylebil
Rådmannen foreslår å bevilge kr 3,5 mill. til nytt kjøretøy i 2021.
Renovasjon
89. Kjøp av nye søppelspann
Tiltaket gjelder fortløpende innkjøp av avfallsbeholdere til erstatning av ødelagte spann, samt til nye abonnenter. Til sammen foreslår rådmannen å videreføre en bevilgning på kr 6,5 mill. i planperioden.
90. Nedgravde containere
I sentrumsnære boligområder samt på steder der det er vanskelige atkomstforhold for vanlig beholdertømming, etableres nedgravde containerløsninger i kommunal regi. Rådmannen foreslår å videreføre avsetningen på til sammen kr 8,0 mill. i planperioden.
Park og vei
91. Asfaltering
I en vurdering av Stavanger kommune sitt veinett er det synliggjort et etterslep innen rehabilitering og utbedring. Rådmannen forslår å videreføre en årlig bevilgning på kr 5 mill.
92. Fortau, kantstein og sluk, rehabilitering
I forbindelse med etablering av bredbånd og gass i veier, eller grunnet vann- og avløpsanlegg hvor det ikke er planer for øvrige tiltak, kan det være behov for å yte et tilskudd til generell oppgradering av fortau, kantstein og sluk. Denne måten å samordne anleggene på er ressurssparende. Det vil være store besparelser på vedlikehold og investeringer ved å kunne gjøre oppgraderinger samtidig, og det er viktig å sette av nok midler for å samordne tiltakene. En årlig bevilgning på kr 1,5 mill. videreføres i planperioden.
93. Nye veianlegg
Midlene brukes til diverse nyanlegg, rehabiliteringer og omlegginger av byens gater og veier. Universell utforming av bussholdeplasser finansieres av denne posten. Rådmannen foreslår å videreføre en årlig bevilgning på kr 2,1 mill. i planperioden.
94. Gatelys
I forbindelse med rehabilitering av veinettet og økt graving i gatene, blir det samtidig utført en betydelig oppgradering av gatelysene og ledningsnettet. Videre dekkes tiltak i Strategisk belysningsplan for turveier av denne posten. Rådmannen foreslår å bevilge kr 12 mill. i 2018 og kr 10 mill. hvert år i resten av planperioden.
95. Gatelysarmatur som inneholder kvikksølv, utskifting
Kommunalstyret for miljø og utbygging vedtok i sak 36/14 utskifting av gatelysarmatur som inneholder kvikksølv, med en ramme på kr 40 mill. Rådmannen foreslår å videreføre prosjektets bevilgning i perioden, med kr 12 mill. i 2018 og kr 15,1 mill. i 2019.
96. Rehabilitering av Kongsgata
Kongsgata er en sentral bussvei som er i svært dårlig forfatning. Det må utarbeides en løsning for utbedring av dårlige grunnforhold, samt avklare valg av toppdekke. Forprosjekt for rehabilitering av Kongsgata startet høsten 2017, finansiert av statlige tiltaksmidler. Rådmannen foreslår å avsette totalt kr 28 mill. til formålet i perioden, hvor av kr 18 mill. disponeres fra flaskehalsprosjektet.
97. Rekkefølgekrav, støytiltak ved Gamleveien
Rehabiliteringen av Gamleveien er i stor grad finansiert av tilskudd fra Staten med kr 30 mill. I tilknytning til rehabiliteringen må det gjennomføres en rekke støytiltak på eiendommene langs veien. Dette er rekkefølgekrav som er avtalefestet med grunneierne. Kostnadene knyttet til dette er ikke finansiert, Rådmannen foreslår å øke bevilgningen til prosjektet med kr 10 mill. i 2018.
98. Sykkelveinettet, sykkelparkering og servicefunksjoner
For å få folk til å bruke sykkelveinettet, må dette til enhver tid ha høy standard. Arbeidet med å heve standarden og bygge nye tilrettelagte traseer vil bli prioritert de kommende årene. Det vil også være viktig å bygge og tilrettelegge for mer sykkelparkering og servicefunksjoner for sykkel. Målsettingen med å satse på sykkel er økt fremkommeligheten og sikkerhet, med det som resultat at flere velger å sykle. For å nå dette målet er det viktig at denne satsingen videreføres. Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen på til sammen kr 9 mill. i planperioden
99. Sykkelstrategi
Ved behandling av handlings og økonomiplan 2017-2020 vedtok bystyre å videreføre satsingen. Prosjektet har en kostnadsramme på kr 80 mill. i planperioden og omfatter gjennomføring av fysiske tiltak som er skissert i strategidokumentet for sykkel. Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen med kr 20 mill. årlig til og med 2021.
100. Austre Åmøy, gang/sykkelvei
Tiltaket må reguleres, planlegges og prosjekteres og omfatter også gang- og sykkelvei langs fylkesveien i Vestre Åmøy. Rådmannen foreslår å bevilge kr 5 mill. i 2018 til forarbeidet med regulering, planlegging og prosjektering. Det forventes tilskudd på inntil kr 2 mill. til dette tiltaket i sammenheng med etablering av Nye Stavanger.
101. Trafikksikkerhet
Prosjektene som er prioritert gjennomført er valgt med utgangspunkt i Trafikksikkerhetsplanen for Stavanger samt Handlingsplan for opparbeiding av gatetun og miljøgater. Prosjektene er viktige tiltak for å øke tryggheten for myke trafikanter, spesielt barn på skolevei. I planperioden er fullfinansiering av g/s vei langs Krossbergveien og fortau langs Solliveien og Øvre Vågen prioritert. Rådmannen foreslår å videreføre en årlig bevilgning på kr 15,3 mill. til formålet.
102. Miljø og gatetun
Handlingsplan for planlegging og opparbeiding av gatetun og miljøgater ligger til grunn for prioriteringen av prosjektene innenfor fagfeltet miljø og gatetun. Opparbeidelsen av en gate gir signaler om verdi og bruk, og visuelt forfall vitner om et område med lav status og lite ressurser. Ved å heve standarden øker verdien på gaterommet, og ved bevisst valg av møblering og beplantning kan gaten gis en identitet og bli en estetisk opplevelse for brukerne og beboerne. I tillegg vil fysiske virkemidler styre trafikantenes adferd, gi lave kjørehastighet og økt trivsel for fotgjengere og syklister. Gatetun og miljøgater utformes etter prinsipp for universell utforming, og gir dermed økt tilgjengelighet for alle. I planperioden er Østre del av Verket og Avaldnesgata prioritert. En årlig bevilgning på kr 3,5 mill. videreføres i planperioden.
103. Trafikksikring Jåtten
Prosjektet startet i 2017 og videreføres i 2018. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Stavanger eiendom sitt prosjekt med etablering av nytt garderobebygg på Hinna idrettspark, inkludert rekkefølgekrav. Det avsettes kr 4,5 mill. i 2018.
104. Sentrum
Det er gjennom flere år investert store summer i oppgradering av sentrum. I kommende planperiode foreslås å prioritere en omlegging og oppgradering av Arneageren, Tivolifjellet, Valberget og Tjensvolltorget. Arbeidet med å gjøre Tusenårsstedet/torget mer brukervennlig delfinansieres også under denne budsjettposten. Rådmannen foreslår å bevilge kr 9 mill. i 2018 og kr 6 mill. årlig resten av planperioden.
105. Løkker/baner/skatebaner/nærmiljøanlegg
Bevilgning i gjeldende Handlings- og økonomiplan videreføres i planperioden til bygging av nærmiljøanlegg. Midlene disponeres i årsprogrammet til Park og vei og brukes til å imøtekomme behovet for nye anlegg, samt rehabilitering av eksisterende nærmiljøanlegg. En årlig bevilgning på kr 6,1 mill. videreføres i planperioden.
106. Tasta skatepark, del 2
Tasta skatepark del 2 har en vedtatt kostnadsramme på kr 23 mill. og fullføres i 2018.
107. Kreative lekeplasser
For å legge til rette for kombinering av lekeplasser og kunstverk, foreslår rådmannen å videreføre en årlig avsetning på kr 1 mill. i planperioden. Midlene disponeres i årsprogrammet til Park og vei.
108. Prosjekt friområde
I tråd med bystyrets budsjettvedtak de senere år foreslår rådmannen å videreføre en årlig bevilgning på kr 10 mill. i planperioden. Midlene disponeres til innløsing av arealer, samt planlegging og opparbeiding av regulerte friområder.
109. Friområder, økt opparbeidelse
Bystyret vedtok i budsjettbehandlingen i 2016 å avsette midler til opparbeiding av kommunens friområder. Rådmannen foreslår å videreføre satsingen på opparbeidelse av friområder i 2018 og 2019, med kr 2 mill. årlig. Midlene disponeres i årsprogrammet til Park og vei.
110. Parkanlegg/friområder, rehabilitering
Rådmannen foreslår å videreføre en årlig avsetning på kr 0,7 mill. i planperioden. Midlene skal brukes til rehabilitering av eldre, prioriterte parkanlegg, samt utvikling av aktivitetstilbudet i eksisterende parker og friområder. Midlene disponeres i årsprogrammet til Park og vei.
111. Idrettsanlegg, rehabilitering
Rehabiliteringsbehovet er stort. Rådmannen forslår å videreføre årlig avsetning på kr 6 mill. i planperioden til opprusting av utendørs idrettsanlegg. Midlene disponeres i årsprogrammene til Park og vei samt Idrett.
112. Lunde skole, rehabilitering av uteareal
Prosjektet gjelder oppgradering av skolegård ved Lunde skole, og er vedtatt i Handlings- og økonomiplan 2017-2020. Rådmannen foreslår å videreføre prosjektet med en kostnadsramme på kr 5,7 mill. i perioden.
113. Utearealer skoler
Gode skolegårder er viktig for barna i skoletiden, men skolene er også viktige møteplasser og aktivitetsområder om ettermiddagen og kveldstid. Utvikling av skolegårdene med vektlegging på kvalitet, aktivitet og sosialt samvær anses som viktig og nødvendig. Rådmannen foreslår å videreføre en årlig bevilgning på kr 8 mill., tilsammen kr 32 mill. i planperioden. Bevilgningene medgår til nødvendig opprusting av skolens utearealer (utstyr, asfaltering, beplanting, samt mindre omlegginger).
114. Sunde og Kvernevik bydelshus, krav til et offentlig torgareal
Rådmannen foreslår å innarbeide kr 0,5 mill. i 2018 og kr 1 mill. i 2019 til opparbeiding av nytt torg mellom bydelshus og svømmehall.
115. Cricketbane
Bystyret har vedtatt at behovet for cricketbane i regionen søkes løst i samarbeid med nabokommunene. I sak 138/17 som ble behandlet i kommunalstyret for bymiljø og utbygging gis det nærmere informasjon om status i arbeidet. Det pågår blant annet arbeid med å vurdere banen plassert i Lassa idrettspark. Rådmannen foreslår å videreføreprosjektet og avsetter kr 6,2 mill. til formålet i 2018.
116. Kunstgressbaner, rehabilitering av 3 baner årlig
Rådmannen foreslår å fortsette arbeidet med rehabilitering av kunstgressbaner i hele planperioden, med kr 12 mill. i årene 2020 og 2021.
Kirkelig fellesråd
117. Domkirken 2025
Stavanger domkirke og Bispekapellet skal i regi av Stavanger kirkelige Fellesråd gjennomgå en grundig restaurering frem mot kirkens og byens 900-års jubileum i 2025. Arbeidet er startet på vestfasaden på grunn av akutt fare for nedfall av stein. En helhetlig restaureringsplan for anlegget ble utarbeidet i 2013 av Arkitektkontoret Schjelderup & Gram as. Denne vil ligge til grunn for planlegging og gjennomføring av de videre restaureringsarbeidene. Fremdriften i arbeidene vil forøvrig avhenge av omfanget i årlige bevilgninger.
Det forutsettes statlig medfinansiering av restaureringsarbeidet, men per nå foreligger det ikke informasjon om hvor vidt staten vil delta i medfinansieringen og eventuelt hvor mye. Intensivering av arbeidet og dermed oppbudsjettering av prosjektet vil tynge kommunens totale investeringsbudsjett i neste planperiode. Usikkerhet ved statlig medfinansierning er en økonomisk risiko for kommunen og kan medføre strengere prioriteringer når det gjelder annet investeringsbehov. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at prosjektets utvikling og målsetting, mht. ferdigstillelse før byens 900 jubileum i 2025, krever at budsjettbevilgningene står i takt med den planlagte fremdriften.
Prosjektet har en total kostnad på kr 305 mill. og skal ferdigstilles innen 2025. Med bakgrunn i utviklingen i prosjektet og nye vurderinger av omfanget av det gjenstående arbeidet foreslår rådmannen å disponere kr 120 mill. av den avsatte rammen i denne planperioden. Prosjektet har per september 2017 disponert kr 25,5 mill. av den totale rammen på kr 305 mill. Dersom rådmannens budsjettforslag blir vedtatt vil prosjektet ved utgangen av 2021 ha disponert kr 145,5 mill. Resterende kr 159 mill. vil da disponeres i perioden 2021-2025 inntil prosjektet er ferdigstilt ved byens 900 års jubileum.
118. Bekkefaret kirke, rehabilitering
Kirken er i meget dårlig stand. Prosjektkostnad til rehabilitering av kirken utgjør kr 30 mill. Rådmannen foreslår å videreføre prosjektets bevilgning med sikte på ferdigstillelse i 2018.
119. Kirkeparker og gravlunder, oppgradering
Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen i planperioden for oppgradering av kirkeparker og gravlunder.
120. Gravlunder, utredning av trykk- og avløpsledninger
Ved de gamle gravlundene er det varierende kvalitet på trykkvanns- og avløpsledningene. Rådmannen viderefører bevilgningen i planperioden for å kartlegge tilstand på trykkvanns- og avløpsledningene.
121. Hundvåg kirke, rehabilitering
Prosjektet har en vedtatt kostnadsramme på kr 25 mill., og omfatter i tillegg til bygningsmessige kostnader også VVS – og el-kraft installasjoner. Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen.
122. Ny kirkesal i tilknytting til Hafrsfjordsenteret
Som følge av behov knyttet til kapasitet, trosopplæring og fleksibilitet er det behov for å bygge ny kirkesal i tilknytting til Hafrsfjordsenteret. Estimert prosjektkostnad utgjør kr 37 mill. og rådmannen å videreføre prosjektet med sikte på ferdigstillelse i 2021.
123. Tasta gravlund, prosjektering
Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen på kr 0,6 mill. i planperioden til prosjektering av Tasta gravlund.
Finansiering av investeringer
124. Overføring fra driften
Deler av driftsinntekter benyttes som egenfinansiering av investeringene, dette for å sikre handlefrihet i form av begrenset gjeldsvekst også i kommende planperioder. Rådmannen foreslår å overføre om lag kr 994 mill. fra drift til investering i perioden 2018-2021 til finansiering av investeringene. For 2018 utgjør dette kr 186,6 mill.
125. Momsrefusjon investeringer
Forventet momsrefusjon knyttet til investeringsprosjekter utgjør kr 129,2 mill. i 2018.
126. Lyse AS, avdrag ansvarlig lån
Avdragene på de ansvarlige lånene til Lyse skal etter gjeldende regnskapsregler føres direkte i investeringsregnskapet. Avdragstiden på det ansvarlige lånet er 30 år, og er nedbetalt i 2038. Det budsjetteres med kr 43,6 mill. i årlige avdrag.
127. Salgsinntekter
I planperioden budsjetteres det med kr 98 mill. i salgsinntekter, som i all hovedsak er relatert til forventet salg av hotelltomt i Forum og Bjergsted, Utenriksterminalen, Tjensvolltorget samt parkeringsanlegg ved administrasjonsbygget i Olav Kyrres gate 23.
128. Salg av selveide boliger i bofellesskap for personer med utviklingshemming
Det er vedtatt utbygging av tolv boliger i bofellesskap for personer med utviklingshemming og behov for heldøgnstjenester jf. omtale i investeringstiltak 47. Videre er det vedtatt at 11 av boligene skal selges til brukerne, mens kommunen vil beholder en bolig som personalbase.
129. Salg av tomter/spart tomtekost Ryfastmasse
Bystyret vedtok ved behandling av handlings- og økonomiplan for 2017-2020 avsette kr 5 mill. for å klarlegge og klargjøre områder som kan brukes til å ta imot overskuddsmasser fra regionens mange tunnelprosjekter. Det er forventet at eventuell utfylling i sjø skal kunne gi nye arealer til næring eller bolig, som forventes solgt for kr 15 mill. Inntektene er budsjettert i 2019 og 2020, men per oktober 2017 kan det ikke gis indikasjoner på hvor vidt inntektsforventningen kan oppnås.
130. Oppstartstilskudd nye sykehjemsplasser Lervig
Det er lagt til grunn kr 1,87 mill. i oppstartstilskudd per sykehjemsplass. Det budsjetteres med et statstilskudd på kr 230,2 mill. til det nye sykehjemmet i Lervig i 2018, basert på 123 plasser.
131. Oppstartstilskudd nye omsorgsboliger og bofelleskap
Det budsjetteres med statstilskudd til omsorgsboliger med til sammen kr 11 mill.
132. Spillemidler nærmiljøanlegg
Rådmannen legger til grunn samlet tilskudd på kr 1,6 mill. i planperioden.
133. Tilskudd fra Enova
I planperioden legger rådmannen til grunn kr 5,2 mill. i tilskudd fra Enova knyttet til realisering av prosjektene relatert til energitiltak i kommunale bygg.
134. Triangulum, refusjoner fra EU knyttet til varmesentral
Basert på kostnadsramme til varmesentralen, som er kommunens delprosjekt i Triangulum, utgjør EU sin støtte til varmesentralen 1,5 mill. euro, eks. personalressursbruk. Finansiering fra EU-kommisjonen er basert på en etterskuddsvis refusjonsordning.
135. Spillemidler garderobeanlegg og klubbhus på Midjord
Det legges til grunn kr 2 mill. i spillemidler relatert til utbygging av nytt garderobeanlegg og klubbhus på Midjord, med forventet utbetaling i 2019.
136. Spillemidler, nye Gamlingen
Det budsjetters med kr 10 mill. i spillemidler knyttet til Nye Gamlingen (2018).
137. Spillemidler, Hetlandshallen dobbelhall
Det legges til grunn kr 10 mill. i spillemidler knyttet til oppføring av dobbelhall ved Hetlandshallen, hvorav kr 5 mill. forventes hvert av årene 2018 og 2019.
138. Mottatte avdrag på konserninterne utlån
I planperioden foreslås det et samlet utlån til kommunale foretak på kr 823,4 mill . (eks. etablererboliger) og omtales nærmere i kapitel 10. Avdragene skal etter gjeldende regnskapsregler føres direkte i investeringsregnskapet. Forventet avdrag i planperioden utgjør kr 84, 5 mill.
139. Spillemidler, idrettshall ved Madlamark skole
Det legges til grunn kr 7,5 mill. i spillemidler knyttet til oppføring av idrettshall ved Madlamark skole.
140. Spillemidler Kvernevik svømmehall
Det budsjetters med kr 15 mill. i spillemidler til Kvernevik svømmehall. I vedtatt HØP 2017-2020 var tilskuddet forventet i 2017, men dette er endret til 2018.
141. Spillemidler Hundvåg svømmehall
Det budsjetters med kr 15 mill. i spillemidler til Hundvåg svømmehall. I vedtatt HØP 2017-2020 var tilskuddet forventet i 2017, men dette er endret til 2018.
142. Husbanktilskudd Oddahagen
I planperioden budsjetteres det med kr 10 mill. i Husbanktilskudd til kommunale boliger, Oddahagen.
143. Husbanktilskudd Kari Trestakkv. 3
I planperioden budsjetteres det med kr 10 mill. i Husbanktilskudd til kommunale boliger, Kari Trestakkv. 3
144. Bruk av ubudne investeringsfond
Formannskapet vedtok i sak 155/17 tertialrapportering per 31.08.17 å avsette kr 68,5 mill. til ubundne investeringsfond, blant annet på grunn av endring i finansiell fremdrift i enkelte prosjekter. Rådmannen foreslår å disponere midlene til delfinansiering av investeringene i 2018.
145. Spillemidler kunstgressbaner
Det legges til grunn kr 4 mill. i spillemidler knyttet til investeringer i kunstgressbaner i perioden.
146. Spillemidler idrettshall ved ny skole på Storhaug
Det legges til grunn kr 7 mill. i spillemidler knyttet til oppføring av idrettshall ved Madlamark skole.
147. Låneopptak
Investeringer som ikke finansieres av inntekter gjengitt over, må lånefinansieres. Sum lån knyttet til gjennomføring av kommunens investeringsprosjekter i bykassen i henhold til rådmannens forslag i perioden 2018-2021 utgjør kr 1,7 mrd., hvor av kr 344,8 mill. er låneopptaket i 2018. Om lag 42 % av de samlede investeringsutgiftene finansieres ved lån i planperioden, mens ca. 58 % egenfinansieres. Stavanger mottar tilskuddet for oppføring av Lervig sykehjem i 2018 som medfører at egenfinansieringen i planperioden er høy.
3.9 Forslag til driftsbudsjett 2018-2021
Hovedprioriteringer
Rådmannens forslag til driftsbudsjett i planperioden handler i stor grad om videreføring av gjeldende handlings- og økonomiplan og videreføring av vedtak fattet i forbindelse med tertialrapporteringene gjennom året 2017. Føringer og satsinger i forslag til statsbudsjett 2018, driftskonsekvenser av investeringer og lønnsoppgjør er innarbeidet. Budsjettforslaget inneholder også helt nye tiltak og dette har vært mulig som følge av effektiviseringstiltak og økning i inntekter på tjenesteområdene.
Netto endringer i drift
Samlet sett innebærer budsjettforslaget en netto økning på kr 242,4 mill. for tjenesteområdene.
Når en justerer endringene for budsjett-tekniske forhold som gjelder enslige mindreårige flyktninger, bosetting av flyktninger og smartbymidler utgjør endringene på tjenesteområdene kr 215,4 mill. i 2018 og kr 201,9 mill. i 2021.
Helårsvirkning av lønnsoppgjøret 2017 er i dette budsjettforslaget, i motsetning til tidligere år, lagt ut på tjenesteområdene. Dette beløper seg til kr 147 mill. Korrigert for dette er netto endring på tjenesteområdene kr 68,4 mill. i 2018 og kr 54,9 mill. i 2021.
Helt nye tiltak/prioriteringer har rådmannen oppsummert til å være kr 55,3 mill. i 2018 og tiltak videreført fra tertialrapporteringene kr 38,4 mill. Effektiviserings- og innsparingskrav beløper seg i rådmannens budsjettforslag til kr 48,2 mill. i 2018 opp mot kr 62,3 mill. i 2021. Forventning om økte inntekter utgjør kr 9,4 mill. i 2018.
Driftskonsekvenser av investeringer er kr 52,9 mill. i 2018 opp mot kr 103,2 mill. i 2021. Netto vekst er med andre ord knyttet opp mot å drifte nye tjenestetilbud i planperioden (DKI), og nye tiltak/prioriteringer er i stor grad finansiert innen for eksisterende ramme, dvs. innenfor totale innsparingstiltak og inntektsøkninger.
Netto endringer i budsjettrammene 2018-2021
Netto endringer i tjenesteområdene 2018 2019 2020 2021 Oppvekst og utdanning* 161 827 151 547 136 017 136 587 Barnehage 4 130 1 930 280 280 Grunnskole 72 107 67 807 54 807 55 627 Barn og unge* 84 690 80 910 80 030 79 780 Stab oppvekst og utdanning 900 900 900 900 Helse og velferd** 15 925 -5 975 -10 825 -31 225 Levekår** 12 150 -9 950 -15 000 -35 600 Samfunnsmedisin 3 775 3 975 4 175 4 375 Samfunnsutvikling 11 815 11 815 9 815 4 815 Bymiljø og utbygging 15 535 25 885 32 335 35 085 Innbyggerdialog, kultur og næring 14 989 13 219 13 219 15 719 Stab og støtte 22 350 20 885 20 885 20 885 Fellesinntekter/-utgifter -242 441 -217 376 -201 446 -181 866 Sum netto endring i driftsbudsjettet 0 0 0 0 * *Inklusiv teknisk nedjustert inntektsramme EMbo (kr -68 mill.) **Inklusiv nedjustert utgiftsramme bosetting av flyktninger (kr 48 mill.)
Budsjettrammer 2018 – 2021
Tabell 3.14 viser rådmannens forslag til budsjettrammer til tjenesteområdene i perioden 2018-2021.
Netto driftsrammer 2018-2021 Opprinnelig vedtatt budsjett 2017 Budsjettforslag 2018 Budsjettforslag 2019 Budsjettforslag 2020 Budsjettforslag 2021 Oppvekst og utdanning* Utgifter 3 561 828 3 668 155 3 663 675 3 650 645 3 651 215 Inntekter -657 238 -601 738 -607 538 -610 038 -610 038 Netto 2 904 590 3 066 417 3 056 137 3 040 607 3 041 177 Barnehage Utgifter 1 302 873 1 312 003 1 309 803 1 309 653 1 309 653 Inntekter -237 199 -242 199 -242 199 -243 699 -243 699 Netto 1 065 674 1 069 804 1 067 604 1 065 954 1 065 954 Grunnskole Utgifter 1 724 255 1 797 862 1 795 362 1 782 362 1 783 182 Inntekter -295 607 -297 107 -298 907 -298 907 -298 907 Netto 1 428 648 1 500 755 1 496 455 1 483 455 1 484 275 Barn og unge* Utgifter 487 035 503 725 503 945 504 065 503 815 Inntekter -119 321 -51 321 -55 321 -56 321 -56 321 Netto 367 714 452 404 448 624 447 744 447 494 Stab oppvekst og utdanning Utgifter 47 665 54 565 54 565 54 565 54 565 Inntekter -5 111 -11 111 -11 111 -11 111 -11 111 Netto 42 554 43 454 43 454 43 454 43 454 Helse og velferd** Utgifter 3 490 064 3 474 853 3 454 168 3 449 318 3 428 918 Inntekter -925 531 -894 395 -895 610 -895 610 -895 610 Netto 2 564 533 2 580 458 2 558 558 2 553 708 2 533 308 Levekår** Utgifter 3 329 409 3 310 423 3 289 538 3 284 488 3 263 888 Inntekter -882 942 -851 806 -853 021 -853 021 -853 021 Netto 2 446 467 2 458 617 2 436 517 2 431 467 2 410 867 Samfunnsmedisin Utgifter 160 655 164 430 164 630 164 830 165 030 Inntekter -42 589 -42 589 -42 589 -42 589 -42 589 Netto 118 066 121 841 122 041 122 241 122 441 Samfunnsutvikling Utgifter 101 149 115 964 115 964 113 964 108 964 Inntekter -48 806 -51 806 -51 806 -51 806 -51 806 Netto 52 343 64 158 64 158 62 158 57 158 Bymiljø og utbygging Utgifter 1 359 711 1 404 659 1 436 934 1 464 422 1 479 228 Inntekter -858 403 -887 816 -909 741 -930 779 -942 835 Netto 501 308 516 843 527 193 533 643 536 393 Innbyggerdialog, kultur og næring Utgifter 203 858 218 847 217 077 217 077 219 577 Inntekter -3 856 -3 856 -3 856 -3 856 -3 856 Netto 200 002 214 991 213 221 213 221 215 721 Stab og støtte Utgifter 355 514 378 212 377 094 377 094 377 094 Inntekter -87 571 -87 919 -88 266 -88 266 -88 266 Netto 267 943 290 293 288 828 288 828 288 828 Sum netto driftsrammer 6 490 719 6 733 160 6 708 095 6 692 165 6 672 585 Sum felles inntekter og utgifter Utgifter 1 698 147 1 621 671 1 723 495 1 800 573 1 862 349 Inntekter -8 188 866 -8 354 831 -8 431 590 -8 492 738 -8 534 934 Netto -6 490 719 -6 733 160 -6 708 095 -6 692 165 -6 672 585 Tilskudd regionale prosjekter Utgifter 194 010 193 310 200 810 207 610 213 610 Lønnsreserven, pensjonskostnader, øvrige reserver Utgifter 302 362 268 612 272 612 275 612 275 612 Renter og avdrag Utgifter 580 397 579 654 624 355 676 510 712 551 Overf. til investeringsregnskapet Utgifter 152 690 186 608 243 831 274 954 288 789 Øvrige fellesutgifter Utgifter 468 688 393 487 381 887 365 887 371 787 Sum balanserte netto driftsrammer 0 0 0 0 0 Herav sum brutto driftsrammer 10 770 271 10 882 361 10 988 407 11 073 093 11 127 345 * *Inklusiv teknisk nedjustert inntektsramme EMbo (kr 68 mill.) **Inklusiv nedjustert utgiftsramme bosetting av flyktninger (kr -48 mill.)
