⇡ Til toppen
a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Handlings- og økonomiplan 2018–2021

Rådmannens forslag

20 Svar på spørsmål

20.1 Svar på spørsmål

1. Eldrerådet, 30. oktober 2017

Hva er Konserthusets totale årlige driftsbudsjett?

Svar: Årsregnskap 2016 for Stavanger konserthus IKS viser samlede driftsinntekter på kr 113,5 mill., hvorav kr 70 mill. er ordinære inntekter for selskapet og kr 43,5 mill. er regnskapsmessige disposisjoner og overføringer knyttet til finansiering av byggeprosjektet. I økonomiplan 2017-2020 ble det lagt til grunn samlede driftsinntekter i 2017 på kr 112,6 mill. og ordinære inntekter på kr 68,6 mill. Det ble videre lagt opp til at samlede og ordinære inntekter øker til henholdsvis kr 118,2 mill. og kr 74,2 mill. i 2020. De styrende organ i selskapet har per 01.11.2017 ikke behandlet økonomiplan 2018-2021. Det vises til kapittel 3.8 og 3.9 i rådmannens forslag til Handlings- og økonomiplan 2018-2021 for en nærmere omtale av overføringer fra kommunen til Stavanger konserthus IKS.

2. SV, 2.november 2017

Hvor mye av de kr 195 mill. avsatt til kirkelige formål er vi lovmessig pålagt å bruke?

Svar: De totale investeringene innenfor kirkeligformål i perioden 2018-2021 utgjør kr 195,3 mill. og er knyttet til videreføring av 7 konkrete prosjekter jfr. tabell 3.12 i Handlings- og økonomiplan. En nærmere beskrivelse av de enkelte prosjektene er tilgjengelig i kapitel 3. Det gjøres oppmerksom på at Stavanger bystyre i forbindelse med behandling av Handlings- og økonomiplan 2017-2020 har vedtatt kostnadsrammene for disse investeringsprosjektene. Rådmannens forslag til investeringsbudsjett 2018-2021 innebærer kun tilpasninger av budsjettet mht. fremdriften i de ulike prosjektene.

Kirkeloven §15 regulerer kommunens økonomiske ansvar overfor den kirkelige virksomhet. Kommunen dekker følgende utgifter etter budsjettforslag fra kirkelig fellesråd:

a) utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker

b) utgifter til anlegg og drift av gravplasser

c) utgifter til stillinger for kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, og til daglig leder av kirkelig fellesråd,

d) driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og kontorhold,

e) utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring,

f) utgifter til kontorhold for prester.

 3. SV, 2.november 2017

Hva er de 25 mill. som ble lagt inn i HØP for 2017 av flertallspartiene brukt til?

Svar: Av de kr 25 mill. som ble lagt inn i HØP 2017 av flertallspartiene på skole, ble kr 100 000 brukt til mobbeombud KFU, kr 1 250 000 ble gitt som styrkning til PPT og kr 400 000 gikk til å reversere effektiviseringskravet til skolehelsetjenesten. Det resterende beløpet ble fordelt ut til skolene gjennom finansieringsmodellen (elevressursen).

4. SV, 2.november 2017

Hva vil det koste å innføre søskenmoderasjon mellom SFO og barnehage?

Svar: Det ble gjort en beregning ifm. fjorårets Handlings- og økonomiplan vedrørende dette. Beregningene viste at mindreinntekten ved å innføre søskenmoderasjon på tvers av barnehage og SFO var kr 14,3 mill. Det ble forutsatt at alle barn i barnehage hadde full plass, mens 75 % av barn i SFO hadde full plass, og resterende 60 % plass. Det presiseres at moderasjonen var beregnet i henhold til gjeldende satser og barnetall per november 2016.

5. SV, 2.november 2017

Hvor mye overfører skolene i Stavanger fra SFOer til skoledrift?

Svar: Virksomheten/driftsstyrene kan disponere/omdisponere budsjettmidler innenfor virksomhetenes vedtatte netto budsjettrammer. Skole og SFO blir tildelt en netto ramme som en felles virksomhet. Ved fellesinnkjøp av materiell benyttet av både skole og SFO er det ulik praksis ved virksomhetene i forhold til bokføringer. Slik at noen virksomheter fordeler utgiftene etter hvor stor grad innkjøpet benyttes av henholdsvis skole og SFO, hvor andre virksomheter bare belaster ansvaret gjeldene skoledrift. Dette gjør at SFO ofte går med ett mindreforbruk, og skolene med ett tilsvarende merforbruk slik at virksomheten som helhet går i balanse. Per 2016 var det ett mindreforbruk ved ordinær SFO pålydende kr 5 mill. Ordinær skoledrift hadde ett merforbruk pålydende kr 6 mill. Slik det samlede merforbruk utgjorde kr 1 mill. for den ordinære driften ved virksomhetene.

6. SV, 3. november 2017

Hva vil det gi av inntekter å øke eiendomsskatten på næring med 1 promille?

 Svar: Inntektene fra eiendomsskatt på næring vil øke med kr 28 mill. dersom skattesatsen øker med 1 promille, dvs. fra 4 til 5 promille i 2018.

7. Venstre, 2. november 2017

MUST – Er det mulig å ytterligere konkretisere hva økningen fra 2017 til 2018 består av?

Svar: Vedtatt tilskudd i 2017 var på kr 20,970 mill.

Økningen fra 2017 til 2018 på kr 2,728 mill. skyldes:

Dette gir et foreslått tilskudd på kr 23,698 mill. for 2018.

8. Venstre, 2. november 2017

Stavanger bolig KF – Det er fra Rådmannen omtalt at «Investeringsprosjektene vil gi en positiv kontantstrøm for foretaket ved ferdigstillelse». Men et hvert byggeprosjekt vil av kategori bofellesskap el. vil tappe Boligbygg for midler, hvilket i realiteten betyr at vedlikeholdet svekkes.

Den negative leieinntekten for nye bygg vil først slå inn i budsjett for 2019 med drift av RPO-bofellesskapet som erstatter Fredrikke Qwamsgate. Bare dette «lille» bofellesskapet vil ha en årlig negativ kontantstrøm på ½ mill. Ville det gitt høyre økonomiske utslag for bykassen dersom det var Stavanger Eiendom som skulle stått for de aktuelle investeringene i sin helhet?

Det er behov for en nærmere redegjørelse for hvordan SBKF’s investeringer sikrer en positiv kontantstrøm og om selskapet målsetting av å øke rehabiliteringen av bygningsporteføljen er ivaretatt i Rådmannens budsjettforslag.

Svar: Stavanger Eiendom hadde ansvar for forvaltningen av kommunale boliger før Stavanger boligbygg KF ble etablert med virkning fra 01.07.2016. Stavanger Eiendoms forvaltningsmidler (drifts- og vedlikeholdsmidler) for de ulike boligkategoriene var vesentlig lavere enn tilhørende leieinntekter. Dersom det tas utgangspunkt i f.eks. omsorgsboliger i årsregnskap 2015 og halvårsregnskap 2016, så var leieinntektene henholdsvis 180 % og 146 % høyere enn forvaltningskostnadene. En viktig årsak til dette betydelige avviket var at forvaltningsbudsjettet til Stavanger Eiendom ikke fanget opp alle kostnader (f.eks. personal- og kapitalkostnader) forbundet med å gi et boligtilbud.

I forbindelse med etableringen av Stavanger boligbygg KF ble det søkt å identifisere personalkostnader og andre driftskostnader som ikke inngikk i forvaltningsbudsjettet til Stavanger Eiendom. Dette for å kompensere foretaket slik at forvaltningsbudsjettet ikke ble rammet. Det ble videre etablert et langsiktig mellomværende mellom bykassen og foretaket, som skulle reflektere verdien av anleggsmidlene som ble overdratt til foretaket. Overdragelse av nye bygg oppført i regi av bykassen og investeringsprosjekter i regi av foretaket, innebar en økning i rente- og avdragsutgiftene i gjeldende planperiode. Denne økningen ble i stor grad kompensert i form av redusert tilbakeføring til bykassen.

Ved beregning av kontantstrømmen knyttet til det enkelte prosjekt tas det utgangspunkt i alle relevante drifts- og kapitalkostnader. Det kan imidlertid være naturlig å ta høyde for at en betydelig andel av kapitalkostnadene er kompensert i form av lavere tilbakeføring til bykassen. Foretaket har videre fått en styrking av vedlikeholdsbudsjettet i 2016 og 2017. Det vises til rapportene for 1. og 2. tertial 2017 for en nærmere omtale (bystyresak 74/17 og 104/17). Deler av styrkingen er gjeldende for en avgrenset periode (f.eks. midler fra statlig tiltakspakke). Det er også foretatt styrking som er videreført i planperioden. Bystyret vedtok i sak 177/16 en generell økning i vedlikeholdsmidlene på kr 4 mill. i 2017. Denne styrkingen er også innarbeidet i planperioden 2018-2021.

9. Venstre, 2. november 2017

Oversikt frivillig lag og org. – Flere av de frivillige organisasjonene innen rusfeltet har fått økt sine tilskudd i forslaget. Har vi mottatt statlige midler til dette feltet som nå brukes slik rådmannen foreslår?

Svar: I forslag til statsbudsjett for 2018 er det foreslått en økning i kommunenes frie inntekter begrunnet i opptrappingsplanen for rusfeltet. Rådmannen har foreslått at deler av dette benyttes til frivillige lag og foreninger.

Tilskuddet er fordelt til følgende organisasjoner:

  1. Frelsesarmeen, Friskt alternativ, kr 300 000. Dette tilsvarer beløpet fikk de tidligere via tilskuddsordningen Kommunalt rusarbeid.
  2. Ville Veier, kr 300 000, tilsvarende beløpet de tidligere fikk via tilskuddsordningen Kommunalt rusarbeid
  3. Enter Fritid, Kirkens Bymisjon, kr 100 000
  4. Pårørendesenteret, kr 100 000
  5. Stiftelsen Ullandhaug Økologiske Gård, kr 100 000
  6. Røde Kors, Nettverk etter soning, kr 100 000

10. Venstre, 2. november 2017

Filmkraft – Filmkraft Rogaland. Søker om kr 2,7 mill. i tilskudd fra Stavanger kommune. Rådmannen foreslår å bevilge kr 1,630 mill. for 2018. (samme som i 2017). Tildelingene har stått stille i ca. 10 år, bortsett fra i fjor, da beløpet ble økt med kr. 100.000.

Staten har økt sitt bidrag med 20% fra 6.223.000 til 7.463.000. Staten har innsett betydningen av «Filmbyen Stavanger» som en betydelig næring som betyr både økt aktivitet i området, arbeidsplasser og derved skatteinntekter.

Hva er begrunnelsen for at Stavanger ikke har fulgt opp på sammen måte i forhold til kommunes eierandel

Svar: Når det gjelder Filmkraft Rogaland så er staten ikke inne på eiersiden, men Norsk filminstitutt tildeler til Filmkraft Rogaland filmsenter. Tilskuddet er bevilget under kap. 334 post 73, jf. Prop. 1 S (2015-2016) for Kulturdepartementet. Det finnes ingen avtale om funksjonsfordeling mellom stat og eierkommuner slik det gjør på enkelte andre store institusjoner (SSO, MUST og Rogaland teater).

11. Venstre, 2. november 2017   

Sykkelsatsningen – Er det mulig å få en kortfattet oversikt over hvordan HØP midler / sykkelsatsning 2013 – 2017 er forvaltet og hvilke prosjekter som er knyttet til de forslåtte 80 mill. i sykkelsatsning i HØP 2018 – 2021 er tenkt forvaltet? 

Svar: Omtale av de planlagte sykkelprosjekter legges fram for kommunalstyret for bymiljø og utbygging i de årlige årsprogrammene for sykkel. Ved behandling av Handlings- og økonomiplan 2017-2020 vedtok bystyret å videreføre satsingen med kr 20 mill. per år til og med 2020. Rådmannen har i sitt forslag til investeringsbudsjett 2018-2021 foreslått å videreføre bevilgningen også i 2021, hvilket innebærer at det totalt vil disponeres kr 80 mill. til sykkelsatsing-prosjekter i løpet av perioden 2018-2021. Detaljer om tiltak som skal gjennomføres, vil bli konkretisert i revidert plan for sykkelstrategi som legges frem til politisk behandling i 2018. En kortfattet oversikt over gjennomførte og planlagte prosjekter er tilgjengelig her.

12. Venstre, 2. november 2017

Grusbane Hillevåg / Kvaleberg – Hva er status for rehabilitering av banen til kunstgress?

Svar: Omlegging fra grus til kunstgress på grusbanen på Kvaleberg vil bli vurdert og prioritert i rullering av Fagplan idrett som vil bli lagt frem i 2 halvår i 2018.

13. Venstre, 2. november 2017

Nye Tou – Det er planlagt et tredje byggetrinn for å ferdigstille Tou bl.a. med Ølhallene mm. Hva er de stipulerte kostnadene til siste byggetrinn og hva er fremdriftsplan?

Svar: Tou Scene byggetrinn 2 ferdigstilles i løpet av 2019. Kostnader for byggetrinn 3 er estimert til om lag kr 35 mill. Ved prosjektering våren 2018 og byggestart våren 2019 kan antatt ferdigstillelse være 2020-2023. Rådmannen har i forslaget til Handlings- og økonomiplan 2018-2021 ikke funnet økonomisk handlingsrom til gjennomføring av byggetrinn 3.

14. MDG, 3. november

Hvilke inntekter vil det gi kommunen å øke eiendomsskatten på bolig med 1 promille til 4, og øke bunnfradraget til kr 500 000 ?

Svar: Sammenlignet med rådmannens budsjettforslag for 2018 vil inntekter fra eiendomsskatt for bolig- og fritidseiendom øke med om lag kr 53 mill. til kr 210 mill. dersom skattesatsen øker med 1 promille til 4 promille og bunnfradraget utgjør kr 370 000. Dersom bunnfradraget samtidig øker til kr 500 000, vil inntektene kun øke med kr 24 mill. til kr 181 mill. i 2018. Se også svar under punkt 31.

15. MDG, 3. november

Hva er total kostnad for skolenes driftsstyrer, inkludert medgått lærer og rektors arbeidstid?

 Svar: I sin tildelte budsjettramme får skolene kr 17 000 til kostnader for driftsstyret.

16. MDG, 3. november

Hva er total kostnad på årlig vikarbruk ved kommunens grunnskoler? I 2016.

Svar: I 2016 utgjorde de kommunale vikarutgiftene ved grunnskole samlet kr 59 mill.

Kr 47 mill. gjelder utgifter knyttet til vakansvikar. De resterende kr 12 mill. gjelder lønn ekstrahjelp og innleide eksterne vikarer som kan erstatte både vakanser og sykefravær/foreldrepermisjon.

