⇡ Til toppen
a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Handlings- og økonomiplan 2018–2021

Rådmannens forslag

5.3.1 Skole og SFO

Tjenestebeskrivelse

Grunnskolen i Stavanger gir opplæringstilbud til alle barn og unge som er bosatt i kommunen.

Rammene for tilbudet er gitt gjennom opplæringsloven og læreplanverket for grunnskolen. Opplæringen tilpasses evner og forutsetninger hos den enkelte, og skolen samarbeider med foreldrene om elevenes læring.

Elever som ikke har, eller kan få, tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett på spesialundervisning. Elever som ikke kan tilstrekkelig norsk til å følge den ordinære opplæringen, har rett til særskilt språkopplæring.

Skolefritidsordningen (SFO) er et fritidstilbud før og etter skoletid for elever på 1.-4. trinn og for funksjonshemmede elever opp til 16 år.

Formålsparagrafen
§ 1-1 i opplæringslova – Formålet med opplæringa: Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.

§ 1-1 i opplæringslova – Formålet med opplæringa: Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.

Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.

Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.

Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Nytt læreplanverk
Alle fagene i grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående opplæring skal fornyes i årene som kommer, jf. Meld. St. 28 (2015-2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet.

Høsten 2017 ble det fastsatt ny overordnet del av læreplanverket for grunnopplæringen i Norge.

Læreplanverket
Overordnet del av læreplanverket er grunnlaget for skolen sitt samfunnsoppdrag og er tuftet på formålsparagrafen i opplæringslova. Den overordnete delen utdyper verdiene i skolen og ligger til grunn for det elevene skal lære, og for deres utvikling og danning.

Overordnet del av læreplanverket er grunnlaget for skolen sitt samfunnsoppdrag og er tuftet på formålsparagrafen i opplæringslova. Den overordnete delen utdyper verdiene i skolen og ligger til grunn for det elevene skal lære, og for deres utvikling og danning.

Den nye generelle delen, Overordnet del – verdier og prinsipper, beskriver det forpliktende grunnsynet som skal prege og støtte pedagogisk praksis i skolen. Sammen med nye læreplaner for fag skal den utgjøre et fornyet læreplanverk, som skal bidra til en bedre sammenheng mellom formålsparagrafen for opplæringen og læreplanverket for grunnskolen.
Fagfornyelsen skal gi gode skolefag med relevant innhold, og progresjonen i opplæringsløpet og sammenhengen mellom fag skal forbedres. For å legge bedre til rette for at elevene kan fordype seg og få en god forståelse av det de lærer, skal prioriteringen i fagene bli tydeligere.

Læreplanverket skal gjøres til et bedre utviklingsverktøy for skoleeiere og personalet, og legge bedre til rette for arbeid med, og samarbeid om, opplæringen. Å innarbeide det nye læreplanverket i skolen vil bli en prioritert oppgave for Stavanger kommune i handlingsplanperioden.

Nytt regelverk om skolemiljø – nulltoleranse mot mobbing
Fra 1. august 2017 er det innført et nytt nasjonalt regelverk om skolemiljø som skal styrke elevenes rettigheter og sørge for at saker som gjelder skolemiljø blir håndtert raskere, tryggere og enklere. Mens skolene tidligere hadde plikt til å fatte vedtak, har de nå i stedet fått en plikt til å handle raskt og effektivt. Skolene skal få god støtte i å lære seg å arbeide etter det nye lovverket.

Utvalgte skoler i Stavanger deltar i en toårig nasjonal satsing for å skape et godt og inkluderende skolemiljø. Skolene vil spre det de lærer i prosjektet videre til andre skoler. Kommunen samarbeider tett med mobbeombudet og Kommunalt foreldreutvalg i arbeidet med elevenes læringsmiljø, blant annet gjennom årlige kurs for skoleledere og foreldrerepresentanter.