Totalt utgjør budsjettert brutto utgifter i 2018 kr 10,9 mrd. og andelene mellom tjenesteområdene vises i den grafiske fremstillingen.
Brutto endringer i budsjettrammer
De totale foreslåtte bruttoendringene utgjør kr 188,5 mill. i 2018 og øker opp til kr 192,8 mill. i 2021.
Opprinnelig vedtatt | Rådmannens forslag til budsjett 2018-2021 | |||||
---|---|---|---|---|---|---|
Endringer i bruttoramme sammenlignet med 2017-budsjett | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | |
Oppvekst og utdanning | 3 561 828 | 106 327 | 101 847 | 88 817 | 89 387 | |
Barnehage | 1 302 873 | 9 130 | 6 930 | 6 780 | 6 780 | |
Grunnskole | 1 724 255 | 73 607 | 71 107 | 58 107 | 58 927 | |
Barn og unge | 487 035 | 16 690 | 16 910 | 17 030 | 16 780 | |
Stab oppvekst og utdanning | 47 665 | 6 900 | 6 900 | 6 900 | 6 900 | |
Helse og velferd* | 3 490 064 | -15 211 | -35 896 | -40 746 | -61 146 | |
Levekår* | 3 329 409 | -18 986 | -39 871 | -44 921 | -65 521 | |
Samfunnsmedisin | 160 655 | 3 775 | 3 975 | 4 175 | 4 375 | |
Samfunnsutvikling | 101 149 | 14 815 | 14 815 | 12 815 | 7 815 | |
Bymiljø og utbygging, vann,avløp og renovasjon | 459 227 | 26 613 | 46 238 | 65 876 | 78 432 | |
Bymiljø og utbygging, ekskl. VAR | 900 484 | 18 335 | 30 985 | 38 835 | 41 085 | |
Innbyggerdialog, kultur og næring | 203 858 | 14 989 | 13 219 | 13 219 | 15 719 | |
Stab og støtte | 355 514 | 22 698 | 21 580 | 21 580 | 21 580 | |
* | 9 072 124 | 188 566 | 192 788 | 200 396 | 192 872 | |
* Inklusiv nedjustert utgiftsramme bosetting av flyktninger (kr -48 mill.) |
Figur 3.13 illustrerer den relative brutto endringen på tjenesteområdene i prosent og kan da også gi et bilde av rådmannens totale prioriteringer på tjenesteområdene.
De totale endringene utgjør 2,53 % av brutto ramme på tjenesteområdene i 2018, 2,83 % i 2019, 3,12 % i 2020 og 3,04 % i 2021. Beskrivelser av disse endringene blir omtalt i dokumentet under hvert tjenesteområde videre i dette kapitlet.
Driftskonsekvenser av investeringer
Rådmannen har i budsjettforslaget for planperioden innarbeidet driftskonsekvenser av investeringer på kr 52,9 mill. for 2018, kr 70 mill. for 2019, kr 89 mill. for 2020 og kr 103,2 mill. for 2021.
Tabellen nedenfor viser disse fordelt på tjenesteområdene.
Driftskonsekvenser av investeringer 2018 2019 2020 2021 Idrett 1 000 1 800 3 000 3 000 Stavanger eiendom 13 800 22 350 26 450 28 850 Alders- og sykehjem 5 700 6 500 6 500 6 500 Bofelleskap 7 500 15 000 28 200 39 900 Dagsenter og avlastningsseksjonen 24 900 24 900 24 900 24 900 Sum 52 900 70 550 89 050 103 150
Driftskonsekvenser av investeringer blir omtalt nærmere enten under tjenesteområdene eller i tekster til linjene tilknyttet driftsrammetabellen.
Innsparing og effektivisering
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 % gjennomsnittlig i planperioden. Rådmannen har foreslått å realisere effektiviseringskravet på ulik måte i tjenesteområdene. På enkelte områder er det foreslått et generelt rammekutt, mens på andre områder foreslås det gjennomført gjennom konkrete tiltak. Tallstørrelser og tekst knyttet til de enkelte tiltak på tjenesteområdene finnes i egne linjer under hvert tjenesteområde.
Tabellen nedenfor viser effektiviseringskravet gruppert etter type tiltak
Effektiviseringskrav 2018 2019 2020 2021 Redusert ramme 17 079 15 079 15 079 15 079 Avvikle tilbud/redusert standard/kvalitet 3 995 11 695 11 695 11 695 Gevinstrealisering 790 1 790 2 290 2 790 Sum effektivisering og omstilling 21 864 28 564 29 064 29 564
Bystyret vedtok i handlings og økonomiplanen for 2017 – 2020 tre konkrete omstillingstiltak med virkning fra 2018 på områdene alders- og sykehjem, bofellesskap for utviklingshemmede og Ungdom og fritid.
Omstilling | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 |
---|---|---|---|---|
Omstilling 2018/2020 vedtatt i HØP 2017 | 26350 | 26350 | 28850 | 31350 |
Effektiviseringskravet og de tre konkrete omstillingstiltakene fordeler seg slik på tjenesteområdene:
Tjenesteområde: | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 |
---|---|---|---|---|
Oppvekst og utdanning | 14 723 | 14 723 | 14 723 | 14 723 |
Helse og velferd | 29 325 | 36 025 | 39 025 | 42 025 |
Samfunnsutvikling | 285 | 285 | 285 | 285 |
Innbyggerdialog, kultur og Næring | 366 | 366 | 366 | 366 |
Bymiljø og utbygging | 2 215 | 2 215 | 2 215 | 2 215 |
Rådmannen, stab og støtte | 1 300 | 1 300 | 1 300 | 1 300 |
Sum | 48 214 | 54 914 | 57 914 | 60 914 |
Rådmannen har ikke innarbeidet prisvekst i sitt budsjettforslag for planperioden. Dette utgjør følgende beløp og kommer i tillegg som en indirekte innsparing på tjenesteområdene.
Tjenesteområdene 2018 2019 2020 2021 Oppvekst og utdanning 6 679 6 679 6 679 6 679 Helse og velferd 4 829 4 829 4 829 4 829 Samfunnsutvikling 401 401 401 401 Innbyggerdialog, kultur og næring 207 207 207 207 Bymiljø og utbygging 9 831 9 831 9 831 9 831 Rådmann, stab og støtte 1 826 1 826 1 826 1 826 Sum 23 774 23 774 23 774 23 774
Rådmannen foreslår videre et nytt tiltak i budsjettforslag «Innovasjon og forbedring». Det vil arbeides målrettet og langsiktig med å hente ut gevinster av allerede igangsatte tiltak. Det er lagt inn en forutsetning om en gevinstrealisering på kr 10 mill. i 2019, med en opptrapping til kr 20 mill. i 2020.
Oppvekst og utdanning
Rådmannens forslag til nettorammer for oppvekst og utdanning samlet endrer seg fra kr 2,9 mrd. i 2017 til kr 3,07 mrd. i 2018 og utgjør kr 3,04 mrd. i 2021.
Bruttorammen utgjør kr 3,67 mrd. i 2018 og reduseres til kr 3,65 mrd. ved slutten av planperioden.
Barnehage
Rådmannen foreslår å redusere budsjettrammen til barnehageområdet i henhold til forventet nedgang i antall barn 1-5 år, som tilsvarer 200 barnehageplasser.
Videre foreslår rådmannen å øke budsjettrammen for å kunne imøtekomme krav om økt bemanning, pedagogtetthet og materiell til kompetansehevende tiltak. Rådmannen har funnet dekning for pilotprosjektet Utvidet bemanning som er vedtatt av kommunalstyret for oppvekst i sak 4/17, og midler til kompetanse- og organisasjonsutvikling for å tilrettelegge et godt tilbud til barn med spesielle behov.
Effektiviseringskravet på barnehageområdet foreslår rådmannen effektueres ved å avvikle barnehagebygg, redusere avsatte midler til kompetanse og ved et generelt kutt.
Skole
Rådmannen foreslår å innarbeide elevtallsveksten i grunnskolen, videreføre rammeøkning vedtatt i bystyret våren 2017 og økt ressursbehov knyttet til innføringen av ferdighetsprøve i svømming på 1.-4. trinn. Rådmannen har innarbeidet opptrappingen i vedtatt i Handlings- og økonomiplanen 2017 – 2020 vedrørende nye krav til kompetanse for lærere og det interkommunale samarbeidet om Norsk digital læringsarena.
Rådmannen foreslår videre endringer i ressurstildelingen til spesialundervisning på private skoler og økning i foreldrebetalingen til SFO. Det er en økning i antall elever som har behov for spesialundervisning og rådmannen foreslår å omdisponere midler fra ordinær undervisning for å dekke dette merbehovet
Effektiviseringskravet foreslår rådmannen løst ved et generelt rammekutt som fordeles ut til skolene gjennom finansieringsmodellen.
Barn og unge
Rådmannen har innarbeidet opptrappingen i vedtatt i Handlings- og økonomiplan vedrørende statens satsning på flere helsesøstre i skolen.
Det er videre innarbeidet styrking av klientbudsjettet til barnevern i tråd med vedtak i Bystyret sak 104/17 Tertialrapportering per 31. august 2017, knyttet til økt bruk av institusjonsplasser for ungdom. Videre ser rådmannen at for å få full effekt av nye digitale verktøy er det nødvendig å styrke IKT satsingen i barnevernet, inkludert nytt vaktsystem ved barnevernvakten.
Rådmannen foreslår å avvikle nyetablerte tilbud til enslige mindreårige flyktninger i tråd med redusert anmodning om bosetting. Parallelt foreslår rådmannen å øke bemanningen i bofellesskapene for enslige mindreårige flyktninger for å få tilstrekkelig bemanning også på dagtid i bofellesskapene.
Omstillingstiltak fra gjeldende handlings- og økonomiplan 2017 – 2020 Omstilling 2018 – Ungdom og fritid er videreført.
Rådmannen har innarbeidet tiltakene Fritid for alle og kulturtilbud for ungdom fra lavinntektsfamilier som har vært statlig finansiert i kommunal drift. Dette sees i sammenheng med satsingsområder i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018. Rådmannen foreslår videre å innarbeide statlig kompensert prisvekst og midler til å kunne etablere en frivillighetssentral i hver bydel i løpet av planperioden, i henhold til målsettingen i Frivillighetsmeldingen. Bakgården foreslås styrket med midler avsatt til kulturtilbud psykisk helse.
Helse og Velferd
Rådmannens forslag til nettorammer for helse og velferd samlet, endrer seg fra kr 2,56 mrd. i 2017 til kr 2,58 mrd. i 2018 og utgjør kr 2,53 mrd. i 2021.
Bruttorammen utgjør kr 3,47 mrd. i 2018 og reduseres til kr 3,43 mrd. ved slutten av planperioden.
Levekår
Rådmannen har innarbeidet helårsvirkning av drift ved Lervig sykehjem i 2018 og vedtatt avvikling av Mosheim sykehjem, Vålandstunet sykehjem og St.Petri aldershjem.
Som en del av tilpasningen til de tilgjengelige økonomiske rammene, omstilling 2018 vedtatt i handlings- og økonomiplanen 2017 – 2020, anbefaler rådmannen å redusere institusjonsdekningen, ikke redusere kvaliteten på tjenesten. Stavanger kommune er blant de storbyene som har høyest andel innbyggere over 80 år som bor i institusjon. En reduksjon i dekningsgrad for sykehjemsplasser vil også underbygge Stavanger kommunes satsing på hverdagsmestring og Leve HELE LIVET. Rådmannen vil i perioden 2018-2021 jobbe med en målrettet vridning fra institusjonsbaserte tjenester til hjemmebaserte tjenester.
Rådmannen har også innarbeidet prisjustering i henhold til driftsavtale med Boganes sykehjem og private ideelle sykehjem og justert inntektsbudsjett. Videre har rådmannen innarbeidet helårsvirkning av drift ved Bjørn Farmannsgate 25. Som en følge av at brukere flytter fra ulike avlastningstilbud og inn i ny barnebolig, vil utgiftene til disse avlastningstjenestene reduseres fra 2018.
Rådmannen foreslår å styrke rammen til kommunal og privat fysioterapi i lys av opptrappingsplan rehabilitering / habilitering vedtatt i Statsbudsjettet for 2017. Innføring av egenandel på kommunal fysioterapi utsettes.
Rådmannen har innarbeidet styrking av budsjettrammen til brukerstyrt personlig assistanse og kjøp av heldøgns avlastningstjenester i tråd med vedtak fattet i Bystyret 104/17 Tertialrapportering per 31.08.2017. Det er videre tatt høyde for økt kommunal egenandel som følge av flere brukere med omfattende omsorgs- og hjelpebehov.
Videre er det innarbeidet og en økning tilknyttet kjøp av tjenester til responssenter for velferdsteknologi og en økning for å kunne tilby flere praksisplasser ved arbeidstreningsseksjonen. Flyktningeseksjonen bemannes i tråd med gjeldende bosetting av flyktninger i planperioden.
Rådmannen setter i gang et større omstillingsprosjekt innenfor hjemmebaserte tjenester. Omstillingsprosjektet skal legge til rette for en framtidsrettet hjemmetjeneste som er bedre for brukerne og billigere for kommunen. Konklusjonene fra prosjektet forventes å omfatte blant annet sammenslåing og omorganiseringer, samlokalisering, endrede tjenester og nye arbeidsformer. Tiltakene skal gi mer effektive og treffsikre tjenester. Satsingen på Leve HELE LIVET fortsetter også, og utvides til flere brukergrupper. Her foreslås det videre midler til logistikkprogrammet Spider Solution, cos doc, drift av el-biler og økte utgifter i forbindelse med økte bompengeavgifter. Det er lagt inn en forventning om gevinstrealisering både i forbindelse med logistikkprogrammet Spider Solution og nye medisindispensere.
Rådmannen foreslår å økte sosialhjelpsbudsjettet, Kvalifiseringsprogrammet, prosjektet Eg vil lære og barneansvarlige ved NAV kontorene. Videre foreslår rådmannen å øke Stavanger sin andel av en stilling ved Krisesenteret.
Rådmannen har innarbeidet driftskonsekvenser av investeringer til Haugåsveien bofelleskap, Lassaveien bofelleskap, bofelleskap ROP og bofelleskap til mennesker med utviklingshemming. Det er også innarbeidet driftskonsekvenser av investeringer til selveierboliger og prosjekt etablererboliger for mennesker med utviklingshemming litt lenger ute i planperioden. Disse prosjektene omtales nærmere både under investeringsprosjekter og under linjetekstene.
Samfunnsmedisin, legetjenester, legevakt
Rådmannen foreslår å iverksette tiltak vedtatt i 2017 om å gjøre smitteverstillingen til en full stilling. Videre ser rådmannen at anslagsbevilgningen vedtatt i Handlings- og økonomiplan 2017-2020 til Stavanger legevakt er litt for liten til å kunne imøtekomme full drift av legebilen, med faste kommunale legestillinger for å betjene den. Økte kostnader knyttet til nødnett foreslår også rådmannen å ta høyde for.
Innbyggerdialog, kultur og næring
Rådmannens forslag til nettorammer for innbyggerdialog, kultur og næring endrer seg fra kr 200 mill. i 2017 til kr 215 mill. i 2018 og utgjør kr 215,7 mill. i 2021.
Bruttorammen utgjør kr 218,8 mill. i 2018 og øker til kr 219,6 mill. ved slutten av planperioden.
Rådmannen foreslår å øke rammen for å kunne utvikle Stavanger som kunnskapsby, studentråd, vekstfond og delta i forskningsprosjekter. I tillegg foreslår rådmannen å styrke ressursinnsatsen når det gjelder digital kommunikasjon.
Størrelsen på tilskuddene til kulturinstitusjonene som er delfinansiert av staten, foreslås økt i tråd med føringene i forslag til statsbudsjett. Dette omfatter Stavanger symfoniorkester, Rogaland teater og MUST. Videre foreslås et økt driftstilskudd til MUST i forbindelse med drift av Holmeegenes, økt driftstilskudd til Nye Tou som en konsekvens av reforhandlet avtale, og økt tilskudd til Rogaland teater i forbindelse med sceneskifte.
Rådmannen har innarbeidet opptrappingen i tilskudd vedtatt i Handlings- og økonomiplanen 2017 – 2020 til Opera Rogaland IKS og foreslår et økt tilskudd til stiftelsen Grafisk Verksted finansiert over kommunalstyrets disposisjonskonto.
Samfunnsutvikling
Rådmannens forslag til nettorammer for samfunnsutvikling samlet endrer seg fra kr 52,3 mill. i 2017 til kr 64,1 mill. i 2018 og utgjør kr 57,1 mill. i 2021.
Bruttorammen utgjør kr 116 mill. i 2018 og reduseres til kr 109, mill. ved slutten av planperioden.
Rådmannen foreslår å igangsette panteordning av gamle vedovner og innføring av piggdekkgebyr. Det foreslås videre å innarbeide tilskudd til Ullandhaug økologiske gård.
Rådmannen har funnet dekning for kommunal finansiering av prosjektet City Impact Distrikt i planperioden, og har videre innarbeidet midler til ny taksering i forbindelse med innkreving av eiendomsskatten.
Rådmannen foreslår å innarbeide en anslagsbevilgning i planperioden til å imøtekomme et endret utfordrings- og trusselbilde, økt radikalisering og voldelig ekstremisme og kommuneplanens føringer om sterkere vektlegging på klimatilpasninger.
Bymiljø og utbygging
Rådmannens forslag til nettorammer for Bymiljø og utbygging samlet endrer seg fra kr 501,3 mill. i 2017 til kr 516,8 mill. i 2018 og utgjør kr 536,4 mill. i 2021.
Bruttorammen utgjør kr 1,4 mrd. i 2018 og øker til kr 1,48 mrd. ved slutten av planperioden.
Rådmannen foreslår å øke vedlikeholdsbudsjettet til Stavanger eiendom etter beregningsmetoden til middels sats etter Holte FDV nøkkelkalkyle. Middels sats innebærer verdibevaring av bygningsmassen og forebygging av vedlikeholdsetterslep. Rådmannen har innarbeidet en forventning om reduserte ENØK utgifter, men tar samtidig høyde for økte energiutgifter til nye bygg.
Rådmannen foreslår å bevilge et tilskudd til Tour des Fjords (Hammer series). Videre forventes merinntekter tilknyttet billettinntekter på svømmehallene, men tar også høyde for manglende inntekter under rehabilitering av hallene. Det innarbeides driftsutgifter til Nye gamlingen, men også en forventning om økte inntekter.
Rådmannen har i sitt budsjettforslag innarbeidet økt budsjettramme til Park og vei til; biologisk mangfold, fremkommelighet, trafikksikkerhet og miljø, vedlikehold uteområder. Videre har rådmannen innarbeidet et økt tilskudd til Attende og Arboreet i tråd med inngåtte avtaler og et bidrag fra vertkommune under festival. Rådmannen har også funnet rom for å kunne drifte sansehager over budsjettet til Park og vei.
Stab og støtteenheter
Rådmannens forslag til nettorammer for stab og støtte samlet, endrer seg fra kr 268 mill. i 2017 til kr 290,2 mill. i 2018 og utgjør kr 288,8 mill. i 2021.
Bruttorammen utgjør kr 378,2 mill. i 2018 og reduseres til kr 377,1 mill. ved slutten av planperioden.
En viktig forutsetning for å lykkes i digitaliseringsarbeidet er å ha tilstrekkelig med ressurser i IT-avdelingen som kan tilrettelegge for bruk av åpne data, selvbetjeningsløsninger og utvidet åpningstid. Rådmannen foreslår derfor å øke budsjettrammen til avdelingen, men også for å håndtere Google Applications og chromebook. Budsjettvedtaket fra bystyret sak 104/17 vedrørende IT-lisenser er også innarbeidet i forslaget sammen med utgifter tilknyttet anskaffe av tilstrekkelig med sikkerhetssystemer. Antall lærlinger økes til 180 i planperioden i tråd med bystyrets vedtak i fjor.
Tjenestetilbudet i Stavanger sammenlignet med andre kommuner
I dette avsnittet gis det en beskrivelse av ressursbruken i Stavanger i perioden 2014-2016 sammenholdt med landsgjennomsnittet og ressursbruken til de ni andre ASSS-kommunene. Sentralt i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Mer detaljert informasjon om resultatene finnes på nettsiden asss.no. Resultatene legges også fram til politisk behandling.
Figuren under viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Stavanger basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden 2014-2016 fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Stavanger har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Stavangers utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Stavangers utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil en slik vekst isolert sett gi økt utgiftsbehov.
I 2016 hadde Stavanger samlet sett en kostnadsindeks på 0,933. Det betyr at Stavanger hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 6,4 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 7,2 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Fra 2015 til 2016 var det økning i utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet innenfor sosialtjeneste, barnevern, pleie og omsorg og grunnskole. Det var nedgang innenfor barnehager.
Det var innenfor pleie og omsorg og kommunehelse at Stavanger hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2016. Utgiftsbehovet per innbygger innenfor pleie og omsorg lå 16,8 prosent under landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 17,6 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg skyldes i hovedsak at Stavanger har relativt få eldre og relativt få psykisk utviklingshemmede.
Det var innenfor barnehager og sosialtjeneste at Stavanger hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2016. Utgiftsbehovet per innbygger innenfor barnehager lå 9,8 prosent over landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 10,3 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger innenfor barnehager i Stavanger skyldes i hovedsak at Stavanger har relativt mange innbyggere 2-5 år og relativt mange innbyggere med høy utdanning.
Innenfor grunnskole hadde Stavanger et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2016 som var 3,2 prosent under landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 3,8 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger innenfor grunnskole i Stavanger skyldes i hovedsak at Stavanger har relativt korte reiseavstander og er uten smådriftsulemper.
I figuren under vises forskjellene i inntekter og utgifter mellom Stavanger og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc.
Her ser en at i 2016 var Stavangers disponible inntekt om lag kr 1 990 høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Stavanger hadde en merinntekt sammenlignet med landsgjennomsnittet på om lag kr 260 mill. Definert på denne måten hadde Stavanger et disponibelt inntektsgrunnlag i 2016 som var 3,5 prosent høyere enn landsgjennomsnittet.
Figuren viser videre hvordan Stavangers netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Stavangers netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Stavanger og landsgjennomsnittet.
Stavangers netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet var i 2016 om lag kr 1 200 høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag kr 160 mill. Motsatt var netto renteutgifter og avdrag om lag kr 1 060 lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag kr 140 mill.
Sammenlignet med landsgjennomsnittet gikk korrigert disponibel inntekt i Stavanger opp med om lag kr 320 per innbygger fra 2015 til 2016. Netto driftsresultat gikk opp med om lag kr 530 per innbygger mot landsgjennomsnittet og netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet gikk opp med om lag kr 160. Motsatt gikk netto renteutgifter og avdrag ned med om lag kr 220 per innbygger sammenlignet med landsgjennomsnittet og netto driftsutgifter i tjenestesektorene i inntektssystemet gikk ned med om lag kr 160 sammenlignet med beregnet utgiftsbehov.
RESSURSBRUK OG UTGIFTSBEHOVET I SEKTORENE INNENFOR INNTEKTSSYSTEMET
Beløpsmessig hadde Stavanger høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg og barnehager. Det er beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Stavanger utgjorde om lag kr 13 640 per innbygger i 2016. Stavanger hadde en merutgift i forhold til dette på om lag kr 1 510 per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag kr 200 mill.
Beløpsmessig hadde Stavanger lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor grunnskole og administrasjon. Det er beregnet at utgiftsbehovet til grunnskole i Stavanger utgjorde om lag kr 11 760 per innbygger i 2016. Stavanger hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag kr 880 kroner, noe som i alt tilsvarte om lag kr 120 mill.
I Stavanger utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kr 8 720 per innbygger i 2016. Stavanger hadde en merutgift i forhold til dette på om lag kr 400 per innbygger, noe som tilsvarte om lag kr 55 mill.
Fra 2015 til 2016 gikk Stavangers netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon ned med om lag kr 30 per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor pleie og omsorg med om lag kr 300 per innbygger. Det var størst økning innenfor barnehager og administrasjon med kr 130 per innbygger hver, og innenfor grunnskole med kr 110.
RESSURSBRUK OG UTGIFTSBEHOVET I SEKTORENE UTENFOR INNTEKTSSYSTEMET
I dette avsnittet omtales Stavanger sin ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2016.
Med to unntak er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Unntakene er innfor kultur der kostnadsnøkkelen for grunnskole er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder musikk- og kulturskoler og innenfor næring der landbruksnøkkelen er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder landbruksforvaltning. Det er i tillegg korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift
For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kr 2 960 per innbygger i 2016. Stavangers netto driftsutgifter var om lag kr 1 200 høyere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en merutgift på om lag kr 160 mill. kroner.
Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Stavanger en økning i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2015 til 2016 på om lag kr 160 per innbygger. Det var beløpsmessig størst økning innenfor ikke-kommunale ansvarsområder med om lag kr 210 per innbygger og innenfor VAR med om lag kr 180. Det var størst nedgang innenfor bolig med om lag kr 160 per innbygger og innenfor fysisk planlegging etc. med om lag kr 130.
I 2016 hadde Stavanger beløpsmessig høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor kultur og idrett og fysisk planlegging etc. Stavangers netto driftsutgifter til kultur og idrett var om lag kr 1 150 høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag kr 150 mill.
Stavanger hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2016 innenfor samferdsel og bolig. Stavangers netto driftsutgifter til samferdsel var om lag kr 400 lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag kr 55 mill.