17. MDG, 3. november

Hva er total kostnad på årlig vikarbruk ved kommunens barnehager?

       Svar: I 2016 ble det bokført kr 85 mill. på vikarpostene i de kommunale barnehagene. Disse er fordelt slik:

18. MDG, 3. november

Kan vi få en redegjørelse for finansieringen i post 105 under Endringer i Drift, Helsestasjon og Skolehelsetjenesten? Hvordan samsvarer en økning på 1,5 million med 5 nye stillinger for Helsesøstre? Er det statlige midler i tillegg?

Svar: Ved HØP 2017– 2020 ble helsestasjon- og skolehelsetjenesten styrket med kr 1,7 mill. i 2017. I HØP 2018-2021 foreslår rådmannen en ytterligere styrkning tilsvarende kr 1,5 mill.

Dette utgjør tilsammen kr 3,2 mill. og tilsvarer totalt 5 nye stillinger med helårseffekt fra og med 2018.

19. MDG, 3. november

Hvor mange Helsesøstre mangler Stavanger Kommune for å nå normen anbefalt av Helsedirektoratet? Hvor mye vil det koste å innfri denne normen?

       Svar: Anbefalt bemanning er beskrevet av Helsedirektoratet i Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (IS-1798).

Barneskoler: Dekningsgrad i barneskolen er i dag rundt 560 elever per 100 % stilling.

Ungdomskoler: Dekningsgrad i ungdomsskolene er i dag rundt 550 elever per 100 % stilling

For å kunne innfri den anbefalte normen kreves det ytterligere 16 helsesøstre. Dette utgjør rundt kr 10 mill. i økte kostnader for kommunen

20. MDG, 3. november

Hvor mye vil det koste å innføre friplass i SFO til barn i 5te til 10ende klasse (barn med særlige behov)?

Svar: Høsten 2017 er det 45 barn med 60 % plass og 254 barn med 100 % plass med særlige behov i SFO på 1.-10. trinn. Å gi disse gratis SFO plass vil bety bortfall av foreldrebetaling på til sammen kr 6,5 mill.

21. MDG, 3. november

Hvor mye vil kommunen spare i driftsutgifter ved oppfølgingen av bystyrevedtaket desember 2013 om at alle kommunens biler skal bli nullutslippsbiler? 

Svar: Basert på dagens priser kommer Stavanger kommune sine driftsutgifter ikke å synke nevneverdig. Årsaken er høye avskrivingskostnader på elbiler.

22. MDG, 3. november

Er den vedtatte strategien om etablering av ladestruktur lagt inn i budsjettet? Hvis ikke, hva vil dette koste i perioden?

Svar: Det er ikke lagt inn budsjett for etablering av ladepunkter i Handlings- og økonomiplan. Et ladepunkt koster kr 10-15 000.

23. Ap, 3. november

Hvor mange barn står på venteliste til barnehageplass? Hvor mye vil det koste kommunen å gi alle disse barna barnehageplass?

Svar: Stavanger kommune praktiserer kontinuerlig opptak etter hvert som det er ledige plasser i barnehager som er aktuelle for familien. I supplerende opptak er det de eldste barna som blir sortert først etter søkerdato. Det er totalt 554 barn på listen over de som har søkt barnehageplass og ønsker en plass fra nå 2017 fram til juli 2018. Av disse har 325 barn ikke lovbestemt plass før august 2018.

Hovedgrunnen til at disse barna ikke har barnehageplass, er fordi ledige plasser er for langt borte til at familien ønsker/kan benytte plassen.

2012 barn =4 2013 barn = 16 2014 barn = 16 2015 barn = 51 2016 barn = 196 2017 barn = 271

Dersom Stavanger kommune kunne tilby alle disse 554 barna barnehageplass, ville den samlede kostnaden per måned være i størrelsesorden kr 8 mill. per måned.

24. Ap, 3. november

Vi har forstått det slik at denne tjenesten skal utføres som selvkost. Hvor mye utgjør feiekostnadene til kommunen og tilsvarer det inntektene i form av gebyr?

Svar: Basert på faktiske regnskapstall og stipulerte tall for de siste månedene i 2017 er kostnadene knyttet til feiing på kr 8,66 mill. Inntektene i form av gebyrer er på kr 8,99 mill. Overskudd blir avsatt til selvkostfondet, som brukes til å holde gebyrnivåene stabile.

25. Ap, 3. november

Hvor mye bruker man på leie av vikarer årlig i kommunen?

Svar: Det var i regnskap 2016 bokført totalt kr 211,5 mill. på KOSTRA ART 020 lønn til vikarer. Kr 126,5 mill. av disse er vikarutgifter med refusjoner. Det vil si at kr 85 mill. er vikarutgifter uten tilhørende refusjonsinntekter.

26. Ap, 3. november

Hvor mye hadde kommunen «spart» dersom sykefraværet hadde gått ned med 1 prosent i barnehagesektoren?

Svar: Dette er vanskelig å anslå ettersom det ikke er kostnader direkte knyttet til faktisk sykefravær, men til vikarbruk. For å beregne dette er det derfor nødvendig med en del forutsetninger:

Nedgangen i sykefraværet fordeler seg på 0,5 prosent på korttids- og 0,5 prosent på langtidsfravær.

En antar at vikarbruk ved sykefravær går ned tilsvarende nedgangen i sykefravær. Det vil si at sykefraværet som er rundt 10 prosent totalt i barnehagene går ned til 9 prosent, noe som tilsvarer en nedgang på rundt 10 prosent.

En antar at innleide vikarer kun leies inn ved sykefravær – ikke foreldrepermisjoner eller vakanser.

Vikarkostnader knyttet til sykefravær, inkludert all innleie av vikarer, utgjorde i 2016 kr 32,5 mill. Dersom barnehagene da brukte ti prosent mindre, vil det bety en besparelse for barnehagene på kr 3,25 mill. Samtidig ville refusjoner på langtidsfravær gått ned med rundt fem prosent, noe som utgjør en mindreinntekt for barnehagene på kr 1,4 mill. Nettoeffekt blir da en besparelse for barnehagene på kr 1,85 mill.

27. Ap, 3. november

Hvor mye vil det koste å øke pedagogtettheten fra 44 % (som ligger inne i rådmannens HØP) til 50 % i barnehagene?

Svar: Forutsatt at andelen fagarbeider/assistent senkes tilsvarende, slik at det er 1,5 pedagog og 1,5 fagarbeider assistent per avdeling med 18 store barn, vil beregnet helårseffekt merkostnad i forhold til rådmannens budsjettforslag være kr 15,3 mill. Dette inkluderer økt tilskudd til private barnehager og er beregnet ut fra antall barn i barnehage per januar 2017.

28. Ap, 3. november

Hvor mye vil det koste å øke fra 3 til 4 voksne per avdeling i barnehagene?

Svar: Dersom en øker andelen fagarbeider/assistent fra to til tre per avdeling er helårseffekt merkostnad kr 245 mill. Dersom en i stedet legger til en barnehagelærer – og da har to barnehagelærere og to fagarbeider/assistent per avdeling – blir helårseffekt merkostnad kr 328 mill.

Tallene inkluderer økt tilskudd til private barnehager og er beregnet ut fra antall barn i barnehage per januar 2017.

29. Ap, 3. november

Hvor mye bruker kommunen i vikarbyråutgifter i barnehagesektoren?

Svar: I 2016 brukte kommunale barnehager kr 19,2 mill. kroner på innleie av vikarer.

 30. Ap, 3. november

Hvor mye bruker kommunen på konsulenttjenester?

Svar: I 2016 var det bokført kr 106 mill. på konsulenttjenester i regnskapet til Stavanger kommune. Av disse var kr 47,9 mill. innleie av vikarer i skoler, barnehager, sykehjem og hjemmebaserte tjenester og kr 12,2 mill. direkte kjøp av fagekspertise som private leger, psykologer, advokater og tolketjenester. Korrigert for disse, inkludert selvkostområdene, fremkommer det følgende bruk av konsulenttjenester i 2016:

OMRÅDEBELØP
RÅDMANNEN640 000
NÆRING27 530
JURIDISK1 009 005
FELLES INNTEKTER OG UTGIFTER11 683 360
POLITISK SEKRETARIAT18 000
ØKONOMIAVDELING STAB707 144
SK-REGNSKAP718 402
IT2 435 218
STAVANGER EIENDOM4 620 553
OPPVEKST OG LEVEKÅR STAB1 681 509
KOMMUNIKASJONAVDELINGEN1 434 305
PERSONAL- OG ORGANISASJON6 428 118
SERVICETORG24 470
STAVANGER BYARKIV527 469
BMU FELLESTJENESTER567 798
KBU/ADMINISTRASJON508 692
PARK OG VEI1 506 599
PLAN OG ANLEGG1 179 383
KULTUR200 685
GEODATA1 619 994
BYPLAN75 798
TRANSPORTPLAN89 271
KOMMUNEPLAN250 580
SUM37 953 883
Tabell 20.1
Last ned tabelldata (Excel)

31. Ap, 3. november

Hvor mye vil det utgjøre i inntekter for kommunen dersom eiendomsskatten økes med 1 promille for bolig og fritidseiendom? Og hvor mye vil det utgjøre dersom man endrer bunnfradraget til kr 500 000? Og kr 600 000 i bunnfradrag?

Svar: Sammenlignet med rådmannens budsjettforslag for 2018 vil inntekter fra eiendomsskatt for bolig- og fritidseiendom øke med om lag kr 53 mill. til kr 210 mill. dersom skattesatsen øker med 1 promille til 4 promille og bunnfradraget utgjør kr 370 000.

Dersom bunnfradraget samtidig øker til kr 500 000, vil inntektene øke kun med kr 24 mill. til kr 181 mill. i 2018. Dersom bunnfradraget samtidig øker til kr 600 000, vil inntektene øke med kun kr 1 mill. fra rådmannens forslag for 2018.

Se også svar under punkt 14.

32. Ap, 3. november

Hva er de 9,1 millionene som det står referert til i HØPen (som sak 74/17 fra bystyret) skal brukes til?

Svar: Midlene er i denne saken lagt inn som en økning i skolerammen, og går til en generell økning på skolerammen. Dette betyr økt budsjett for skolene gjennom finansieringsmodellen (elevressursen).

33. Ap, 3. november

Hvor mye vil gratis SFO koste kommunen?

Svar: SFO i Stavanger er i dag i stor grad finansiert av foreldrebetalingen. Det er beregnet totalt kr 115 mill. i foreldrebetaling for 2017, slik at dette vil være en økt kostnad for kommunen ved gratis SFO.

Høsten 2017 er det 4012 omregnede heltidsplasser ved ordinær SFO i Stavanger. Dette utgjør i overkant av 60 % av alle elever 1.-4.trinn i skolen. Det vil være naturlig at denne andelen øker dersom det innføres gratis SFO i kommunen. En grov beregning viser at ved en økning til 80 % av alle elever 1-4.trinn SFO vil utgjøre en økt kostnad på kr 153 mill. og ved 100 % utgjør dette en økt kostnad på rundt kr 192 mill.

34. Ap, 3. november

Hvor mye bruker kommunen i vikårbyråutgifter i skolesektoren?

Svar: I 2016 brukte kommunen kr 3,6 mill. i vikarbyråutgifter i skolesektoren.

35. Ap, 3. november

Viser til post 105: Hvordan blir en økning på 1,5 mill. kroner en økning på 5 hele stillinger innen skolehelsetjenesten?

Svar: Ved Handlings- og økonomiplan 2017– 2020 ble helsestasjon- og skolehelsetjenesten styrket med kr 1,7 mill. i 2017. I Handlings- og økonomiplan 2018-2021 foreslår rådmannen en ytterligere styrkning tilsvarende kr 1,5 mill.

Dette utgjør tilsammen kr 3,2 mill. og tilsvarer totalt 5 nye stillinger med helårseffekt fra og med 2018.

36. Ap, 3. november

Hvor mange helsesøstre mangler kommunen for å nå normen til Helsedirektoratets anbefaling? Og hvor mye vil det koste kommunen å innfri normen?

Svar: Anbefalt bemanning er beskrevet av Helsedirektoratet i Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (IS-1798).

Barneskoler: Dekningsgrad i barneskolen er i dag rundt 560 elever per 100 % stilling.

Ungdomskoler: Dekningsgrad i ungdomsskolene er i dag rundt 550 elever per 100 % stilling

For å kunne innfri den anbefalte normen kreves det ytterligere 16 helsesøstre. Dette utgjør rundt kr 10 mill. i økte kostnader for kommunen

37. Ap, 3. november

Rådmannen foreslår for 2018 å rendyrke denne linjen for tilskudd til ungdom og fritid på kr 5,863 mill. Kan vi få mer detaljert oversikt over hvem som mottar denne støtten?