Aktiv skole – daglig lærerstyrt fysisk aktivitet
Ni skoler fra Stavanger deltar i forskningsprosjektet Aktiv skole. Samarbeidsprosjektet mellom Stavanger kommune og Universitetet i Stavanger (UiS) har til hensikt å skape en mer fysisk aktiv skolehverdag for å bedre barns læringsmiljø og helse. Lærer bruker fysisk aktivitet som metode i formidlingen av tradisjonelle teorifag. Forskerne skal se på hvilken effekt dette har, og hvorvidt mer fysisk aktivitet hver dag vil gi utslag i elevenes faglige prestasjoner.

Ferdighetsprøve i svømming på 1.-4. trinn
Fra skoleåret 2017 – 2018 er det obligatorisk å gjennomføre en ferdighetsprøve i svømming for elever på 1.- 4. årstrinn. Formålet med ferdighetsprøven er å styrke svømmeopplæringen slik at elevene blir svømmedyktige innen 4. trinn. For å gjennomføre ferdighetsprøven og sikre at elevene blir svømmedyktige før de avslutter 4. trinn, må skolene øke antall timer til svømmeopplæring på de laveste trinnene. Dette vil gi noe økte utgifter til bemanning og transport.

1+1 prosjektet – smågruppeundervisning i matematikk på barnetrinnet
Sammen med ni av landets største kommuner, deltar Stavanger kommune i et forskningsprosjekt som undersøker effekten av økt lærertetthet i matematikk på barnetrinnet. Ni forsøksskoler får tildelt ett ekstra lærerårsverk per skoleår for å gjennomføre smågruppeundervisning i matematikk. Ni andre skoler deltar som kontrollskoler. Prosjektet vil pågå i fire år.

Bedre tilpasset opplæring for elever med stort læringspotensial
Kommunalstyret for oppvekst har vedtatt en treårig satsing på tilpasset opplæring for elever med stort læringspotensial. Gjennom deltakelse i nettverkssamlinger får skolene hjelp og innspill til å forbedre praksis og tilpasse opplæringen for elever med stort læringspotensial. Nettverkene ledes av en talentveileder. Satsingen sluttføres i 2018. Da vil alle skolene ha gjennomført denne skoleringen, og arbeidet skal inn i ordinær drift. Det er også utarbeidet en egen digital veileder som skolene kan bruke i arbeidet.

IKT-satsing i stavangerskolen
IKT-satsingen videreføres. IKT skal bli en integrert del av læringen i stavangerskolen, og bidra til mer relevant kompetanse og et best mulig læringsutbytte for elevene. Alle elever på ungdomstrinnet har nå fått sin egen digitale enhet til disposisjon i læringsarbeidet. I 2018 vil utdelingen på mellomtrinnet starte. Målet er at alle elever i stavangerskolen skal få sin egen digitale enhet i løpet av 2019. De trådløse nettverkene på barneskolene blir også oppgradert.

Nær halvparten av ungdomsskolene i Stavanger er med i forsøket med programmering som valgfag på ungdomstrinnet skoleåret 2017-2018. Det arbeides aktivt for å utvide antall skoler som kan tilby koding som valgfag.

Stavanger kommune har, sammen med flere av storbykommunene, tatt initiativ til et interkommunalt samarbeid for å utvikle digitale læremidler for fag i grunnopplæringen; Nasjonal Digital Læringsarena – grunnskole. Grunntanken er at digitale læremidler skal være felles, frie og åpne slik at alle elever, lærere og institusjoner fritt kan bruke, gjenskape, oppdatere og videreutvikle innholdet.

Rekruttere og beholde gode lærere og skoleledere
Kompetanseutvikling er et viktig virkemiddel for å rekruttere og beholde gode lærere og skoleledere. Stavanger kommune prioriterer videreutdanning gjennom deltakelse i den nasjonale satsingen Kompetanse for kvalitet og gjennom kompetansehevingstiltak for skolelederne. Stortinget har vedtatt å stille krav om at alle lærere i grunnskolen som underviser i matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk, skal ha fordypning i faget. Videreutdanning i disse fagene vil derfor bli prioritert. Alle skolelederne får nå tilbud om å videreutvikle lederferdighetene gjennom det anerkjente programmet Open-to-learning.