Rådmannen vil oppsummert framholde at tallene for 2016 viser at Stavanger fremdeles hadde høye inntekter og ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder flere anvendelser. Innenfor den relativt høye inntektsrammen har Stavanger fortsatt prioritert ressursene til de store tjenesteområdene pleie og omsorg, barnehage samt kultur og idrett.
Sammenligningene viser at ved å effektivisere og omstille tjenestetilbudet ytterligere er det muligheter for å styrke det økonomiske handlingsrommet sammenlignet med landsgjennomsnittet.
Endringer i drift
ENDRINGER I DRIFT | Opprinnelig vedtatt 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | |
---|---|---|---|---|---|---|
Frie inntekter | ||||||
1 | Formue- og inntektsskatt | -4 980 000 | -4 998 000 | -5 029 000 | -5 067 000 | -5 110 000 |
2 | Innbyggertilskudd inkl. utgiftsutjevning | -2 754 000 | -2 882 800 | -2 911 100 | -2 912 500 | -2 923 200 |
3 | Inntektsutjevning | 730 000 | 659 700 | 664 500 | 669 500 | 675 100 |
Sum frie inntekter | -7 004 000 | -7 221 100 | -7 275 600 | -7 310 000 | -7 358 100 | |
Sentrale inntekter | ||||||
4 | Lyse AS, disponering av frikraft | -13 400 | -13 400 | -13 400 | -13 400 | -13 400 |
5 | Kompensasjonsordninger fra Husbanken | -24 200 | -20 900 | -21 500 | -22 500 | -22 600 |
6 | Eiendomsskatt | -270 000 | -269 000 | -276 500 | -291 500 | -291 500 |
7 | Integreringstilskudd, tilskudd til flyktninger og enslige mindreårige | -250 000 | -276 000 | -247 000 | -223 000 | -191 000 |
Sum sentrale inntekter | -557 600 | -579 300 | -558 400 | -550 400 | -518 500 | |
Finans | ||||||
8 | Motpost avskrivninger inkl. renter restkapital, VAR-sektor | -87 462 | -99 955 | -103 864 | -107 339 | -110 682 |
9 | Lyse AS, utbytte | -209 500 | -218 000 | -240 000 | -251 000 | -262 000 |
10 | SF Kino Stavanger/Sandnes AS, utbytte | -3 900 | -3 900 | -3 900 | -3 900 | -3 900 |
11 | Renovasjonen IKS, utbytte | -1 000 | -1 000 | -1 000 | -1 000 | -1 000 |
12 | Forus Næringspark AS, utbytte | -20 000 | 0 | 0 | 0 | 0 |
13 | Stavanger boligbygg KF, overføring til bykassen | -67 300 | -66 700 | -61 450 | -58 400 | -58 500 |
14 | Stavanger utvikling KF, overføring til bykassen | -7 650 | -4 500 | -7 600 | -7 700 | -7 700 |
15 | Lyse AS, renteinntekter - ansvarlig lån | -27 900 | -26 600 | -27 100 | -28 200 | -28 300 |
16 | Renteinntekter, konserninterne lån | -4 200 | -6 400 | -14 000 | -21 900 | -27 400 |
17 | Renteinntekter bank og finansforvaltning | -26 900 | -29 700 | -31 500 | -32 200 | -33 800 |
18 | Rentekostnader gjeldslån, renteswap og startlån | 181 918 | 178 277 | 192 281 | 210 055 | 221 023 |
19 | Avdragsutgifter (investeringslån) | 337 847 | 352 723 | 374 190 | 394 778 | 415 598 |
20 | Stavanger Parkeringsselskap KF, overføring til bykassen | -30 000 | -25 000 | -25 000 | -25 000 | -25 000 |
Sum finans | 33 953 | 49 245 | 51 057 | 68 194 | 78 339 | |
Overføring til investering, bruk og avsetning fond | ||||||
21 | Overføring fra drift til investering | 152 690 | 186 608 | 243 561 | 274 954 | 288 689 |
22 | Vekstfond, avsetning | 20 000 | 0 | 0 | 0 | 0 |
23 | Disposisjonsfond, avsetning | 9 630 | 0 | 0 | 0 | 0 |
24 | Vekstfondet, bruk | 0 | -1 200 | -1 200 | -1 200 | -1 200 |
Sum overføring til investering, bruk og avsetning fond | 182 320 | 185 408 | 242 361 | 273 754 | 287 489 | |
Sentrale utgifter | ||||||
25 | Folkevalgte | 42 642 | 43 300 | 43 300 | 43 300 | 43 300 |
26 | Hovedtillitsvalgte | 12 679 | 13 300 | 13 300 | 13 300 | 13 300 |
27 | Ordinær reservekonto | 7 200 | 7 200 | 7 200 | 7 200 | 7 200 |
28 | Kirkelig fellesråd | 82 150 | 87 000 | 87 000 | 87 000 | 87 000 |
29 | Felleskostnader | 68 800 | 68 800 | 68 800 | 68 800 | 68 800 |
30 | Oppreisningsordningen barnevern | 8 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 |
31 | Valg | 6 000 | 0 | 6 000 | 0 | 6 000 |
32 | Livssynssamfunn, tilskudd | 14 200 | 14 200 | 14 200 | 14 200 | 14 200 |
33 | Fra ansettelsesstopp til langsiktig omstilling | -11 500 | 0 | 0 | 0 | 0 |
34 | Pensjon, sentrale poster | 165 000 | 158 850 | 162 850 | 165 850 | 165 850 |
35 | Lønnsoppgjør 2018 | 113 600 | 86 000 | 86 000 | 86 000 | 86 000 |
36 | Revisjon og kontroll | 5 300 | 5 700 | 5 700 | 5 700 | 5 700 |
37 | Reisevaneundersøkelsen | 0 | 200 | 200 | 200 | 200 |
38 | Innovasjon og forbedring, gevinstrealisering | -5 000 | 0 | -10 000 | -20 000 | -20 000 |
39 | Eksterne husleiekontrakter, prisjustering | 3 500 | 3 500 | 3 500 | 3 500 | |
Sum sentrale utgifter | 509 071 | 489 050 | 489 050 | 476 050 | 482 050 | |
Sum netto utgifter | 725 344 | 723 703 | 782 468 | 817 998 | 847 878 | |
Tilskudd regionale prosjekter | ||||||
40 | Tall Ship Race 2018 | 2 000 | 7 700 | 100 | 100 | 0 |
41 | Rogaland brann og redning IKS | 115 800 | 117 550 | 122 850 | 128 450 | 134 250 |
42 | Greater Stavanger AS | 7 960 | 7 960 | 7 960 | 7 960 | 7 960 |
43 | Stavanger konserthus IKS (kapitalkostnader og drift) | 49 900 | 49 000 | 49 500 | 50 700 | 50 900 |
44 | Sørmarka flerbrukshall IKS | 11 450 | 11 100 | 13 000 | 13 200 | 13 200 |
45 | Multihallen og Storhallen IKS | 8 900 | 7 700 | 7 500 | 7 300 | 7 300 |
Sum tilskudd regionale prosjekter | 196 010 | 201 010 | 200 910 | 207 710 | 213 610 | |
Beregnet netto driftsramme til disposisjon | -6 640 246 | -6 875 687 | -6 850 622 | -6 834 692 | -6 815 112 | |
Disponibelt utover 2017-nivå | 0 | -235 441 | -210 376 | -194 446 | -174 866 | |
STAB OG STØTTEENHETER | ||||||
Personal og organisasjon | ||||||
46 | Arkivenes hus, husleie | 8 200 | 8 200 | 8 200 | 8 200 | |
47 | Arkivløsning, utviklingsprosjektet avsluttes | -400 | -1 350 | -1 350 | -1 350 | |
48 | Norskopplæring for ansatte med svake norskferdigheter, prosjektet avsluttes | 0 | -1 200 | -1 200 | -1 200 | |
49 | Lærlinger, økning | 1 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 | |
50 | Avviks- og varslingssystem, drift | 200 | 200 | 200 | 200 | |
51 | Redusert ramme | -550 | -550 | -550 | -550 | |
52 | Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt | 3 000 | 3 000 | 3 000 | 3 000 | |
Sum tiltak personal og organisasjon | 11 450 | 10 300 | 10 300 | 10 300 | ||
Kommuneadvokat | ||||||
53 | Redusert ramme | -25 | -25 | -25 | -25 | |
54 | Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt | 100 | 100 | 100 | 100 | |
Sum tiltak Kommuneadvokat | 75 | 75 | 75 | 75 | ||
Økonomi | ||||||
55 | Lisenskostnader | 3 700 | 3 700 | 3 700 | 3 700 | |
56 | IT, åpne data, integrasjon og koding | 1 400 | 1 400 | 1 400 | 1 400 | |
57 | IT, anskaffelse av sikkerhetssystem | 700 | 135 | 135 | 135 | |
58 | IT, utvidet åpningstid, drift av møterom | 1 400 | 1 400 | 1 400 | 1 400 | |
59 | IT, økt båndbredde i ungdomsskolene, prosjekt ferdigstilt i 2017 | -250 | 0 | 0 | 0 | |
60 | IT, Google application, chromebook | 1 500 | 1 500 | 1 500 | 1 500 | |
61 | Redusert ramme | -725 | -725 | -725 | -725 | |
62 | Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt | 3 100 | 3 100 | 3 100 | 3 100 | |
Sum tiltak økonomi | 10 825 | 10 510 | 10 510 | 10 510 | ||
SUM TILTAK STAB OG STØTTEENHETER | 22 350 | 20 885 | 20 885 | 20 885 | ||
OPPVEKST OG UTDANNING | ||||||
Barnehage | ||||||
63 | Barn i barnehagene, reduksjon | -30 000 | -30 000 | -30 000 | -30 000 | |
64 | Kompetanse- og organisasjonsutvikling for å tilrettelegge tilbudet for barn med særlige behov | 300 | 300 | -1 200 | -1 200 | |
65 | Tilrettelagt barnehagetilbud, bortfall av moderasjon | -1 100 | -1 100 | -1 100 | -1 100 | |
66 | Høyere kompetanse – høyere pedagogtetthet | 17 800 | 17 800 | 21 300 | 21 300 | |
67 | Ny rammeplan, pedagogisk materiell | 1 750 | 1 750 | 0 | 0 | |
68 | Foreldrebetaling, prisjustering | -12 600 | -12 600 | -12 600 | -12 600 | |
69 | Tilskudd private og midler fra øremerking til rammetilskudd, teknisk justering | -300 | -1 200 | -1 200 | -1 200 | |
70 | Pilotprosjekt "Utvidet bemanning" | 3 200 | 1 900 | 0 | 0 | |
71 | Redusert ramme, estimert innsparing av driftsmidler på barnehagebygg | -1 000 | -3 000 | -3 000 | -3 000 | |
72 | Tidlig innsats - overgang mellom barnehage og skole | 500 | 500 | 500 | 500 | |
73 | Tidlig innsats barnehage | 2 500 | 2 500 | 2 500 | 2 500 | |
74 | Botidskrav knyttet til mottak av kontantstøtte - økt etterspørsel etter barnehageplasser | 500 | 500 | 500 | 500 | |
75 | Økt kontantstøtte - redusert etterspørsel etter barnehageplasser | -3 200 | -3 200 | -3 200 | -3 200 | |
76 | Redusert ramme | -3 000 | -1 000 | -1 000 | -1 000 | |
77 | Redusert ramme, kompetansemidler | -700 | -700 | -700 | -700 | |
78 | Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt | 27 200 | 27 200 | 27 200 | 27 200 | |
Sum tiltak barnehage | 1 850 | -350 | -2 000 | -2 000 | ||
Barneverntjenesten | ||||||
79 | Klientbudsjett, styrking | 8 000 | 8 000 | 8 000 | 8 000 | |
80 | Bemanningsøkning | 860 | 860 | 860 | 860 | |
81 | IKT-løft | 250 | 0 | 250 | 0 | |
82 | Innkjøp av nytt vaktsystem for barnevernsvakten | 400 | 0 | 0 | 0 | |
83 | Kvalitets- og kompetansesatsing knyttet til barnevernsreformen | 2 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 | |
84 | Redusert ramme | -900 | -900 | -900 | -900 | |
85 | Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt | 2 800 | 2 800 | 2 800 | 2 800 | |
Sum tiltak barneverntjenesten | 13 410 | 12 760 | 13 010 | 12 760 | ||
Embo | ||||||
86 | Redusert anmodning av enslige mindreårige, avvikling av tilbud | -4 300 | -4 300 | -4 300 | -4 300 | |
87 | Økt bemanning i bofellesskapene, EMbo | 2 500 | 2 500 | 2 500 | 2 500 | |
88 | Teknisk budsjettendring, overføre inntektsbudsjettet til sentral konto, særskilt tilskudd enslige mindreårige flyktninger | 68 000 | 64 000 | 63 000 | 63 000 | |
89 | Redusert ramme | -350 | -350 | -350 | -350 | |
90 | Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt | 100 | 100 | 100 | 100 | |
Sum tiltak Embo | 65 950 | 61 950 | 60 950 | 60 950 | ||
Grunnskole | ||||||
91 | Stavanger-prosjektet "Det lærende barnet" avsluttes 2017 | -300 | -300 | -300 | -300 | |
92 | Nye krav til kompetanse for lærere | 500 | 1 000 | 1 000 | 1 000 | |
93 | Norsk digital læringsarena - interkommunalt samarbeid | 500 | 500 | 500 | 500 | |
94 | Spesialundervisning på private skoler, endring i tildeling | -1 000 | -2 000 | -2 000 | -2 000 | |
95 | Lokal skolelederutdanning, utgår | -500 | -1 000 | -1 000 | -1 500 | |
96 | Økt antall elever som tilrås spesialundervisning | 12 000 | 12 000 | 12 000 | 12 000 | |
97 | Omdisponere midler fra ordinær undervisning til spesialundervisning | -12 000 | -12 000 | -12 000 | -12 000 | |
98 | Elevtallsvekst grunnskole | 3 300 | 3 300 | 3 300 | 3 300 | |
99 | Ferdighetsprøve i svømming på 1.-4. trinn | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 | |
100 | Foreldrebetaling skolefritidsordning, økes fra høsten 2018, jf HØP 2017-2020 | -1 500 | -3 300 | -3 300 | -3 300 | |
101 | Økt ramme til skolene, videreføre bystyrevedtak, sak 74/17 | 9 100 | 9 100 | 9 100 | 9 100 | |
102 | Tidlig innsats skole | 2 500 | 2 500 | 2 500 | 2 500 | |
103 | Redusert ramme | -5 500 | -5 500 | -5 500 | -5 500 | |
104 | Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt | 32 300 | 32 300 | 32 300 | 32 300 | |
Sum tiltak Grunnskole | 40 400 | 37 600 | 37 600 | 37 100 | ||
Helsestasjon og skolehelsetjenesten | ||||||
105 | Skolehelsetjenesten, økt antall helsesøstre | 1 500 | 1 500 | 1 500 | 1 500 | |
106 | Redusert ramme | -250 | -250 | -250 | -250 | |
107 | Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt | 1 600 | 1 600 | 1 600 | 1 600 | |
Sum tiltak Helsestasjon og skolehelsetjenesten | 2 850 | 2 850 | 2 850 | 2 850 | ||
Johannes læringssenter | ||||||
108 | Johannes læringssenter/Godalen videregående - kombinasjonsklasser grunnskole/vgo | 1 000 | 500 | 0 | 0 | |
109 | Bosetting av flyktninger, økte ressurser | 2 500 | 2 500 | 0 | 0 | |
110 | Fagsystem for rapportering etter introduksjonsloven ble ferdigstilt i 2017 | -480 | -480 | -480 | -480 | |
111 | Introduksjonsstønad | 20 000 | 20 000 | 10 000 | 10 000 | |
112 | Redusert ramme, innføringsskolen | -723 | -723 | -723 | -723 | |
113 | Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt | 4 400 | 4 400 | 4 400 | 4 400 | |
Sum tiltak Johannes læringssenter | 26 697 | 26 197 | 13 197 | 13 197 | ||
Pedagogisk-psykologisk tjeneste | ||||||
114 | Prosjekt "Eg vil lære" videreføres | 800 | 800 | 800 | 800 | |
115 | Bosetting av flyktninger, økte ressurser | 1 000 | 0 | 0 | 0 | |
116 | Redusert ramme | -150 | -150 | -150 | -150 | |
117 | Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt | 1 100 | 1 100 | 1 100 | 1 100 | |
Sum tiltak Pedagogisk-psykologisk tjeneste | 2 750 | 1 750 | 1 750 | 1 750 | ||
Ressurssenter for styrket barnehagetilbud | ||||||
118 | Redusert ramme | -320 | -320 | -320 | -320 | |
119 | Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt | 2 600 | 2 600 | 2 600 | 2 600 | |
Sum tiltak Ressurssenter for styrket barnehagetilbud | 2 280 | 2 280 | 2 280 | 2 280 | ||
Stab Oppvekst og utdanning | ||||||
120 | Frivillighet prosjektet "sterk og stødig" og tilskuddsportal | 200 | 200 | 200 | 200 | |
121 | Områdesatsing Storhaug | 6 000 | 6 000 | 6 000 | 6 000 | |
122 | Områdesatsing Storhaug, øremerket tilskudd | -6 000 | -6 000 | -6 000 | -6 000 | |
123 | Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt | 700 | 700 | 700 | 700 | |
Sum tiltak Stab Oppvekst og utdanning | 900 | 900 | 900 | 900 | ||
Stavanger kulturskole | ||||||
124 | Kulturskolen, økt aktivitet | 650 | 650 | 650 | 650 | |
125 | Undervisningsutstyr, redusert ramme | -190 | -190 | -190 | -190 | |
126 | Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt | 1 200 | 1 200 | 1 200 | 1 200 | |
Sum tiltak Stavanger kulturskole | 1 660 | 1 660 | 1 660 | 1 660 | ||
Ungdom og fritid | ||||||
127 | Fritid for alle | 1 300 | 1 300 | 1 300 | 1 300 | |
128 | Kulturtilbud for ungdom fra lavinntektsfamilier ved Metropolis | 800 | 800 | 800 | 800 | |
129 | Bakgården, styrking | 100 | 100 | 100 | 100 | |
130 | Ungdomsundersøkelsen, gjennomføring i 2019 | 0 | 500 | 0 | 0 | |
131 | Omstilling 2018 | -1 350 | -1 350 | -1 350 | -1 350 | |
132 | Nye frivilligsentraler, inkludert styrking av eksisterende | 520 | 890 | 1 260 | 1 260 | |
133 | Redusert ramme | -290 | -290 | -290 | -290 | |
134 | Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt | 1 400 | 1 400 | 1 400 | 1 400 | |
Sum tiltak Ungdom og fritid | 2 480 | 3 350 | 3 220 | 3 220 | ||
SUM TILTAK OPPVEKST OG UTDANNING | 161 227 | 150 947 | 135 417 | 134 667 | ||
HELSE OG VELFERD | ||||||
Alders -og sykehjem | ||||||
135 | Omstilling 2018 | -17 500 | -17 500 | -17 500 | -17 500 | |
136 | Lervig sykehjem | 78 700 | 79 500 | 79 500 | 79 500 | |
137 | Mosheim sykehjem, avvikle i tråd med vedtatte planer | -33 400 | -33 400 | -33 400 | -33 400 | |
138 | St. Petri aldershjem, avvikle i tråd med vedtatte planer | -10 500 | -10 500 | -10 500 | -10 500 | |
139 | Vålandstunet sykehjem, avvikle i tråd med vedtatte planer | -27 900 | -27 900 | -27 900 | -27 900 | |
140 | Vålandstunet trygghetsavdeling, avvikle fire senger | -1 200 | -1 200 | -1 200 | -1 200 | |
141 | Mat til brukere på sykehjem, prisjustering av avtale (Stavanger byggdrift KF) | 900 | 900 | 900 | 900 | |
142 | Boganes sykehjem, prisjustering iht. driftsavtale | 1 500 | 1 500 | 1 500 | 1 500 | |
143 | Private ideelle sykehjem, prisjustering iht. driftsavtale | 1 200 | 2 400 | 3 600 | 4 800 | |
144 | Egenbetaling på sykehjem, justering | 5 000 | 5 000 | 5 000 | 5 000 | |
145 | Redusert ramme, avvikle Spania-plasser | 0 | -4 200 | -4 200 | -4 200 | |
146 | Redusert ramme, driftsmidler til dagsenter Lervig utgår som følge av at Domkirken sykehjem kan flytte inn egen drift i lokalene | -900 | -900 | -900 | -900 | |
147 | Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt | 19 600 | 19 600 | 19 600 | 19 600 | |
Sum tiltak Alders -og sykehjem | 15 500 | 13 300 | 14 500 | 15 700 | ||
Arbeidstreningsseksjonen | ||||||
148 | Praksisplasser | 1 000 | 1 500 | 2 000 | 2 000 | |
149 | Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt | 300 | 300 | 300 | 300 | |
Sum tiltak Arbeidstreningsseksjonen | 1 300 | 1 800 | 2 300 | 2 300 | ||
Bofellesskap | ||||||
150 | Omstilling 2018, bofellesskap for personer med utviklingshemming | -7 500 | -7 500 | -7 500 | -7 500 | |
151 | Haugåsveien 26/28, bofellesskap psykisk helse, 7 plasser | 0 | 3 000 | 6 200 | 6 200 | |
152 | Bofellesskap ROP, 4 plasser | 1 500 | 6 000 | 6 000 | 6 000 | |
153 | Selveier boliger "Solborg", personer med utviklingshemming, 12 plasser | 0 | 0 | 4 500 | 7 700 | |
154 | Bofellesskap, 2x8 plasser, personer med utviklingshemming | 0 | 0 | 5 000 | 10 000 | |
155 | Prosjekt etablererboliger, personer med utviklingshemming, med 6 boliger og en personalbase | 0 | 0 | 500 | 4 000 | |
156 | Satelitt, brukere med behov for 1:1 | 5 000 | 5 000 | 5 000 | 5 000 | |
157 | Lassaveien bofellesskap, psykisk helse, 10+4 plasser + 2 satellitter | 6 000 | 6 000 | 6 000 | 6 000 | |
158 | Redusert ramme, Bo og aktivitet psykisk helse | -500 | -500 | -500 | -500 | |
159 | Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt | 9 100 | 9 100 | 9 100 | 9 100 | |
Sum tiltak Bofellesskap | 13 600 | 21 100 | 34 300 | 46 000 | ||
Boligkontoret | ||||||
160 | Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt | 100 | 100 | 100 | 100 | |
Sum tiltak Boligkontoret | 100 | 100 | 100 | 100 | ||
Dagsenter og avlastningsseksjonen | ||||||
161 | Bjørn Farmannsgate 25, barn med autisme og personer med utviklingshemming, 4 plasser | 20 400 | 20 400 | 20 400 | 20 400 | |
162 | Kommunal avlastning og kjøp fra ekstern leverandør, reduserte utgifter som følge av overflytting til Bjørn Farmannsgate 25 | -9 100 | -9 100 | -9 100 | -9 100 | |
163 | Dagsenterplasser, personer med utviklingshemming, 15 brukere | 4 500 | 4 500 | 4 500 | 4 500 | |
164 | Madla barnebolig, rammejustering grunnet beboer som flytter til ny bolig | -1 500 | -1 500 | -1 500 | -1 500 | |
165 | Mosvangen, avlastning | 1 500 | 1 500 | 1 500 | 1 500 | |
166 | Redusert ramme | -1 500 | -1 500 | -1 500 | -1 500 | |
167 | Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt | 5 200 | 5 200 | 5 200 | 5 200 | |
Sum tiltak Dagsenter og avlastningsseksjonen | 19 500 | 19 500 | 19 500 | 19 500 | ||
Flyktningseksjonen | ||||||
168 | Saksbehandling og drift, økt bemanning | 4 800 | 0 | 0 | 0 | |
169 | Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt | 600 | 600 | 600 | 600 | |
Sum tiltak Flyktningseksjonen | 5 400 | 600 | 600 | 600 | ||
Fysio- og ergoterapitjenesten | ||||||
170 | Opptrappingsplan rehabilitering/habilitering - avtalehjemler | 440 | 440 | 440 | 440 | |
171 | Opptrappingsplan rehabilitering/habilitering - "Felles bruker, felles innsats" | 1 500 | 1 500 | 1 500 | 1 500 | |
172 | Egenandel fysioterapi, innføring fra 2019 | 1 000 | 500 | 500 | 500 | |
173 | Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt | 1 200 | 1 200 | 1 200 | 1 200 | |
Sum tiltak Fysio- og ergoterapitjenesten | 4 140 | 3 640 | 3 640 | 3 640 | ||
Helse og sosialkontor | ||||||
174 | Kommunal avlastning og kjøp fra ekstern leverandør, reduserte utgifter som følge av overflytting til Bjørn Farmannsgate 25 | -7 500 | -7 500 | -7 500 | -7 500 | |
175 | Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) | 10 000 | 10 000 | 10 000 | 10 000 | |
176 | Ressurskrevende brukere, økt egenandel | 5 000 | 5 000 | 5 000 | 5 000 | |
177 | Heldøgns- og avlastningsplasser, kjøp | 5 000 | 5 000 | 5 000 | 5 000 | |
178 | Redusert ramme, driftsutgifter | -200 | -200 | -200 | -200 | |
179 | Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt | 2 100 | 2 100 | 2 100 | 2 100 | |
Sum tiltak Helse og sosialkontor | 14 400 | 14 400 | 14 400 | 14 400 | ||
Helsehuset i Stavanger | ||||||
180 | Responssenter velferdsteknologi | 1 500 | 2 000 | 2 000 | 2 000 | |
181 | Nye lokaler, husleie | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 | |
182 | Redusert ramme | -100 | -100 | -100 | -100 | |
183 | Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt | 600 | 600 | 600 | 600 | |
Sum tiltak Helsehuset i Stavanger | 3 000 | 3 500 | 3 500 | 3 500 | ||
Hjemmebaserte tjenester | ||||||
184 | Spider Solution, logistikkprogram hjemmesykepleien | 500 | 500 | 500 | 500 | |
185 | Bompengeavgift, Bypakke Nord-Jæren fra 2018 | 610 | 3 660 | 3 660 | 3 660 | |
186 | Omstilling 2020, hjemmebaserte tjenester | 0 | 0 | -2 500 | -5 000 | |
187 | Nye lokaler Madla og Tjensvoll HBT, husleie | 0 | 1 000 | 1 000 | 1 000 | |
188 | Cosdoc +, videre utrulling | 750 | 750 | 750 | 750 | |
189 | Spider Solution, logistikkprogram hjemmesykepleien, gevinstrealisering | 0 | -1 000 | -1 500 | -2 000 | |
190 | El-biler Hundvåg og Storhaug HBT | 150 | 150 | 150 | 150 | |
191 | Redusert ramme, gevinstrealisering innføring av medisindispensere hjemmesykepleien | -500 | -500 | -500 | -500 | |
192 | Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt | 9 500 | 9 500 | 9 500 | 9 500 | |
Sum tiltak Hjemmebaserte tjenester | 11 010 | 14 060 | 11 060 | 8 060 | ||
Krisesenteret i Stavanger | ||||||
193 | Økt bemanning | 200 | 200 | 200 | 200 | |
Sum tiltak Krisesenteret i Stavanger | 200 | 200 | 200 | 200 | ||
NAV | ||||||
194 | Sosialhjelp | 15 000 | 10 000 | 10 000 | 10 000 | |
195 | Kvalifiseringsprogram, KVP, stønad til deltakere | 5 000 | 5 000 | 5 000 | 5 000 | |
196 | NAV Flyktningveiledere | 3 000 | 2 250 | 1 500 | 1 500 | |