Svar:

Bilagstekst 
2 STAVANGER SPEIDERGRUPPE13 200
25 STAVANGER KFUK-KFUM-SPEIDER19 220
AKKS STAVANGER142 730
BEKKEFARET KFUK-KFUM SPEIDERE28 980
BEKKEFARET MENIGHET41 825
CISV -ROGALAND13 840
DET NORSKE MISJONSSELSKAP - NM101 930
DOMKIRKENS MENIGHET77 860
ENGØYHOLMEN KFUK KFUM SPEIDERE14 220
FRELSESARMÈEN21 634
FRELSESARMEEN BARN OG UNGDOM95 495
FRI ROGALAND13 000
GAUSEL MENIGHET72 705
GODESET SPEIDERGRUPPE18 040
HAFRSFJORD MENIGHET161 630
HILLEVÅG MENIGHET151 805
HINNA KFUM KFUK SPEIDERE12 100
HINNA MENIGHET164 050
HINNA SPEIDERGRUPPE V/HERDIS M39 300
HUNDVÅG I - SPEIDERGRUPPE17 900
HUNDVÅG KFUK-KFUM-SPEIDERE18 140
HUNDVÅG MENIGHET66 935
IMI KIRKEN118 745
IMI-KIRKENS UNGDOMSARBEID PULS52 373
KAMPEN KFUK-KFUM SPEIDERE17 385
KAMPEN MENIGHET50 932
KANNIK ROCK PROJECT10 260
KARISMAKIRKEN105 018
KASPER HODNE-GARY BITES5 000
KFUM-SPEIDERNE95 500
KRISTENT INTERKULTURELT ARBEID76 400
KVINNEGRUPPA OTTAR-LANDSSTYRET6 080
LOKALLAGET SPIRE STAVANGER5 000
MADLAMARK KFUK/KFUM SPEIDERE18 780
MADLAMARK MENIGHET83 055
MADLASPEIDERNE/ROVERNES BEREDS152 330
NORSK FOLKEHJELP STAVANGER8 200
NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND131 625
NORSK-TYSK SELSKAP11 480
OPEN HANDS FOR YOU tilsk 20166 750
MADLASPEIDERNE43 580
ROGALAND KFUK-KFUM SPEIDERE3 500
ROGALAND TEATER A/S40 960
ROVERNES BEREDSKAPSGRUPPE43 900
SALEM MISJONSFORSAMLING10 820
SENTER FOR FLERKULTURELLE UNGD45 740
SIRIUS KULTUR OG UTDANNINGSFOR76 398
SISIUS KULTUR OG UTDANNINGSFOR26 100
SOMALI COMMUNITY OF ROGALAND23 350
ST. PETRI MENIGHET131 971
ST.JOHANNES MENIGHET90 605
STAV.INTERNATIONAL CHURCH13 580
STAVANGER KFUK/KFUM YNGLINGEN79 830
STAVANGER BAPTISTMENIGHET45 890
STAVANGER CHIN ORGANISATION11 840
STAVANGER DØVEFORBUND-STAVANGE109 930
STAVANGER KFUK KFUM YNGLINGEN89 320
STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD6 480
STAVANGER MISJONSMENIGHET76 398
STAVANGER NATUR OG UNGDOM13 660
STAVANGER OG ROGALAND JEGER OG20 140
STAVANGER RØDE KORS170 210
STAVANGER SJAKKLUBB64 800
STAVANGER SJAKKLUBB UNGDOM28 750
STAVANGER STUDENT SJAKK4 000
STAVANGER TURISTFORENING421 730
STAVANGERIN SUOMI-KOULU7 280
STIFTELSEN KRISTEN TJENESTE63 665
STOKKA MENIGHET116 278
SUNDE MENIGHET133 530
SUOMI SEURA ROGALAND7 020
SVITHUN HUSFLIDSLAG10 960
TAMILSK BARN OG UNGDOM AKTIVIT11 960
TASTA KFUM SPEIDERGRUPPE18 860
TASTA MENIGHET153 530
TASTA SPEIDERGRUPPE14 060
TBF. ANORDN.2015 BNR59700111-104 250
THE ANGLICAN CHAPLAINCY IN NOR13 100
TJENSVOLL MENIGHET124 758
TYRKISK UNGD.FORENING STAVANGE19 320
VARDEN KFUK-KFUM SPEIDERE16 400
VARDEN MENIGHET / VARDEN KIRKE108 271
VARDENESET MENIGHET107 040
VASSUNG UNGDOMSKLUBB6 760
VESTERLEN KRETS AV NORGES SPE95 498
WARPEREW36 600
YOUNG LIFE NORGE155 330
Tabell 20.2
Last ned tabelldata (Excel)

38. Krf, 4. november

Ligg auke for lærartettheit i 1-4 klasse frå sentrale hald, allereie inne i vårt budsjett? 

Svar: Midlene til økt lærertetthet 1.-4. klasse kommer som et øremerket tilskudd fra staten i løpet av februar-mars 2018. Disse midlene bokføres og deles ut til skolene når de er mottatt i Stavanger kommune.

39. Høyre, 4. november

Hvor mye er det investert i skolebygg de siste 10 årene, dvs. 2006-2016 og hittil i 2017?

Svar: Investeringer knyttet til skolebygg omfatter rehabilitering, ombygging og oppføring av nye skolebygg. Fra 2006 og til og med 2016 er det regnskapsført utgifter på om lag kr 1,9 mrd. til dette formålet i investeringsregnskapet. Eventuelle investeringer knyttet til idrettshaller og svømmehaller som har tilknytning til skoler inngår ikke i dette regnestykket. Videre er det fra 2017 og til og med 2021 budsjettert med totalt kr 1,2 mrd. til rehabilitering og oppføring av skolebygg.

40. Venstre, 2. november 2017

Skipper Worse – Hva er forklaringen på at SW søker om et betydelig lavere beløp for 2018, kontra 2017 jfr. Talloppsettet

Svar: Rådmannen har kontaktet daglig leder ved Skipper Worse. Det viser seg at de har fylt ut søknadsskjemaet feil. Daglig leder har bedt om ny vurdering av søknaden. Rådmannen vil utarbeide et notat der dette forholdet belyses og samtidig vurdere muligheten for å foreta nye vurderinger av tilskuddsnivået til lag og organisasjoner innenfor oppvekst og levekårsområdet.

41. Venstre, 2. november 2017

Lånegjeld / ASSS – Av vår brutto lånegjeld er ca. 1/3 på flytende rente og total snittrente for kommunen på 2,4 %. Hva er praksis i de andre ASSS-kommunene når det gjelder andel flytende rente, og hva ligger snittrenten på i disse kommunene?

Svar: Stavanger kommunes finansreglement regulerer fordelingen mellom fast og flytende rente. Minimum 1/3 av gjeldsporteføljen skal ha flytende rente, (rentebinding kortere enn ett år), minimum 1/3 skal ha fast rente, mens 1/3 skal vurderes ut i fra markedssituasjonen. Finansreglementet angir videre prinsipper for styring av renterisikoen i gjeldsporteføljen. Markedssituasjonen har medført at det ha vært gunstig å redusere kommunens renterisiko ved å øke andelen fastrente til 2/3. Rådmannen vurderer løpende hva som er en hensiktsmessig fordeling mellom fast og flytende rente.

Rentedurasjonen på kommunens brutto låneportefølje var per 2. tertial 2017 på 3,06 år. I henhold til finansreglementet skal den være på mellom 0,5-5 år, med 2 år som normalnivå. Rentedurasjonen sier noe om hvor følsom låneporteføljen er overfor en endring i rentenivået. Referanseindeksen

(2års-renter) var på 1,77 %, mens kommunens gjennomsnittsrente var på 2,40 %. Gjennomsnittsrenten beregnes som et vektet gjennomsnitt av alle rentenivå, inklusive sikringsinstrument som rentebytteavtaler.

Finansreglementene til øvrige ASSS-kommuner regulerer også andelen fast og flytende rente. Det er imidlertid ulike føringer og beregningsgrunnlag for kommunene. Rådmannen vil legge fram forslag til revidert finansreglement i januar 2018. I den aktuelle saken vil det redegjøres nærmere for bestemmelser om rentebinding i finansreglementet til ASSS-kommunene. I årsrapport/-regnskap 2016 rapporterer Oslo kommune en gjennomsnittsrente på 3,29 % på eksterne lån. Bergen kommune hadde en gjennomsnittsrente på 2,31 % (inkl. utgifter til rentesikring). Trondheim kommune og Kristiansand kommune hadde en gjennomsnittsrente på henholdsvis 2,47 % og 2,7 %. Stavanger kommune hadde i 2016 en gjennomsnittsrente på 2,49 %.

42. MDG, 3. november

Hva er total kostnad på renhold av kommunens idrettshaller og garderober?

Svar: I 2016 var totalkostnaden for renhold av kommunes idrettshaller og garderober kr 8,15 mill.

43. MDG, 3. november

Hvor mye vil det koste å øke Mobbeombudet sin stilling til 90 % ?

Svar: Stavanger kommune utbetaler årlig kr 300 000 til mobbeombud til KFU. Kr 200 000 av disse kommer fra bystyrets budsjettbehandling av 2016 budsjettet, mens de resterende kr 100 000 ble lagt til av bystyret under budsjettbehandlingen for 2017. For å kunne øke Mobbeombudet sin stilling til 90 % vil det kreve en ytterligere utbetaling på kr 370 000.

44. Høyre, 4. november

Hva er anslåtte årlige driftskostnader for nytt folkebad?

Svar: Formannskapet behandlet den 6. april 2017 sak 66/17 – Folkebadet i Jåttåvågen – Utredning Prosjektnummer 1351. Formannskapet sluttet seg da til organisering og mandat for videre arbeid med prosjektet, med sikte på at sak til bystyret skulle ferdigstilles våren 2018. Kommunalutvalget, som er styringsgruppe for prosjektet, behandlet den 29. august 2017 (sak 78/17) forslag til revidert romprogram og status for utvikling av et folkebad. Kommunalutvalget vedtok bl.a. følgende i sak 78/17: «Kommunalutvalget ber om at det foreslåtte romprogrammet gjennomgås av miljø med erfaring fra hva som gir en god kommersiell drift av tilsvarende anlegg, og at dette støttes opp med markedsundersøkelser».

Den administrative prosjektgruppen har i etterkant arbeidet med oppfølging av kommunalutvalgets vedtak. Revidert romprogram, nye estimat for prosjektkostnad, vurdering av avgiftsmessige forhold, vurdering av driftsmodell/-konsept, erfaringstall fra andre anlegg, markedsundersøkelser mv. vil danne grunnlaget for anslag på drifts- og kapitalkostnader. På det nåværende tidspunkt foreligger det ikke et tilstrekkelig grunnlag til å utarbeide et presist anslag på driftskostnadene. Status i oppfølgingen av vedtaket i sak 78/17 og anslag på drifts- og kapitalkostnader vil legges fram for kommunalutvalget så raskt som mulig.

45. Venstre, 6. november

Linje 61 side 338 (Tabell 14.1 Tilskudd til lag, organisasjoner og private institusjoner.)  Er det mulig å få en oversikt over differansen mellom summene for 2017 og 2018.  I utgangspunktet hadde vi trodd at beløpet ville være å finne igjen på linje 66, men her er beløpet uendret fra 2017 til 2018.

Svar: Rådmannen har antatt at det var linje 60 Stimuleringsmidler barne-/ungdomsorganisasjoner spørsmålet mente å referere til.

 Vedtatt budsjett 2017Foreslått budsjett 2018
Sum oppvekst og levekår 28 188 000 27 254 000
Korrigert for stimuleringsmidler Ungdom og fritid, linje nr 60 -7 797 000 -5 863 000
Ny sum oppvekst og levekår 20 391 000 21 391 000
Tabell 20.3
Last ned tabelldata (Excel)

Tabellen over viser at tilskuddsnivået er økt med kr 1 mill. som følge av opptrappingsplan for rus sammenlignet med 2017 når en korrigerer for justeringene som gjelder stimuleringsmidler, linjenr. 60.

46. Venstre, 6. november

Dagsenter eldre, Lervig sykehjem (Kap 6.4 Alders- og sykehjem) – her er det konkludert med at dagsenterplassene overtas av Domkirken aldershjem.  Er det mulig å få en oversikt over antall dagsenterplasser totalt (generelt) og forholdet mellom dagsenterplassene på Lervig – Domkirken spesielt?

Svar: Det er totalt 191 dagsenterplasser fordelt på de kommunale og ideelle sykehjemmene (ekskl. Domkirkens sykehjem og Lervig sykehjem). På Domkirkens sykehjem er det 22 dagsenterplasser, og på Lervig sykehjem er det kapasitet til 30 dagsenterplasser.

47. Venstre, 6. november

Linje 7 og 8 side 337 (Tabell 14.1 Tilskudd til lag, organisasjoner og private institusjoner.)  Er det mulighet for å få en kort forklaring på forskjellen på de to organisasjonenes funksjon og oppgaver. Er det knyttet spesielle forhold til at den ene blir prioritert framfor den andre (bortsett fra henvisningen til formannskapsvedtaket i 2013)?

Svar: Rådmannen oppfatter at begge organisasjonene i stor grad jobber for samme mål. Tilskuddsmidlene er begrenset og rådmannen har valgt å videreføre støtten til Dyrebeskyttelsen Sør-Rogaland. Dyrebeskyttelsen Sør-Rogaland har sin hjemmeadresse i Stavanger. Dyrebeskyttelsen Norge Nord-Jæren (DNNJ) ble dannet November 2013 og har hjemmeadresse i Sandnes.

48. Venstre, 6. november

Linje 206 side 133 (Kap 3.9 Forklaringer i linjene til driftsrammetabellen).  Det er mottatt kr 1 mill. til rusarbeid.  I tilskuddene linje 1, 13 og 65 er rusrelaterte tiltak til en sum av kr 670 00.

(Alarm  50 000 , Frelsesarmen gatefotball  300 000, Ville veier 300 000) ( Rusnett mm- ca. 20 000 ) Hvor finner vi bruken av restbeløpet?

Svar: Rådmannen har foreslått å gi følgende lag og organisasjoner tilskudd i forbindelse med opptrappingsplanen på rusfeltet, til sammen kr 1. mill.:

  1. Frelsesarmeen – Friskt alternativ – foreslått å øke tilskuddet med kr 300 000. Dette tilsvarer beløpet de fikk tidligere via tilskuddsordningen «Kommunalt rusarbeid»
  2. Ville Veier – kr 300 000. Dette tilsvarer det beløpet de tidligere fikk via tilskuddsordningen «Kommunalt rusarbeid»
  3. Enter Fritid, Kirkens Bymisjon – ny søknad – foreslått å innvilge kr 100 000
  4. Pårørendesenteret – foreslått å øke tilskuddet med kr 100 000.
  5. Stiftelsen Ullandhaug Økologiske Gård – foreslått å øke tilskuddet med kr 100 000
  6. Røde Kors – Nettverk etter soning – foreslått å innvilge kr 100 000

49. Venstre, 6. november

Side 157 (Kap 5.3.2 Kulturskolen) Det vises til omtale av Kirkelig Fellesråds orgelelever som Kulturskolen skal overta.  Hvilket beløp «sparer!» KF på denne ansvarsoverføringen?

Svar: Kirkelig fellesråd (KF) har i utgangspunktet ikke stillinger til å drive orgelundervisning. Dette har fra KF sin side vært et prosjekt hvor de har mottatt prosjektmidler fra kulturrådet for å starte en orgelklubb for barn som ønsker å lære å spille orgel. KF har ikke brukt egne midler til dette.

Orgel er et av de nasjonale satsningsområdene for kulturskolene.  Enkelte instrumenter ligger på det som kalles rødliste.  Dette er tilbud hvor det er svært få elever, og hvor der er et nasjonalt mål å øke rekruttering gjennom kulturskolene.

50. Venstre, 6. november

Vedr Stab/støtte post 57 (IT, anskaffelse av sikkerhetssystem) (Kap 3.9 Driftsrammetabell – linje 57): Kan det utdypes hva slags sikkerhetssystem dette er? Skal sikkerhetssystemet driftes av kommunen selv, eller er dette tenkt satt ut til tredjepart? Besitter administrasjonen tilstrekkelig IT-sikkerhetsteknisk spisskompetanse idag, eventuelt hva er planen for å bygge opp denne til nødvendig nivå?

