⇡ Til toppen
a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Handlings- og økonomiplan 2018–2021

Rådmannens forslag

3.7 Pensjon

Stavanger kommune har offentlig tjenestepensjon for ansatte forsikret i KLP, samt SPK for lærere. Pensjonsselskapene er underlagt til dels ulike regelverk og har dermed ulik tilnærming til beregning av pensjonspremier og pensjonskostnader, samt finansieringsform. Stavanger kommune er deleier i KLP i likhet med øvrige kommuner som har sin pensjonsordning tilknyttet KLP. Årlig må egenkapitaltilskudd tilføres. Beløpet er stipulert til kr 21,0 mill. for 2018, jf. linje 19 i investeringstabellen for planperioden (kapittel 3.8).

Lavere rentenivåer og avkastninger vil de første årene framover kunne medføre økt premienivå og betalingsplikt for kommunen. Endringer i forutsetninger for beregning av kostnader utfordrer kommunens driftsbudsjett, sammen med framtidig kostnadsføring av akkumulert premieavvik. Utvikling i uttak for AFP 62-64 påvirker også kostnadsbildet.

Framtidige pensjonskostnader

De beregnede pensjonskostnadene som kommunene fører i sine regnskaper har i mange år vært gjennomgående lavere enn de pensjonspremiene de har måttet betale til sine pensjonsleverandører. De årlige avvikene kalles premieavvik. Regelverket ved innføring av ordningen i 2002 forutsatte at premieavviket ville variere mellom positive og negative verdier fra det ene året til det neste, slik at det over en tiårsperiode ville jevne seg ut mot null. Virkeligheten har gitt kommunene flere år med positive premieavvik som har akkumulert seg opp til store framtidige kostnadsforpliktelser. 2015 var et unntaksår grunnet omlegginger og flere endringer i grunnlag og forutsetninger i kommunenes økonomiske pensjonsansvar. De siste årene har gitt mer svingninger i prognosene enn tidligere. Bl.a. har reell lønnsvekst og dermed reguleringspremien blitt lavere enn forutsatt høsten forut.

Prognosene for 2018 tilsier en ny betydelig inntektsføring av årets premieavvik og dermed oppbygging av framtidige kostnader. De årlige avvikene har bygget seg opp til et akkumulert premieavvik som utgjorde kr 389,7 mill. per 31. desember 2016 for Stavanger kommune. Nivået er beregnet til om lag kr 508 mill. per 31. desember 2018 og utgjør 5,3 % av budsjetterte driftsinntekter. Dette er utgifter som kommunen må dekke inn over driftsbudsjettene de neste 7 årene.

Utvikling i premieavvik følger i figur 3.5.

Figur 3.5 Utvikling av premieavvik 2002-2017 for Stavanger kommune. Akkumulert saldo premieavvik i balansen vises her med negativt fortegn for å indikere hvor store inntekter som historisk er bokført og som skal kostnadsføres i fremtiden.

Amortiseringstiden – tiden premieavviket skal tilbakeføres på – er redusert fra 15 år til 10 år i 2011 og til 7 år fra 2014. Det betyr raskere reduksjon av akkumulert premieavvik (tidligere års inntektsførte premieavvik) og en stadig større kostnadsbelastning på driften. Dette blir utfordrende framover i de årene de nye premieavvikene er små og inntektsføringen ikke dekker kostnadsføringen av tidligere års premieavvik. I 2018 utgjør kostnaden kr 72,9 mill. stigende til kr 99,9 mill. i 2019 grunnet neste års høye inntektsføring av årets premieavvik. For Stavanger kommune vil en stor andel av realveksten i de frie inntektene i årene framover gå med til å dekke pensjon.

Økonomisk risiko og buffer

Lavere renter i markedet gir utfordringer om å oppnå avkastning høyere enn garantert rente1 som Finanstilsynet setter, samtidig som kravet bortfaller for aktører underlagt reglene i Solvens II. KLP er fra 1. januar 2016 underlagt kravene til økonomisk sikkerhet som Solvens II fordrer, jf. livsforsikringsselskap. Risiko og økonomiske buffer henger sammen. Kravene medfører en mindre ekspansiv kapitalforvaltning dersom bufferne ikke er tilstrekkelige. Lavere avkastning fra markedene medfører at kommunene må betale en større andel ved et gitt nivå på pensjonspremiene.

Rådmannens utredningsarbeid i 2016 påpeker viktigheten av at kommunen selv skaper nødvendige buffer for å håndtere økonomisk risiko innen pensjonsområdet og stå rustet til perioder med behov for ekstra tilføring av midler, jf. punkt b i sak 59/16: Kommunen må være forberedt på ytterligere krav om egenkapitaltilskudd og økte premier i framtiden og bør innarbeide nødvendige buffer i pågående rullering av handlings- og økonomiplan for å møte en slik risiko. Ved behandlingen av årsregnskapet 2016 (BYS 65/17) ble snaut kr 54,4 mill. avsatt til eget pensjonsfond. Rådmannen har ikke funnet ytterligere midler til en slik prioritering i kommende planperiode.

Framtidig pensjonsleverandør og valg av assuranseordning

Historisk har Stavanger kommune hatt relativt lavt alderssnitt på kommunens ansatte og lavere uføreandel sammenlignet med gjennomsnittskommunen i Norge. Dette er forhold som trekker i retning av ikke å være en del av et utjevnende pensjonsfellesskap slik som dagens løsning i KLP. Alternativet er egen pensjonskasse.

Rådmannen utredet valgmulighetene og la fram saken til politisk behandling høsten 2016. Utredningene tilsier lavere framtidige økonomiske gevinster med bakgrunn i demografi og uføre, samtidig som analyser av historisk kapitalavkastning tilsier framtidige gevinster. En etablering av egen pensjonskasse vil kreve betydelig styrking av egenkapital utover vårt innskudd i KLP, jf. soliditetskrav, samt etableringsprosess og driftskonsept må utredes nærmere.

Bystyret behandlet sak 167/16 i november 2016 og vedtok en videreføring av dagens løsning inntil videre, bl.a. for å avvente kommunestruktur og Finansdepartementets innføring av Solvens II for rene pensjonskasser. Utkast til nye kapitalkrav for pensjonskasser har vært på høring og Finansdepartementet vurderer nå mottatte høringsinnspill.

Kommunesammenslåingsprosessene er påstartet og pensjon kan bli et naturlig tema å vurdere nærmere dypdykk i. Rådmannen vil komme tilbake til hvilke prosesser som prioriteres fram mot 1. januar 2020.