197 | "Eg vil lære", barneansvarlig i NAV-kontorene | 600 | 600 | 600 | 600 | |
198 | Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt | 1 700 | 1 700 | 1 700 | 1 700 | |
Sum tiltak NAV | 25 300 | 19 550 | 18 800 | 18 800 | ||
Rehabiliteringsseksjonen | ||||||
199 | Eventyrbråtet, økt bemanning | 600 | 600 | 600 | 600 | |
200 | Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt | 1 300 | 1 300 | 1 300 | 1 300 | |
Sum tiltak Rehabiliteringsseksjonen | 1 900 | 1 900 | 1 900 | 1 900 | ||
Sentrale midler legetjeneste | ||||||
201 | Tilskudd til fastleger som følge av befolkningsvekst | 200 | 400 | 600 | 800 | |
202 | Redusert ramme | -625 | -625 | -625 | -625 | |
Sum tiltak Sentrale midler legetjeneste | -425 | -225 | -25 | 175 | ||
Sentrale midler levekår | ||||||
203 | Psykiatrimidler, overføring til drift av Bakgården | -100 | -100 | -100 | -100 | |
204 | Bosetting av flyktninger | -96 800 | -120 000 | -135 000 | -164 180 | |
205 | Innovasjon innen velferdsteknologi | 3 000 | 3 000 | 3 000 | 3 000 | |
206 | Lag og organisasjoner, tilskudd til rusarbeid | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 | |
207 | Nye lokaler Byfjordparken, økte husleieutgifter | 300 | 3 100 | 1 900 | 1 900 | |
208 | Ressurskrevende tjenester, økt refusjonsinntekt | -18 000 | -18 000 | -18 000 | -18 000 | |
209 | Kommunalt rusarbeid, prosjekter, fra øremerkede midler til rammetilskudd | 4 400 | 4 400 | 4 400 | 4 400 | |
Sum tiltak Sentrale midler levekår | -106 200 | -126 600 | -142 800 | -171 980 | ||
Stab helse og velferd | ||||||
210 | Økt ressurs smittevernoverlege | 300 | 300 | 300 | 300 | |
211 | Fag-/kommunalsjefstillinger på levekårsområdet, 2 stillinger | 2 200 | 2 200 | 2 200 | 2 200 | |
212 | Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 | |
Sum tiltak Stab helse og velferd | 3 500 | 3 500 | 3 500 | 3 500 | ||
Stavanger legevakt | ||||||
213 | Nødnett, økte priser | 1 700 | 1 700 | 1 700 | 1 700 | |
214 | Legebil, drift | 1 500 | 1 500 | 1 500 | 1 500 | |
215 | Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 | |
Sum tiltak Stavanger legevakt | 4 200 | 4 200 | 4 200 | 4 200 | ||
Tekniske hjemmetjenester | ||||||
216 | Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt | 100 | 100 | 100 | 100 | |
Sum tiltak Tekniske hjemmetjenester | 100 | 100 | 100 | 100 | ||
SUM TILTAK HELSE OG VELFERD | 16 525 | -5 375 | -10 225 | -29 305 | ||
BYMILJØ OG UTBYGGING | ||||||
Stab Bymiljø og utbygging | ||||||
217 | Redusert ramme | -75 | -75 | -75 | -75 | |
218 | Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt | 100 | 100 | 100 | 100 | |
Sum tiltak stab Bymiljø og utbygging | 25 | 25 | 25 | 25 | ||
Idrett | ||||||
219 | Oilers investa AS, indeksregulering | 100 | 200 | 300 | 400 | |
220 | Svømmehallene, økte billettinntekter | -1 600 | -1 600 | -1 600 | -1 600 | |
221 | ONS i 2018 og 2020, leieinntekter | -1 200 | 0 | -1 200 | 0 | |
222 | OTD i 2018 og 2020, bortfall av leieinntekter | 700 | 0 | 700 | 0 | |
223 | Stavanger svømmehall, reduserte inntekter grunnet rehabilitering | 300 | -2 500 | -3 400 | -3 400 | |
224 | Gamlingen, billettinntekter | -1 000 | -1 000 | -1 000 | -1 000 | |
225 | Nye Gamlingen, drift | 2 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 | |
226 | Hetlandshallen, dobbel idrettshall, drift | 0 | 800 | 2 000 | 2 000 | |
227 | Hammer Series, tilskudd | 1 500 | 1 500 | 1 500 | 0 | |
228 | Redusert ramme, Kvernevik og Hundvåg svømmehall | -290 | -290 | -290 | -290 | |
229 | Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt | 1 100 | 1 100 | 1 100 | 1 100 | |
Sum tiltak Idrett | 1 610 | 210 | 110 | -790 | ||
Juridisk | ||||||
230 | Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt | 100 | 100 | 100 | 100 | |
Sum tiltak juridisk | 100 | 100 | 100 | 100 | ||
Park og vei | ||||||
231 | Attende, Arboreet og friluftsområdene, øke tilskuddet i tråd med avtaler | 150 | 300 | 450 | 600 | |
232 | Bidrag fra vertskommune under festival | 500 | 0 | 300 | 0 | |
233 | Biologisk mangfold | 250 | 500 | 500 | 500 | |
234 | Framkommelighet | 400 | 800 | 1 200 | 1 600 | |
235 | Trafikksikkerhet og miljø | 300 | 400 | 900 | 1 000 | |
236 | Nye anlegg | 600 | 1 200 | 1 600 | 2 000 | |
237 | Vedlikehold park, friområder og aktivitetsanlegg | 250 | 400 | 600 | 800 | |
238 | Plasser, vei og torg | 200 | 200 | 400 | 400 | |
239 | Lyse, drifts- og vedlikeholdsavtale | 100 | 200 | 300 | 400 | |
240 | Bompengekostnader for biler hos Park og vei og NIS | 400 | 1 500 | 1 500 | 1 500 | |
241 | Sansehager, drift og vedlikehold | 500 | 500 | 500 | 500 | |
242 | Redusert ramme, vedlikeholdsstandard på byens uteområder | -650 | -650 | -650 | -650 | |
243 | Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt | 2 200 | 2 200 | 2 200 | 2 200 | |
Sum tiltak Park og vei | 5 200 | 7 550 | 9 800 | 10 850 | ||
Stavanger eiendom | ||||||
244 | Vedlikehold- og renholdsutgifter til nye bygg | 10 900 | 18 600 | 22 400 | 24 500 | |
245 | Forsikring bygg | 200 | 400 | 600 | 800 | |
246 | ENØK - innsparinger | -5 200 | -6 700 | -6 700 | -6 700 | |
247 | Rehabilitering av OK19, korrigerte husleiekostnader | -4 000 | -6 850 | -6 850 | -6 850 | |
248 | Administrasjons- og formålsbygg, økt vedlikehold | 0 | 5 000 | 5 000 | 5 000 | |
249 | Nye bygg, energiutgifter | 2 900 | 3 750 | 4 050 | 4 350 | |
250 | Stokkaveien, husleiekostnader | 100 | 100 | 100 | 100 | |
251 | Redusert ramme, vedlikehold og renholdsbudsjettet | -1 200 | -1 200 | -1 200 | -1 200 | |
252 | Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt | 4 900 | 4 900 | 4 900 | 4 900 | |
Sum tiltak Stavanger Eiendom | 8 600 | 18 000 | 22 300 | 24 900 | ||
Vannverket | ||||||
253 | Fastledd, IVAR | -1 177 | 2 870 | 3 720 | 4 861 | |
254 | Mengdevariabelt ledd, IVAR | -1 684 | 4 586 | 5 256 | 6 426 | |
255 | Bemanningsøkning iht. hovedplan | 350 | 700 | 1 050 | 1 400 | |
256 | Driftsutgifter/generell prisstigning | 3 013 | 3 801 | 4 605 | 5 425 | |
257 | Avskrivninger | 1 050 | 1 941 | 2 793 | 3 607 | |
258 | Renter restkapital | 3 397 | 4 197 | 4 877 | 5 528 | |
259 | Bruk/avsetning til selvkostfond | 266 | 4 850 | 6 902 | 1 956 | |
260 | Gebyrer/gebyrøkning | -5 215 | -22 945 | -29 203 | -29 203 | |
Sum tiltak Vannverket | 0 | 0 | 0 | 0 | ||
Avløpsverket | ||||||
261 | Fastledd, IVAR | 2 042 | 2 300 | 5 834 | 6 141 | |
262 | Mengdevariabelt ledd, IVAR | 6 490 | 6 110 | 11 640 | 12 450 | |
263 | Bemanningsøkning iht. hovedplan | 350 | 700 | 1 050 | 1 400 | |
264 | Driftsutgifter/generell prisstigning | 3 815 | 4 746 | 5 695 | 6 663 | |
265 | Avskrivninger | 1 511 | 2 737 | 3 800 | 4 861 | |
266 | Renter restkapital | 6 569 | 7 569 | 8 462 | 9 292 | |
267 | Bruk/avsetning til selvkostfond | -20 777 | -14 470 | -9 343 | -6 885 | |
268 | Gebyrer/gebyrøkning | 0 | -9 692 | -27 138 | -33 922 | |
Sum tiltak Avløspverket | 0 | 0 | 0 | 0 | ||
Renovasjon | ||||||
269 | Økt leveringsgebyr og mengde til IVAR | 500 | 1 000 | 1 500 | 2 000 | |
270 | Renovasjonen IKS og Norsk gjenvinning, volumøkning | 1 660 | 3 649 | 5 867 | 8 000 | |
271 | Kalkulerte finanskostnader | -37 | -45 | -58 | -70 | |
272 | Generell prisstigning innkjøpte varer og tjenester | 179 | 792 | 1 200 | 1 615 | |
273 | Gebyrer/generell gebyrøkning | -2 980 | -7 780 | -12 260 | -16 420 | |
274 | Bruk/avsetning til selvkostfond | 678 | 2 384 | 3 751 | 4 875 | |
Sum tiltak renovasjon | 0 | 0 | 0 | 0 | ||
SUM TILTAK BYMILJØ OG UTBYGGING | 15 535 | 25 885 | 32 335 | 35 085 | ||
SAMFUNNSUTVIKLING | ||||||
Miljø | ||||||
275 | Panteordning gamle vedovner | 5 000 | 5 000 | 5 000 | 5 000 | |
276 | Revisjon klima- og miljøplan | -500 | -500 | -500 | -500 | |
277 | Piggdekkgebyr | -3 000 | -3 000 | -3 000 | -3 000 | |
278 | Ullandhaug økologiske gård, tilskudd | 4 000 | 0 | 0 | 0 | |
279 | Redusert ramme | -25 | -25 | -25 | -25 | |
280 | Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt | 100 | 100 | 100 | 100 | |
Sum tiltak Miljø | 5 575 | 1 575 | 1 575 | 1 575 | ||
Planavdelinger | ||||||
281 | City Impact District | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 | |
282 | Eiendomsskatt, taksering | 3 000 | 7 000 | 5 000 | 0 | |
283 | Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt | 1 400 | 1 400 | 1 400 | 1 400 | |
Sum tiltak Planavdelinger | 5 400 | 9 400 | 7 400 | 2 400 | ||
Stab Samfunnsutvikling | ||||||
284 | Klimatilpasning og radikalisering | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 | |
285 | Redusert ramme | -260 | -260 | -260 | -260 | |
286 | Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt | 100 | 100 | 100 | 100 | |
Sum tiltak stab samfunnsutvikling | 840 | 840 | 840 | 840 | ||
SUM TILTAK SAMFUNNSUTVIKLING | 11 815 | 11 815 | 9 815 | 4 815 | ||
INNBYGGERDIALOG, KULTUR OG NÆRING | ||||||
Kommunikasjon | ||||||
287 | Digital kommunikasjon - kommunikasjonsrådgiver | 500 | 500 | 500 | 500 | |
288 | Redusert ramme | -30 | -30 | -30 | -30 | |
289 | Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt | 200 | 200 | 200 | 200 | |
Sum tiltak Kommunikasjon | 670 | 670 | 670 | 670 | ||
Kultur | ||||||
290 | MUST - økt driftstilskudd ifm. drift av Holmeegenes | 2 800 | 1 600 | 1 600 | 1 600 | |
291 | Stiftelsen Grafisk Verksted – økt driftstilskudd | 125 | 125 | 125 | 125 | |
292 | Kommunalstyrets (KKI) disposisjonskonto, finansiering av økt tilskudd til Stiftelsen Grafisk Verksted | -125 | -125 | -125 | -125 | |
293 | Rogaland teater – tilskudd til sceneskifte | 570 | 0 | 0 | 0 | |
294 | Rogaland teater - tilskudd til KS1 for nytt teaterhus utgår, avtaleperiode ferdig | -540 | -540 | -540 | -540 | |
295 | Rogland teater, SSO, MUST - tilskudd | 1 400 | 1 400 | 1 400 | 1 400 | |
296 | MUST - tilskudd til arkitektkonkurranse "Museumsparkvisjonen" utgår, avtaleperiode ferdig | -400 | -400 | -400 | -400 | |
297 | Opera Rogaland IKS | 100 | 100 | 100 | 100 | |
298 | Nye Tou, reforhandlet driftsavtale | 300 | 300 | 300 | 300 | |
299 | Redusert ramme, kommunalstyrets disposisjonskonto (KKI) | -130 | -130 | -130 | -130 | |
300 | Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt | 1 500 | 1 500 | 1 500 | 1 500 | |
Sum tiltak kultur | 5 600 | 3 830 | 3 830 | 3 830 | ||
Næring | ||||||
301 | Kunnskapsby, forskningsprosjekter, studentråd | 2 500 | 2 500 | 2 500 | 5 000 | |
302 | Redusert ramme | -41 | -41 | -41 | -41 | |
303 | Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt | 100 | 100 | 100 | 100 | |
Sum tiltak Næring | 2 559 | 2 559 | 2 559 | 5 059 | ||
Politisk sekretariat | ||||||
304 | Redusert ramme | -40 | -40 | -40 | -40 | |
305 | Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt | 200 | 200 | 200 | 200 | |
Sum tiltak Politisk sekretariat | 160 | 160 | 160 | 160 | ||
Innbyggerservice | ||||||
306 | Innbyggerservice, flytting ferdigstilt i 2017 | -1 000 | -1 000 | -1 000 | -1 000 | |
Sum tiltak innbyggerservice | -1 000 | -1 000 | -1 000 | -1 000 | ||
SUM TILTAK INNBYGGERDIALOG, KULTUR OG NÆRING | 7 989 | 6 219 | 6 219 | 8 719 | ||
SUM ENDRINGER/TILTAK PÅ TJENESTEOMRÅDENE | 235 441 | 210 376 | 194 446 | 174 866 | ||
Disponibelt utover 2017-nivå | -235 441 | -210 376 | -194 446 | -174 866 | ||
Herav driftskonsekvenser av investeringer | 52 150 | 65 400 | 84 700 | 99 900 | ||
Herav lønnsoppgjør 2017, helårsvirkning | 147 600 | 147 600 | 147 600 | 147 600 | ||
Sum tekniske budsjettjusteringer | 0 | 0 | 0 | 0 | ||
BUDSJETTBALANSE | 0 | 0 | 0 | 0 |
Forklaring til linjene i driftsrammetabellen
Frie inntekter
1. Formue- og inntektsskatt
Frie inntekter omhandler formue-/inntektsskatt, innbyggertilskudd, inklusiv utgiftsutjevning og inntektsutjevning, og er nærmere omtalt i avsnitt 3.4. Skatteinntektene lokalt er justert med bakgrunn i lokale forhold for lønn og sysselsetting, samt innbyggervekst, og gir 1,65 % vekst fra anslått nivå for 2017 for Stavanger kommune. Nasjonalt er skatteveksten anslått til 2,4 %. Skatt i prosent av landsgjennomsnittet blir da 125,5 %. Frie inntekter budsjetteres samlet med kr 7 221 mill. i 2018 og stiger jevnt på grunn av innbyggerveksten til kr 7 358 mill. i 2021.
2. Innbyggertilskudd inkl. utgiftsutjevning
Se linje 1
3. Inntektsutjevning
Se linje 1
Sentrale inntekter
4. Lyse AS, disponering av frikraft
Kommunene Stavanger, Sandnes, Time og Klepp har inngått avtale med Lyse AS om uttak av frikraft. Frikraften disponeres i 1. og 4. kvartal, og vil således gi kommunen lavere energikostnader i vinterhalvåret. Refusjon knyttet til disponering av frikraft i 2018 er beregnet til kr 13,4 mill.
5. Kompensasjonsordninger fra Husbanken
Staten gir tilskudd til å dekke renter og avdrag i forbindelse med Eldre- og psykiatriplanen, samt tilskudd som skal dekker rentekostnader ved rehabilitering av skole- og kirkebygg. Lånesaldo knyttet til disse investeringene framkommer i tabell 3.9. Kompensasjonsinntekter i 2018 er beregnet til kr 20,9 mill. Satser for investeringstilskudd omtales nærmere under kap. 3.8.
6. Eiendomsskatt
Nivået fra 2017 videreføres sammen med økte eiendomsskatteinntekter lik lønnsvekst for 2018 iht. bystyrets vedtak. Økningen skjer kun for bolig- og fritidseiendommer gjennom redusert bunnfradrag. Samtlige eiendomsskatteinntekter er nedjustert sammenlignet med gjeldende økonomiplan. Fra 2020 kommer effekt av prosjekt for ny alminnelig taksering, kr 15 mill. årlig i merinntekter. Nærmere omtale i kap. 3.5.
7. Integreringstilskudd, tilskudd til flyktninger og enslige mindreårige
Beregning av integreringstilskudd er basert på forventet antall bosatte flyktninger, inkludert enslige mindreårige, i 2018, 2019, 2020 og 2021. Gjeldende satser for integreringstilskudd og tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger er lagt til grunn. Beregningene viser et samlet tilskudd i størrelsesorden kr 276 mill. i 2018, med en gradvis reduksjon til kr 191 mill. i 2021.
Finans
8. Motpost avskrivninger inkludert renter restkapital, VAR-sektor
Motpost avskrivninger og rente på restkapital på investeringer i VAR-sektoren er beregnet til kr 99,96 mill. i 2018, kr 103,86 mill. i 2019, kr 107,34 mill. i 2020 og kr 110,68 mill. i 2021. Kostnadene belastes VAR-sektoren og inngår i gebyrgrunnlaget.
9. Lyse AS, utbytte
Utbytte fra Lyse AS forventes å være på kr 218 mill. i 2018. Det vises til kap. 3.5 for en nærmere redegjørelse for overføringene fra Lyse AS.
10 .SF Kino Stavanger/Sandnes AS, Utbytte
Stavanger kommune har en eierandel på 33,15 % i SF Kino Stavanger/Sandnes AS. Det foreslås å videreføre utbytteforventningen i Handlings- og økonomiplan 2017-2020. Dette innebærer et årlig utbytte på minimum kr 11,8 mill. i kommende planperiode. Stavanger kommunes andel utgjør kr 3,9 mill.
11. Renovasjonen IKS, utbytte
Stavanger kommune har en eierandel på 50 % i Renovasjonen IKS. I 2017 utdelte Renovasjonen IKS et samlet utbytte på kr 2 mill., hvorav Stavanger kommune mottok kr 1 mill. Det foreslås å videreføre utbytteforventningen i Handlings- og økonomiplan 2017-2020. Forventet årlig utbytte vil da utgjøre kr 1 mill. for Stavanger kommune.
12. Forus Næringspart AS, utbytte
Aksjonærene i Forus Næringspark AS inngikk i 2016 en aksjonæravtale der det ble lagt opp til utdeling av kr 100 mill. i utbytte fordelt likt på årene 2016 og 2017. Stavanger kommune har mottatt samlet kr 40 mill. de aktuelle årene. I aksjonæravtalen er det videre lagt til grunn at det ikke skal deles ut ytterligere utbytte med mindre aksjonærene måtte bli enige om dette.
13. Stavanger boligbygg KF, overføring til bykassen
Bystyret vedtok den 13. juni 2016 å etablere Stavanger boligbygg KF (sak 94/16). Bystyret behandlet i samme møte sak vedrørende åpningsbalanse, årsbudsjett og økonomiplan for foretaket (97/16). I de aktuelle sakene ble det lagt til grunn at det skulle etableres et langsiktig mellomværende mellom bykassen og foretaket, som reflekterte anleggsmidlene som ble overdratt til foretaket ved etableringen. For å redusere de budsjettmessige konsekvensene av foretaksetableringen for bykassen, ble det også lagt til grunn en årlig tilbakeføring. Det foreslås å videreføre nivåene i Handlings- og økonomiplan 2017-2020, med korrigering for ny renteprognose. Dette gir en overføring på kr 66,7 mill. i 2018, hvorav kr 46,3 mill. i renter og avdrag og kr 20,4 mill. i overføringer. Det vises til kapittel 10 for en nærmere omtale.
14. Stavanger utvikling KF, overføring til bykassen
Bystyret vedtok den 13. juni 2016 å etablere Stavanger utvikling KF (sak 93/16). Bystyret behandlet i samme møte sak vedrørende åpningsbalanse, årsbudsjett og økonomiplan for foretaket (96/16). I de aktuelle sakene ble det lagt til grunn at det skulle etableres et langsiktig mellomværende mellom bykassen og foretaket, som reflekterte anleggsmidlene som ble overdratt til foretaket ved etableringen. Bystyret la videre til grunn et årlig eieruttak på kr 3 mill. ved behandlingen av Handlings- og økonomiplan 2017-2020. Som følge av forskyvninger i foretakets salgsinntekter, foreslås det å stryke eieruttaket i 2018. Foretaket må likevel generere økte salgsinntekter i 2018 for å oppnå balanse. Samlet overføring til bykassen vil med dette være på kr 4,5 mill. i 2018. Det vises til kapittel 10 for en nærmere omtale.
15. Lyse AS, renteinntekter – ansvarlig lån
Renteinntekter fra ansvarlig lån til Lyse AS er beregnet til kr 26,6 mill. i 2018. Det vises til kapittel 3.5. for en nærmere redegjørelse for overføringene fra Lyse AS.
16. Renteinntekter, konserninterne lån
Bykassen mottar renter fra utlån til kommunale foretak. Det vises til tabell 3.10 for en oversikt over låneopptaket til det enkelte foretak i perioden 2018-2021. Renteinntekter fra foretakene i 2018 er beregnet til kr 6,4 mill. Renteinntektene reflekterer tilhørende innlånskostnader for bykassen.
17. Renteinntekter bank og finansforvaltning
Se linje 19.
18. Rentekostnader gjeldslån, renteswap og startlån
Se linje 19.
19. Avdragsutgifter (investeringslån)
Det er budsjettert med netto kapitalkostnader på kr 501,3 mill. i 2018. Netto kapitalutgifter omfatter avdrag på kr 352,7 mill. og rentekostnader knyttet til investeringslån, rentebytteavtaler (renteswap) og startlån på kr 178,3 mill., fratrukket renteinntekter på bankinnskudd og finansforvaltning på kr 29,7 mill. Avdragstiden er 30 år. Det vises til avsnitt 3.3 for en redegjørelse for renteforutsetningene.
Renteutgifter (1000 kr) | Låneopptak eks. startlån | Beregnede renter 2018 | Beregnede renter 2019 | Beregnede renter 2020 | Beregnede renter 2021 |
---|---|---|---|---|---|
Renteutg. på lån tom. 2017 | 109 233 | 112 721 | 118 388 | 119 450 | |
+ renteutg. lån 2018 | 563 297 | 10 703 | 11 435 | 12 618 | 13 181 |
+ renteutg. lån 2019 | 729 664 | 15 593 | 16 928 | 17 707 | |
+ renteutg. lån 2020 | 701 839 | 16 877 | 17 640 | ||
+ renteutg. lån 2021 | 707 413 | 18 393 | |||
Sum renteutgifter | 119 936 | 139 749 | 164 811 | 186 370 | |
Beregnende renteinntekter bankinnskudd inkl. avkastning finansforvaltning og rentebytteavtaler | 28 641 | 21 031 | 13 043 | 853 | |
Netto renteutgifter | 148 576 | 160 781 | 177 854 | 187 223 |
Avdragsutgifter (1000 kr) | Låneopptak eks. startlån | Beregnede avdrag 2018 | Beregnede avdrag 2019 | Beregnede avdrag 2020 | Beregnede avdrag 2021 |
---|---|---|---|---|---|
Avdrag på lån t.om. 2017 | 333 947 | 331 092 | 328 284 | 325 524 | |
+ Avdrag lån 2018 | 563 297 | 18 777 | 18 777 | 18 777 | 18 777 |
+ Avdrag lån 2019 | 729 664 | 24 322 | 24 322 | 24 322 | |
+ Avdrag lån 2020 | 701 839 | 23 395 | 23 395 | ||
+ Avdrag lån 2021 | 707 413 | 23 580 | |||
Sum avdrag ordinære lån | 352 723 | 374 190 | 394 778 | 415 598 | |
Sum netto renteutgifter + avdrag | 501 300 | 534 971 | 572 631 | 602 821 |
20. Stavanger Parkeringsselskap KF, overføring til bykassen
Stavanger Parkeringsselskap KF har budsjettert med et årsresultat på kr 23,5 mill. i 2018, som reduseres til kr 16,9 mill. i 2021. Det vises til kapittel 10 for en omtale av styrets forslag til handlings- og økonomiplan 2018-2021. På bakgrunn av forventet resultatutvikling og foretakets egenkapitalsituasjon, er det lagt til grunn en videreføring av årlig eieruttak på kr 25 mill. Grunnlaget for et slikt eieruttak er imidlertid svekket fra Handlings- og økonomiplan 2017-2020.
Overføring til investering, bruk og avsetning fond
21. Overføring fra drift til investering
Overføring av midler til egenfinansiering av investeringer er foreslått med kr 186,6 mill. i 2018, kr 243,6 mill. i 2019, kr 275,0 mill. i 2020 og kr 288,7 mill. i 2021. Justert for bruk og avsetninger til fond tilsvarer dette netto driftsresultat.
22. Vekstfond, avsetning
Det er ikke planlagt ytterligere avsetninger til vekstfondet i planperioden. Se for øvrig linje 24 om bruk av tidligere avsatte midler på fondet.
23. Disposisjonsfond, avsetning
Det er ikke planlagt avsetning til eller bruk av disposisjonsfond i planperioden.
24. Vekstfondet, bruk
Ved behandlingen av Handlings- og økonomiplan 2016-2019 fattet bystyret et tekstvedtak som innebærer at det skal avsettes kr 40 mill. over en periode på to år (ekstraordinært utbytte fra Forus Næringspark AS) som startkapital i et vekstfond. Avsetningene er foretatt og fondet forventes disponert over 2-3 år og har til hensikt å skape/bevare arbeidsplasser, legge til rette for næringsutvikling og bidra til å skape en smartere by. Utredninger og avklaringer i forbindelse med aktuelle søknader har vist seg omfattende og ressurskrevende, bl.a. gjennom kjøp av eksterne utredninger. Fondet foreslås som finansieringskilde til aktivitetene det trigger.