Svar: Sikkerhetssystemet er en SIEM-løsning (Security Information and Event Management) som samler inn, normaliserer, kategoriserer og analyserer nettverkslogger for å finne dataavvik på tvers av infrastrukturen. Løsningen vil overvåke aktiviteter fra hele IT infrastrukturen og fungere som innbruddsalarm for organisasjonens ulike informasjonssystem.

Det er en innebygget sikkerhetsintelligens i løsningen. Denne utfører normalisering, kategorisering og korrelasjonsfunksjoner på rådata for å automatisere prosessene knyttet til identifisering av mistenkelige hendelser og brudd. Løsningen er laget for å gi IT full oversikt over interne nettverksaktiviteter og gjør det enklere å få tak i informasjon/data som i dag er vanskelig å ekstrahere fra dagens store «siloer» med informasjon.

Systemet vil gi:

  1. Sårbarhetsstatus
  2. Prioritet på oppgraderinger, patching og sikkerhets-konfigurasjoner
  3. Analyse på tvers av loggene (f.eks sporing av hvordan uønsket hendelse oppstod)
  4. Avviksrapportering – som kan brukes overfor datatilsynet
  5. Overvåkning av uønsket mønster i nettverket (systemet blir bedre over tid pga. selvlæring)
  6. Forbedring av internkontrollen
  7. Mindre kostnader til oppfølging av uønskede hendelser fordi dataene vil være mer aggregerte

Systemet skal driftes av kommunen. Leverandøren vil sørge for kunnskapsoverføring for å kunne drifte systemet. Minimum fem personer hos IT vil få aktuell opplæring for å håndtere denne SIEM-løsningen.

51. Venstre, 6. november

Vedr Stab/støtte post 55 (Lisenskostnader) (Kap 3.9 Driftsrammetabell – linje 55): Har rådmannen gjort en langsiktig analyse på scenarier for utvikling i lisenskostnader? Aktuelle faktorer kan f.eks. være utvikling i antall ansatte/innbyggere (inkl. kommunesammenslåing), økonomiske insentiver favør skybaserte løsninger og proprietære løsninger vs. open-source. Hvor sikre er budsjetterte driftskostnader på IT/lisensområdet for denne perioden?

Svar: Hoveddelen av kommunens lisenskostnader er knyttet til basistjenester som operativsystem, kontorstøtteverktøy (også i skyen), Citrix (for å gi sikker tilgang til sensitive system) og ulike spesialverktøy. Svaret omhandler disse kostnadene og ikke lisenskostnader knyttet til det enkelte fagsystem (CosDoc, Sak/arkiv m.fl.).

Lisensutgiftene kan øke av flere grunner:

1. Økning i antall ansatte som blir digitale. Lisensutgiftene til kommunens basis IT-tjenester har økt kraftig de senere år – hovedsakelig fordi kommunens ansatte er blitt digitale. Mesteparten av de ansatte i Stavanger kommune er nå brukere av IT-utstyr – det er da også en forutsetning for å kunne realisere gevinster i forbindelse med digitalisering. Men dersom alle ansatte ble fullverdige digitale brukere, ville lisenskostnadene økt ytterligere kr 1 mill. (basert på dagens kostnad og lisenspolitikk).

Ad konsekvenser av kommunesammenslåing: Siden IT-avdelingen i Stavanger står bak IT-driften av både Rennesøy og Finnøy er lisensutgiftene knyttet til kommunesammenslåingen allerede kjent. I dag faktureres samarbeidskommunene blant annet for lisensutgiftene og IT-avdelingen får på denne måten sine utgifter dekket.

2. Reforhandling av lisensbetingelser mot leverandørene. Man inngår normalt 3 års avtaler. Reforhandlinger kan slå begge veier mht. kostnader. Valutakurser har stor innvirkning på resultatet.

3. Nye digitaliseringsløsninger som krever ny brukerlisensiert programvare. I slike tilfeller skal alltid prosjektet ta høyde for slike utgifter – slik at de inngår i den totale gevinstrealiseringen.

4. Økning i bruken av dyrt spesialverktøy som Adobe, MS project, Visio, dataanalyse etc. IT viderefakturerer virksomhetene for slik bruk – dermed kan hver enkelt virksomhet gjøre en kost/nytte-vurdering av verktøyet – og ITs utgifter blir forutsigbare.

Stavanger kommune har allerede lagt om til skybasert lisensiering for sine brukere. Open Source benyttes flere steder i IT-driften, men løsningene er ikke tilfredsstillende for brukersiden. De lar seg vanskelig integrere med kommunens fagsystemer (CosDoc, Sak/Arkiv etc), de vil kreve omfattende opplæring av alle ansatte og mange innarbeidede funksjoner vil forsvinne. Rådmannen kjenner ikke til at det er noen større organisasjoner i Norge som benytter OpenSource som standard kontorstøtte-løsning.

52. Venstre, 6. november

Budsjettramme for Skole og SFO 2018-2021   101. Økt ramme til skolene, videreføre bystyrevedtak 74/17 (Kap 3.9 Driftsrammetabell – linje 101)

Stavanger bystyre bevilget i sak 74/17 den 19. juni en økning i skole- og barnehagerammen på til sammen kr 13,1 mill. Økningen i skolerammen videreføres. I Budsjettrammen er det lagt inn 9,1 mill. på skole. Vil det si at de resterende kr 4 mill. er tatt bort?

Svar: Skole og barnehagerammen er økt med kr 13,1 mill. jf sak 74/17. Kr 9,1 mill. ble fordelt til skole- og kr 4 mill. til barnehageområdet.

Når det gjelder spesifikt skoleområdet ble de enkelte skolenes budsjettramme økt med tilsammen kr 13,1 mill. i løpet av 2017. Kr 9,1 mill. ble bevilget i tertialrapporten og de resterende kr 4 mill. lå allerede inne som en økning i skolerammen for 2017. Til sammen utgjorde dette en økning på kr 13,1 mill.

De kr 4 mill. er videreført da de allerede var innarbeidet i opprinnelig vedtatt budsjettramme for 2017.

53. Venstre, 6. november

Budsjettramme for Helsestasjon- og skolehelsetjenesten 2018-2021 105. Skolehelsetjenesten, økt antall helsesøstre (Kap 3.9 Driftsrammetabell – linje 105)
Bystyret vedtok i HØP 2017 – 2020 å øke ressurser til helsestasjon- og skolehelsetjenesten i tråd med føringene i statsbudsjettet, med kr 1,7 mill. for 2017 med en opptrapping til kr 3,7 mill. i 2018 og ut planperioden. Økningen tilsvarer 5 stillinger, med helårsvirkning fra 2018.

I Budsjettlinje 105 er det lagt inn en økning på 1,5 mill. Kan rådmannen forklare hvordan den summen henger sammen med teksten til samme punkt?

Svar: I vedtatt Handlings- og økonomiplan 2017-2020 ble Helsestasjon- og skolehelsetjenesten styrket med kr 1,7 mill. og i rådmannens forslag til Handlings- og økonomiplan 2018-2021 er det en ytterligere styrkning på kr 1,5 mill. og ut planperioden. Slik at den samlede styrkningen for Helsestasjon- og skolehelsetjenesten tilsvarer kr 3,2 mill. I tillegg til denne satsingen ble det i Statsbudsjettet gitt tilsagn om statstilskudd på områdesatsingen på Storhaug, på kr 13 mill., hvorav kr 6 mill. er bevilget for 2018. Disse vil bli benyttet innenfor områder som barnehage, skole, fritid og helsetjeneste.

54. FRP, 6. november

Egenbetaling for sykehjemsopphold I Spania s. 363 (Kap 15.9.2 Betaling for sykehjemsopphold i Spania)

Her tas det maksimalsats for korttidsopphold på sykehjem, kr 160. Jeg regner med at dette faller inn under egenbetalingsforskriften og det derfor er lagt opp til maksimalprisen. Stemmer det? Eller er det mulighet til å gå ut over denne satsen?

Svar: Det stemmer at egenbetaling for sykehjemsopphold i Spania faller inn under forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. Betaling for oppholdet varierer avhengig av om brukeren er hjemmeboende eller langtidspasient på alders- eller sykehjem. For hjemmeboende er satsen satt lik maksimalsats for korttidsopphold på sykehjem, som er på kr 160. Langtidsboere fortsetter å betale sitt faste vederlag for opphold. I forskriften defineres «korttidsopphold» som et tidsavgrenset opphold i institusjon gitt som døgnopphold, dagopphold eller nattopphold. Ut i fra denne forskriften skal Spaniaplassene defineres som korttidsplass dersom opphold gjelder for en hjemmeboende, og Stavanger kommune kan da ikke kreve høyere egenbetaling en maksimalsats for korttidsopphold på kr 160.

55. FRP, 6. november

Driftstabell s 99, linjene 136 t.o.m  140 (Kap 3.9 Driftsrammetabell)

Lervig sykehjem er lagt inn med kr 78 700. Avvikling av Mosheim, St. Petri og Vålandstunet, inkludert trygghetsavdelingen utgjør kr 73 000. Økning i driftsutgifter er på kr 5 700. Hva er det som gjør at driftsutgiftene øker med dette beløpet?

Svar: Beløpene til linjene 136-140 i driftsrammetabellen kan ikke ses i sammenheng uten å hensynta oppbyggingen av rammene. Selv om Mosheim, St.Petri og Vålandstunet avvikles og disse budsjettmidlene brukes til å finansiere Lervig sykehjem vil det oppstå differanse mellom beløpene siden budsjettene er bygget opp på bakgrunn av finansieringsmodellen for kommunale og private ideelle sykehjem i Stavanger kommune.

Driftsrammetabellen linje 137-140 viser nettobudsjettramme (inkl. egenbetaling) som Mosheim, St.Petri og Vålandstunet drifter for nå i 2017. Deretter har man beregnet nettobudsjettramme for Lervig sykehjem (linje 136 i driftsrammetabellen) basert på finansieringsmodellen og de føringer som er bestem for Lervig sykehjem hva gjelder fordeling av type plass (korttid/langtid) og antall skjermet enheter.

56. Rødt, 8. november

Stimuleringsmidler barne- og ungdomsarbeid

Hvordan fordeler bevilgningen seg og til hvilke på ulike organisasjoner går denne posten?

Svar: Bevilginger blir tildelt gjennom vedtak ved Kommunalstyret for Oppvekst.

I 2016 ble følgende organisasjoner tildelt bevilgning:

Bilagstekst 
2 STAVANGER SPEIDERGRUPPE13 200
25 STAVANGER KFUK-KFUM-SPEIDER19 220
AKKS STAVANGER142 730
BEKKEFARET KFUK-KFUM SPEIDERE28 980
BEKKEFARET MENIGHET41 825
CISV -ROGALAND13 840
DET NORSKE MISJONSSELSKAP - NM101 930
DOMKIRKENS MENIGHET77 860
ENGØYHOLMEN KFUK KFUM SPEIDERE14 220
FRELSESARMÈEN21 634
FRELSESARMEEN BARN OG UNGDOM95 495
FRI ROGALAND13 000
GAUSEL MENIGHET72 705
GODESET SPEIDERGRUPPE18 040
HAFRSFJORD MENIGHET161 630
HILLEVÅG MENIGHET151 805
HINNA KFUM KFUK SPEIDERE12 100
HINNA MENIGHET164 050
HINNA SPEIDERGRUPPE V/HERDIS M39 300
HUNDVÅG I - SPEIDERGRUPPE17 900
HUNDVÅG KFUK-KFUM-SPEIDERE18 140
HUNDVÅG MENIGHET66 935
IMI KIRKEN118 745
IMI-KIRKENS UNGDOMSARBEID PULS52 373
KAMPEN KFUK-KFUM SPEIDERE17 385
KAMPEN MENIGHET50 932
KANNIK ROCK PROJECT10 260
KARISMAKIRKEN105 018
KASPER HODNE-GARY BITES5 000
KFUM-SPEIDERNE95 500
KRISTENT INTERKULTURELT ARBEID76 400
KVINNEGRUPPA OTTAR-LANDSSTYRET6 080
LOKALLAGET SPIRE STAVANGER5 000
MADLAMARK KFUK/KFUM SPEIDERE18 780
MADLAMARK MENIGHET83 055
MADLASPEIDERNE/ROVERNES BEREDS152 330
NORSK FOLKEHJELP STAVANGER8 200
NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND131 625
NORSK-TYSK SELSKAP11 480
OPEN HANDS FOR YOU tilsk 20166 750
MADLASPEIDERNE43 580
ROGALAND KFUK-KFUM SPEIDERE3 500
ROGALAND TEATER A/S40 960
ROVERNES BEREDSKAPSGRUPPE43 900
SALEM MISJONSFORSAMLING10 820
SENTER FOR FLERKULTURELLE UNGD45 740
SIRIUS KULTUR OG UTDANNINGSFOR76 398
SISIUS KULTUR OG UTDANNINGSFOR26 100
SOMALI COMMUNITY OF ROGALAND23 350
ST. PETRI MENIGHET131 971
ST.JOHANNES MENIGHET90 605
STAV.INTERNATIONAL CHURCH13 580
STAVANGER KFUK/KFUM YNGLINGEN79 830
STAVANGER BAPTISTMENIGHET45 890
STAVANGER CHIN ORGANISATION11 840
STAVANGER DØVEFORBUND-STAVANGE109 930
STAVANGER KFUK KFUM YNGLINGEN89 320
STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD6 480
STAVANGER MISJONSMENIGHET76 398
STAVANGER NATUR OG UNGDOM13 660
STAVANGER OG ROGALAND JEGER OG20 140
STAVANGER RØDE KORS170 210
STAVANGER SJAKKLUBB64 800
STAVANGER SJAKKLUBB UNGDOM28 750
STAVANGER STUDENT SJAKK4 000
STAVANGER TURISTFORENING421 730
STAVANGERIN SUOMI-KOULU7 280
STIFTELSEN KRISTEN TJENESTE63 665
STOKKA MENIGHET116 278
SUNDE MENIGHET133 530
SUOMI SEURA ROGALAND7 020
SVITHUN HUSFLIDSLAG10 960
TAMILSK BARN OG UNGDOM AKTIVIT11 960
TASTA KFUM SPEIDERGRUPPE18 860
TASTA MENIGHET153 530
TASTA SPEIDERGRUPPE14 060
TBF. ANORDN.2015 BNR59700111-104 250
THE ANGLICAN CHAPLAINCY IN NOR13 100
TJENSVOLL MENIGHET124 758
TYRKISK UNGD.FORENING STAVANGE19 320
VARDEN KFUK-KFUM SPEIDERE16 400
VARDEN MENIGHET / VARDEN KIRKE108 271
VARDENESET MENIGHET107 040
VASSUNG UNGDOMSKLUBB6 760
VESTERLEN KRETS AV NORGES SPE95 498
WARPEREW36 600
YOUNG LIFE NORGE155 330
Tabell 20.4
Last ned tabelldata (Excel)

57. SV, 2.november 2017

Hva vil det koste å ha 1 lærer pr. 15. elev på 1.-4. trinn og 1. lærer pr. 20. elev på 5.-10.trinn og hvor mange lærere trengs for å nå et slikt måltall?

