a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Handlings- og økonomiplan 2018–2021

Kvalitet i tjenestene – kompetanse for framtiden

Gjennom god kvalitet i barnehager, skoler, introduksjonstilbud og oppvekstmiljø skal kommunen bidra til å ruste barn, unge og voksne til å bli aktive deltakere i samfunns- og arbeidsliv. Barnehagen og skolen skal gi barn og unge den kompetansen og de ferdigheter som gjør dem i stand til å mestre utfordringer og oppgaver de vil møte i videregående skole, arbeidsliv og på andre samfunnsarenaer. Voksenopplæring og introduksjonstilbud skal forberede voksne på arbeid og deltakelse i norsk samfunns- og arbeidsliv. Helsestasjoner, fritidstilbud, barnevern og familievern skal støtte opp om barn, unge og familier, og bidra til at det er godt å bo og vokse opp i Stavanger.

Les mer

Tidlig innsats

PPT vil prioritere sitt nye oppdrag i barnehageloven: Å bistå barnehagene i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling. Arbeidet med tiltaket Rett hjelp tidlig og med språkarbeid i barnehagene vil bli videreført. Forskning viser at hjelp som settes inn tidlig er god forebygging og en viktig faktor for å hindre frafall i videregående skole. Ved overgang til skolen arrangerer PPT overføringsmøter for å gi mulighet til å legge til rette for en god skolestart. PPT vil fortsatt prioritere innsatsen i barnehage, med overgang til de første skoleårene.

Les mer

Skolemiljø – nulltoleranse mot mobbing

Utvalgte skoler i Stavanger deltar i en toårig nasjonal satsing for å skape et godt og inkluderende skolemiljø. Skolene vil spre det de lærer i prosjektet videre til andre skoler. Kommunen samarbeider tett med mobbeombudet og Kommunalt foreldreutvalg i arbeidet med elevenes læringsmiljø, blant annet gjennom årlige kurs for skoleledere og foreldrerepresentanter.

Les mer

Rådmannens forslag

5 Oppvekst og utdanning

Det skal være godt å bo og vokse opp i Stavanger. Skole og barnehage skal gi barn og unge den kompetansen og de ferdigheter de trenger i møte med framtiden. Barnehagen, skolen og nærmiljøet er viktige arenaer for inkludering og sosial utjevning. Tidlig innsats overfor barn og unge for å fremme inkludering og forebygge helse- og levekårsutfordringer skal prioriteres. Redusert økonomisk handlingsrom i sektoren krever langsiktig omstilling og fornying.

5.1 Innledning

God oppvekst og kvalitet i utdanning

Kvalitet i tjenestene – kompetanse for framtiden
Gjennom god kvalitet i barnehager, skoler, introduksjonstilbud og oppvekstmiljø skal kommunen bidra til å ruste barn, unge og voksne til å bli aktive deltakere i samfunns- og arbeidsliv. Barnehagen og skolen skal gi barn og unge den kompetansen og de ferdigheter som gjør dem i stand til å mestre utfordringer og oppgaver de vil møte i videregående skole, arbeidsliv og på andre samfunnsarenaer. Voksenopplæring og introduksjonstilbud skal forberede voksne på arbeid og deltakelse i norsk samfunns- og arbeidsliv. Helsestasjoner, fritidstilbud, barnevern og familievern skal støtte opp om barn, unge og familier, og bidra til at det er godt å bo og vokse opp i Stavanger.

I 2018 vil rådmannen starte arbeidet med å utarbeide en felles kvalitetsplan for oppvekst og utdanning i Stavanger kommune. Planen skal synliggjøre sammenhengen i kommunens arbeid for å sikre barn og unge en god oppvekst og utdanning, og skal bidra til å styrke og samordne tjenestene på området.

FNs barnekonvensjon
FNs barnekonvensjon skal prege det daglige arbeidet for barn og unge i Stavanger.

Dette betyr blant annet at kommunen skal samarbeide med barn og unge i saker som angår dem. Stavanger kommune ønsker å bli bedre til å involvere barn og unge i utviklingen av tjenestene.