Sentrale utgifter
25. Folkevalgte
Rådmannens forslag til budsjett til folkevalgte skal dekke lønnsutgifter, partistøtte møte- og reiseutgifter, arrangementer og representasjon samt diverse driftsutgifter. Rådmannen har i forslag til budsjett for folkevalgte innarbeidet en lønnsvekst på kr 2,4 % og foreslår dermed en budsjettramme for 2018 på kr 43,3 mill.
26. Hovedtillitsvalgte
Rådmannens forslag til budsjett til hovedtillitsvalgte på kr 13,3 mill. videreføres på samme nivå som i 2017 justert for helårsvirkning av lønnsoppgjøret fra 2017.
27. Ordinær reservekonto
Ordinær reservekonto er på kr 7,2 mill. Rådmannen foreslår å flytte den delen av reservekontoen som gjelder næringsformål over i budsjettrammen til næringsavdelingen permanent. Det innebærer at formannskapets reservekonto blir kr 6,2 mill. for 2018 og videre i planperioden. Videre foreslår rådmannen følgende disponeringer av reservekontoen for 2018: Altibox Norway Chess, Tour de Fjords 2016-2018, Skape 2016-2019, Gladmatfestival og medlemskap i Lyntogforum.
Etter disse disposisjonen står det til fri disposisjon på formannskapets reservekonto kr 2,95 mill.
28. Kirkelig fellesråd
Rammen til Kirkelig fellesråd videreføres fra 2017 og justeres for helårsvirkning av lønnsoppgjøret for 2017. Kirkelig fellesråd har søkt om volumøkninger både i form av økt stillingsbehov og økt behov for vedlikehold av bygningsmassen. Videre søkes det om en volumvekst knyttet til at drift til St.Petri menighetshus. Dette er drift av bygningen og 20 % vaktmesterressurs. Dette har Kirkelig fellesråd løftet opp øverst på sin prioriteringsliste og viser videre til prosjektet «Kirken i Stavanger mot 2020».
Rådmannen har lagt til grunn i denne Handlings- og økonomiplanen at alle nye tiltak skal dekkes innenfor allerede tildelte rammer. I tråd med føringer i statsbudsjettet legges det til grunn et effektiviseringskrav 0,4 %. Rådmannen foreslår å innarbeide driftsmidler til St.Petri menighetshus tilsvarende kr 0,5 mill. for planperioden og et effektiviseringskrav tilsvarende kr 0,34 mill. Det vises til Bystyre sak 74/17 tertialrapportering per 30.04:
Det er gjennom forhandlinger mellom rådmannen og Kirkelig fellesråd enighet om at kirkelig fellesråd utgår av IT tjenestetilbudet fra Stavanger kommune gjeldende fra 1.5.2017. Det er gjennom karlegginger og prissetting blitt enighet om at tilskuddet til Kirkelig fellesråd øker med en helårsvirkning på kr 1,7 mill. Rådmannen overførte i Handlings- og økonomiplanen for 2016 – 2019 en del budsjettmidler fra investering til drift. Dette inkluderte investeringsmidler til gravlunder. Ved en inkurie har dette ikke blitt foretatt tilsvarende i budsjettrammene til Kirkelig fellesråd. Konsekvensen av det var at dette tilskuddet ikke er innarbeidet i driftstilskuddet til kirkelig fellesråd. Rådmannen foreslår dermed å oppjustere tilskuddet med de kr 0,5 mill. som gjelder gravlunder.
Totalt tilskudd til kirkelig fellesråd foreslår dermed å bli kr 87 mill.
29. Felleskostnader
Det budsjetteres med kr 68 mill. i felleskostnader for 2018. Dette dekker utgifter til diverse tilskudd til lag og organisasjoner, jf. rådmannens forslag til budsjett til lag og organisasjoner, forsikringer, velferdstiltak til ansatte og andre sentrale utgifter.
30. Oppreisningsordningen barnevern
Bystyret vedtok i 2015 å gjenoppta ordningen med oppreisning av tidligere barnevernsbarn. Det ble avsatt kr 6 mill. til formålet i 2015 med en opptrapping til kr 15 mill. i 2016, kr 8 mill. i 2017 og kr 2 mill. i 2018. Midler til ordningen totalt for perioden 2015 til 2018 er kr 31 mill. Ordningen avsluttes i 2017 og alle innkomne søknader er registrert. Rådmannen foreslår likevel å opprettholde kr 1 mill. i 2018 for å kunne imøtekomme uforutsette forhold.
31. Valg
Det budsjetteres med kr 6 mill. til gjennomføring av kommune og fylkestingsvalg i 2019 og stortingsvalg i 2021.
32. Livssynssamfunn, tilskudd
Tilskudd til livssynssamfunn budsjetteres med kr 14,2 mill. i 2018. Dette blir å betrakte som en anslagsbevilling, da det konkrete tilskuddet for 2018 blir basert på bevilgninger til kirkelige formål i 2018 samt erfaringstall fra medlemsregistre til andre livssynssamfunn. Dersom dette viser seg å ikke være tilstrekkelig, vil rådmannen komme tilbake til saken i tertialrapporteringene i 2018.
33. Fra ansettelsesstopp til langsiktig omstilling
I Handlings- og økonomiplanen 2017-2020 ble det vedtatt et totalt innsparingskrav på kr 11,5 mill. for 2017 med en opptrapping til kr 20 mill. i 2018. Rådmannen foreslår å se dette i sammenheng med et generelt effektiviseringskrav på 0,4 % som legges ut på tjeneste- og virksomhetsområdene, jamfør tiltak omtalt som «redusert ramme.»
Rådmannen foreslår videre et nytt tiltak «Innovasjon og forbedring», jf. linje 38.
34. Pensjon, sentrale poster
Pensjon er videreført fra 2017-nivå med en nedjustering til kr 158,85 mill. i 2018 grunnet lavere prognoser og tidligere års premieavvik. Årets premieavvik i 2018 innebærer en betydelig inntektsføring gjennom høyere premier enn netto pensjonskostnad, slik at kostnadene med tilbakeføring over de neste 7 år øker utover planperioden. Posten inneholder også netto økte pensjonspremier til fordeling på tjenesteområdene, samt en liten pott for å dekke mulige avtaleforpliktelser. Det rår usikkerhet om framtidige budsjettbeløp. Se kap. 3.7
35. Lønnsoppgjør 2018
I forslaget til statsbudsjett for 2018 er det signalisert 3,0 % lønnsvekst. Rådmannen har innarbeidet en lønnsreserve for oppgjørene i 2018 som er tilstrekkelig til å dekke forventet lønnsvekst i tråd hovedtariffavtalen (HTA). Beregning av lønnsreserven for 2018 tilsvarer kr 86 mill. med virkning fra mai 2018.
36. Revisjon og kontroll
Rådmannen foreslår å budsjettere med kr 5,7 mill. per år i planperioden til revisjon og kontroll. Dette er en økning på kr 0,4 mill. fra 2017, i tråd med kontrollutvalgets budsjettforslag for 2018.
37. Reisevaneundersøkelsen
Stavanger er, i likhet med alle andre norske kommuner som inngår byvekstavtale med staten, forpliktet til å bidra til årlige reisevaneundersøkelser (RVU). Rådmannen har lagt til grunn en fordelingsnøkkel basert på befolkningsstørrelse og foreslår et årlig beløp på kr 0,2 mill.
38. Innovasjon og forbedring, gevinstrealisering
Det pågår både store og små innovasjons- og forbedringsprosjekter i hele organisasjonen. Dette er viktige satsinger som forventes å gi både bedre kvalitet og økonomiske effekter på lang sikt. Det planlegges nå at innovasjons- og forbedringsarbeidet i kommunen skal systematiseres på en mer målrettet måte. Det vil i større grad legges opp til krav om gevinstrealisering. Det antas en forventet effekt av dette arbeidet på anslagsvis: kr 10 mill. i 2019, kr 20 mill. i 2020, og kr 30 mill. i 2021.
39. Eksterne husleiekontrakter, prisjustering
Rådmannen foreslår å innarbeide økte kostnader for å kompensere for indeksregulering av inngåtte leieavtaler på det eksterne markedet. Beløpet utgjør kr 3,5 mill. årlig.
Tilskudd regionale prosjekter
40. Tall Ship Race 2018
Rådmannen foreslår videreføring av vedtatt budsjett til Tall Ship Race med kr 7,7 mill. i 2018 og kr 0,1 mill. i 2019 og 2020.
41. Rogaland brann og redning IKS
Representantskapet i Rogaland brann og redning IKS (RBR IKS) behandlet den 25.09.2017 sak 8/17 – Økonomi og handlingsplan 2018-2021. Representantskapet legger opp til en økning i tilskuddet fra eierkommunene på 5,11 % i 2018. På bakgrunn av dette foreslås et samlet tilskudd til RBR IKS i 2018 på kr 253,280 mill., noe som innebærer en økning på 5,11 % (kr 12,3 mill.). fra basisbudsjett 2018. Sammenlignet med vedtatt budsjett 2017, før uttrekk av engangsutgifter i 2017, utgjør økningen 4,03 % (kr 9,8 mill.). Det tilligger de styrende organ i selskapet å foreta nødvendige prioriteringer innenfor budsjettrammen gitt av bystyret, for å sikre en forsvarlig drift og beredskap.
Samlet tilskudd til RBR IKS skal finansiere drift av brannvesenet, Miljørettet helsevern og Skjenkekontrollen. I basisbudsjett 2018 inngår økt leiekostnad på kr 2,5 mill. knyttet til ny hovedbrannstasjon, ombygging av stasjonen på Bryne for dagkasernering, samt ny stasjon i Gjesdal kommune som vil tas i bruk våren 2018, jf. vedtatt brannstasjonsstruktur. Engangsutgifter i 2017 på kr 3,3 mill. knyttet til flytting av 110-sentralen til ny hovedbrannstasjon, er trukket ut av basisbudsjettet. Det legges til grunn en økning i budsjettet for drift av brannvesenet på 7,2 % som blant annet vil kunne finansiere lønnsoppgjør og styrking av beredskap med dagkasernering fra 01.03.2018, jf. representantskapets vedtak om budsjett 2017. Tilskuddsnivå for Miljørettet helsevern og Skjenkekontrollen er i henhold til forslag fra de styrende organ i RBR IKS (reduksjon på kr 0,04 mill.).
I tillegg finansierer Stavanger kommune og Statens vegvesen bemanning, drift og vedlikehold av luftmålestasjonene i Kannik og på Våland. Det er inngått avtale med Miljørettet helsevern om å ivareta denne oppgaven. Det foreslås en økning i tilskuddet fra kr 0,75 mill. til kr 0,95 mill. i 2018, som følge av innfasing av ny målestasjon. Det er stilt kompetansekrav for deltidspersonell fra 01.01.2017, der tilhørende kostnader er finansiert gjennom særskilt bevilgning til vertskommunen for selskapet. Fra 2018 blir dette overført til det ordinære rammetilskuddet. Det er av den grunn innarbeidet en andel på kr 0,36 mill. til kompetansetiltak i tilskuddet fra Stavanger kommune.
I samsvar med vedtatt brannstasjonsstruktur skal eierbrøken være folketallsbasert fra 01.01.2022. For å unngå store endringer for den enkelte eierkommune, ble det vedtatt at innfasingen skal skje gjennom årlig justering av 1/5 av veksten. Stavanger kommunes andel av samlet tilskudd til RBR IKS i 2018 er på bakgrunn av det forannevnte kr 117,55 mill.
42. Greater Stavanger AS
Stavanger kommune skal i henhold til partnerskapsavtalen årlig kjøpe næringsutviklingstjenester fra Greater Stavanger tilsvarende kr 60 per innbygger. Bystyret godkjente den 11.05.2015 (sak 85/15) partnerskapsavtalen med en varighet på fire år fra 01.01.2016. Det foreslås på bakgrunn av dette å videreføre nivået i Handlings- og økonomiplan 2017-2020 med en justering for folketallet per 01.01.2017.
43. Stavanger konserthus IKS (kapitalkostnader og drift)
Stavanger kommune yter i 2017 et samlet tilskudd på kr 49,9 mill. til Stavanger konserthus IKS, hvorav kr 9,5 mill. i driftstilskudd og kr 40,4 mill. som skal dekke kapitalkostnader knyttet til nytt konserthus. Selskapet har i økonomiplan 2018-2021 anmodet om en økning i driftstilskuddet på kr 1,5 mill. som følge av blant annet usikkerhet knyttet til sponsorinntekter. Rådmannen foreslår et samlet tilskudd til Stavanger konserthus IKS på kr 49 mill. i 2018. Dette omfatter en videreføring av driftstilskuddet på kr 9,5 mill. og en oppdatert prognose for kapitalkostnader på kr 39,5 mill.
Skatt vest fattet den 10.11.2015 vedtak om tilbakebetaling av momskompensasjon på kr 256,88 mill. for perioden 2008-2013. Samtidig ble det innrømmet fradrag for inngående avgift på kr 42,43 mill. Netto etterberegnet merverdiavgift utgjorde kr 214,45 mill. Etter klage, fattet Skattedirektoratet (SKD) vedtak om å minke etterberegningen med kr 175,61 mill. Beløpet er utbetalt sammen med til gode renter på kr 3 mill. Selskapet har i brev av 06.09.2016 argumentert for at ledig tid skal regnes som kompensasjonsberettiget tid og bedt om at minkingsbeløpet økes. SKD har i brev av 22.02.2017 avvist dette og informerer samtidig om at det i vedtak av 05.06.2016 var gjort en beregningsfeil, ved at SKD ikke hadde hensyntatt utleie til SSO. Basert på dette vil minkingsbeløpet reduseres med kr 19,99 mill. Det er imidlertid usikkert hvorvidt skattemyndighetene vil akseptere beregning med prisfaktor (dvs. varierende kvadratmeterpris basert på faktisk byggekostnad). SKD gjør oppmerksom på at beregning uten prisfaktor kan føre til at minkingsbeløpet reduseres med kr 41,39 mill.
Norske kultur-/konserthus har med dette fått kompensasjonsrett for egne arrangementer som ikke anses som økonomisk aktivitet. Det vil følgelig ikke foreligge rett til kompensasjon for arrangementer som anses som økonomisk aktivitet. Vurderingen av hvilke arrangement som skal anses som økonomisk aktivitet vil ofte være utpreget skjønnsmessig, og avgiftsmyndighetenes praksis har til nå vært uklar. Selskapet foretar en gjennomgang for perioden 2014-2016 og er i dialog med SKD for å avklare nærmere hvor grensen går ved ulike typer arrangement. Det er i henhold til bystyrets vedtak i sak 177/16 anvendt kr 75 mill. av minkingsbeløpet til ekstraordinær nedbetaling av gjeld. Ytterligere ekstraordinær nedbetaling av gjeld avventes til pågående kartlegging og dialog med SKD er sluttført. Det er lagt til grunn at selskapet beholder eventuelle renteinntekter knyttet til minkingsbeløpet i 2018. Ved ytterligere ekstraordinær nedbetaling av gjeld i 2018, vil tilskuddsnivået nedjusteres i forbindelse med behandlingen av tertialrapportene.
44. Sørmarka flerbrukshall IKS
I Handlings- og økonomiplan 2017-2020 ble det lagt til grunn et samlet tilskudd til Sørmarka flerbrukshall IKS (Sørmarka Arena) på kr 17,9 mill. i 2017, med videre reduksjon til kr 15,6 mill. i 2020. Selskapet har gjennomført omstillinger de senere årene grunnet lavere inntektsrammer. Det vil arbeides videre med endringer finansforvaltningen, samt selvbetjente løsninger og andre tiltak som kan bidra til å styrke driftsgrunnlaget. Markedssituasjonen gjør det imidlertid fortsatt krevende å øke de egengenererte inntektene. På bakgrunn av dette foreslås det at tilskuddet for 2018 holdes på samme nivå som i 2017, og at den planlagte nedtrappingen først starter i 2019.
Bystyret behandlet den 27.03.2017 sak 46/17 – Oppføring av Sola Arena som den fjerde Folkehallen. I den aktuelle saken godkjente bystyret at oppføring, eierskap og drift av Sola Arena (sykkelvelodrom) legges til Sørmarka flerbrukshall IKS. Det er forutsatt byggestart januar 2018 og ferdigstillelse september 2019. Prosjektet har en kostnadsramme på kr 218,5 mill. eks. mva., hvorav kommunenes andel av finansieringen foreløpig er beregnet til kr 141,5 mill. For kommunene er det viktig at det arbeides aktivt med å øke andel ekstern finansiering. Estimerte kapital- og driftskostnader knyttet til Sola Arena, er innarbeidet i tilskuddsnivået i kommende planperiode. Tilskuddet til Sola Arena er på 2,77 mill. i 2018, og økende til kr 8,98 mill. i 2021.
Forslag til samlet tilskudd fra eierkommunene utgjør med dette kr 20,6 mill. i 2018, med økning til kr 24,6 mill. i 2021. I sak 46/17 ble det lagt til grunn at det i forbindelse med realiseringen av Sola Arena skulle fastsettes en ny eierbrøk basert på folketallet i kommunene, med virkning fra og med budsjettåret 2018. Stavanger kommunes tilskudd i 2018 vil som følge av dette utgjøre kr 11,1 mill., hvorav kr 2,9 mill. i driftstilskudd og kr 8,2 mill. som skal dekke kapitalkostnader.
45. Multihallen og Storhallen IKS
I Handlings- og økonomiplan 2017-2020 ble det lagt til grunn et samlet tilskudd til Multihallen og Storhallen IKS (Sandneshallen og Randaberg Arena) på kr 14,2 mill. i 2017, med videre reduksjon til kr 13,5 mill. i 2020. På lik linje med Sørmarka flerbrukshall IKS har selskapet gjennomført omstilling de senere årene, og arbeider videre med tiltak som kan styrke driftsgrunnlaget. Markedssituasjonen gjør det imidlertid fortsatt krevende å øke de egengenererte inntektene. På bakgrunn av dette foreslås det at tilskuddet for 2018 holdes på samme nivå som i 2017, og at den planlagte nedtrappingen først starter i 2019.
I forbindelse med realiseringen av Sola Arena (bystyresak 46/17) er det lagt til grunn at Sola kommunes skal tas opp som deltaker i Multihallen og Storhallen IKS. Sola kommune vil da skyte inn et kapitalinnskudd som vil kunne disponeres til ekstraordinær nedbetaling av gjeld. Det ble videre lagt til grunn at eierbrøken skulle fastsettes med utgangspunkt i folketallet i kommunene, med virkning fra og med budsjettåret 2018. Stavanger kommunes tilskudd i 2018 vil som følge av dette utgjøre kr 7,7 mill., hvorav kr 2,8 mill. i driftstilskudd og kr 4,9 mill. som skal dekke kapitalkostnader.
Stab- og støtteenheter
Personal og organisasjon
46. Arkivenes hus, husleie
Byarkivet har flyttet til Arkivenes hus i 2017. Rådmannen foreslår å øke budsjettrammen med kr 8,2 mill. fra 2018 for å dekke økt husleie.
47. Arkivløsning, utviklingsprosjektet avsluttes
I 2017 økte budsjettrammen med kr 1,75 mill. for å gjennomføre videreutvikling av Public (eArkiv). Prosjektet omfattet blant annet elev, -barne-, PPT-mapper. Prosjektrammen reduseres med kr 0,4 mill. i 2018 og kr 1,35 mill. i 2019 i tråd med fremdriftsplanen.
48. Norskopplæring for ansatte med svake norskferdigheter, prosjektet avsluttes
I 2017 og 2018 gjennomføres planlagte opplæringsrunder for ansatte med svake norskferdigheter. Prosjektet er 2-årig og avsluttes ved årsskiftet 2018. Midlene brukes til vikarutgifter og lærer/veiledningsressurs.
49. Lærlinger, økning
I HØP 2017-2020 vedtok bystyret å øke antall lærlingeplasser fra 160 til 180 frem til 2019. Rådmannen foreslår å øke budsjettrammen med kr 1 mill. i 2018 og ytterligere kr 1 mill. fra 2019.
50. Avviks- og varslingssystem, drift
I HØP 2017-2020 vedtok bystyret å anskaffe nytt avviks- og varslingssystem. Samtidig ble det foreslått å øke ressursinnsatsen i forbindelse med drift av systemet. Rådmannen foreslår å øke budsjettrammen med kr 0,2 mill. fra 2018.
51. Redusert ramme
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det for personal og organisasjon kr 0,55 mill.
52. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.
Kommuneadvokat
53. Redusert ramme
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det for Kommuneadvokaten kr 0,025 mill.
54. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.
Økonomi
55 .Lisenskostnader
Det har vært en betydelig økning i lisenskostnader de siste årene som følge av at flere systemer tas i bruk og flere ansatte skal ha tilgang til flere systemer i tråd med satsingen på digitale løsninger. Eksempler på dette er kostnadene til sak-/arkivløsningen Public 360 og skyldes at antall lisenser har økt fra 1500 til 3000 ifbm skole- og elevmapper. Dette innebærer også økning i antall Citrix-lisenser. Microsoft brukerlisensene (for administrasjon) har økt betydelig siden 2016 og skyldes 1000 flere adm-brukere samt en økning i PowerBI, CRM og andre verktøy. Disse lisenskostnadene øker jevnlig i tråd med at flere tar i bruk elektroniske verktøy. Microsoft serverlisensene har også økt som følge av utvidelse av databasemiljø og integrasjonsløsning. Rådmannen har foreslått økning av budsjettrammen i BS sak 104/17 Tertialrapporteringen per 31.08. 2017 og foreslår her en videreføring av denne budsjettstyrkingen på kr 3,7 mill. fra 2018
56. IT, åpne data, integrasjon og koding
Rådmannen foreslår å øke ressursene for å ivareta behovet for åpne data, integrasjon og koding. Åpne data er et viktig element i strategien om å bli en Smartby. Nye datasett må gjøres tilgjengelig og «gamle» data må vedlikeholdes. Andre eksempler å få til gode integrasjoner mellom systemer, etablere automatiserte prosesser og utvikle selvbetjeningsløsninger for ansatte og innbyggere. Dette er viktige forutsetning for å lykkes i digitaliseringsarbeidet i kommunen. Rådmannen foreslår å øke budsjettrammen med kr 1,4 mill. fra 2018.
57. IT, anskaffelse av sikkerhetssystem
Rådmannen foreslår å anskaffe et proaktivt vern mot dagens stadig mer avanserte og komplekse trusler og angrep mot kommunens data og IT-løsninger. Det anbefales å anskaffe en løsning som fungerer som et kontrollsenter der sikkerhetsdata fra ulike kilder (infrastruktur, ID-håndtering, applikasjoner og data) samordnes og analyseres. Rådmannen foreslår å øke budsjettrammen med kr 0,7 mill. til anskaffelse og drift i 2018. Fra 2019 foreslår rådmannen at det settes av kr 0,135 mill. til drift av systemet.
58. IT, utvidet åpningstid, drift av møterom
Bruken av kommunens IT-løsninger på kveldstid øker. Både politikere og andre ansatte bruker løsningene på ettermiddag/kveld i større grad enn før. Antall innbyggerløsninger er økende og fører til behov for et utvidet tjenestetilbud fra IT. Rådmannen ønsker å prøve med fullt servicetilbud til brukerne på hverdager fra klokken 07.40 til klokken 18.00. Det bør også vurderes å øke tilgang på IT-tjenester utenfor åpningstid. Dagens vakttelefon bør også vurderes om skal utvides med hensyn til å omfatte flere tjenester. Rådmannen vil ta initiativ til og gå i dialog med ansatte og fagforeninger for å diskutere fremtidige løsninger. Rådmannen foreslår å øke budsjettrammen med kr 1,4 mill. til dette formålet fra 2018.
59. IT, økt båndbredde i ungdomsskolene, prosjektet ferdigstilt i 2017
Bystyret vedtok i Handlings og økonomiplanen for 2017 – 2020 å øke rammen med kr 0,25 mill. for å dekke økte driftsutgifter som følge av nettbretter til ungdomskolene. Dette prosjektet er ferdigstilt i 2017
60. IT, Google application, chromebook
Utrulling og drift av chromebooks og Google Applications krever dedikerte ressurser. Rådmannen foreslår å øke ressursene spesielt rettet mot drift og administrering av Google Applications. Budsjettrammene foreslås økt med kr 1,5 mill. fra 2018.
61. Redusert ramme
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det for økonomi kr 0,725 mill.
62. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.
Oppvekst og utdanning
Barnehage
63. Barn i barnehagene, reduksjon
I befolkningsframskrivingen for Stavanger er det en forventet nedgang i antall barn fra 0-5 år. Nedgang i antall barn betyr redusert aktivitet i barnehagene. Som følge av dette nedjusteres kapasiteten med 200 barnehageplasser fra og med september 2017. Til og med september er det altså forventet en overkapasitet i antall barnehageplasser. Den økonomiske effekten ved å redusere antall barnehageplasser er estimert til kr 30 mill. fra og med 2018.
64. Kompetanse- og organisasjonsutvikling for å tilrettelegge tilbudet for barn med særlige behov
I 2017 igangsatte rådmannen et 3-årig tiltak for å bistå barnehagene med å tilrettelegge barnehagetilbudet for barn med særlige behov – kompetanse- og organisasjonsutvikling (lovendring fra 1. august 2016). I HØP 2017-2020 ble det budsjettert med kr 1,2 mill. i 2017 og økende til kr 1,5 mill. i 2018 og 2019.
65. Tilrettelagt barnehagetilbud, bortfall av moderasjon
Retten til spesialpedagogisk hjelp og retten til tegnspråkopplæring for barn under opplæringspliktig alder ble den 1. august 2016 flyttet fra opplæringsloven til barnehageloven. Dette innebar at fritak for foreldrebetaling for timer med spesialpedagogisk hjelp bortfalt. Helårseffekten av tiltaket utgjør en merinntekt for kommunen beregnet til kr 1,1 mill. fra og 2018.
66. Høyere kompetanse – høyere pedagogtetthet
Kunnskapsdepartementet har sendt på høring et forslag til endring i barnehageloven med forskrifter som innebærer krav om høyere voksentetthet og flere pedagogiske ledere per barn enn i dag. Det er ventet at endringen, ny nasjonal bemanningsnorm vil tre i full kraft fra 1. august 2018. Rådmannen foreslår å styrke budsjettet med kr 17,8 mill. i 2018 og 2019 med en økning til kr 21,3 mill. fra 2020.
67. Ny rammeplan, pedagogisk materiell
Kunnskapsdepartementet har fastsatt en ny rammeplan for barnehagene i forhold til innhold og oppgaver. Den nye rammeplanen gjelder fra 1. august 2017. Rådmannen foreslår å styrke budsjettet med kr 1,75 mill. i 2018 og 2019 til stavangerbarnehagenes arbeid med å iverksette den nye rammeplanen. Midlene vil gå direkte til barnehagene til innkjøp og kompetanseheving som er nødvendig for å realisere innholdet i den nye planen.