Svar: Rådmannen har, med utgangspunkt i det faktiske elevtallet på hvert trinn på hver av skolene i Stavanger høsten 2017, gjort et anslag på hvor mange nye klasser som ville måtte opprettes dersom ingen klasser på 1.-4. trinn skulle ha mer enn 15 elever og ingen klasser på 5.-10. trinn skulle ha mer enn 20 elever. Et slikt måltall ville utløse et behov for om lag 270 nye klasser/lærerstillinger på barnetrinnet og om lag 70 nye klasser/lærerstillinger på ungdomstrinnet i Stavanger – totalt 340 flere klasser og lærere. Kostnaden til dette kan anslås til i overkant av kr 230 mill. I tillegg kommer kostnader til økning av romkapasiteten på skolene.

58. Ap, 3. november

Hvor mange ansatte lærere var det i grunnskolen i Stavanger i 2012 og hvor mange elever var det i 2012? Hvor mange ansatte lærere er det i grunnskolen i 2017 og hvor mange elever er tenkt i 2018?

Svar: I 2012 var det 14 507 elever og 1 385 lærere i den offentlige grunnskolen i Stavanger. I 2017 er det 1 409 ansatte lærere, og rådmannen venter at det kommer til å være mellom 15 250 og 15 350 elever i stavangerskolen i 2018.

59. Ap, 3. november

Burde stimuleringsmidlene som går til menigheter vært bakt inn i potten til kirkelig fellesråd? Det vises til at beløpene til kirken også skal gjenspeiles i støtten til andre trossamfunn.

Svar: Stimuleringsmidlene blir tildelt gjennom søknad og behandling i kommunalstyret for oppvekst i påfølgende år. Rådmannen tolker lovverket dithen at tilskudd som ethvert lag og organisasjon kan søke fritt på ikke skal inngå i det ordinære beregningstilskuddet til andre tros- og livssamfunn.

60. Venstre, 6. november

Rehabiliteringsavdelingen – Rådmannen foreslår å tilpasse tilbudet til de kommunale rammene, og dermed redusere bemanningsnivået på Huset med et halvt årsverk (frafall tilskudd Helse Stavanger) Dette tilbudet reduseres overfor denne målgruppen.  

Finnes det eksterne tilskuddsordninger å søke på gjennom opptrappingsplanen for rus og psykiatri mm.?

Evnt. I forhold til linje 209 side 134 (Kap 3.9 Forklaringer i linjene til driftsrammetabellen) – hva er til hinder for at reservebeløpet på 4,4 mill. benyttes?

Svar: Eksterne tilskuddsordninger er som hovedregel forbeholdt nye tiltak. Reservebeløpet kan benyttes, men vil da kunne gå på bekostning av andre formål som dette beløpet er tenkt brukt til.

Det legges frem sak for kommunalstyret for Levekår om Huset 28. november 2017, etter vedtak i sak om tertialrapport per 30. april 2017.

61. Rødt, 8. november

Kjøp av eksterne konsulenttjenester

Hvor mye bruker kommunen og de kommunale foretakene på kjøp av eksterne konsulenttjenester?

Svar: Når det gjelder kjøp av konsulenttjenester for kommunen (bykassen) henvises det til svar på spørsmål nr. 30.

De kommunale foretakene (KF) gjennomførte i 2016 kjøp av eksterne konsulenttjenester for total kr 16 mill., jf. noteopplysninger til årsregnskap 2016 og rapportering fra foretakene. Tabellen viser tjenestekjøpene fordelt på det enkelte foretak. Stavanger boligbygg KF og Stavanger utvikling KF ble etablert med virking fra 01.07.2016.

Kjøp av konsulenttjenester - 2016 
Sølvberget KF2 093 852
Stavanger byggdrift KF828 492
Stavanger Natur- og idrettsservice KF4 973 111
Stavanger Boligbygg KF91 600
Stavanger utvikling KF528 958
Stavanger Parkeringsselskap KF7 490 269
Sum 16 006 282
Tabell 20.5
Last ned tabelldata (Excel)

62. AP, 9.november

Oppfølgingsspørsmål på svar gitt på spørsmål nr. 23, spørsmålet er noe forkortet.

Hva menes med disse barna jf. svar på spørsmål nr. 23? Slik det er skrevet, kan det tolkes som om det dreier seg om de barna som er uten lovbestemt plass – men vi antar at det er rettet mot dem som har lovbestemt plass. Altså at det er 229 barn (554-325) fra nå 2017 som ønsker barnehageplass i Stavanger kommune – og som har lovbestemt rett på barnehageplass men har takket nei.

Vi ber om en nærmere forklaring på dette, og hva som menes med at disse barna ikke har plass fordi det er for langt bort fra familien. Har hver familie blitt kontaktet og tilbudt plass utenom sine 4 hovedprioriteringer? Eller er det slik at de har takket nei til en plass som de har fått tilbud om, for deretter å bli plassert på venteliste til sitt 1. alternativ? Er disse 229 barna fordelt jevnt over i alle bydeler eller er det en bydel som skiller seg ut?

Har det vært en økning eller reduksjon av barn som står på venteliste til barnehageplass sammenlignet med tidligere år – gitt utvidet rett til barnehageplass (oktober, november)?

Svar: Nedenfor vises en tabell der kolonne én viser barn som står på venteliste og har lovfestet rett på plass nå, det vil si at de er født før 1. desember 2016 og har søkt plass innen 1. mars 2017, men som har takket nei til plassen. Det føres ikke statistikk over hvorfor disse barna har takket nei.

I kolonne to finnes barn som ikke har fått et tilbud. Dette er det forskjellige grunner til. I hovedtrekk dreier det seg om barn som ikke ønsket plass dette barnehageåret, men som i ettertid har endret søknaden til nå å ønske barnehageplass, eller barn med en veldig spesifisert søknad – for eksempel kun ønsker tilbud fra én spesifikk barnehage. Det kun de seks barna i øverste rad som ønsker plass per dd. Selv om disse ikke har fått tilbud, har de mest sannsynlig hatt en eller annen form med dialog med kommunen som har resultert i at de ikke er tilbud plass.

Merk at det er barna i øverste rad som ønsker og har rett på plass per november 2017 – altså 54 barn.

Måned det ønsket plass fra1. Antall barn fått tilbud, men takket nei2. Antall barn som ikke har fått tilbudSum
November 2017 eller før48654
Desember 2017202
Januar 201822628
Februar 2018033
Mars 2018011
April 2018022
Mail 2018000
Juni 2018011
Juli 2018011
Sum523792
Tabell 20.6
Last ned tabelldata (Excel)

Figuren under viser hvilke bydeler disse 54 barnene ønsker barnehageplass i

Figur 20.1

Det er viktig å understreke at barn som ikke er på denne listen, altså barn uten rett til plass, også blir tilbudt plasser som barna som står i tabellen ikke kan benytte seg av i henhold til Stavanger kommunes opptaksreglement. Barn som står på venteliste på grunn av at de ønsker bytte av plass ikke er med i oversikten.

I opprinnelig svar svarer rådmannen at det er rundt 230 barn som ønsker barnehageplass. Det er 92 barn i tillegg til rundt 140 barn som har søkt etter søknadsfristen – men som er gamle nok til at de hadde hatt rett på plass dersom de hadde søkt før. De 140 barna som har søkt etter søknadsfristen har derfor per definisjon ikke lovfestet rett på plass. Det er viktig å understreke at disse barna, og barn som ikke er på denne listen, altså barn uten rett til plass på grunn av alder, også blir tilbudt plasser som barna som står i tabellen over ikke kan benytte seg av i henhold til Stavanger kommunes opptaksreglement.

Kostnaden kommunen hadde hatt er omtrent 100 000 per store barn og 200 000 per små barn per år (2018-tall).

63. SV, 9. november

Oppfølgingsspørsmål til svar på spørsmål nr. 2

Av de kr 195 mill. avsatt til kirkelige formål, hvor mye MÅ Stavanger kommune bruke, etter kirkeloven?

Svar: Kirkeloven § 15 regulerer kommunens økonomiske ansvar ovenfor den kirkelige virksomhet. Det innebærer at kommunen har ansvar for utbygging, drift og rehabilitering av kirkebygg. Rådmannens forslag til investeringsprosjekter i kirkelige formål er basert på faglige vurderinger av tilstand på byggene og behov på lik linje som andre type kommunale bygg.

Rådmannens forslag til investeringer i kirkelige formål skjer innenfor det totale handlingsrommet til kommunen og alle prioriteringer innenfor rehabilitering og nye bygg.

Rådmannen presiserer at samtlige investeringsprosjekter innenfor kirkelige formål er vedtatt i tidligere Handlings- og økonomiplaner og flere av prosjektene er allerede påbegynt. Det gjøres også oppmerksom på at en stor andel av investeringene er knyttet til restauring av Domkirken (kr 120 mill.) som en forventer statlig finansiering. For nærmere informasjon om Domkirke-prosjektet, se tekst for linje 117 i investeringstabellen.

64. Folkeaksjonen nei til mer bompenger, 9. november

Investering – linje 3

Brannstasjon Schancheholen – I arbeidet med ny struktur for Rogaland Brann og Redning IKS har det blitt påpekt hvor viktig det er å få ferdig denne stasjonen innen Ryfast åpner i 2019, helst 6 mnd. før åpning. Likevel er det budsjettert med at stasjonen ikke skal stå ferdig før i 2021, hva er årsaken til dette?

Svar: Utbyggingen av brannstasjonen på Schancheholen sees i sammenheng med utbygging av brannstasjonen på Lervig. Utbygging av brannstasjonene er videre avhengig av at reguleringene er på plass. Fra det tidspunktet reguleringene er klar vil det ta om lag 3 år med prosjektering og oppføring av byggene.

65. Folkeaksjonen nei til mer bompenger, 9. november

Investering, linje 15 Stavanger forum. Hva er anslått verdi/takst på Stavanger forum, finnes der en verdivurdering som er gjort de to siste årene?

Svar: Bystyret vedtok den 24. oktober 2016 (sak 155/16) å delta i en kapitalforhøyelse i Stavanger Forum AS med inntil kr 10 mill. Før gjennomføringen av kapitalforhøyelsen måtte Stiftelsestilsynet godkjenne overdragelse av aksjer i Stavanger Forum AS fra Stiftelsen Stavanger Forum til Stavanger kommune. Aksjene ble på dette tidspunkt ansett for å ha en verdi på kr 0, basert på selskapets egenkapitalsituasjon. Før gjennomføringen av kapitalforhøyelsen ble det også foretatt en vurdering av utsiktene for en normalavkastning basert på selskapets resultatprognoser, jf. statsstøttereglene. Det er imidlertid ikke gjennomført en verdivurdering av Stavanger Forum AS utover det forannevnte. I årsregnskap 2016 har selskapets andel i Forum Expo en bokført verdi på kr 68,34 mill. (selskapet hadde langsiktig gjeld på kr 69,6 mill. per 31. desember 2016).

66. Folkeaksjonen nei til mer bompenger, 9. november

Investering linje 63 Hinna Garderobebygg. Hva er status på denne pr i dag? Hvilket arbeid er satt i gang? Om Stavanger kommune mot all formodning skulle ende opp med å kjøpe Viking stadion så får kommunen rikelig med garderober, lokaler og fotballbaner til idrettsformål, da vil Hinna kunne benytte seg av disse i stedet for at kommunen skal bygge nytt noen hundre meter opp i gata.

Svar: I løpet av 2017 vil det inngås en finansieringsavtale med Hinna FK om finansiering (se sak 128/17) av deres klubbhus som en del av garderobebygget. Planlagt ferdigstillelse for bygget er i løpet av 2019.

67. Folkeaksjonen nei til mer bompenger, 9. november

Investering – linje 99 Sykkelstrategi. Kan vi få en kostnadsoversikt over de ulike prosjektene som ligger inne i denne posten?

Svar: I forbindelse med behandling av Handlings- og økonomiplan 2017-2020 vedtok Stavanger bystyre å sette av kr 20 mill. per år fra 2018 til 2020 til sykkelsatsinger. For å skape kontinuitet i sykkelsatsingen har rådmannen i sitt forslag til investeringsbudsjett 2018-2021 foreslått å videreføre den årlige bevilgningen også i 2021. Revidert sykkelstrategi legges frem for politisk behandling i løpet av 2018. Planen vil redegjør for disponering av bevilgningen. Det utarbeides i tillegg et årlig program som belyser hvilke konkrete tiltak som vil utføres hvert år og hva de vil koste. Årsprogrammene behandles av kommunalstyre for bymiljø og utbygning. For oversikt over midler som er disponert til sykkelsatsinger fra tidligere bevilgninger se vedtatte årsprogram.

68. Folkeaksjonen nei til mer bompenger, 9. november

Investering linje 104 Sentrum. Kan vi en kostnadsoversikt på de ulike tiltakene som ligger inne i denne posten?

Svar: Årsprogram for sentrumstiltak som ble behandlet i kommunalstyre for miljø og utbygging i sak 155/7 viser en oversikt over tiltak som finansieres med sentrumsbevilgningen, linje 104 i investeringsbudsjettet. Bevilgning i 2018 inkluderer også kr 3 mill. fra prosjektet Salgsboder Torget som har fått endret fremdrift jfr. 2. tertial 2017.

69. Folkeaksjonen nei til mer bompenger, 9. november

Investering linje 109 Friområder. Kan vi få en oversikt over prosjektene i denne posten og anslått kostnad pr prosjekt?

Svar: Årsprogram 2017 viser en oversikt over disponering av midlene i 2017. Prosjektene er per nå ikke kostnadsberegnet. Et eget program for disponering av midlene og kostander knytet til hvert enkelt prosjekt vil legges frem til politisk behandling når reguleringer og avtaler er på plass.

70. Folkeaksjonen nei til mer bompenger, 9. november

Drift linje 25 Folkevalgte. Hva er de samlede kostnadene ved kommunalutvalget fordelt på faste representanter, vara, bevertning og reiseutgifter?

Svar: Tabellen nedenfor viser årlig kostnad for drift av kommunalutvalget basert på 37 møter i året.