Lærerstudenter ved Universitetet i Stavanger får praksisopplæring på skoler i Stavanger. Det er et nasjonalt ansvar å utdanne gode lærere. Nye 4-årige avtaler om praksisopplæring skal inngås i 2018. Stavanger kommune ønsker å fortsette å bidra med praksisopplæring i lærerutdanningen. Slik deltakelse kan samtidig styrke rekrutteringen til lærerstillinger i Stavanger framover.

Stavanger kommune har etablert og gjennomfører årlig et godt program for veiledning av nyutdannede lærere. Kommunen vil fortsatt prioritere tiltak som kan bidra til å gi nyutdannede en god start på yrkeskarrieren.

Den lokale rektorskolen sluttføres sommeren 2018. Rektorutdanningen har vært viktig for rekrutteringen av kompetente skoleledere i Stavanger, og rådmannen vil vurdere å starte en ny rektorskole seinere i planperioden.

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling
I stortingsmeldingen Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen, Meld. St. 21 (2016-2017) har regjeringen lagt premisser for hvordan kommunene skal bruke statlige midler til kompetanseutvikling. Stavanger kommune skal samarbeide i nettverk med andre kommuner, og skal – i samarbeid med universitet og høyskoler – sette i gang kompetanseutviklingstiltak som skal løfte skolekvaliteten ut fra lokale behov.

Arbeid mot frafall i videregående opplæring
Forebygging og tidlig innsats står fortsatt sentralt i Stavanger kommunes arbeid for å sikre at flere elever gjennomfører videregående opplæring. To ungdomsskoler i Stavanger kommune prøver ut driftsmodellen Glidelåsen i samarbeid med Rogaland fylkeskommune. I Glidelåsen får elever tett oppfølging i overgangen fra ungdomsskole til videregående skole. I tillegg har kommunen i samarbeid med fylkeskommunen, startet opp et fleksibelt opplæringstilbud, kalt kombinasjonsklasser, for flerspråklige elever. Tilbudet gis ved Godalen videregående skole med bidrag av lærerkrefter fra Johannes læringssenter. I kombinasjonsklassene får elever som trenger mer grunnskoleopplæring undervisning på grunnskolenivå samtidig som de starter i videregående opplæring.

Forsøk med gratis deltidsplass i SFO
Stortinget har bevilget midler til et prøveprosjekt med gratis deltidsplass i SFO. Stavanger er én av fire kommuner som deltar i prosjektet. Målet er at flere elever med flerspråklig bakgrunn og/eller elever fra familier med lav inntekt, skal delta i SFO. Tiltaket skal bidra til styrket sosial integrering og inkludering og skal stimulere barnas språkutvikling. Alle elever i SFO-alder på innføringsskolen ved Johannes læringssenter får tilbud om gratis deltidsplass i SFO på sin nærskole. I tillegg får elever i målgruppen ved enkelte andre skoler i Stavanger tilbud om 60 % friplass. Prosjektet varer fram til våren 2020, med forbehold om Stortingets godkjenning.

Foreldrebetalingen i SFO økes fra 1. august 2018
Foreldrebetalingen i SFO har ligget fast siden høsten 2016. Rådmannen foreslår at prisen justeres opp fra høsten 2018. Ny pris fra neste skoleår vil da bli kr 2 929 for en full plass og kr 2 016 for en 60 % deltidsplass. Det vil fortsatt være anledning til å søke om friplass eller moderasjon for familier med lav inntekt.

Driftsstyrene
Ordningen med driftsstyrer ved skolene er evaluert i 2017. Evalueringen viser at det er høy tilfredshet både med selve ordningen og med måten driftsstyrene gjennomfører arbeidet på. Det er likevel behov for noen justeringer i driftsstyrenes ansvars- og myndighetsområde. Blant annet skal reglementet revideres. Rådmannen ønsker ellers å styrke samarbeidet mellom driftsstyrene og kommunalstyret for oppvekst gjennom årlige dialogmøter.