68. Foreldrebetaling, prisjustering
Regjeringen foreslår å øke maksprisen for foreldrebetaling for barns opphold i barnehage fra kr 2 730 til kr 2 910 fra 1. januar 2018, og rådmannen foreslår å gjøre tilsvarende i Stavanger kommune dersom forslaget blir vedtatt i Stortinget. Justert for moderasjonsordninger gir økningen Stavanger kommune kr 8,2 mill. i merinntekter fra kommunale barnehager. I private barnehager utgjør økningen kr 4,4 mill., noe som materialiserer seg i tilsvarende lavere tilskudd fra Stavanger kommune. Nettoeffekt kr 12,6 mill.
69. Tilskudd private og midler fra øremerking til rammetilskudd, teknisk justering
For å sikre bedre samsvar mellom utgiftene i de ikke-kommunale barnehagene og tilskuddet de får fra kommunen, vedtok regjeringen fra 2016 å gjøre endringer i forskriftene om finansiering av ikke-kommunale barnehager. Det ble fastsatt et sjablongtillegg for pensjonsutgifter av lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene. Samtidig innførte regjeringen en søknadsbasert ordning slik at ikke-kommunale barnehager med særlig høye pensjonsutgifter får dekt disse. Kapitaltilskuddet ble også differensiert slik at nye barnehager med høye kapitalkostnader vil få høyere kapitaltilskudd enn eldre barnehager. Regjeringen vedtok også å redusere påslaget for sosiale utgifter i utrekningen av nasjonal tilskuddssats for private familiebarnehager.
I tillegg foreslår rådmannen en teknisk budsjettjustering jf. FSK sak 33/17, KO sak 31/17 skole- og barnehageområdet.
Beregnet effekt for barnehagerammen er en nedgang på kr 4 mill. i 2018. Rådmannen gjør oppmerksom på at dette er endringer som skyldes budsjett-teknikk og anser dette som en teknisk justering
70. Pilotprosjekt «Utvidet bemanning»
I Kommunalstyret for oppvekst sak 4/17 bes Rådmannen iverksette et pilotprosjekt i to barnehager der bemanningstettheten økes. Pilotprosjektet skal evalueres etter to års drift, og det fremlegges en sak til kommunalstyret for oppvekst om erfaringene med prosjektet.
Pilotprosjekt er igangsatt ved Sandvikveien barnehage i Hillevåg bydel og Kvernevik barnehage i Madla bydel. Evaluering av prosjektet vil fremlegges kommunalstyret for oppvekst i egen sak høsten 2019. Rådmannen har funnet dekning for prosjektets kostnader i 2017, og foreslår å innarbeide beregnede ekstrakostnader i 2018 på kr 3,2 mill., og kr 1,9 mill. i 2019.
71. Redusert ramme, estimert innsparing av driftsmidler på barnehagebygg
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det for barnehageområdet kr 4,7 mill.
Deler av barnehage sin andel av det samlede effektiviseringskravet foreslås gjennomført ved å avvikle barnehagebygg. Det er estimert en mulig innsparing i driftsmidler knyttet til hele barnehagebygg som det ikke er behov for som følge av nedgangen i antall barnehageplasser. Disse byggene kan eventuelt brukes til andre formål eller saneres. Beregningen tar utgangspunkt i FDV-kostnader (forvaltning, drift og vedlikehold, renhold) og strøm på kr 995 pr kvm. Dette kan gi en økonomisk effekt på kr 1 mill. for 2018 og kr 3 mill. i 2019 og for resten av planperioden.
72. Tidlig innsats – overgang mellom barnehage og skole
Regjeringen har sendt på høring forslag om å lovfeste plikt for barnehage- og skoleeiere til å samarbeide om overgangen mellom barnehage og skole. Det er foreslått å kompensere kommunene ved å øke rammen med 20 mill. kr i 2018. Beregnet effekt Stavanger kommune er kr 0,5 mill.
73. Tidlig innsats barnehage
Regjeringen foreslår å styrke arbeidet med tidlig innsats i barnehage og skole for å fange opp utfordringer og følge opp raskt. Kr 200 mill. av veksten i frie inntekter er grunngitt med økt satsing på tidlig innsats i 2018. Effekt Stavanger kommune er beregnet til kr 2,5 mill.
74. Botidskrav knyttet til mottak av kontantstøtte – økt etter barnehageplasser
1.juli 2017 kom kravet om 5 års botid før en kvalifiserte for kontantstøtte. Dette økte etterspørselen etter barnehageplasser, og endringen får helårseffekt i 2018. Regjeringen foreslår å øke rammen med kr 18,5 mill. som kompensasjon for helårseffekten. Effekt Stavanger kommune er beregnet til kr 0,5 mill.
75. Økt kontantstøtte – redusert etterspørsel etter barnehageplasser
I statsbudsjettet for 2018 ble det vedtatt å øke kontantstøtten fra 1. august 2017. Dette forventes å medføre redusert etterspørsel etter barnehageplasser. Rådmannen forslår å justere ned barnehagerammen med en helårseffekt i 2018 på kr 3,2 mill.
76. Redusert ramme
Deler av barnehage sin andel av effektiviseringskravet foreslås gjennomført som et generelt kutt på barnehagerammen på kr 3 mill. i 2018 og kr 1 mill. pr år i 2019-2021.
77. Redusert ramme, kompetansemidler
Deler av barnehage sin andel av det samlede effektiviseringskravet foreslås gjennomført ved en reduksjon i kompetansemidlene på kr 0,7 mill. Budsjettrammen for disse midlene blir da redusert til ca. kr 2 mill.
78. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.
Barnevernstjenesten
79. Klientbudsjett, styrking
Bystyret fattet vedtak i sak 104/17 Tertialrapportering per 31.08.2017 om å styrke klientbudsjettet til barnevern med kr 8 mill. begrunnet i at plasserte barn i institusjon har økt i perioden 31.08.2016 – 31.08.2017. Dette er i hovedsak relatert til en ungdomsproblematikk i byen. Rådmannen foreslår å innarbeide kr 8 mill. årlig i økt klientbudsjett til barnevernet fra 2018.
80. Bemanningsøkning
Barnevernet har hatt en økt arbeidsmengde det siste året, med stor vekst i både antall meldinger, undersøkelser og barn med tiltak. Rådmannen foreslår å innarbeide kr 0,86 mill. til en økt stilling i Barnevernstjenesten for å imøtekomme denne veksten.
81. IKT-løft
Som en del av kommunens IKT-løft er det startet en oppgradering og utskifting av IKT-utstyret ved barnevernstjenesten. Rådmannen foreslår å innarbeide kr 0,25 mill. i 2018 og i 2020.
82. Innkjøp av nytt vaktsystem for barnevernsvakten
IT systemet som barnevernsvakten i dag benytter er utdatert, og rådmannen foreslår å innarbeide en engangsutgift i 2018 på kr 0,4 mill. til en oppdatering av allerede eksisterende system. Nye Stavanger med Rennesøy og Finnøy vil ikke påvirke bruken av systemet, når de også skal dekkes av tjenesten.
83. Kvalitets- og kompetansesatsing knyttet til barnevernsreformen
Regjeringen foreslår i forslag til statsbudsjett å bevilge om lag kr 80 mill. til kvalitets- og kompetansesatsingen i 2018. Regjeringen vil, som en del av barnevernsreformen, legge frem en kompetansestrategi som skal bidra til å øke kvaliteten i de kommunale tjenestene. Støtte til lokal tjenesteutvikling og bedre tilbud om etter- og videreutdanning er viktige elementer i strategien. Rådmannen foreslår på dette grunnlag å innarbeide kr 2 mill. til dette formål, men vil se dette i sammenheng med eventuelle søknadsbaserte tildelinger gjennom året.
84. Redusert ramme, barnevernstjenesten
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling, inkludert klientutgifter, utgjør det for barnevernstjenesten kr 0,9 mill.
85. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.
Embo
86. Redusert anmodning av enslige mindreårige, avvikling av tilbud
Som følge av redusert anmodning av bosetting av enslige mindreårige flyktninger foreslår rådmannen å redusere kapasiteten. Avviklingen av Tjensvoll bofellesskap utgjør kr 4,3 mill. Videre kapasitetsbehov vurderes fortløpende når nye anmodningstall blir offentligjort.
87. Økt bemanning i bofellesskapene, EMbo
Rådmannen foreslår økt bemanning ved bofellesskapene i EMbo. Slik som nåværende bemanningsplan er satt opp, arbeider det bare én ansatt på dagtid i helgene. Dette går utover sikkerheten ved bofelleskapet. For å kunne ivareta sikkerheten ved bofellesskapet foreslås det å øke dagbemanningen i helgene slik at det alltid er to på jobb. Denne styrkingen utgjør kr 2,5 mill. årlig.
88. Teknisk budsjettendring, overføre inntektsbudsjettet til sentral konto, særskilt tilskudd enslige mindreårige flyktninger
Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2017 nye tilskuddsregler vedrørende enslige mindreårige flyktninger. På bakgrunn av den praktiske håndteringen av disse tilskuddene foreslår rådmannen å overføre det forventede inntektsbudsjettet tilknyttet denne tilskuddsordningen fra virksomheten EMbo til sentral konto, der også integreringstilskuddet budsjetteres.
89. Redusert ramme
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det for EMbo kr 0,35 mill.
90. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.
Grunnskole
91. Stavanger-prosjektet «Det lærende barnet» avsluttes 2017
Stavanger-prosjektet «Det lærende barnet» avsluttes i 2017. Midler til finansiering av en halv stilling ved Universitetet i Stavanger knyttet til dette prosjektet utgår fra 2018 som planlagt.
92 .Nye krav til kompetanse for lærere
Fra 1. august 2015 stilles det gjennom forskriften til opplæringsloven krav om at alle lærere skal ha formell kompetanse for å undervise i norsk, matematikk og engelsk. Skoleeier har tiden frem mot 2025 til å legge forholdene til rette for at lærerne skal få gjennomført videreutdanning slik at de har formell kompetanse i samsvar med forskriften. Kommunen må i denne perioden prioritere et høyere antall lærere til videreutdanning enn tidligere. Rådmannen foreslår å øke budsjettrammen med kr 0,5 mill. fra 2018 og med kr 1 mill. fra 2019.
93. Norsk digital læringsarena – interkommunalt samarbeid
ASSS-kommunene arbeider med å utvikle en ressursbank med digitale undervisningsopplegg for grunnskolen, slik fylkeskommunene i dag har for videregående opplæring. Tiltaket støtter opp under kommunens digitaliseringsstrategi 2014-2029. Rådmannen foreslår å øke budsjettrammen med kr 0,5 mill. fra 2018.
94. Spesialundervisning på private skoler, endring i tildeling
Stortinget har vedtatt en endring i friskoleloven som innebærer at hjemkommunen nå skal dekke utgiftene til spesialundervisning for elever i friskoler på lik linje med offentlige skoler. Stavanger kommune vil endre sin modell for finansiering av spesialundervisning for elever som går i friskoler i samsvar med den nye loven. Det er ventet at dette vil redusere kommunens utgifter til spesialundervisning i friskoler. Rådmannen foreslår å redusere budsjettrammen med kr 1 mill. fra 2018 og kr 2 mill. fra 2019.
95. Lokal skolelederutdanning, utgår
Den kommunale rektorskolen avsluttes i 2018 og bevilgningen til formålet reduseres derfor i 2018 og utgår påfølgende år. Det avsettes kr 0,5 mill. årlig til kompetanseutviklingstiltak for skoleledere i årene 2018 til 2020.
96. Økt antall elever som tilrås spesialundervisning
I skoleåret 2017-2018 er 270 elever tilrådt et særskilt tilrettelagt opplæringstilbud etter sakkyndig vurdering fra PPT. Dette er en økning på ca. 10 % fra året før. Noen av elevene får plass i spesialavdeling, mens andre får tilbud om omfattende spesialundervisning på nærskolen. Økningen gir en merutgift på kr 12 mill. fra 2018. Rådmannen foreslår å finansiere tilbudet ved å omdisponere midler fra ordinær undervisning.
97. Omdisponere midler fra ordinær undervisning til spesialundervisning
I skoleåret 2017-2018 er 270 elever tilrådt et særskilt tilrettelagt opplæringstilbud etter sakkyndig vurdering fra PPT. Dette er en økning på ca. 10 % fra året før. Noen av elevene får plass i spesialavdeling, mens andre får tilbud om omfattende spesialundervisning på nærskolen. Økningen gir en merutgift på kr 12 mill. fra 2018. Rådmannen foreslår å omdisponere midler fra ordinær undervisning. De økte utgiftene til spesialundervisning dekkes dermed innenfor eksisterende ramme.
98 .Elevtallsvekst grunnskole
Rådmannen anslår en vekst på 150 elever i grunnskolen fra 2017 til 2018. For å ta høyde for elevtallsendringene foreslår rådmannen å øke skolerammen med kr 3,3 mill. fra 2018.
99. Ferdighetsprøve i svømming på 1.-4.trinn
Fra skoleåret 2017 – 2018 er det obligatorisk å gjennomføre en ferdighetsprøve i svømming for elever på 1.- 4. årstrinn. For å gjennomføre ferdighetsprøven og sikre at elevene blir svømmedyktige før de avslutter 4. trinn, må skolene øke antall timer til svømmeopplæring på de laveste trinnene. Dette vil gi noe økte utgifter til bemanning og transport. Rådmannen foreslår å øke budsjettrammen med kr 1 mill. fra 2018.
100. Foreldrebetaling skolefritidsordning, økes fra høsten 2018, jf HØP 2017-2020
Ved behandlingen av handlings- og økonomiplanen for 2017-2020 ble det vedtatt å oppjustere foreldrebetalingen i SFO fra 1. august 2018 tilsvarende lønns- og prisveksten i kommunal sektor. Kommunal deflator fra forslag til statsbudsjett 2018 er på 2,6 %. Forslaget innebærer at prisen for en 100 % plass vil bli kr 2 929 fra 1. august 2018, og tilsvarende kr 2 016 for en 60 % plass. Det vil fortsatt være anledning til å søke om friplass eller moderasjon for familier med lav inntekt. Endringen i satsene tilsvarer en inntektsøkning tilsvarende kr 1,5 mill. i 2018, med en helårseffekt på kr 3,3 mill. fra 2019 av.
101. Økt ramme til skolene, videreføre bystyrevedtak 74/17
Stavanger bystyre bevilget i sak 74/17 den 19. juni en økning i skole- og barnehagerammen på til sammen kr 13,1 mill. Økningen i skolerammen videreføres.
102. Tidlig innsats skole
Regjeringen foreslår kr 200 mill. i vekst i frie inntekter til kommunene begrunnet med økt satsing på tidlig innsats, hvorav kr 100 mill. til skole. Stavanger kommune sin andel utgjør om lag kr 2,5 mill.
103. Redusert ramme
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det for grunnskoleområdet kr 5,526 mill.
104. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.
Helsestasjon og skolehelsetjenesten
105. Skolehelsetjenesten, økt antall helsesøstre
Bystyret vedtok i HØP 2017 – 2020 å øke ressurser til helsestasjon- og skolehelsetjenesten i tråd med føringene i statsbudsjettet, med kr 1,7 mill. for 2017 med en opptrapping til kr 3,7 mill. i 2018 og ut planperioden. Økningen tilsvarer 5 stillinger, med helårsvirkning fra 2018.
106. Redusert ramme
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det for Helsestasjon og skolehelsetjenesten kr 0,25 mill.
107. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.
Johannes læringssenter
108. Johannes læringssenter/Godalen videregående – kombinasjonsklasser grunnskole/vgo
Stavanger kommune har sammen med Rogaland fylkeskommune søkt IMDi om prosjektmidler til etablering av en kombinasjonsklasse grunnskole/vgo for flerspråklige elever. Tiltaket etableres etter modell av et tilsvarende vellykket prosjekt i Larvik kommune og er et ledd i forebyggingen av frafall i videregående opplæring. Rådmannen foreslår å styrke budsjettet med kr 1 mill. i 2018 og kr 0,5 mill. i 2019 som tilsvarer kommunens egenandel i prosjektet.
109. Bosetting av flyktninger, økte ressurser
Rådmannen foreslår å disponere kr 2,5 mill. av avsatte midler til bosetting av flyktninger, jf. linje 204 til økt behov for voksenopplæring ved Johannes læringssenter. Dette kommer i tillegg til kr 10,5 mill. som ble innarbeidet i budsjettet for 2017.
110. Fagsystem for rapportering etter introduksjonsloven ble ferdigstilt i 2017
Johannes Læringssenter fikk i 2017 fagsystemet VISMA Voksenopplæring, som er en deltakerdatabase og et planverktøy som håndterer all deltakerinformasjon og all deltakeraktivitet innen voksenopplæringen. VISMA voksenopplæring synkroniseres med Nasjonalt introduksjonsregister (NIR). Rådmannen bevilget kr 0,7 mill. i 2017, og viderefører kr 0,22 mill. til daglig bruk av deltakerdatabasen fra 2018 og ut planperioden.
111. Introduksjonsstønad
Rådmannen foreslår å disponere kr 20 mill. i 2018 og 2019 med en nedtrapping til kr 10 mill. i 2020 og 2021 av avsatte midler til bosetting av flyktninger, jf. linje 204 til økt behov for introduksjonsstønad. Dette kommer i tillegg til kr 10,5 mill. som ble innarbeidet i budsjettrammen for 2017.
112. Redusert ramme, innføringsskolen
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det for Johannes læringssenter kr 0,723 mill.
113. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.
Pedagogisk-psykologisk tjeneste
114. Prosjekt «Eg vil lære» videreføres
Rådmannen foreslår at prosjektet «Eg vil Lære» videreføres i planperioden som et permanent tiltak med kr 0,8 mill. tilsvarende ett årsverk. Rådmannen har finansiert tiltaket som følge av økte overføringer til kommunene, jf forslag til statsbudsjett, «førebyggjande tiltak barn, unge og familiar».
115. Bosetting av flyktninger, økte ressurser
Rådmannen foreslår å disponere kr 1 mill. i 2018 av avsatte midler til bosetting av flyktninger jf. linje 204. til å kunne håndtere økt saksmengde i PPT knyttet til økt bosetting av flyktninger.
116. Redusert ramme
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det for PPT kr 0,151 mill.
117. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.
Ressurssenter for styrket barnehagetilbud
118. Redusert ramme
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det for Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud kr 0,32 mill.
119. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.
Stab oppvekst og utdanning
120. Frivillighet prosjektet «sterk og stødig» og tilskuddsportal
Prosjektet «sterk og stødig», trening for seniorer, har vært finansiert med eksterne midler. Bystyret vedtok i HØP 2017 – 2020 å omgjøre prosjekt «sterk og stødig» til ordinær drift fra 2018. Rådmannen foreslår å øke budsjettrammen med kr 0,2 mill. fra 2018.
121. Områdesatsing Storhaug
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet 2018 å bevilge kr 6 mill. til områdesatsing på Storhaug.
122. Områdesatsing Storhaug, øremerket tilskudd
Regjeringens forslag om å bevilge penger til områdessatsning på Storhaug er en omgjøring av et øremerket tilskudd til et direkte tilskudd over statsbudsjettet.
123. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.
Stavanger kulturskole
124. Kulturskolen, økt aktivitet
I vedtatt plan for Stavanger kulturskole 2012-2022 er det satt et mål om at antall elevplasser i kulturskolen skal trappes opp. Rådmannen foreslår å øke budsjettrammene med kr 0,65 mill. fra 2018.
125. Undervisningsutstyr, redusert ramme
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det for Stavanger kulturskole kr 0,186 mill. Rådmannen forslår at dette effektueres ved redusert innkjøp av undervisningsutstyr.
126. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.
Ungdom og fritid
127. Fritid for alle
Regjeringens oppmerksomhet på økt barnefattigdom gjør at det er viktig at kommunen har tiltak som ivaretar barn og unge. Prosjekt «Fritid for alle» er en viktig del av arbeidet med å kompensere for konsekvenser av barnefattigdom i Stavanger. «Fritid for alle» bidrar kompenserende ved å gi tilgang til arenaer, aktiviteter og opplevelser som er utilgjengelige for mange i en økonomisk vanskelig situasjon. Prosjektet er inne i sitt fjerde prosjektår, og rådmannen foreslår at prosjektet implementeres i ordinær drift og foreslår å innarbeide kr 1,3 mill. til dette formål.
128. Kulturtilbud for ungdom fra lavinntektsfamilier ved Metropolis
Hensikten med tiltaket er å bidra til at barn og ungdom som er berørt av fattigdom kan delta i kultur- og fritidsaktiviteter, og dermed gi dem alternative mestringsarenaer. Dette er i tråd med regjeringens satsing på å bekjempe barnefattigdom, gjennom å aktivisere ungdom fra lavinntektsfamilier med utgangspunkt i deres egne ressurser og interesser. Rådmannen foreslår å styrke budsjettet med kr 0,8 mill. og omgjøre prosjektet til et fast tiltak.
129. Bakgården, styrking
Rådmannen har kr 350.000,- til disposisjon til særskilte kulturtiltak rettet mot mennesker med psykiske lidelser. Bakgården har de siste årene fått tildelt kr 50.000,- av disse til kulturtiltak for ungdommer i målgruppen. Rådmannen foreslår å omdisponere kr 100.000,- av denne potten til drift av Bakgården som en varig ordning.
130. Ungdomsundersøkelsen, gjennomføring i 2019
Rådmannen foreslår å gjennomføre Ungdomsundersøkelse hvert tredje år slik planene er lagt. Neste undersøkelse er i 2019 og har en budsjettramme på kr 0,5 mill.
131. Omstilling 2018
Bystyret vedtok i Handlings- og økonomiplanen 2017 – 2020 «omstilling 2018 – Ungdom og fritid». I tråd med vedtatt tiltak og som den del av den kontinuerlige omstillings- og effektiviseringsprosessen foreslår har rådmannen foreslått i sak 73/17 i Kommunalstyret for oppvekst å avvikle Ungdommens motorsenter.
132. Nye frivillighetssentraler, inkludert styrking av eksisterende
I forbindelse med levekårsløft i Hillevåg foreslår rådmannen opprettelse av en ny frivillighetssentral fra og med 2018. Videre foreslås det å opprette en ny sentral i Hundvåg fra 2019 og deretter på Tasta/Eiganes fra 2020. Rådmannen foreslår å styrke budsjettet til frivillighetssentralene med kr 0,52 mill. fra 2018 og opp til kr 1,26 mill. fra og med 2020. I henhold til stortingets føringer vil det komme en styrking av frivillighetssentralene på 0,15 mill.
133. Redusert ramme
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det for Ungdom og fritid kr 0,29 mill.
134. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.
Helse og velferd
Alders- og sykehjem
135. Omstilling 2018
Stavanger kommune har over lengre tid hatt en høyere institusjonsdekning enn snittet i ASSS-kommunene. Samtidig viser ASSS-rapporten for 2016 at andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov er lavest av ASSS-kommunene. En forklaring på at institusjonsbeboerne i Stavanger i snitt har mindre bistandsbehov enn i de andre kommunene kan være at Stavanger har bedre kapasitet på plasser, og at de som tildeles plass derfor er mindre pleietrengende.
Som en del av tilpasningen til de tilgjengelige økonomiske rammene anbefaler rådmannen å redusere institusjonsdekningen, ikke redusere kvaliteten på tjenesten. Stavanger kommune er blant de storbyene som har høyest andel innbyggere over 80 år som bor i institusjon. En reduksjon i dekningsgrad for sykehjemsplasser vil også underbygge Stavanger kommunes satsing på hverdagsmestring og Leve HELE LIVET. Rådmannen vil i perioden 2018-2021 jobbe med en målrettet vridning fra institusjonsbaserte tjenester til hjemmebaserte tjenester.
Alders- og sykehjemmene har et omstillingskrav i 2018 på kr 17,5 mill., vedtatt i Handlings- og økonomiplanene 2017-2020. Rådmannen foreslår av den grunn å ta i bruk 97 av de 123 plassene ved Lervig sykehjem. De resterende plassene er forbeholdt beboere på Domkirkens sykehjem, jf. budsjettvedtak i Handlings- og økonomiplan 2017-2020. Innflytting for Domkirkens sykehjem sine beboere avhenger av forhandlingene mellom Stavanger kommune og Domkirkens sykehjem.
136. Lervig sykehjem
Lervig sykehjem har oppstart av drift fra januar 2018. Sykehjemmet har 123 beboerrom, 30 dagsenterplasser i tillegg til andre funksjoner som legesenter, kafe, og fysioterapiavdeling. Det foreslås oppstart av 97 plasser i 2018. De resterende plassene er forbeholdt beboere på Domkirkens sykehjem, jf. budsjettvedtak i Handlings- og økonomiplan 2017-2020. I tillegg er dagsenteret tilbudt Domkirkens sykehjem. Innflytting for Domkirkens sykehjem sine beboere avhenger av forhandlingene mellom Stavanger kommune og Domkirkens sykehjem. Budsjettrammen tilsvarer drift av 123 plasser inkludert beregnet egenbetaling og utgjør kr 78,7 mill. i 2018. Tiltaket må sees i sammenheng med Omstilling 2018, linje 133.
137. Mosheim sykehjem, avvikle i tråd med vedtatte planer
Videreført forslag om avvikling av Mosheim sykehjem i henhold til vedtatte planer om at eldre alders- og sykehjem skal avvikles når Lervig sykehjem tas i bruk. Tallene er inkludert beregnet egenbetaling og utgjør kr 33,4 mill. fra og med 2018.
138. St. Petri aldershjem, avvikle i tråd med vedtatte planer
Videreført forslag om avvikling av St. Petri aldershjem i henhold til vedtatte planer om at eldre alders- og sykehjem skal avvikles når Lervig sykehjem tas i bruk. Tallene er inkludert beregnet egenbetaling og utgjør kr 10,5 mill. fra og med 2018.
139. Vålandstunet sykehjem, avvikle i tråd med vedtatte planer
Videreført forslag om avvikling av Vålandstunet sykehjem i henhold til vedtatte planer om at eldre alders- og sykehjem skal avvikles når Lervig sykehjem tas i bruk. Tallene er inkludert beregnet egenbetaling og utgjør kr 27,9 mill. fra og med 2018.
140. Vålandstunet trygghetsavdeling, avvikle fire senger
I tråd med budsjettvedtaket for Handlings- og økonomiplan 2017-2020 avvikles de fire trygghetsplassene fra 2018 i forbindelse med at Vålandstunet sykehjem legges ned. Avviklingen utgjør kr 1,2 mill.
141. Mat til brukere på sykehjem, prisjustering av avtale (Stavanger byggdrift KF)
I forslag til budsjett 2018 for Stavanger Byggdrift KF legges det opp til en økning i middagsprisene på 10 %. Rådmannen foreslår på bakgrunn av dette å kompensere økningen utover kommunal deflator for de sykehjemmene som kjøper middag fra foretaket. Dette utgjør kr 0,9 mill. fra og med 2018.