Kommunalutvalget 2017Årlig kostnad
Møtehonorar faste medlemmer1 201 000
Vara (tom 7/11)137 400
Mat 51 800
Befaring (tom 7/11)6 000
Tapt arbeidsfortjeneste (anslagsvis)30 000
Totalt1 426 200
Tabell 20.7
Last ned tabelldata (Excel)

71. Folkeaksjonen nei til mer bompenger, 9. november

Drift linje 60 It, google application, chromebook. Hvem er det som får utdelt dette?

Svar: Budsjettmidlene skal disponeres av It-avdelingen, men i tett samarbeid med fagstab skole. IT vil drifte og vedlikeholde løsningen fremover. Gjennom implementering av løsningen har IT opparbeidet kompetanse som kan brukes også i fremtiden. Det vil være mer effektivt å utnytte denne fremfor å rekruttere IT-ansatte i Oppvekst-staben. IT vil også gi support for brukere, løse feil og problemer som kan oppstå med Google G-Suite, Chromebook og brukerkontoer.

IT vil fortsatt ha et utstrakt samarbeid med fagstab skole.

72. Folkeaksjonen nei til mer bompenger, 9. november

Drift, linje 109 og 111 Bosetting flyktninger og introduksjonssøknad Hva er «jr.linje X» henvisning til i disse to punktene?

Svar: Teksten skulle vært jf. Linje 204. Dette er nå rettet i elektronisk versjon av Handlings- og økonomiplan 2018-2021.

73. Folkeaksjonen nei til mer bompenger, 9. november

Drift, linje 145 Spania plasser. Hvor mange er det som har benyttet seg av dette tilbudet og hvem er det som får tilbudet?

Svar: Stavanger kommune leier 6 plasser på Bærum kommunes senter i Altea (Centro Asistencial Noruego), og oppholdene varer i 4 uker. Det vil si at hver 4. uke reiser 6 brukere, og dette gir ca. 78 brukere tilbud i løpet av ett år.

For å få tildelt rehabiliteringsopphold i Spania må den som søker ha behov for rehabilitering, enten i form av vedlikeholdstrening, hverdagsrehabilitering eller enkel rehabilitering. Søkeren må blant annet være motivert for egeninnsats og deltakelse i trening og felles aktiviteter. Søkeren må ha en medisinsk stabil helsetilstand ved tildeling av plass og ved avreise.

Det er stor spredning i diagnosegrupper og funksjon hos dem som får tildelt plass. De fleste har kroniske sykdommer og skader, og bruker ulike typer hjelpemidler. Det er spredning i alder, men flest er i 70-80-årene. Tredje kvartal 2017 var gjennomsnittsalderen ved opphold ved CAN 75 år. Flere av brukerne søker om opphold flere ganger.

74. Folkeaksjonen nei til mer bompenger, 9. november

Garderober generelt: Kan vi få en oversikt over hvilke garderobeanlegg Stavanger kommune eier i dag, hvilke garderober kommunen drifter i dag og hvilke kostnader dette innebærer?

Svar: Tabell 20.8 viser garderober og klubbhus som kommunen eier og drifter. Driftskostnader for garderobeanlegg er estimert til kr 4,1 mill.

AnleggBydelGarderobeKlubbhus
SIF idrettsparkHillevågKommunaltKommunalt
Stavanger stadionEiganes/VålandKommunalt-
Madla idrettsparkMadlaKommunaltKommunalt
ISS garderobebyggMadlaKommunalt-
Kvernevik ring grusbaneMadlaKommunalt-
Midjord idrettspark (bydelshus)StorhaugKommunalt-
Vardeneset idrettsparkTastaKommunaltKommunalt
Knudamyrå idrettsparkHinnaKommunaltForus og Gausel IL
Vaulen idrettsparkHinnaKommunaltVaulen IL
Hinna idrettsparkHinnaKommunalt (brakker), Hinna ILHinna IL
Lassa idrettsparkEiganes/VålandKommunaltFK Vidar
Kvernevik idrettsparkMadlaKommunaltSunde IL
Midjord idrettspark StorhaugKommunaltIL Brodd Fotball
Stemmen idrettsparkTastaKommunaltTasta IL, Pol IL
Tabell 20.8
Last ned tabelldata (Excel)

75. Folkeaksjonen nei til mer bompenger, 9. november

Drift linje 29 Felleskostnader. Er det mulig å få en litt mer detaljert oversikt over de ulike postene her?

Svar: Tabellen nedenfor viser hvilke budsjetterte beløp som ligger til grunn for linje 29 i HØP 2018 –2021.

Fellesutgifter:Budsjetterte beløp
Diverse tilskudd - lag og organisasjoner, inkl. rådmannens reservekonto13 224 000
Kontingenter11 700 000
Forsikringer, bruker, ansatt og bygg15 102 000
Elektrisitet4 041 000
Konsulenttjenester1 500 000
Velferdstiltak egne ansatte3 000 000
Porto, bank, annonsering, kontormateriell, faglitteratur1 572 000
Husleier14 581 000
Innovasjonsmidlene5 000 000
Diverse tilskudd samferdsel880 000
Tap på krav1 100 000
Salgsinntekter næringsformål, bevillingssaker-2 900 000
Sum fellesutgifter68 800 000
Tabell 20.9
Last ned tabelldata (Excel)

76. SV, 10. november

Hvor mye koster en sykehjemsplass på Lervig?

Svar: Budsjettet som ligger til grunn for Lervig sykehjem er bygget opp etter finansieringsmodellen for kommunale og private ideelle sykehjem i Stavanger kommune. Finansieringen av sykehjemmene i Stavanger kommune er todelt og består av en fast budsjettdel (A) og en del betalt etter ABI-døgnpris (B).

Fast budsjettdel (A) inneholder elementer som lønn til styrer, grunnfinansiering av nattbemanning, fysio/ergoterapi, lønn til leger, drift av bygningsmasse, skjermet enhet mm. ABI-døgnpris (B) er finansiering knyttet til bruker. Dette er den inntekten sykehjemmet får per døgn per plass på sykehjemmet 365 dager i året. Det består av en korttids- og landstidspris. Det er lagt til grunn 2017 priser, hvor korttidspriser er kr 2 122, og langtidsprisen er kr 1 762. Beregnet beløp som faller inn under fast budsjettdel (A) er kr 12,2 mill. Totalt beregnet budsjett for ABI-døgnpris (B) er kr 86,6 mill.

Det er beregnet at egenbetalingen knyttet til Lervig sykehjem vil gi inntekter i størrelsesorden kr 20,1 mill. Samlet sett gir dette en netto budsjettramme til Lervig sykehjem på kr 78,7 mill. Fordelt på 123 beboerrom gir dette en pris på kr 640 000 per plass (uavhengig av type plass).

77. SV, 10. november

Henviser til linje 142 og 143: Hva er årsaken til at prisjustering vedr. Boganes sykehjem er høyere enn justering for de private ideelle sykehjemmene tilsammen?

Boganes sykehjem er et konkurranseutsatt sykehjem, og det er ikke avklart enda hvem som skal drifte dette sykehjemmet. Beløpet er derfor basert på tidligere praksis og er kun et estimat for 2018, og kan følgelig bli justert når ny avtale for Boganes foreligger.

78. SV, 10. november

Rådmannen skriver i tekst (kapittel 6.1) at det anslås 10 millioner til forskning og utvikling som kan bidra til ny praksis for brukere med ROP-lidelser. Hvor er disse 10 millionene plassert i tabellen? Rådmannen henviser i tekst til årsoppgjøret for 2017, innebærer dette at beløpet ikke legges inn i HØP?

Svar: Rådmannen omtaler i handlings- og økonomiplanen at det er behov for å gjennomføre forskning og utvikling som skal bidra til ny praksis for brukere med ROP-lidelser. Målsettingen vil være å utvikle nye måter å tilnærme seg disse brukerne på og å identifisere juridiske og organisatoriske hindringer for å gi nødvendig og tilstrekkelig hjelp. Finansieringen vil rådmannen komme tilbake til i forbindelse med årsoppgjøret for 2017. Beløpet er ikke avsatt i budsjettet (driftsrammetabell) for 2018-2021.

79. SV, 10. november

Hvor mange helsesøstre i helsestasjonstjenesten mangler vi for å oppnå minstenorm fra Helsedirektoratet om antall fødsler per 100 %-stilling?

Svar: Anbefalt bemanning er beskrevet av Helsedirektoratet i Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (IS-1798).

Antall fødsler per 100 % helsesøsterstilling beregnes til 65.

Dekningsgraden i dag er omtrent 67 fødsler per 100 % helsesøsterstilling.

For å oppnå den anbefalte minstenormen om antall fødsler per 100 % stilling kreves det ytterligere ett årsverk.

80. MDG, 10. november

Oppfølgingsspørsmål til spørsmål nr. 20

Hva er kostnaden fra 5te til 10ende klasse for friplass i SFO, (ikke 1-10ende klasse)?

Svar: I dag er det 72 elever på 5.-10.trinn som har plass i SFO. Ved å innføre en 60 % friplass for disse elevene vil dette utgjøre kr 1,6 mill. Ved å innføre en 100 % friplass for disse elevene vil dette utgjøre kr 2,2 mill.

81. MDG, 10. november

Oppfølgingsspørsmål spørsmål nr. 21.

Hva vil kommunen spare i driftsutgifter ved at alle kommunens biler blir nullutslippsbiler (elbiler) medregnet bomavgift, årsavgift, bensinutgifter, ferje og parkering?

Innsparingene må ses i sammenheng med post 185 under Hjemmebaserte Tjenester, Endringer i Drift, post 240 under Park og Vei, Endringer i Drift, og ellers kommunens utgifter knyttet til bruk av fossilbil kontra elbil.

Svar: Det er en rekke faktorer som påvirker kostnadene knyttet til drift av kjøretøy, og for nullutslippskjøretøy må det også investeres i ladeinfrastruktur. Rådmannen har ikke en fullstendig oversikt over kommunens kostnader med nullutslippsbiler sammenlignet med biler som bruker fossilt drivstoff, men forventer ikke at driftsutgiftene til kommunen kommer til å synke vesentlig på grunn av nullutslippsbiler.

82. MDG, 10. november

Hammer series står oppført med 1,5 millioner i driftsutgifter i post 227 under Endringer i Drift, og med tilskudd på 1,5 million i post 80 under Tilskudd til lag, organisasjoner og private institusjoner. Er det samme beløp oppført to steder, eller er det totale beløpet inkludert drift og tilskudd 3 millioner?

Svar: Det totale beløpet som foreslås til dette er kr 3 mill.

83. MDG, 10. november

Hvor mye har det blitt estimert å hente inn på piggdekkavgiften i løpet av denne sesongen?

Svar: Det er anslått til kr 5 mill. netto i denne perioden.

84. FRP, 10. november

Hvor mye bruker Stavangerskolen på (fysiske) skolebøker pr år? Og hvor mye brukes på kjøp av digitale læremidler?

Svar: I 2016 ble det brukt kr 9,3 mill. på lærerbøker. Dette inkluderer både digitale og fysiske lærebøker. Innkjøpene blir gjennomført hos skolene og bokføringene er avhengig av hvordan disse innkjøpene blir benyttet. Som følge av dette finnes det ikke en oversikt som kan skille digitale og fysiske lærerbøker, eller som kan vise hvor mye som blir brukt på kjøp av digitale læremidler.

I Pedagogisk IKT strategi 2017-2020 er det vedtatt at skal det kjøpes inn digitale enheter til både ungdomstrinn og barnetrinn i Stavanger.

I løpet av 2017 har ungdomstrinnet i Stavanger fått utdelt Chromebooks. Dette gjør at skolene har mulighet til å prioritere digitale læremidler fremfor fysiske skolebøker. Ettersom fysiske lærerbøker som blir benyttet i dag ikke nødvendigvis har en digital utgave vurderes det at det fortsatt er behov for fysiske lærerbøker fremover.

85. Folkeaksjonen nei til mer bompenger, 11. november

Linje 250.) Stokkaveien. Hvorfor ligger denne posten under Stavanger Eiendom, hva skyldes den høye prosentvise økningen, har det blitt vurdert om kommunen kan løse dette gjennom sine egne omsorgsboliger?

Svar: Bygningsrelaterte utgifter til Stokkaveien (institusjon) ligger under Stavanger eiendom, mens tjenestetilbudet ligger under helse og velferd. Den foreslåtte budsjettøkningen er knyttet til de bygningsrelaterte utgiftene for å tilpasse budsjettrammen til faktisk utgiftsnivå.

86. Folkeaksjonen nei til mer bompenger, 11. november

Linje 260.) Gebyrer/gebyrøkning, Vannverket Hva skyldes den dramatiske økningen i gebyrer fra 2019 og utover i perioden?

Svar: I beregningsgrunnlaget for vanngebyrene i perioden er det fremfor alt enhetsprisene fra IVAR som øker. Økningen av enhetspriser fra IVAR er nødvendig for å dekke inn volumøkninger, forbedret vannkvalitet og økt leveringssikkerhet. Driftsutgifter og avskrivninger er ytterligere poster som øker gebyrene. Driftsutgiftene økes noe for å ivareta lønns- og prisvekst, og for å nå de målene som hovedplanen legger opp til. Investeringskostnadene økes for å sikre fornyelse av minst 1 % av vannledningene årlig, og for å sikre midler til å skifte ut ledningsnett i store vei- og fjernvarmeprosjekter.

87. Folkeaksjonen nei til mer bompenger, 11. november

Linje 267.) Selvkostfond, Avløp Hva er de midlene som skal hentes herfra tenkt brukt til?

Svar: Selvkostfondet må disponeres i løpet av en 5 års periode og brukes for å holde gebyrøkningene så stabile som mulig. Midlene brukes til administrasjon, drift og vedlikehold, betjening av investert kapital og betaling til IVAR for vann- og avløpstjenester.

88. Folkeaksjonen nei til mer bompenger, 11. november

Linje 268.) Gebyrer/gebyrøkning, Avløp Hva skyldes den dramatiske økningen i gebyrer fra 2019 og utover i perioden?

Svar: I beregningsgrunnlaget for avløpsgebyrene i perioden er det fremfor alt enhetsprisene fra IVAR som øker. Økningen av enhetspriser fra IVAR er nødvendig for å dekke inn skjerpede rensekrav og innbyggervekst. Driftsutgiftene økes noe for å ivareta lønns- og prisvekst, og for å nå de målene som hovedplanen legger opp til. Avskrivning på investeringer er en annen post som øker gebyrene.  Investeringsutgiftene økes for å sikre fornyelse av minst 1 % av avløpsledningene årlig, og for å sikre midler til å skifte ut ledningsnett i store vei- og fjernvarmeprosjekter. I tillegg er det planlagt oppgradering av store pumpestasjoner i perioden.

89. Folkeaksjonen nei til mer bompenger, 11. november

Linje 273.) Gebyrer/gebyrøkning, renovasjon Hva skyldes den dramatiske økningen i gebyrer fra 2019 og utover perioden.