Kompetanseutvikling og rekruttering
Ansattes kompetanse er en av nøkkelfaktorene for å opprettholde og videreutvikle kvaliteten på tilbudet i barnehage og skole. Rådmannen foreslår å øke andelen pedagogiske ledere i barnehagene fra høsten 2018, i tråd med regjeringens forslag. På skoleområdet prioriteres videreutdanning gjennom deltakelse i den nasjonale satsingen Kompetanse for kvalitet.

Stavanger kommune vil fortsette å gi virksomhetslederne i de kommunale barnehagene tilbud om å gjennomføre nasjonal styrerutdanning. Rektorskolen er et viktig tiltak for å sikre rekrutteringen av kompetente skoleledere. Skolelederne tilbys også videreutvikling i det anerkjente lederutviklingsprogrammet Open-to-learning. Alle disse tiltakene er viktige i arbeidet med å rekruttere og beholde dyktige ledere og styrke kvaliteten i barnehage og skole.

Digitalisering – involvering og samhandling
Utdanning og kunnskap er et satsingsområde i kommunens smartby-arbeid. Stavanger skal investere i utdanning og kunnskapsutvikling i hele utdanningsforløpet, og skal ta i bruk moderne undervisningsmetoder og -teknologi som stimulerer nysgjerrighet, lærelyst og kreativitet. IKT skal være en integrert del av læringen, og skal bidra til å utvikle digital kompetanse og digital dømmekraft hos barn, unge og voksne.

Et viktig mål i smartby-satsingen er å involvere og aktivisere elever og studenter mer i undervisningen, gjennom bruk av nye digitale teknologier og verktøy for samhandling. Digitalisering skal også bidra til økt involvering av foresatte som en ressurs i utdanningsløpet.

Digitale verktøy styrker lærernes mulighet for variasjon og tilpasning av undervisningen, slik at den enkelte elev kan få nødvendig støtte og faglige utfordringer. Bruk av digitale verktøy vil også kunne gjøre det lettere å inkludere elever med særskilte behov i ordinær klasse, noe som igjen vil gi mer tilhørighet og fellesskap.

Det er et mål at alle elever har likeverdig tilgang til de rette digitale verktøyene. Alle elever skal derfor disponere en egen digital enhet. Utrullingen av digitale verktøy på ungdomstrinnet er gjennomført og mellomtrinnet står nå for tur.

Tverrfaglig arbeid og tidlig innsats
Det tverrfaglige samarbeidet mellom barnehage, barnevern, helsestasjon, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og fysio- og ergoterapitjenesten for å sikre Rett hjelp tidlig videreføres. Kompetanse om tidlig innsats er prioritert i kvalitetsplanen for Stavangerbarnehagen i 2018. Antall helsesøstre i skolehelsetjenesten skal økes. Prosjektet Eg vil lære! skal bidra til at barn som lever i familier med lav inntekt eller som har tiltak fra barnevernet, oppnår skoleresultater i tråd med sitt evnenivå. Kommunens egen tiltaksplan Barn vil være med! skal bidra til inkludering av barn som lever i familier med lav inntekt. Prosjektet Fritid for alle sørger for at barn i familier med lav inntekt får mulighet til å delta i fritidsaktiviteter.

Stavanger kommune arbeider aktivt for å skape gode helsefremmende tiltak for barn og unge, og satser på ulike tiltak for å styrke barn og unges psykiske helse. Kommunen deltar også i prosjektet Inkluderende skole- og barnehagemiljø – et tilbud til barnehager og skoler som ønsker å jobbe med læringsmiljøet og forebygge mobbing.

Det er et viktig mål at unge skal fullføre og bestå videregående opplæring. Gjennomføring av første år i videregående opplæring er blant indikatorene som stavangerskolen måler kvalitet ut fra. Stavanger kommune samarbeider med Rogaland fylkeskommune om tiltakene Glidelåsen og kombinasjonsklasser for flerspråklige. Disse tiltakene skal bidra til å forebygge frafall gjennom å skape bedre overganger fra grunnskole til videregående opplæring.