142. Boganes sykehjem, prisjustering iht. driftsavtale
Boganes sykehjem er et konkurranseutsatt sykehjem. Rådmannen legger til grunn, basert på tidligere praksis, at det bør avsettes et årlig beløp da det kan antas at kontrakten vil kunne inneholde elementer av prisjusteringer. Beløpet er kun et estimat og er satt til kr 1,5 mill. i 2018.
143. Private ideelle sykehjem, prisjustering iht. driftsavtale
Iht. gjeldende driftsavtale med de private ideelle sykehjemmene prisjusteres enkelte satser knyttet til utgifter som ikke knyttes direkte til pleien årlig. Dette gjelder også leieavtalen inngått mellom utleier/stiftelsen og kommunen. Beløpet utgjør kr 1,2 mill. årlig.
144. Egenbetaling på sykehjem, justering
Egenbetalingen knyttet til langtidsopphold ved sykehjem påvirkes av blant annet G-regulering, lønnsoppgjør, skattereform og beboermassen. På bakgrunn av foreløpige regnskapstall og prognoser for 2017 foreslår rådmannen at inntektsbudsjettet nedjusteres med kr 5 mill. fra 2018.
145. Redusert ramme, avvikle Spania-plasser
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Som ett av tiltakene foreslår rådmannen å avvikle Spania-plasser. Kontrakten varer til 31.1.2020 og kan tidligst sies opp fra 2019. Avvikling av tiltaket tilsvarer reduserte utgifter årlig på kr 4,2 mill.
146. Redusert ramme, driftsmidler til dagsenter Lervig utgår som følge av at Domkirkens sykehjem kan flytte inn egen drift i lokalene
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Som ett av tiltakene foreslår rådmannen å redusere budsjettet til Lervig sykehjem i påvente av at Domkirkens sykehjem flytter sine dagsenterbrukere over til Lervig sykehjem og plassene finansieres da av det ordinære driftstilskuddet til Domkirkens sykehjem. Flytting av Domkirkens sykehjems dagsenterbrukere avhenger av forhandlingene mellom Stavanger kommune og Domkirkens sykehjem.
147. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.
Arbeidstreningsseksjonen
148. Praksisplasser
Rådmannen foreslår å øke antall praksisplasser med 20 for funksjonshemmede ved Arbeidstreningsseksjonen. Budsjettrammen foreslås styrket med kr 1 mill. som vil dekkes lønn til 20 deltakere og en arbeidsleder.
149. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.
Bofellesskap
150. Omstilling 2018, bofelleskap for personer med utviklingshemming
I ASSS-nettverket fokuseres det på effektivisering, produktivitet og kvalitet gjennom kartlegging, analyse, læring og forbedringsarbeid. Utgiftene per beboer i bofellesskap for mennesker med utviklingshemming er høyere i Stavanger enn for snittet av ASSS-kommunene. Bofellesskapene for mennesker med utviklingshemming ble fra 1. januar 2017 skilt ut fra hjemmebaserte tjenester og organisert i to virksomheter. Hensikten med omorganiseringen var bl.a. en mer effektiv ressursutnyttelse og helhetlig styring og ledelse. Samkjøring av bofellesskapene har pågått gjennom 2017 og fortsetter i 2018. Rådmannen foreslår omstillingstiltak tilsvarende kr 7,5 mill. fra 2018.
151. Haugåsveien 26/28, bofelleskap psykisk helse, 7 plasser
Haugåsveien 26/28 er et bofellesskap innenfor psykisk helse med 7 plasser. Oppstart av boligen er planlagt til november 2019, og rådmannen foreslår å legge inn oppstartsmidler på kr 3 mill. til dette. Bofellesskapet vil være i full drift fra januar 2020, med en helårseffekt på kr 6,2 mill. per år. Prosjektet skal behandles i egen sak i formannskapet 27. oktober, og dette kan medføre endringer i framdrift og i driftskonsekvensen.
152. Bofelleskap ROP, 4 plasser
Det skal etableres et bofellesskap med 4 plasser for personer med rus- og psykiatriske lidelser (ROP). Oppstart er planlagt til oktober 2018, og rådmannen foreslår å legge inn driftsmidler på 1,5 mill. i 2018. Bofellesskap vil være i full drift fra januar 2019, med helårseffekt på kr 6,0 mill. per år. Tiltaket delfinansieres med midler fra opptrappingsplanen på rusfeltet, kr 1,5 mill.
153. Selveier boliger «Solborg», personer med utviklingshemming, 12 plasser
Det skal etableres et bofellesskap basert på en modell der kommunen bygger boligene, etablerer et borettslag og selger andeler til brukerne i målgruppen. Målgruppen er mennesker med utviklingshemming som har behov for et botilbud med heldøgnstjenester. Prosjektet omfatter 11 boliger og 1 personalenhet. Rådmannen foreslår å legge inn kr 4,5 mill. til et halvt års drift i 2020. Dette inkluderer også oppstartsmidler. Helårseffekten, fra 2021, er beregnet til kr 7,7 mill. per år.
154. Bofelleskap, 2×8 plasser, personer med utviklingshemming
Det skal etableres 2 x 8 omsorgsboliger for personer med utviklingshemming. Rådmannen legger til grunn et halvt års drift fra 2020, beregnet til kr 5,0 mill. Fra 2021 er helårseffekten beregnet til kr 10 mill.
155. Prosjekt etablererboliger, personer med utviklingshemming, med 6 boliger og en personalbase
Det vil bli bygget etablererboliger for mennesker med utviklingshemming. Seks boliger skal være for brukere, og en bolig/enhet skal brukes som personalbase. Boligene planlegges ferdige i løpet av 2020, med full drift fra 2021. Rådmannen foreslår å budsjettere med kr 0,5 mill. i oppstartsmidler i 2020, og kr 4 mill. til lønn og drift i 2021.
156. Satellitt, brukere med behov for 1:1
I oktober 2017 startet et nytt botiltak for to brukere. Tilbudet vil bli organisert som en satellitt som driftes fra Bo og aktivitet Sør. Rådmannen foreslår å styrke budsjettet med kr 5 mill. fra 2018.
157. Lassaveien bofellesskap, psykisk helse, 10 + 4 plasser + 2 satellitter
Lassaveien bofellesskap psykisk helse startet opp i januar 2016 med en gradvis innflytting av de første 10 brukerne. Fra 2018 etableres det ytterligere 4 plasser, i tillegg til 2 satellittboliger som får tjenester fra bofellesskapet. Budsjettet foreslås styrket med ytterligere kr 6 mill. fra 2018.
158. Redusert ramme, Bo og aktivitet psykisk helse
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det for Bo og aktivitet psykisk helse kr 0,5 mill.
159. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.
Boligkontoret
160. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.
Dagsenter og avlastningsseksjonen
161. Bjørn Farmannsgate 25, barn med autisme og utviklingshemming, 4 plasser
Bjørn Farmannsgate 25 er en barne- og ungdomsbolig med 4 plasser for barn med autisme og psykisk utviklingshemming. Innflytting i boligen er planlagt å starte i januar 2018. Rådmannen foreslår å budsjettere med kr 20,4 mill. fra 2018.
162. Kommunal avlastning og kjøp fra ekstern leverandør, reduserte utgifter som følge av overflytting til Bjørn Farmannsgate 25
Som en følge av at brukere flytter fra ulike avlastningstilbud og inn i ny barnebolig, vil utgiftene til disse avlastningstjenestene reduseres med kr 9,1 mill. fra 2018.
163. Dagsenterplasser, personer med utviklingshemming, 15 brukere
I tråd med Handlings- og økonomiplan 2017-2020 er det etablert et nytt dagtilbud for brukere med utviklingshemming i 2017. Kartlegging av brukernes behov viser at det trengs en kombinasjon av dagsentertilbud og mer arbeidsrettede aktivitetstilbud. I perioden 2018-2021 må dagtilbudet ses i sammenheng med praksisplasser for funksjonshemmede ved Arbeidstreningsseksjonen. Rådmannen foreslår å videreføre vedtatt opptrapping av dag- og aktivitetstilbud på kr 4,5 mill.
164. Madla barnebolig, rammejustering grunnet beboer som flytter til ny bolig
Teknisk budsjettjustering på kr 1,5 mill. som følge av etablering av ny barne- og ungdomsbolig. Budsjettrammen til Madla barnebolig ble i 2016 styrket som følge av at en ny beboer flyttet inn til boligen. Denne beboeren skal flytte til den nye barne- og ungdomsboligen som etableres i 2018.
165. Mosvangen, avlastning
Som følge av etablering av nytt avlastningstilbud er det behov for ekstra finansiering utover eksisterende ramme. Rådmannen foreslår å øke budsjettet med kr 1,5 mill. fra 2018.
166. Redusert ramme
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Bystyret fattet vedtak i sak 74/17 Tertialrapportering per 30.04.2017 om en redusert ramme på Dagsenter og avlastningsseksjonen. Rådmannen foreslår å videreføre denne reduksjonen for seksjon dagsenter og avlastning som deres avdel av effektiviseringskravet. Dagsenter og avlastningsseksjonen har med dette fått en høyere andel enn 0,4 %.
167. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.
Flyktningseksjonen
168. Saksbehandling og drift, økt bemanning
Grunnet oppfølgings- og integreringsarbeid som følge av stort antall flyktninger bosatt i 2016 og 2017, opprettholdes økt bemanning i 2018. Rådmannen foreslår å sette av kr 4,8 mill. i 2018.
169. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.
Fysio og ergoterapitjenesten
170. Opptrappingsplan rehabilitering/habilitering – avtalehjemler
Stavanger kommunes avtaler med privatpraktiserende fysioterapeuter er ikke i tråd med intensjonen i ASA4313 når fysioterapeutene har deltids avtalehjemler som ikke følger det omfanget fysioterapeutene jobber. For å starte prosessen med å tilpasse dagens avtaleomfang til faktisk tjenesteyting, vil rådmannen lyse ut midler til oppjustering av deltidshjemler, eventuelt kunne øke disse når det er aktuelt med utlysning ved pensjonsalder for innehaver av avtalehjemmelen. Rådmannen foreslår å innarbeide kr 0,44 mill. til formålet og ser det i sammenheng med den nasjonale opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering 2017-2019.
171. Opptrappingsplan rehabilitering/habilitering – «Felles bruker, felles innsats»
Systematisk tverrfaglig samhandling for hjemmeboende er viktig for å oppnå målet om at innbyggere i Stavanger kommune skal ha et aktivt liv og klare seg selv best mulig. Samarbeidsprosjektet «Felles bruker – felles innsats» mellom Fysio- og ergoterapitjenesten og Hillevåg hjemmebaserte tjenester er en del av Leve HELE LIVET-satsingen og skal implementeres i alle hjemmebaserte tjenester. Fysio- og ergoterapitjenesten vil som bydekkende tjeneste være sentral for å implementere, evaluere og justere samhandlingsmodellen ved å dra erfaringer på tvers av virksomhetene i hele byen, og rådmannen foreslår derfor å styrke Fysio- og ergoterapitjenesten med kr 1,5 mill. fra 2018. Dette sees i sammenheng med den nasjonale opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering 2017-2019.
172. Egenandel fysioterapi, innføring 2019
På bakgrunn av Stortingets vedtak i statsbudsjettet for 2017 fattet Stavanger bystyre vedtak i Handlings- og økonomiplan 2017-2020, sak 177/16, om å innføre egenandel for fysioterapi til innbyggere over 16 år med en forventet inntekt på kr 1 mill.
Det vises til sak 18/17 i Kommunalstyret for levekår hvor det ble fattet følgende vedtak» «Egenandel for tjenester gitt av kommunale fysioterapeuter innføres når det er utviklet et system for registrering og innrapportering av egenandeler via pasientjournalsystemet CosDoc, men senest fra 01.01.2018.»
Arbeidet med tilpasninger i det elektroniske journalsystemet er i midlertidig forsinket fra nasjonalt hold. Beregningen tilknyttet det vedtatte inntektspotensialet ble gjort i forkant av helsedirektoratets presisering av hvilke tiltak en ikke kan ta egenandel for. Inntektspotensialet vil mest sannsynlig ikke være mer enn kr 0,5 mill.
Rådmannen foreslår derfor å reversere inntektskravet på kr 1 mill. for 2018 med nedjustering til kr 0,5 mill. fra 2019.
173. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.
Helse og sosialkontor
174. Kommunal avlastning og kjøp fra ekstern leverandør, reduserte utgifter som følge av overflytting til Bjørn Farmannsgate 25
Som en følge av at brukere flytter fra ulike avlastningstilbud og inn i ny barnebolig, vil utgiftene til disse tjenestene reduseres. Rådmannen foreslår derfor å redusere bestiller budsjettet ved helse og sosialkontorene med kr 7,5 mill.
175. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Bystyret fattet vedtak sak 104/17 Tertialrapporteringen per 31.08 om å øke budsjettrammen til rettighetsfestet brukerstyrt personlig assistanse (BPA) med kr 10 mill. for å tilpasse budsjettrammen til faktisk utgiftsnivå. Rådmannen foreslår å videreføre denne budsjettøkningen i planperioden.
176. Ressurskrevende brukere, økt egenandel
Andelen særlig ressurskrevende brukere forventes å øke fra og med 2018. Selv om kommunen vil motta refusjon fra staten gjennom «ordningen for særlig ressurskrevende tjenester» for disse brukerne, har kommunen en egenandel, og rådmannen legge inn budsjettmidler på kr 5,0 mill. fra 2018 for å kompensere for dette.
177. Heldøgns- og avlastningsplasser, kjøp
Bystyret fattet vedtak sak 104/17 Tertialrapporteringen per 31.08 om å øke budsjettrammen til kjøp av heldøgns- og avlastningsplasser fra eksterne leverandører med kr 5 mill. for å tilpasse budsjettrammen til faktisk utgiftsnivå. Rådmannen foreslår å videreføre denne budsjettøkningen i planperioden. Rådmannen foreslår samtidig å øke inntekten for særlig ressurskrevende brukere, jr. linje 187.
178. Redusert ramme, driftsutgifter
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det for Helse og sosialkontorene kr 0,2 mill.
179 Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.
Helsehuset i Stavanger
180. Responssenter velferdsteknologi
Muligheten for å bygge opp et interkommunalt helsefaglig bemannet velferdsteknologisk responssenter i regionen ble utredet i 2016-2017. Lokalisering, aktuelle oppgaver, deltakende kommuner og samarbeidsavtaler må vurderes og avklares før etablering. Rådmannen foreslår derfor en midlertidig løsning med kjøp av tjenesten, og legger inn kr 1,5 mill. for å dekke Stavangers andel i 2018, økende til kr 2 mill. fra 2019.
181. Nye lokaler, husleie
Helsehuset har frem til nå leiet midlertidige lokaler i Gamle Stavanger sykehus og flyttet inn i nye lokaler 1. oktober 2017. Lokalene i Svankevigå har høyere leieutgifter enn lokalene i Gamle Stavanger sykehus, og rådmannen har foreslått kr 1 mill. i økning fra 2018.
182. Redusert ramme
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det for Helsehuset i Stavanger kr 0,1 mill.
183. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.
Hjemmebaserte tjenester
184. Spider Solution, logistikkprogram hjemmesykepleien
Spider Soltion er et logistikkprogram som skal kunne bidra til mer effektive logistikk- og kjøreplaner innenfor hjemmetjenesten. Rådmannen foreslår å innarbeide med kr 0,5 mill. fra 2018 til dette formål. Implementeringen av Spider startet våren 2017 i en av virksomhetene i hjemmebaserte tjenester. Planen er at Spider skal være i ordinær drift i alle virksomhetene i løpet av 2018.
185. Bompengeavgift, Bypakke Nord-Jæren fra 2018
Hjemmebaserte tjenester har 145 biler som er bompengepliktige, og som en konsekvens av byggingen av 37 nye bompengestasjoner i distriktet, vil en måtte forvente en økning i utgiftene knyttet til bompenger gjennom økte leasingkostnader. Rådmannen foreslår å øke budsjettrammen med kr 0,61 mill. fra 2018 økende opp til kr 3,66 mill. fra og med 2019.
186. Omstilling 2020, hjemmebaserte tjenester
Rådmannen setter i gang et større omstillingsprosjekt innenfor hjemmebaserte tjenester. Omstillingsprosjektet skal legge til rette for en framtidsrettet hjemmetjeneste som er bedre for brukerne og billigere for kommunen. Konklusjonene fra prosjektet forventes å omfatte blant annet sammenslåing og omorganiseringer, samlokalisering, endrede tjenester og nye arbeidsformer. Tiltakene skal gi mer effektive og treffsikre tjenester. Satsingen på Leve HELE LIVET fortsetter også, og utvides til flere brukergrupper. Samlet legger rådmannen til grunn en effekt av omstillingen på kr 2,5 mill. i 2020, økende til kr 5 mill. i 2021.
187. Nye lokaler Madla og Tjensvoll HBT, husleie
Madla og Tjensvoll hjemmebaserte tjenester har vært organisert som én virksomhet siden høsten 2013, men er lokalisert på to steder. Full effekt av sammenslåingen oppnås først ved samlokalisering i 2019. Kostnadsøkningen vil utgjøre kr 1,0 mill. i forhold til dagens leieutgifter fra og med 2019.
188. Cosdoc +, videre utrulling
Kommunen er allerede i gang med utrullingen av Cosdoc+ som skal kunne gi ansatte i pleie- og omsorgstjenesten raskere og mer mobil tilgang til fag- og journalsystem når de er hos bruker. Videre utrulling av Cosdoc + vil gi kostnader på samlet kr 0,75 mill. knyttet til lisenser, og rådmannen foreslår å innarbeide dette i rammene fra 2018.
189. Spider Solution, logistikkprogram hjemmesykepleien, gevinstrealisering
Innføringen av et nytt logistikkprogrammet, jr. linje over forventes å ha et innsparingspotensial. Innsparingen skal som et minimum dekke driftskostnaden, men rådmannen vil komme tilbake til mer konkrete beregninger etter hvert som programmet er kommet i drift og en i større grad kan utrede hva innsparingseffekt dette medfører. Foreløpig er gevinstrealiseringsbeløpet anslått til kr 1 mill. fra 2019, og økende til kr 2 mill. i 2021.
190. El-biler Hundvåg og Storhaug HBT
Rådmannen foreslår å innføre el-biler på Hundvåg og Storhaug hjemmebaserte tjenester, noe som medfører en økning i de månedlige leasingkostnadene med om lag kr 0,15 mill.
191. Redusert ramme, gevinstrealisering innføring av medisindispensere hjemmesykepleien
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Innføringen av medisindispensere forventes å kunne ha et innsparingspotensial. Foreløpig er gevinstrealiseringsbeløpet satt til kr 0,5 mill. fra 2018.
192. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.
Krisesenteret i Stavanger
193. Økt bemanning
«Forskrift for fysisk sikkerheit i krisesentertilbodet» trådte i kraft i mars 2017. I forskriften framgår det at kommunene må sørge for ordninger som sikrer at ansatte er tilgjengelige hele døgnet for å ivareta sikkerheten til brukerne av krisesentrene. For å opprettholde dagens nivå og for å oppfylle kravet i ny forskrift foreslår rådmannen å øke bemanningen på krisesenteret med Stavangers andel av en 100 % stilling, dette tilsvarer kr 0,2 mill. fra 2018.
NAV
194. Sosialhjelp
Rådmannen foreslår å øke budsjettet til økonomisk sosialhjelp med til sammen kr 15 mill. i 2018, avtakende til kr 10 mill. fra 2019. Utgiftene til sosialhjelp økte i 2016 og også i 2017 og må sees i sammenheng med høy arbeidsledighet. Antallet langtidsmottakere av sosialhjelp med forsørgeransvar har økt, noe som innebærer at hver enkelt mottaker utløser høyere beløp. I bystyrebehandlingen av tertialrapporten per 30.04.2017 ble sosialhjelpsbudsjettet styrket med kr 11,2 mill. og ytterligere styrking av budsjettet er foreslått per 31.08.2017 Rådmannen foreslår å videreføre budsjettstyrkingen med kr 15 mill. og antar at budsjettrammen for 2018 da vil ligge på antatt utgiftsnivå for 2017.
195. Kvalifiseringsprogram, KVP, stønad til deltakere
Antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) har økt som følge av flere langtidsmottakere av sosialhjelp. Det er behov for å styrke budsjettet for stønad til deltakerne. I BS sak 155/17 Tertialrapportering per 31.08.2017 har rådmannen foreslått styrking av budsjettet med kr 8 mill. for 2017. Rådmannen foreslår å videreføre kr 5 mill. av denne styrkingen inn i 2018. Både sosialhjelp og kvalifiseringsstønad er anslagsbevilgninger og rådmannen vil se disse to budsjettpostene mer samlet underveis i budsjettåret.
196. NAV Flyktningveiledere
NAV-kontorenes saksbehandlingsmengde har økt som følge av økt bosetting av flyktninger. NAV-kontorene ble i løpet av 2017 styrket med en flyktningveileder. Ordning opprettholdes i 2018, men fra 2019 foreslår rådmannen en nedtrapping av kapasiteten med 1 årsverk, og fra 2020 med ytterligere 1 årsverk.
197. «Eg vil lære», barneansvarlig i NAV-kontorene
Videreføring av prosjekt i forbindelse med bekjempelse av barnefattigdom. Ved å styrke barneperspektivet i Nav, skoleperspektivet i barnevernet og systemrettede tiltak i PPT, skal barn i risiko få et godt grunnlag for å fullføre videregående opplæring. Nav-kontorene styrkes med kr 0,6 mill. til barneansvarlig. Prosjektet Eg vil lære! er delt mellom Nav-kontorene og PPT, og samlet er kostnaden ved å videreføre prosjektet kr 1,4 mill. Rådmannen har finansiert tiltaket ved å disponere midler overført til kommunen, jf forslag til statsbudsjett, «førebyggjande tiltak barn, unge og familiar».
198. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.
Rehabiliteringsseksjonen
199. Eventyrbråtet, økt bemanning
I Eventyrbråtet er det behov for ulike bomiljøtiltak, og flere tiltak har blitt vurdert. Blant annet har perioden med bemanning vært utvidet på ukedager. Bo-oppfølgingen i dette området vil bli styrket fra 2018 med økt bemanning. Rådmannen foreslår at styrkingen finansieres med midler fra opptrappingsplanen for rus, med kr 0,6 mill.
200. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.
Sentrale midler legetjeneste
201. Tilskudd til fastleger som følge av befolkningsvekst
Basistilskuddet til fastleger øker i tråd med befolkningsveksten. Rådmannen legger til grunn en gjennomsnittlig befolkningsvekst på 0,3 prosent flatt i planperioden, og foreslår en årlig økning på kr 0,2 mill.
202. Redusert ramme
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det kr 0,624 mill. for legetjenester inkludert Stavanger legevakt. Tiltaket effektueres ved å øke inntektsanslaget vedrørende gjestepasientordningen.
Sentrale midler levekår
203. Psykiatrimidler, overføring til drift av Bakgården
Rådmannen har kr 350.000 til disposisjon til særskilte kulturtiltak rettet mot mennesker med psykiske lidelser. Bakgården har de siste årene fått tildelt kr 50.000,- av disse til kulturtiltak for ungdommer i målgruppen. Rådmannen foreslår å omdisponere kr 100.000,- av denne potten til drift av Bakgården som en varig ordning fra 2018.
204. Bosetting av flyktninger
Bystyret vedtok i Handlings og økonomiplanen for 2017 – 2020 å avsette kr 166 mill. i 2017, kr 128 mill. i 2018, kr 95 mill. 2019 og kr 76 mill. i 2020 av forventede tildelte integreringstilskudd for å kunne imøtekomme økt bosetting av flyktninger. Kr 52 mill. av denne avsetningen ble fordelt ut til aktuelle virksomheter ved inngangen til 2017. Rådmannen foreslår videre å fordele ut kr 43,8 mill. for 2018, dvs. total tildeling på kr 95,8 mill. med en nedtrapping til kr 76 mill. i 2019, kr 50,5 mill. i 2020 og kr 22,5 mill. i 2021. I dette ligger det en forutsetning om at tjenestetilbudet nedjusteres i tråd med nedgangen i anmodningen av bosetting av flyktninger ut over planperioden. I 2021 vil nivået på bosetting være tilnærmet nivået 2016.
205. Innovasjon innen velferdsteknologi
Det velferdsteknologiske området er et felt i rask utvikling, med utprøving og pilotering av ulike hjelpemidler og utstyr. Den høye utviklings- og endringstakten innebærer at kommunen har behov for en kombinasjon av driftsmidler og investeringsmidler. Driftsmidlene åpner for bl.a. pilotering og leasing av utstyr. Rådmannens forslag er å sette av kr 3 mill. i driftsmidler til en innovasjonspott, der ny handlingsplan som er under utarbeidelse, skal legge føringer på prioritering av midlene hvert år.
206. Lag og organisasjoner, tilskudd til rusarbeid
Rådmannen foreslår å øke rammen til frivillige lag og organisasjoner med kr 1 mill. Økningen er øremerket tilskudd til rusarbeid. Tiltaket er finansiert med midler fra opptrappingsplanen for rusfeltet.
207. Nye lokaler Byfjordparken, økte husleieutgifter
Nav Eiganes og Tasta, Eiganes og Tasta helse- og sosialkontor og Eiganes og Tasta hjemmebaserte tjenester samlokaliseres i nye lokaler i Byfjordparken ved årsskiftet 2018/2019. Samlokalisering av et bestillerkontor og en virksomhet i hjemmebaserte tjenester er en forutsetning for det politisk initierte prøveprosjektet «Friere faglighet, mindre byråkrati» (som skal gå over tre år). Kostnaden reflekterer kommunens merutgifter knyttet til økte leieutgifter, samt utgifter ved tomgangsleie. Deler av utgiften vil kunne reduseres dersom nye leietakere kommer inn i Tasta hjemmebaserte tjenesters tidligere lokaler. Rådmannen har satt av kr 0,3 mill. i 2018, kr 3,1 mill. i 2019 og kr 1,9 mill. i 2020 og 2021.
208. Ressurskrevende tjenester, økt refusjonsinntekt
Kommunen mottar refusjoner fra staten i forbindelse med særlig ressurskrevende brukere som mottar helse- og omsorgstjenester. I tråd med føringer lagt i statsbudsjettet for refusjonsordningen, og i forhold til informasjonen kommunen har om den aktuelle brukermassen per i dag, så forventes det en økning på kr 18,0 mill. sammenlignet med vedtatt budsjett 2017.
209. Kommunalt rusarbeid, prosjekter, fra øremerkede midler til rammetilskudd
I forslag til statsbudsjett for 2018 er det foreslått en økning i kommunenes frie inntekter begrunnet i opptrappingsplanen for rusfeltet, og dette utgjør kr 7,5 mill. for Stavanger. Rådmannen har foretatt følgende prioriteringer: Eventyrbråtet kr 0,6 mill., bofellesskap ROP kr 1,5 mill., tilskudd til lag og organisasjoner kr 1 mill. I tillegg foreslås kr 4,4 mill. til rusomsorg i institusjon, reserve dersom tildeling av prosjektmidler avsluttes, miljøterapeut rus, småhusene, Tett på! og Housing First.