Svar: Til grunn for selve renovasjonsgebyret i perioden er det lagt en årlig økning på 2 %. Dette er på nivå med eller noe lavere enn ordinær lønns- og prisstigning, og vurderes ikke som en dramatisk økning.

Linjen «gebyrer/gebyrøkning» viser akkumulativ endring av inntektene (unntatt bruk av bundet fond) til dekning av renovasjonstjenestene i Stavanger kommune. Linjen er en samlepost som foruten økningen i renovasjonsgebyr også inkluderer inntektene fra de forventede nye abonnenter i kommunen (ferdigstillelse av nye boligprosjekter). I tillegg inkluderer linjen inntekter fra salg av nedgravde avfallscontainere til utbyggere og borettslag/sameier, refusjoner fra nabokommuner i forbindelse med drift av nedgravde avfallscontainere, husleieinntekter Svanholmen, samt andre mindre poster.

90. Folkeaksjonen nei til mer bompenger, 11. november

Gebyrer/gebyrøkning, vann og avløp Kan vi få et anslag på prosentvis stigning for gebyrer for vann/avløp for en husstand fra 2017 sammenlignet med 2021? Kan vi et anslag i kroner og øre for en husstand på 50 kvm, 100 kvm, 150 kvm og 200 kvm?

Svar: I forbindelse med handlings- og økonomiplanen blir det beregnet egenbetalinger for bolig på 80 m2 og 120 m2. Rådmannen viser ellers til KMU-sak 162/17, der det fremgår at Stavanger har blant de laveste gebyrbelastning for vann- og avløp i landet.

Årsgebyr inkl mva20172021
80 m2 vann 940 1 203
80 m2 avløp 1 816 2 134
120 m2 vann 1 410 1 805
120m2 avløp 2 723 3 200
Tabell 20.10
Last ned tabelldata (Excel)

91. Folkeaksjonen nei til mer bompenger, 11. november

Linje 275.) Panteordning vedovner Har kommunen en oversikt over antall vedovner som ikke er rentbrennende (eldre enn 1998) og som er i bruk i kommunen dag?

Svar: Gjennom dialog med Rogaland brann og redning (Feiervesenet) er det gjort et anslag på at det finnes rundt 12 000 gamle vedovner i Stavanger kommune. Jamfør saksfremlegg i sak 91/16 til Kommunalstyret for miljø og utbygging 24. mai 2016.

92. Folkeaksjonen nei til mer bompenger, 11. november

Linje 277.) Piggdekkgebyr Hvorfor blir det ikke budsjettert med nedgang i inntektene fra denne avgiften? Regnes det ikke med en nedgang i piggdekkdekkbruk i kommunen som følge av gebyret?

Svar: Gebyr på bruk av piggdekk er en ny ordning, og det er vanskelig å anslå hvor store inntektene vil bli. Det er gjort et konservativt anslag for 2017, dvs. budsjetterte med inntekter fra en piggfriandel som er relativt høy, og har lagt samme nivå på inntekter de påfølgende år. Økning i netto inntekter fra piggdekkgebyr i 2018 sammenlignet med 2017 skyldes lavere kostnader med etablering og drift i 2018 enn i oppstartsåret 2017. Netto inntekter fra og med 2018 er derfor noe høyere enn i 2017.

93. Folkeaksjonen nei til mer bompenger, 11. november

Linje 282.) Eiendomsskatt, taksering. Hva ligger til grunn for utgiftene? Hvordan vil en slik taksering organiseres og utføres?

Svar: Det er behov for en ny taksering i Stavanger kommune. Kommunesammenslåingen legger press på at nye takster bør være klare ved oppstart av ny kommune.

Forrige taksering i Stavanger kommune kostet mellom kr 11 og 12 mill. og ble gjennomført i 2005, dvs. nye takster ble tatt i bruk i 2006. Det ble organisert som et eget prosjekt med ca. 10 ansatte. Alle bebygde eiendommer i Stavanger ble utvendig besiktiget (som er et krav i eiendomsskatteloven), hvilket er tidkrevende med 50 000 eiendommer.

Det har siden den gang kommet både nye metoder og digitale verktøy, som man antar skal gjøre selve takseringen mer effektiv. Samtidig omfatter nå takseringen hele Nye Stavanger, og det er således flere eiendommer som skal takseres. I tillegg er pris- og lønnsnivået betydelig høyere nå enn i 2005. Kr 15 mill. er et forsiktig anslag i forkant av prosjektoppstart. Nærmere detaljer vil utredes av prosjektet.

Fellesnemnda har hatt en sak om taksering oppe som en orienteringssak, og det tas sikte på å få prosjektleder for selve takseringen på plass tidlig neste år. Det vil være fellesnemnda som vil få alle saker som gjelder takseringen til uttalelse og beslutning.

Takseringen vil også denne gang organiseres som et prosjekt, hvor man i tillegg til prosjektleder, vil måtte ansette såkalte «besiktigere» som vil være ute og besiktige bebygde eiendommer. Metode for taksering vil fellesnemnda ta stilling til på et senere tidspunkt i prosessen.

94. Folkeaksjonen nei til mer bompenger, 13. november

Om eiendomsskatten økes med 2 promille både for privat og næring inntil vi har nådd maksnivået i den kommende perioden, samtidig som en fjerner bunnfradraget, hvor mye eiendomsskatt vil kommunen da hente inn fordelt på privat og næring de neste årene. Kan vi også få eksempel på hvor mye en privat huseier vil måtte betale pr år med dagens sats og med den årlige økningen skissert over i perioden om de eier en 60 kvm , 80 kvm, 120 kvm, 180 kvm og 240 kvm bolig? 

Svar:

 Inntekt bolig og fritidInntekt øvrig (næring og annet)
2018  
5 promille bolig, 6 promille næring, ingen bunnfradragca. 368 mill.ca. 168 mill.
   
2019  
7 promille bolig og næring, ingen bunnfradragca. 515 mill.ca. 196 mill.
Tabell 20.11
Last ned tabelldata (Excel)

Maks økning fra nivået i 2017 er 2 promille per kategori, dvs. til 5 promille for bolig og 6 promille for annet / næring. Dette er skissert inn som en mulighet under 2018. Maks økning påfølgende år er til høyeste tillatte sats på 7 promille for begge kategorier, jf. skissert under 2019. Maksimalnivåene tilsier kr 711 mill. i eiendomsskatteinntekter.

Skisse eiendomsskatt for ulike satser og størrelser på boenhet. Alle med tomt på 1000 m². Ingen bunnfradrag.     
60 m²80 m²120 m²180 m²240 m²
3 promille2 9623 5014 5786 1937 809
5 promille4 9375 8347 63010 32213 015
7 promille6 9128 16810 68114 45118 221
Tabell 20.12
Last ned tabelldata (Excel)

Tabellen viser hvor mye eiendomsskatt vil bli per boenhet med ulike størrelser og ulike promillesatser, samt kroner null i bunnfradrag. For å gjøre det sammenlignbart er alle enhetene satt opp med tomt på 1000 m². Dette er neppe en reell forutsetning for de mindre boenhetene i Stavanger. Samtidig er sjablongsats for leilighet høyere enn for enebolig.

95. Venstre, 10. november

Oppfølgingsspørsmål vedrørende tilskuddene til Skipper Worse: Hvordan har Rådmannen fordelt bortfallet av tilskuddene til Skipper Worse.  Er det mulig å få en oversikt over lag- og organisasjonene som har fått tildelt midler fra denne omdisponeringen?

Svar: Notat til ordfører, tilskudd skipper worse 14.11.2017

96. SV, 10. november

Hvor langt har forhandlingene med Domkirken sykehjem kommet? Når vil det være klart om disse plassene skal over til Lervig, og når er det påregnelig at disse pasientene i så fall bli flyttet over? 

Svar: Som oppfølging av bystyrets budsjettvedtak for 2017 har rådmannen hatt samtaler med representanter fra styret i Stiftelsen Domkirkens Sykehjem. Tema har vært overføring av sykehjemsplassene og dagsenteret til Lervig sykehjem. Partene har drøftet ulike alternativ som er beskrevet i en sak (Oppfølging av budsjettvedtaket for 2017 vedrørende Domkirkens sykehjem) som legges fram for kommunalstyret for levekår 28. november 2017 og Formannskapet 7. desember 2017. Rådmannen foreslår å tilby brukere og ansatte ved Domkirkens Sykehjem, inkludert dagsenteret, å flytte over til Lervig sykehjem i løpet av 2018. Stiftelsen må ta beslutningen om de ønsker å flytte og når det eventuelt kan bli.

97. SV, 10. november

Hvor store er tomtekostnadene og kostnadene knyttet til kai og rekkefølgekrav som følge av å lokalisere brannstasjon til Lervig (post 4 under investering)?

Svar: I rådmannens forslag til Handlings- og økonomiplan for 2018-2021 er det innarbeidet kr 150 mill. til brannstasjon Lervig, som er en videreføring av vedtatt bevilgning fra gjeldende handlings- og økonomiplan. Prosjektkostnad for brannstasjonen er basert på estimater der mer sikre tall vil først fremkomme når forprosjekt er utarbeidet. Foreløpige estimater knyttet til tomtekostnader inkludert rekkefølgekrav og kai utgjør ca. kr 11,4 mill.

 98. AP, 10. november

I sak om ny brannstasjonsstruktur som ble behandlet i bystyret i 2014, fremgår det av rapporten «forslag til framtidig brann stasjons struktur i Sør­Rogaland» at ny brannstasjon i Lervig ville kreve «et samlet areal på om lag 1.550 kvm (brutto), som igjen gir en anslått netto kostnadsramme på ca. kr 43. mill.», se side 14 i rapporten.

I rådmannens forslag til handlings og økonomiplan fremgår det at den totale prosjektkostnaden til bygging av ny brannstasjon i Lervig vil være 150 millioner kroner. Vi vet at arealbehovet knyttet til brannstasjonen er blitt større enn tidligere anslått, men hva er bakgrunnen for tredoblingen av kostnaden?

Svar: Arealet som kalkylen fra 2014 er basert på har økt med nesten 100 %. De siste estimatene er basert på m²-priser på de nyeste brannstasjonene. Sikrere estimat for brannstasjonen vil først foreligge når forprosjekt er utarbeidet.

99. Folkeaksjonen nei til mer bompenger, 11. november

Linje 301.) Kunnskapsby, forskningsprosjekter, studentråd. Hvilke ressurser er det her snakk om å øke, er det snakk om nye stillinger etc, hvor mye ser en for seg går til de ulike postene her?

Svar: Ressursøkningen er delvis relatert til den markante økningen av henvendelser og saker de siste to årene, med bakgrunn i de generelle endringer i arbeidslivet som har medført nye strategier og tiltak for å møte denne situasjonen. Omstillingsarbeidet har skapt en ny situasjon generelt, med utgangspunkt i den betydelige politiske viljen til aktivt å bidra til omstilling og nyskaping.

Ett område som peker seg ut er utviklingen av kunnskapsbyen, et satsingsområde som er forankret i bystyrets vedtak 22. mai 2017 i saken om opprettelse av studentråd. Bystyret legger til grunn at det fra og med 2018 avsettes ressurser til å satse på en langsiktig og strategisk utvikling av Stavanger som kunnskapsby. På den bakgrunn er det foreslått en ressursøkning på kr 2,5 mill. fra 2018, som forutsettes disponert slik:

Kr 1 mill. kroner til stilling med ansvar for saksfeltet kunnskapsbyen, som bl.a. skal:

kr 0,5 mill. kroner til prosjektmidler knyttet til revidering av Universitetsbymeldingen

kr 1 mill. kroner til tjenester knyttet til:

100. Ap, 13. november 

Angående havneavgifter. Etter rådmannens skjønn, finnes det i Forskrift om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift hjemmel for at innkrevd havneavgift kan brukes for å finansiere tiltak rettet direkte mot de negative miljømessige konsekvensene anløp av skip medfører? (Tiltak som f. eks landstrøm) Har kommunen noen øvrige hjemler for å pålegge en egen miljøavgift f. eks per passasjer?

Svar: Forskriften regulerer beregning og innkreving av anløpsavgift med hjemmel i havne- og farvannslovens § 25. Anløpsavgiften skal bare dekke kommunens kostnader ved utøvelse av offentlig myndighet med hjemmel i havne- og farvannsloven med forskrifter, samt kostnader ved å legge til rette for sikkerhet og fremkommelighet i kommunens sjøområde, så langt slike kostnader ikke kan dekkes inn ved betaling for tjenester som ytes i havnen. I forarbeidene til loven (ot.prp. nr. 75 (2007-08) side 61) og forskriftens § 3 er det redegjort nærmere for hvilke kostnader som kan dekkes av anløpsavgiften.

Kystverket har utarbeidet merknader til bestemmelser knyttet til vederlag, anløpsavgift og saksbehandlingsgebyr. I «Merknader til bestemmelsene i forskrift 20. desember 2010 om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift» er det gitt ytterligere eksempler på hvilke kostnader som kan og ikke kan dekkes av anløpsavgiften. Her framkommer det bl.a. at kostnader til fjerning av forurensede sedimenter på havbunnen vil i utgangspunktet ikke være kostnader som kan belastes anløpsavgiften, fordi dette vil skje med bakgrunn i forurensningsloven. Dersom det er tvil om hvorvidt en kostnad kan dekkes av anløpsavgiften, så er det Kystverket som avgjør spørsmålet.

Det framkommer av nevnte skriv at kostnader til oppgaver eller plikter som andre regelverk påfører kommunen, ikke kan belastes anløpsavgiften. På den bakgrunn er rådmannen av den oppfatning at det trolig ikke vil være mulig å dekke kostnader knyttet til tiltak for å begrense miljømessige konsekvenser relatert til anløp av skip, med hjemmel i Forskrift om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift. Det vises for øvrig til pågående arbeid med ny havne- og farvannslov.

Administrasjonen har på nåværende tidspunkt ikke en full oversikt over hvilke lovhjemler som kan benyttes for å finansiere miljøtiltak i havnen, og det må eventuelt utredes nærmere.

101. Folkeaksjonen nei til mer bompenger, 15. november

185.) Bompengeavgift Rådmannen legger til grunn ca. 25.000 kr pr bil i bompenger i året i hjemmetjenesten? Hvordan har en kommet frem til dette tallet? Har det blitt vurdert å kjøpe inn el-biler? Hvorfor blir det så mye kjøring mellom de ulike sonene, har det blitt vurdert en omorganisering av tjenestene for å unngå så høye bompengeutgifter?