Tildelingsmodell
Kommunalstyret for oppvekst og kommunalstyret for finans vil høsten 2017 vedta en ny modell for ressurstildeling til skolene. Hensikten med modellen er å sikre elevene et mest mulig likeverdig opplæringstilbud uavhengig av hvilken skole de går på. Det er lagt vekt på at modellen skal tildele budsjettmidler etter objektive kriterier, være enkel å bruke og forstå og at den skal være etterprøvbar. Den nye tildelingsmodellen vil tre i kraft i 2018 og vil føre til noe omfordeling av midler mellom skolene. Det vil bli brukt overgangsordninger for at endringene ikke skal bli for store for skolene.

Ressurser til spesialundervisning
Forskningsprosjektet Spesialundervisning i storby viste at Stavanger, sammenlignet med de andre storbyene, setter inn store ressurser tidlig i utdanningsløpet og har en høy andel elever med spesialundervisning. Pedagogisk-psykologisk tjeneste tilrår i økende grad plass i spesialavdeling for elever med særskilt store behov for tilrettelegging. Dette gjør at kommunens utgifter til opplæring for denne elevgruppen øker. Utgiftene må dekkes innenfor den ordinære grunnskolerammen. Rådmannen er opptatt av å få kontroll over de stadig voksende utgiftene. Det er ikke bærekraftig å stadig øke ressursene til spesialundervisning på bekostning av ressurser til ordinær undervisning.

Elevers opplæringstilbud skal i størst mulig grad møtes innenfor skolens ordinære rammer. Skolenes praksis må tilpasses slik at det ordinære tilbudet så langt det er mulig inkluderer og møter behovet til alle elevene. Regjeringen har i stortingsmelding nr. 21 (2016-2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen foreslått å gi kommunene en plikt til å tilby intensiv opplæring til elever som henger etter i lesing, skriving eller regning på 1. – 4. trinn. Kommunen mottar øremerkete midler fra staten til tidlig innsats gjennom økt lærertetthet på 1. – 4. trinn. Stavanger kommune vil bruke tidlig innsats-midlene til mer intensivopplæring slik at mer langvarige behov for spesialundervisning forebygges. Dette vil være en ønskelig omstilling også i et inkluderingsperspektiv.

Stortinget har vedtatt en endring i friskoleloven som innebærer at hjemkommunen nå skal dekke utgiftene til spesialundervisning for elever i friskoler på lik linje med offentlige skoler. Stavanger kommune vil endre sin modell for finansiering av spesialundervisning for elever som går i friskoler i samsvar med den nye loven. Det er ventet at dette vil redusere kommunens utgifter til spesialundervisning i friskoler.

Budsjettramme for Skole og SFO 2018-2021

Linjenr(beløp i 1000 kr)2018201920202021
 Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2017 1 207 754 1 207 754 1 207 754 1 207 754
 Endringer:    
91Stavanger-prosjektet "Det lærende barnet" avsluttes 2017 -300 -300 -300 -300
92Nye krav til kompetanse for lærere 500 1 000 1 000 1 000
93Norsk digital læringsarena - interkommunalt samarbeid 500 500 500 500
94Spesialundervisning på private skoler, endring i tildeling -1 000 -2 000 -2 000 -2 000
95Lokal skolelederutdanning, utgår -500 -1 000 -1 000 -1 500
96Økt antall elever som tilrås spesialundervisning 12 000 12 000 12 000 12 000
97Omdisponere midler fra ordinær undervisning til spesialundervisning -12 000 -12 000 -12 000 -12 000
98Elevtallsvekst grunnskole 3 300 3 300 3 300 3 300
99Ferdighetsprøve i svømming på 1.-4. trinn 1 000 1 000 1 000 1 000
100Foreldrebetaling skolefritidsordning, økes fra høsten 2018, jf HØP 2017-2020 -1 500 -3 300 -3 300 -3 300
101Økt ramme til skolene, videreføre bystyrevedtak, sak 74/17 9 100 9 100 9 100 9 100
102Tidlig innsats skole 2 500 2 500 2 500 2 500
103Redusert ramme -5 500 -5 500 -5 500 -5 500
104Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 32 300 32 300 32 300 32 300
 Korrigert netto budsjettramme 2018-2021 1 248 154 1 245 354 1 245 354 1 244 854
Tabell 5.3 Budsjettramme for Skole og SFO 2018-2021, tall i 1 000 kr
Last ned tabelldata (Excel)