11.1 Innledning

Framskrivninger blir nå inndelt i fremtidsbilder og framskrivning av folkemengden. Begge baserer seg på gjennomgående forutsetninger om demografiske drivere som fødselsrater, levealder og flytting.

Bruken og behandlingen av de to er imidlertid forskjellige.

Fremtidsbilder har en strategisk tilnærming og baserer seg på føringer knyttet til politiske målsettinger og potensielle utviklingsbaner. Fremtidsbildene er ment å vise spennet i potensielle utviklingsbaner for Stavanger de kommende årene. Perspektivet er det samme som i pågående kommuneplan, og fremtidsbildene benyttes inn i det pågående kommuneplanarbeidet som beslutningsstøtte.

Alternativene baserer seg på variablene fødselsrater og nettoinnflytting. Det utarbeides tre alternativer: Lav, høy og middels. Lav og høy baserer seg på henholdsvis svake og høye historiske data knyttet til fødselsrater og nettoinnflytting. Middels-alternativet er basert på data som man antar vil være mest sannsynlig i fremtiden og er det alternativet som er lagt til grunn i handlings- og økonomiplanarbeidet.

Framskriving av folkemengden utarbeides i et hovedalternativ. Det legges vekt på presisjon i framskrivingen, særlig for den første fireårs perioden.

Figur 11.1 Framtidsbilder

11.2 Prognose

Etter oljeprisfallet i 2014 har Stavanger og regionen opplevd svak utvikling i folketallet. Nedgangen har ført til høy arbeidsledighet og utflytting, spesielt av unge i aldersgruppen 20-39 år. Den store veksten blant befolkningen mellom 20-29 år (yngrebølgen) er i ferd med å flate ut. Kombinasjonen av høy arbeidsledighet, utflytting av unge og færre yngre voksne gjør at det vil være krevende å tiltrekke denne aldersgruppen til byen i årene fremover.

I framskrivingen er det imidlertid klare forventninger om at det kan forventes en forsiktig vekst i sysselsettingen fra 2018. Veksten i arbeidsplasser vil først og fremst komme arbeidsledige til gode, dernest venter man en forsiktig oppgang i netto tilflytting til kommunen. Tilflyttingen vil være svak i 2018, men fra 2019 forventes vekst i tilflyttingen. Prognosen er tett opp mot det høye alternativet i SSB’s framskrivinger. I lokal framskrivning forventes en befolkning på om lag 137 200 i 2022, og om lag 155 700 i 2034.

Forklaring til SSB befolkningsprognoser:

Hvert alternativ beskrives ved fire bokstaver i følgende rekkefølge: fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring. M = middels, L = lav og H = høy.

Befolkningsveksten innad i de 17 plansonene i Stavanger vil først og fremst bli styrt av forventning om fremtidig boligbygging. Boligbyggingen styres gjennom et boligbyggeprogram, også kalt boligbyggeprognose. På kort sikt består boligbyggingen i stor grad av byggeklare prosjekter og realisering av allerede godkjente bygg. Framskrivingen følger i stor grad tidligere års boligbyggeprogram, men på grunn av svak boligbygging er det mange prosjekter som er forskjøvet. Den langsiktige veksten utover planperioden vil variere mer, og er avhengig av tiltak for langsiktig vekst i den strategiske planleggingen.

Fødselstallene er redusert siste årene i Stavanger og Norge. Det forventes at fødselstallene vil  øke noe i løpet av perioden. Modellen korrigeres for flere faktorer, blant annet for variasjon i dødelighet for hver sone.

Befolkningsprognose 2018-2025

Befolkningsveksten er i gjennomsnitt 0,8 % per år i perioden 2018-2025.¹ Til sammenligning var veksten fra 2007 til 2017 i gjennomsnitt 1,3 % per år.

Befolkningsprognose 2018-2025, 0-5 år

Den negative veksten i aldersgruppen 0-5 år fortsetter i planperioden. Den negative veksten skyldes både utflytting og lave fødselstall. Positiv vekst i aldersgruppen forventes ved utgangen av planperioden.

Befolkningsprognose 2018-2025, 6-15 år

Befolkningsendringen i aldersgruppen 6-15 år vil preges av den negative veksten blant barn 0-5 år. Det forventes avtagende vekst i planperioden 2018-2021.

Befolkningsprognose 2018-2025, 16-66 år

Aldersgruppen 16-66 år har en gjennomsnittlig vekst på 0,5 % for perioden 2018-2025. Til sammenligning var veksten 1,5% for den samme aldersgruppen i perioden 2007-2017. Aldersgruppen utgjør i all hovedsak arbeidskraften i befolkningen.

Befolkningsprognose 2018-2025, 67-79 år

Den høye veksten i aldersgruppen 67-79 år skyldes i hovedsak de store barnekullene fra etterkrigstiden. Det forventes høy vekst sammenlignet med de yngre aldersgruppene i hele planperioden.

Befolkningsprognose 2018-2025, 80+ år

Aldersgruppen 80+ år vokser markant fra 2022. Konsekvensen av den store veksten er at aldersgruppen 80+ vil doble seg fra inngangen til planperioden og frem til 2033.

En aldrende befolkning gir økt behov for kommunale helse- og omsorgstjenester. Det forventes økte krav til mengde og kvalitet i tjenesteproduksjon. Prognosen viser samtidig at arbeidskraften som er tilgjengelig for å produsere helse- og omsorgstjenestene reduseres. Forholdstallet mellom befolkningen over 67 år og de i arbeidsfør alder (16-66 år) forventes å stige med seks prosentpoeng i perioden 2018-2033.