Svar: Fylkestinget i Rogaland har vedtatt to takster i Bypakke Nord-Jæren; kr 22 utenom rushtid og kr 44 mellom kl. 07:00-09:00 og 15:00-17:00, per passering. Et gjennomsnitt av disse satsene – og basert på at hjemmetjenesten er operativ fra 07:00-22:00 – blir brukt som beregningsgrunnlag. Det er videre lagt til grunn at en har 75 passeringer i bomringen per måned, som er det maksimale antall betalingspliktige passeringer per måned.

Hovedvekten av hjemmetjenestens brukere mottar hjemmesykepleie, eventuelt også hjemmehjelpstjenester. Over 2 200 personer mottar hjemmesykepleie. De fire hjemmebaserte tjenestene dekker hvert sitt geografiske område, og betjener brukere innenfor dette området. Målet er mest mulig hensiktsmessig bruk av personalet, slik at de ansatte får mest mulig tid hos bruker og minst mulig tid til transport. Per i dag utarbeides mest mulig hensiktsmessige kjøreruter, basert på brukers adresse, hjelpebehov og ansattes kompetanse. Spider Solution er et logistikkprogram som skal kunne bidra til mer effektive logistikk- og kjøreplaner innenfor hjemmetjenesten. Logistikkprogrammet er under testing i en av de fire virksomhetene i hjemmebaserte tjenester, og planlegges rullet ut i alle virksomhetene i løpet av 2018.

102. Folkeaksjonen nei til mer bompenger, 15. november

190.) El-biler Storhaug og Hundvåg HBT Hvor mange av de 145 bilene i de hjemmebaserte tjenestene hører hjemme på Storhaug/Hundvåg? Kan vi få en oversikt over hvor mange biler som tilhører hver enkelt base?

Svar: Det er totalt 146 biler i hjemmebaserte tjenester i dag, i tillegg til 14 biler i Stavanger hjemmehjelp som også er en del av Hjemmebaserte tjenester. Totalt 160 biler. Vedlagte oversikt viser fordelingen per virksomhet (base) innenfor hjemmebaserte tjenester:

VirksomhetAntall biler i dagType
Hjemmebaserte Tjenester Eiganes14Bensin
Hillevåg hjemmebaserte tjenester (inkl. nattpatruljen)2519 biogass, bensin/diesel på øvrige
Hinna hjemmebaserte tjenester27Bensin/diesel
Hundvåg og Storhaug hjemmebaserte tjenester26Bensin, el-biler fra nov 17
Madla og Tjensvoll hjemmebaserte tjenester36Bensin
Tasta hjemmebaserte tjenester18Bensin
Stavanger hjemmehjelp14El-biler
TOTALT160 
Tabell 20.13
Last ned tabelldata (Excel)

103. Folkeaksjonen nei til mer bompenger, 15. november

219.) Oilers Investa AS Hva går denne leieavtalen ut på, hvorfor leier kommunen Oilers Arena? Er Oilers Arena det samme som DNB Arena?

Svar: Stavanger Kommune leier en isflate m/tilhørende garderober, totalt 1 250 timer istid per år til trening og kampavvikling til breddeidrettslag som driver med is-idretter. Leieavtalen gir også Stavanger Kommune rett til å bruke DNB Arena 4 helger i året, samt 2 enkeltstående døgn, i forbindelse med arrangementsavvikling. Da anlegget ble oppført, fikk det navnet Oilers Arena. I september 2011 kjøpte DNB navnerettighetene.   Avtalen av 2011 angir leien til å være årlig kr. 4 mill. eks. avgifter og inflasjonsjustering. I 2017 er leien på totalt kr 4 424 450.

104. Folkeaksjonen nei til mer bompenger, 15. november

228.) Kvernevik og Hundvåg svømmehall. Byens svømmehaller har en noe begrenset åpningstid. Hva vil det koste å holde byens svømmehaller åpne fra 06.00 – 21.00 på hverdagene og fra 10.00 – 18.00 lørdager og 12.00 -18.00 på søndager. At hele hallene eller dere stenges for skoler, svømmeklubber kommer utenom. Bruker Hundvåg svømmehall som et eksempel:

Svar: Svømmehallene i Stavanger har generelle åpningstider fra klokken 08 – 22 på hverdager og fra klokken 10:00 – 17:00 på lørdager og 11:00- 18:00 på søndager. Hundvåg og Kvernevik er i tillegg åpne klokken 06:00 – 09:00 for å tilfredsstille tilbudet til morgensvømmerne.

Tidspunktene slik beskrevet i spørsmålet er de tilgjengelige publikumstidene.

I august 2016 fremla Utdanningsdirektoratet et økt kompetansekrav innenfor svømming som gjør ferdighetsprøver i svømming for elever på 1-4 årstrinn obligatoriske fra og med skoleåret 2017/18. Dette betyr at Stavanger kommune har et behov for å benytte bassengflater til nevnte formål, i tillegg til svømmeaktiviteten til svømmeklubbene. Et ønske om utvidede åpningstider for publikum hvor hverken idretten eller skolene benytter svømmehallene, er det i realiteten kun følgende utvidelser som er aktuelle: Man, tirs og tors. Kl. 06:00-08:00. Lørdag kl. 10:00-11:00 og kl. 16:00-17:00. Søndag kl. 10:00-11:00 og kl. 17:00-18:00. Totalt 11 timer økt åpningstid. Kostnadene for dette vil bli kr 13 728 per uke per svømmehall. Erfaringsmessig er det liten bruk av svømmehallene om morgenen, med unntak av Gamlingen – som allerede åpner kl. 06:00.

105. Folkeaksjonen nei til mer bompenger, 15. november

236.) Nye anlegg. Kan vi få en enda mer detaljert liste over disse anleggene, med kostnad for hver enkelt inkludert?

Svar: I tillegg til anleggene som er nevnt i teksten fremgår oversikten over nye anlegg i flere saker til Kommunalstyret for miljø og utbygging behandlet høsten 2017, som gjelder årsprogrammet til Park og vei innenfor de ulike programområdene. Hittil gjelder dette KMU sakene: 137/17, 154/17, 155/17, 156/17, 183/17, 187/17, 188/17.

106. Folkeaksjonen nei til mer bompenger, 15. november

240.) Bompenger Park og vei og NIS. Hvor mange biler er det snakk om for park og vei? Er det kalkulert samme kostnad pr bil som for HBT eller bruker en andre tall?

Svar: Posten inkluderer økte utgifter til bompenger for Stavanger natur- og idrettsservice og park og vei. Dette gjelder 50 lette kjøretøy og 9 tyngre kjøretøy. Gjennomsnittlig økt kostnad per bil er kr 25 500.

107. Folkeaksjonen nei til mer bompenger, 15. november

Investering: 55.) Biler Er dette utgifter til kjøp eller leasing av biler?

Svar: Dette er utgifter til kjøp av biler.

108. Folkeaksjonen nei til mer bompenger, 15. november

Drift: 234.) Fremkommelighet. Kan dere gi en oversikt over de tiltak som er satt i verk for å bedre fremkommeligheten i perioden?

Svar: Posten disponeres i årsprogrammet for Park og vei, programområde drift og forvaltning som legges frem til behandling i kommunalstyret i januar 2018. Generelt så kompenserer posten for økte utgifter til drift og vedlikehold av nye veianlegg som bygges i utbyggingsområdene.

 109. MDG, 16. november

Hva er kommunens årlige kostnader innen bruk av kommunale fossilbiler? Inkludert både drivstoff, bompenger, parkering om mulig?

Svar: Med unntak av få biler, er de aller fleste kjøretøy i kommunen leaset (anslagsvis > 90 %), og kommunen faktureres månedlig for alle utgifter, herunder bompenger og drivstoff. Det er også leverandør som fakturerer for skader, bilberging, reparasjoner og service. Grunnet ulik føringspraksis hos de forskjellige virksomhetene, samt ikke alltid like spesifiserte fakturagrunnlag fra leverandøren, er det ikke mulig å skille ut drift (bompenger, drivstoff, vedlikehold) fra uforutsette kostnader (skader, reparasjoner etc.) på en effektiv måte, da de gjerne oppføres på samme faktura.

Kommunens samlede utbetalinger til leverandør av leasing biler i 2016 utgjorde kr 14,85 mill. Av disse utgjorde utgiftene hos de virksomhetene med nullutslippsbiler totalt kr 1,9 mill. Kommunen hadde dermed i 2016 anslagsvis kr 13 mill. i kostnader knyttet til planlagt og ikke-planlagt drift, vedlikehold og service av fossile kjøretøy under leasing kontrakt. Parkering inngår ikke i disse tallene.

110. Flertallspartiene, 17. november

Oversikt over utlån av kunstnerleiligheten i Berlin i 2016 og 2017.

Svar: Kultursjefen fordeler opphold basert på prioriterte ønsker, og slik at leiligheten brukes nær 100 % av året.

111. Flertallspartiene, 17. november

Begrunnelse for hvorfor det settes av ytterligere 4,8 millioner til flyktningeseksjonen

Svar: Da budsjettet til Flyktningseksjonen ble styrket i 2017, var dette i hovedsak styrking av virksomhetens lønnsbudsjett som følge av økt bosetting. I 2018 foreslår rådmannen å styrke budsjettet med ytterligere kr 4,8 mill. for å kompensere for økte driftsutgifter, da spesielt økte utgifter til husleie i forbindelse med behov for økt areal.

 112. Rødt, 19. november

Viser til inngått avtale mellom KS og Den Katolske Kirke angående tilbakebetaling av urettmessig tildelt medlemstilskudd for årene 2011-2014. Er Stavanger kommune omfattet av denne avtalen, og vet vi i så fall hvor stor andel av beløpet i avtalen (50 millioner) som tilfaller kommunen og når pengene evt. kommer? 

http://www.ks.no/r/ks-advokatene/nyheter/medlemsjuks-i-den-katolske-kirke–urettmessig-utbetalt-offentlig-stotte/

Svar: Kulturdepartementet vedtok den 05.02.2016 å pålegge Oslo Katolske Bispedømme å betale tilbake statstilskudd som bispedømmet har mottatt for årene 2011-2014. Ved Oslo tingretts dom av 17.01.2017 ble departementets vedtak stående. Oslo Katolske Bispedømme har anket tingrettens avgjørelse til Borgarting lagmannsrett, og endelig dom vil tidligst foreligge annet halvår 2018.

Kommunale tilskudd fastsettes med utgangspunkt i det samme medlemsgrunnlaget og det samme regelverket som gjelder for statlige tilskudd. Verken departementets vedtak eller dom fra Oslo tingrett omfattet kommunenes krav. KS Advokatene har på vegne av 170 kommuner framforhandlet en betalingsordning for kommunene. Gjennom egen erklæring aksepterer Den katolske kirke i Oslo og Trondheim stift å legge domsresultatet i sak mellom staten og den katolske kirke til grunn også for kommunens krav om tilbakebetaling av uriktig tilskudd. Dersom kirken inngår et forlik med staten, skal forliket legges til grunn også for kommunenes krav.

Stavanger kommune har ikke deltatt i det ovennevnte felleskravet, men har framsatt eget krav. Erklæringen fra Den katolske kirke i Oslo og Trondheim stift vil imidlertid også blir gjort gjeldende for Stavanger kommune. En nærmere redegjørelse for beløp og tidspunkt for tilbakebetaling kan gis når det foreligger en rettskraftig avgjørelse høsten 2018.

113. Folkeaksjonen nei til mer bompenger, 19. november

Oppfølgingsspørsmål, spørsmål 94. Kan vi få samme utregningen som i spørsmål 94 i forhold til hva en må betale for ulike boligstørrelser, men denne gang med en 500 kvm tomt i stedet for 1000 kvm?

Svar: Tabell 20.14 viser hvor mye eiendomsskatt vil bli per boenhet med ulike størrelser og ulike promillesatser, samt kroner null i bunnfradrag, og med tomt på 500 m². Oversikten forutsetter lik type boenhet (uavhengig av størrelse på boenhet), dvs. det er ikke tatt høyde for at sjablongsats for leilighet er høyere enn for enebolig.

Skisse eiendomsskatt for ulike satser og størrelser på boenhet.
Alle med tomt på 500 m². Ingen bunnfradrag.
     
60 m²80 m²120 m²180 m²240 m²
3 promille2 2892 8273 9055 5207 136
5 promille3 8154 7126 5089 20011 893
7 promille5 3416 5979 11112 88116 650
Tabell 20.14
Last ned tabelldata (Excel)

Halvering av tomtestørrelse utgjør kr 673 for 3 promille, kr 1 122 for 5 promille og kr 1 571 for 7 promille i eksemplene – sammenlignet med svar på spørsmål 94.

114. Folkeaksjonen nei til mer bompenger, 22. November

Finnes det en oversikt over antall barn/ungdom i kommunen mellom 14-18 år, kan gjerne få tallene fordelt på årstall?  

Svar:

 201620172018201920202021
Alder 14 1 496 1 471 1 556 1 561 1 521 1 629
Alder 15 1 502 1 501 1 477 1 562 1 566 1 528
Alder 16 1 576 1 509 1 507 1 488 1 570 1 574
Alder 17 1 631 1 586 1 521 1 521 1 503 1 582
Alder 18 1 655 1 655 1 612 1 554 1 555 1 539
Sum 7 860 7 722 7 674 7 685 7 716 7 853
Tabell 20.15 Faktiske tall for 2016 og prognose for 2017-2021
Last ned tabelldata (Excel)

115. Folkeaksjonen nei til mer bompenger, 23. november

Kan vi få en beregning over hvor mye eiendomsskatt en betaler i dag med 3 promille for de samme typene bolig som i spørsmål 113, men denne gang med bunnfradrag og også med økningene til 5 og 7 promille?

Svar: Tabell 20.16 viser hvor mye eiendomsskatten vil bli per boenhet ved ulike størrelser og med tomt på 500 m², kr 370 000 i bunnfradrag og ulike promillesatser. Oversikten forutsetter lik type boenhet (uavhengig av størrelse på boenhet), dvs. det er ikke tatt høyde for at sjablongsats for leilighet er høyere enn for enebolig.

Skisse eiendomsskatt for ulike satser og størrelser på boenhet.
Alle med tomt på 500 m². Bunnfradrag kr 370 000 (jf. nivå 2018)
     
Sats - eiendomsskatt60 m²80 m²120 m²180 m²240 m²
3 promille1 1791 7172 7954 4106 026
5 promille1 9652 8624 6587 35010 043
7 promille2 7514 0076 52110 29114 060
Tabell 20.16
Last ned tabelldata (Excel)

Endringene – sammenlignet med oversikten som er gitt i besvarelsen til spørsmål 113 – tilsier bunnfradragets størrelse multiplisert med aktuell promillesats.

20.2 Spørsmål under arbeid