Stab helse og velferd
210. Økt ressurs smittevernoverlege
Det ble i HØP 2017 – 2020 vedtatt å øke smittevernoverlegestillingen med kr 0,2 mill. i 2017 og ytterligere kr 0,3 mill. kr i 2018 for å muliggjøre en 100 %-overlegestilling innen smittevern og miljørettet helsevern, samt tillegge stillingen funksjon som assisterende helsesjef. Rådmannen foreslår at dette gjennomføres fra 2018.
211. Fag-/kommunalsjefstillinger på levekårsområdet, 2 stillinger
Dagens levekårsområde er meget omfattende og har en stor diversitet, og det har over tid har bygget seg opp et behov for å øke ledelseskraften og prosjekt- og utredningskapasiteten på dette området. For å sikre mer ledelseskraft og frigjøre kapasitet i levekårstaben til å drive omstillingsprosjekter foreslås det å opprette to kommunalsjefstillinger for hhv. helse/omsorgsområdet og velferd/sosiale tjenester-området, kr 2,2 mill. fra 2018.
212. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.
Stavanger legevakt
213. Nødnett, økte priser
Kommunenes kostnader til drift av nødnettsentralene vil, som følge av føringer gitt i statsbudsjettet for 2017, øke betydelig. Prisene tredobles per innbygger fra 2016 til 2017. Det er videre orientert om en inntektssvikt knyttet til Nødnett-tjenester fordi det ikke gis merverdiavgiftskompensasjon for tjenesten. Rådmannen foreslår å innarbeide kr 1,7 mill. for planperioden til dette formål.
214. Legebil, drift
Det ble vedtatt å tildele midler i HØP 2016 – 2019 til økt grunnbemanning og drift av legebil. En gjennomgang utført i 2017 har identifisert et behov for en driftsmodell med faste kommunale legestillinger for å betjene/administrere legebilen. Rådmannen foreslår å innarbeide en økning på kr 1,5 mill. som en anslagsbevilgning i planperioden for å ta høyde for denne driftsmodellen.
215. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.
Tekniske hjemmetjenester
216. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.
Bymiljø og utbygging
Stab Bymiljø og utbygging
217. Redusert ramme
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det for idrett kr 75 000.
218. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.
Idrett
219. Oilers Investa AS, indeksregulering
Rådmannen foreslår å øke budsjettet til Idrett med kr 0,1 mill. i 2018, med en gradvis opptrapping til kr 0,4 mill. i 2021 for å dekke kostnader knyttet til indeksregulering av avtalen med Oilers Investa AS. Avtalen regulerer kommunens kostnader ved leie av Oilers Arena.
220. Svømmehallene, økte billettinntekter
Rådmannen foreslår å videreføre fjorårets vedtatte prisøkninger i planperioden. I kapittelet knyttet til avgifter, gebyrer og egenbetalinger finnes en oversikt over de ulike prisene i svømmehallene i perioden 2018-2021. På bakgrunn av dette foreslår Rådmannen å innarbeide en økning på kr 1,6 mill. i 2018 og i resten av planperioden.
221. ONS i 2018 og 2020, leieinntekter
Stavanger kommune får ekstraordinære leieinntekter hvert annet år fra ONS. I 2018 og 2020 utgjør dette kr 1,2 mill.
222. OTD i 2018 og 2020, bortfall av leieinntekter
Stavanger kommune får ekstraordinære leieinntekter hvert annet år fra OTD. Rådmannen foreslår å justere inntektsbudsjettet fra OTD med kr 0,7 mill. i 2018 og 2020, da det ikke er OTD disse årene.
223. Stavanger svømmehall, reduserte inntekter grunnet rehabilitering
Rådmannen foreslår å øke budsjettet til Idrett med kr 0,3 mill. i 2018 for å kompensere for endring i billettinntekter for perioden. Stavanger svømmehall forventes være ferdig renovert i 2019. Rådmannen foreslår derfor å redusere budsjettet for 2019 med kr 2,4 mill. og kr 3,4 mill. for årene 2020-2021.
224. Gamlingen, billettinntekter
Gamlingen åpnet i sluttet av juni i 2017. Dette vil gi billettinntekter på kr 1 mill. i 2018, og kr 1,1 mill. hvert år i resten av planperioden.
225. Nye Gamlingen, drift
Rådmannen foreslår å øke budsjettrammen med kr 2 mill. til lønn og planlagt drift i 2018-2021.
226. Hetlandshallen, dobbel idrettshall, drift
Hetlandshallen planlegges å åpne i september 2018. Rådmannen foreslår å øke driftsbudsjettet til Idrett med kr 0,8 mill. i 2019 og kr 2 mill. i resten av perioden for å kompensere for kostnader ved drift av hallen.
227. Hammer Series, tilskudd
HAMMAR series arrangeres i fortsettelsen av Tour des Fjords i tre forskjellige etapper rundt om i Stavanger og Sandnes. Rådmannen foreslår et årlig tilskudd på kr 1,5 mill. som tilsvarer en etappe, med start i 2018 frem til 2020. Tilskuddet gjelder i 3 år.
228. Redusert ramme, drift av Kvernevik og Hundvåg svømmehall.
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det for idrett kr 290 000.
229. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde
Juridisk
230. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.
Park og vei
231. Attende, Arboretet og friluftsområdene, øke tilskuddet i tråd med avtaler
Avtalenene med Attende, Rogaland Arboret og friluftsområdene forutsetter en årlig indeksregulering av avtalene. I handlings- og økonomiplanen for 2015 – 2018 bevilget bystyret kr 0,35 mill. for 2015, med en årlig økning på kr 0,15 mill. i planperioden. Rådmannen foreslår å videreføre denne bevilgningen.
232. Bidrag fra vertskommune under festival
Bystyret har bevilget midler til å ivareta et større vertskommuneansvar ved prioriterte festivaler. I år med ONS økes bidraget. Rådmannen foreslår en økning med kr 0,5 mill. i 2018 og kr 0,3 mill. i 2020.
233. Biologisk mangfold
I handlings- og økonomiplanen for 2013-2016 bevilget bystyret kr 0,25 mill. for 2013, med en årlig økning på kr 0,25 mill. i planperioden. Rådmannen foreslår å videreføre denne bevilgningen med kr 0,25 mill. i 2018, med en ytterligere økning på kr 0,25 mill. i resten av planperioden.
234. Fremkommelighet
Med bakgrunn i økt volum fra utbyggingsområder og nye veianlegg vedtok bystyret i handlings- og økonomiplanen 2017-2020 å bevilge kr 0,4 mill. til å bedre fremkommeligheten på veinettet, med en årlig økning på kr 0,4 mill. i planperioden. Rådmannen foreslår å videreføre denne økningen.
235. Trafikksikkerhet og miljø
I handlings- og økonomiplanen 2017-2020 bevilget bystyret 0,3 mill. til trafikksikkerhetstiltak grunnet nye investeringer innen sykkel, trafikksikkerhet, miljø og gatetun, med en årlig økning på kr 0,3 mill. i planperioden. Rådmannen foreslår å videreføre denne økningen i 2018, 2020 og 2021. I 2019 reduseres kravet til kr 0,1 mil som et resultat av et Innsparingstiltak.
236. Nye anlegg
Det er bygd, og bygges mange nye store anlegg som Park og vei overtar drift og vedlikeholdsansvaret for. I løpet av de neste årene skal det overtas spesielt store, kostnadskrevende anlegg som Jåttåvågen, Tastarustå, nye kunstgressbaner og natur/kulturlandskapsområder. Dette medfører behov for ressursøkning til drift og vedlikehold. I handlings- og økonomiplanen for 2017-2020 bevilget bystyret kr 0,6 mill. til drift og vedlikehold av anleggsøkningen, samt en fortsatt økning på kr 0,6 mill. pr år i planperioden. Rådmannen foreslår å videreføre denne økningen i 2018 og 2019 og en økning på kr 0,4 mill. i resten av planperioden.
237. Vedlikehold park, friområder og aktivitetsanlegg
I Handlings- og økonomiplanen for 2017-2020 bevilget bystyret kr 0,2 mill. til vedlikehold av park, friområder og aktivitetsanlegg grunnet arealøkning, samt en fortsatt økning på kr 0,2 mill. pr år i planperioden. Rådmannen foreslår en økning på kr 0,25 mill. i 2018 samt en fortsatt økning
238. Plasser, vei og torg
I handlings- og økonomiplanen for 2017-2020 bevilget bystyret kr 0,2 mill. til vedlikehold av konserthusområdet, samt en fortsatt økning på kr 0,2 mill. pr år i planperioden. Rådmannen foreslår en økning med kr 0,2 mill. i 2018 og 2019 med ytterliggere en økning med kr 0,2 mill. i åren 2020 og 2021.
239. Lyse, drifts- og vedlikeholdsavtale
Avtalen med Lyse om drift, vedlikehold og investering av gatebelysning gjelder i 3 år fra 01.01.2012, med opsjon på 1 + 1 år. Rådmannen foreslår en økning på kr 0,1 mill. hvert år i planperioden for å dekke indeksregulering av avtalen
240. Bompengekostnader for biler hos Park og Vei og NIS
Som et resultat av de økte bompengekostnadene i Stavanger foreslår Rådmannen en økning av driftsmidler for Park og vei og NIS på kr 0,4 mill. i 2018 samt en økning på kr 1,5 mill. i resten av planperioden.
241. Sansehager, drift og vedlikehold
For drifte og vedlikehold av sansehagene ved ni av Stavanger kommune sine sykehjem, foreslår Rådmannen en økning av driftsmidler på kr 0,5 mil i hele planperioden.
242. Redusert ramme, vedlikeholdsstandard på byens uteområder
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det for Park og vei kr 650 000.
243. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.
Stavanger eiendom
244. Vedlikehold- og renholdsutgifter til nye bygg
Rådmannen foreslår å øke budsjettrammen med kr 10,9 mill. i 2018 til forvaltning, drift og vedlikehold som følge av nye bygg som tas i bruk i planperioden, med en gradvis økning til kr 24,5 mill. i år 2021. Beregningsmetoden er basert på middels sats etter Holte FDV nøkkelkalkyle. Middels sats innebærer verdibevaring av bygningsmassen og forebygging av vedlikeholdsetterslep.
245. Forsikring bygg
Utgifter til forsikring av bygg øker og rådmannen foreslår en årlig økning på kr 0,2 mill. i planperioden. Kostnadsøkningen skyldes en kombinasjon av økte priser og økt volum.
246. ENØK – innsparinger
Ytterligere ENØK-tiltak iverksettes og rådmannen legger til grunn at energikostnadene vil reduseres med kr 5,2 mill. fra 2018 og med en ytterligere reduksjon på kr 1,5 mill. fra 2019 og i resten av planperioden.
247. Rehabilitering av OK 19, korrigerte husleiekostnader
I forbindelse med rehabiliteringen av Olav Kyrresgate 19 er det behov for å leie 115 kontorplasser i rehabiliteringsperioden. Rådmannen foreslår å redusere kostnadene med kr 4 mill. i 2018 og kr 6,85 mill. i resterende planperiode.
248. Administrasjons- og formålsbygg, økt vedlikehold
Rådmannen foreslår at beholde kostnadsnivået for vedlikehold uendret i 2018 med en økning på kr 0,05 mill. i resten av planperioden.
249. Nye bygg, energiutgifter
Bystyret vedtok i Handlings og økonomiplanen 2017 – 2020 å øke strømbudsjettet i planperioden som følge av nye bygg som tas i bruk med en gradvis økning mot år 2020. Rådmannen har innarbeidet opptrappingen i budsjettforslaget for planperioden med kr 2,9 mill. i 2018, kr 3,75 mill. i 2019, kr 4,0 mill. i 2020 og 4,35 mill. i 2021.
250. Stokkaveien, husleiekostnader
Stavanger kommune leier omsorgsbolig for en person i Stokkaveien fra privat aktør. Husleien beløper seg til kr 18.000,- per mnd. Rådmannen foreslår å øke budsjettet til Stavanger eiendom for økte husleiekostnader med kr 0,1 mill.
251. Redusert ramme, vedlikehold og renholdsbudsjettet
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det for Stavanger eiendom kr 1,2 mill.
252. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.
Vannverket
253. Fastledd, IVAR
Økningen i fastledd IVAR er basert på IVAR sin langtidsplan 2016-2020 samt fremskrevet befolkningsmengde.
254. Mengdevariabelt ledd, IVAR
Økningen i mengdevariabelt ledd IVAR baseres på IVAR sin langtidsplan 2016-2020 og fremskrevet vannforbruk iht. Hovedplan 2011-2022 (17 mill. m3 i 2022)
255. Bemanningsøkning iht. hovedplan
Bemanningsøkningen er i tråd med Hovedplan 2011-2022.
256. Driftsutgifter/generell prisstigning
Det er lagt til en kostnadsøkning på cirka 2 % hvert år i planperioden for å dekke generell prisstigning på kjøp av varer og tjenester samt lønnsøkning. I tillegg er det justert i forhold til årsregnskapet for 2015.
257. Avskrivninger
Rådmannen foreslår å innarbeide en økning i avskrivningene på kr 1,05 mill. i 2018, samt en ytterligere opptrapping til kr 3,607 mill. i 2021 basert på planlagt investeringsnivå.
258. Renter restkapital
Rådmannen foreslår en økning i renter restkapital på kr 3,397 mill. i 2018 og en opptrapping til kr 5,528 mill. i 2021. Årsaken er høyere rentesats enn fjoråret.
259. Bruk/avsetning til selvkostfond
Avløpsverket har pr 31.12.16 kr 23,296 mill. avsatt på bundne fond. For 2018 foreslås det en avsetning til fondet på kr 0,266 mill.
260. Gebyrer/gebyrøkning
Rådmannen foreslår å øke gebyrene med 5% i 2018 for å dekke økte kostnader fra Ivar og planlagte rehabiliteringer.
Avløpsverket
261. Fastledd, Ivar
Økningen i fastledd IVAR er basert på IVAR sin økonomiplan 2016-2020 samt fremskrevet befolkningsmengde.
262. Mengdevariabelt ledd, IVAR
Økningen i mengdevariabelt ledd IVAR baseres på IVAR sin økonomiplan 2016-2012 og fremskrevet vannforbruk iht. Hovedplan 2011-2022 (17 mill. m3 i 2022).
263. Bemanningsøkning iht. hovedplan
Bemanningsøkningen er i tråd med Hovedplan 2011-2022.
264. Driftsutgifter/generell prisstigning
Det er lagt til en kostnadsøkning på 2 % hvert år i planperioden for å dekke generell prisstigning på kjøp av varer og tjenester samt lønnsøkning.
265. Avskrivninger
Rådmannen foreslår en økning i avskrivningene på kr 1,511mill. i 2018, samt en ytterligere opptrapping til kr 4,861 mill. i 2021 basert på planlagt investeringsnivå.
266. Renter restkapital
Rådmannen foreslår en økning i renter restkapital på kr 6,569 mill. i 2018 samt en ytterligere opptrapping til kr 9,292 mill. i 2021. grunnet en høyre rentesats.
267. Bruk/avsetning til selvkostfond
Avløpsverket har pr 31.12.16 kr 42,806 mill. avsatt på bundne fond. For 2018 foreslås det å bruke kr 20,777 mill. av fondet.
268. Gebyrer/gebyrøkning
Rådmannen foreslår ingen gebyrøkning i 2018.
Renovasjon
269. Økt leveringsgebyr og mengde til IVAR
Det er foreslått en moderat økning i avfallsmengder og enhetspriser basert på beregninger utført av Renovasjonen. Beløpet øker med kr 0,5 mill. i 2018 og øker gradvis opp til kr 2 mill. i 2021.
270. Renovasjon IKS og Norsk gjenvinning, volumøkning
Økningen skyldes økt volum, samt økte lønnsutgifter og øvrige driftsutgifter. Beløpet øker med kr 1,66 mill. i 2018 og øker opp til kr 8 mill. i 2021.
271. Kalkulerte finanskostnader
Rådmannen foreslår en redusering av finanskostnadene på kr 0,037 i 2018 med en gradvis redusering til kr 0,7 mill. i 2021 grunnet reduserte avskrivningskostnader.
272. Generell prisstigning innkjøpte varer og tjenester
Rådmannen foreslår å øke innkjøp av varer og tjenester til renovasjonen med kr 0,179 mill. i 2018 med en gradvis opptrapping til kr 1,615 mill. i 2021.
273. Gebyrer/generell gebyrøkning
Økningen i gebyrinntektene er en kombinasjon av økt volum og økt gebyrsats. Rådmannen foreslår å øke gebyrene med 2,0 % i 2018.
274. Bruk/avsetning til selvkostfond
Renovasjonen har pr 31.12.16 kr 15,8 mill. på bundne fond. Rådmannen foreslår å disponere kr 0,0678 mill. av fonden til renovasjon i 2018.
Samfunnsutvikling
Miljø
275. Panteordning gamle vedovner
Rådmannen foreslår å videføre ordningen med å avsette kr 5,0 mill. til en panteordning for utskifting av gamle vedovner.
276. Revisjon klima- og miljøplan
Rådmannen foreslår at rammen reduseres med kr 0,05 mill. til arbeid med revisjon av kommunens klima- og miljøplan i 2018 og i resten av planperioden
277. Piggdekkgebyr
Rådmannen foreslår at det legges opp til en sesongavgift med kr 1.400,- pr bil for kjøring med piggdekk. Størrelsen på gebyret er fastsatt i nasjonal forskrift. Det forventes at Stavanger parkering KF vil ha en sentral rolle i arbeidet med innkreving av piggdekkgebyret. En ordning med piggdekkgebyr forventes å gi en årlig netto inntekt på ca. kr 8,0 mill. Rådmannen foreslår i den sammenheng å øke inntektsbudsjettet til Miljø med kr 3,0 mill. i 2018 og i resten av perioden.
278. Ullandhaug økologiske gård, tilskudd
Stavanger formannskap har i møte 13.02.2014, sak 13/12875 vedtatt å medvirke til den videre utviklingen av Ullandhaug økologiske gård innenfor en ramme på kr 4,0 mill. Rådmannen foreslår å avsette kr 4,0 mill. i tilskudd til Ullandhaug økologiske gård i 2018.
279. Redusert ramme
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %, %. Etter en relativ fordeling utgjør det for Miljø kr 25 000.
280. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde
Planavdelinger
281. City Impact District
CID, City Impact District, som til nå har vært delfinansiert av midler fra staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Dersom prosjektet skal gå inn i en mer varig form, kan det ikke basere seg på prosjektstøtte etter årlig søknad. Prosjektet er tverrfaglig, og både BMU, KB og næringsavdelingen er involvert. Anslagsvis vil ressursbehovet utgjøre omkring kr 1,0 mill.
282. Eiendomsskatt, taksering
Rådmannen foreslår å øke budsjettrammen fra 2018 med prosjektkostnader i forbindelse med ny alminnelig taksering, jf. inntekter fra eiendomsskatt i kap 3.5. Takseringsprosjektet må intensiveres i 2018 og 2019 for å få effekt fra 2020 overfor skattyterne. Prosjektkostnader er stipulert til kr 15 mill. med fordeling kr 3 mill. i 2018, kr 7 mill. i 2019 og kr 5 mill. i 2020 for å håndtere ordinær klageprosess.
283. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.
Stab samfunnsutvikling
284. Klimatilpasning og radikalisering
Rådmannen foreslår å innarbeide en anslagsbevilgning på kr 1 mill. i planperioden til å imøtekomme et endret utfordrings- og trusselbilde, økt radikalisering og voldelig ekstremisme og kommuneplanens føringer om sterkere vektlegging på klimatilpasninger.
Radikalisering og voldelig ekstremisme er et høyaktuelt tema både, globalt, nasjonalt og lokalt. Fram til nå har kommunen finansiert dette arbeidet med midler fra Justis -og beredskapsdepartementet ved årlig søknad og ved en betydelig egeninnsats.
De siste årene har utfordrings- og trusselbildet endret seg på samfunnssikkerhetsområdet. Dette gjelder særlig innenfor det som defineres som teknologisk sårbarhet, terror og alvorlig kriminalitet. Det fremkommer et behov for teknologi og digitale løsninger samtidig som den sikkerhetspolitiske situasjonen er mer usikker og uforutsigbar enn på lenge. I sum stiller dette krav og forventninger til Stavanger kommune og det er behov for at arbeidet innenfor dette trusselbildet styrkes.
Gjeldende kommuneplan legger føring om at temaet klimatilpasning skal vektlegges enda sterkere. Dette er videreført i vedtatt kommunal planstrategi av mars 2017.
285. Redusert ramme
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det for stab samfunnstjenester kr 75.000.
286. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.
Innbyggerdialog, kultur og næring
Kommunikasjon
287. Digital kommunikasjon – kommunikasjonsrådgiver
Rådmannen foreslår å styrke bemanningen innenfor kommunikasjonsområdet og da i hovedsak relatert til digital kommunikasjon. Budsjettstyrkingen utgjør kr 0,5 mill. fra 2018.
288. Redusert ramme
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det for kommunikasjon kr 0,03 mill.
289. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.
Kultur
290. MUST – økt driftstilskudd ifm. drift av Holmeegenes
MUST får økt tilskudd på kr 2,8 mill. i 2018 til etablering og drift av museumsdelen av Holmeegenes (jf. KKI-sak 64/16). Dette inkluderer årlige driftskostnader på kr 1,6 mill., samt engangskostnader ifm. flytting av gjenstander fra MUST sitt magasin på Åmøy, kostnader til basisutstilling m.m. på kr 1,2 mill. i 2018.
291. Stiftelsen Grafisk Verksted – økt driftstilskudd
Stiftelsen Grafisk Verksted flyttet våren 2017 fra dagens lokaler på Nytorget til Atelierhuset Tou. Grafisk Verksted vil med dette få større, moderne og langt bedre tilrettelagte lokaler. Det vil på sikt kunne gi økte inntekter fra kurs mv., men vil også gi en kraftig økning av husleien. Grafisk Verksted har i en årrekke mottatt driftstilskudd etter søknad. I 2017 ble Stiftelsen Grafisk Verksted løftet inn i HØP med egen linje i tilskuddstabellen, jf. kap. 14 Tilskudd til lag, organisasjoner og private institusjoner. Det årlige driftstilskuddet, som de siste årene har vært på kr 0,15 mill., i 2017 på kr 0,275 mill., foreslås økt til 0,4 mill. Økningen på kr 0,125 mill. foreslås finansiert ved reduksjon av posten Kommunalstyrets disposisjonskonto/div. kunst- og kulturprosjekter. Disposisjonskontoen vil deretter være på kr 2,752 mill.
292. Kommunalstyrets (KKI) disposisjonskonto, finansiering av økt tilskudd til Stiftelsen Grafisk Verksted
Økt driftstilskudd til Stiftelsen Grafisk verksted på kr 125 000 foreslås finansiert ved å redusere kommunalstyrets disposisjonskonto.
293. Rogaland teater – tilskudd til sceneskifte
Kvalitetssikringen (KS1) av konseptutvalgsutredningen (KVU) for nytt teaterhus ble ferdigstilt i løpet av høsten 2017. Det søkes nå om midler til neste fase av Statens krav til utredninger for byggeprosjekter i tidligfase. I stor grad vil dette dreie seg om å sikre fremdrift og kontinuitet, avslutte forstudiefasen og begynne forprosjektfasen. Teateret søker om kr 0,57 mill. i tilskudd til Sceneskifte for 2018. Samlet kostnad er kr 2,86 mill. Resten er søkt finansiert fra Staten og Rogaland fylkeskommune.
294. Rogaland teater – tilskudd til KS1 for nytt teaterhus utgår, avtaleperiode ferdig
Rogaland Teater mottok kr 0,54 mill. til finansiering av arbeidet med kvalitetssikringen (KS1) av konseptvalgutredningen (KVU) for nytt teaterhus. Sak om tilskudd til KS1-arbeidet ble vedtatt i FSK 15.09.16, sak 196/16. Disse midlene trekkes ut i 2018 da prosjektet er avsluttet.
295. Rogaland teater, SSO, MUST – tilskudd
Rogaland Teater, Stavanger Symfoniorkester og MUST – økt driftstilskudd som følge av forslag i statsbudsjettet. Økningen utgjør kr 1,4 mill. for Stavanger og foreslås innarbeidet i rådmannens forslag
296. MUST – tilskudd til arkitektkonkurranse «Museumsparkvisjonen» utgår, avtaleperiode ferdig
MUST mottok kr 0,4 mill. i 2017 til internasjonal arkitektkonkurranse for «Museumsparkvisjonen» – ombygging og utvidelse av museumsanlegget i Muségaten 16. Disse midlene trekkes ut i 2018 da prosjektet er avsluttet.
297. Opera Rogaland IKS
Opera Rogaland ble i Stavanger formannskap sak 50/14 godkjent som et interkommunalt selskap. Eierne, Sandnes og Stavanger kommune, har gjensidig forpliktet seg til å gi årlig driftstilskudd til selskapet. For 2018 foreslår rådmannen å bevilge kr 0,65 mill. Tilskuddet økes med kr 0,1 mill. og er da på samme nivå som tilskuddet fra Sandnes kommune.
298. Nye Tou, reforhandlet driftsavtale
Formannskapet vedtok i sak 175/14 driftsavtale med Tou Scene AS for forvaltning og drift av hele Tou-anlegget. I følge avtalen skal kommunen yte Tou Scene et årlig økonomisk vederlag. Dette vederlaget indeksreguleres fra og med 2016. Iht. avtalen er det forhandlet fram justert økonomisk vederlag på kr 0,6 mill. (halvårseffekt kr 0,3 mill. ble tildelt i 2017) med utgangspunkt i at Tou Scenes driftsansvar er utvidet i forbindelse med at 2. etasje i atelierhuset er ferdigstilt. Det totale vederlaget for 2018 utgjør etter dette kr 3,381 mill.
299. Redusert ramme, kommunalstyrets disposisjonskonto (KKI)
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %, og foreslår å redusere kommunalstyrets disposisjonskonto med kr 0,131 mill.
300. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.
Næring
301. Kunnskapsby, forskningsprosjekter, studentråd
Rådmannen foreslår å øke ressursinnsatsen rettet inn mot vekstfond, forskning, studentråd og utvikling av kunnskapsbyen. Rådmannen legger til grunn synergieffekter ved etableringen av nytt direktørområde og at dette sammen med forslag om å øke budsjettrammen med kr 2,5 mill. vil gi positive effekter når det gjelder å oppnå målene som er vedtatt i de respektive politiske sakene. Fra og med 2021 foreslår rådmannen å øke ressursinnsatsen med ytterligere kr 2,5 mill.
302. Redusert ramme
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %, %. Etter en relativ fordeling utgjør det for Næring kr 41 000.
303. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.
Politisk sekretariat
304. Redusert ramme
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %, %. Etter en relativ fordeling utgjør det for Politisk sekretariat kr 41 000.
305. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.
Innbyggerservice
306. Innbyggerservice, flytting ferdigstilt i 2017
I 2017 var det budsjettert med kr 1 mill. til flyttekostnader, inventar og utstyr samt ombyggingskostnader i forbindelse med flytting av Innbyggerservice til nye lokaler. Prosjektet er gjennomført i tråd med planen og dermed frigjøres midlene i 2018.