Inkludering og fellesskap
Barnehager, skoler og fritidstilbud skal understøtte utviklingen av gode relasjoner og styrke arbeidet med inkludering og toleranse. Forventningene til servicenivå og tilgang på individuelle støttetiltak må justeres ned. Tiltak som bidrar til inkludering og som hever oppvekstinstitusjonenes kompetanse i å tilrettelegge for et økende språklig, sosialt og kulturelt mangfold, vil være høyt prioritert i planperioden.

5.2 Barnehage

5.2.1 Barnehage

Tjenestebeskrivelse

Barnehagene gir et pedagogisk tilbud til barn i alderen 1–5 år. Kommunen skal sørge for at alle barn med lovfestet rett til barnehageplass får tilbud om plass. Rundt 38 prosent av plassene tilbys i private barnehager og 62 prosent i kommunale barnehager. Kommunen driver i tillegg spesielt tilrettelagte avdelinger (STA) for barn med store funksjonsvansker, innføringsbarnehage for barn med annet morsmål enn norsk ved Johannes læringssenter og åpne barnehager.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Etablere og avvikle barnehageplasser

På grunn av overkapasitet i enkelte bydeler og befolkningsnedgang i aldersgruppen 1-5 år, må antallet barnehageplasser i kommunen reduseres. Samtidig er det underskudd på barnehageplasser i Storhaug bydel og på Våland. Det er et mål at barn så langt det er mulig skal få tilbud om barnehageplass i sin egen bydel. Rådmannen foreslår derfor å etablere nye plasser i Storhaug bydel og på Våland, og samtidig avvikle driften av noen barnehager i bydeler som har overskudd på barnehageplasser. Forslagene er nærmere omtalt i barnehagebruksplanen. Tiltakene er ventet å gi en innsparing på driftsbudsjettet på kr 30 mill.

Kvalitetsutvikling
Kunnskapsdepartementet har fastsatt en ny rammeplan for barnehagenes innhold og oppgaver. Den nye rammeplanen gjelder fra 1. august 2017. Rådmannen foreslår å sette av kr 1,75 mill. i 2018 og 2019 til stavangerbarnehagenes arbeid med å iverksette den nye rammeplanen. Midlene vil gå direkte til barnehagene til innkjøp og kompetanseheving som er nødvendig for å realisere innholdet i den nye planen.

Rådmannen vil i 2018 starte utarbeidelsen av en ny kvalitetsplan for stavangerbarnehagen for perioden 2020-2023. Den nye kvalitetsplanen skal bygge på den nye nasjonale rammeplanen og konkretisere hvordan stavangerbarnehagen skal videreutvikles til en god læringsarena for alle barn.

Kompetanse og rekruttering
Rådmannen vil videreføre tiltak for å rekruttere og beholde pedagogiske ledere, og stimulere ansatte til å ta barnehagelærerutdanning.

Ansattes kompetanse
De ansattes kompetanse er avgjørende for et barnehagetilbud med høy kvalitet.

Det er utarbeidet en egen kompetanseplan som er i tråd med kvalitetsplanen. Ansatte i stavangerbarnehagen skal ha grunnleggende kompetanse innenfor fire satsingsområder:
• Språkkompetanse
• Relasjonskompetanse
• Interkulturell kompetanse
• Kompetanse om tidlig innsats
Til hvert satsingsområde er det beskrevet kjennetegn på god praksis og hva denne praksisen betyr for barnet. Målene som retter seg mot barnas læring og utvikling, er avhengig av personalets kompetanse, holdninger og verdier, og virkeliggjøres gjennom de ansattes handlinger i møte med barn.

Kunnskapsdepartementet har sendt et forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter som innebærer krav om høyere voksentetthet og skjerpet krav til pedagogisk bemanning på høring. Det er ventet at endringen vil tre i kraft fra 1. august 2018. Rådmannen foreslår å øke budsjettrammen til barnehagene fra høsten 2018 for å kunne innfri den nye nasjonale bemanningsnormen. Kostnaden er beregnet til kr 17,8 mill. i 2018 og kr 21,3 mill. fra 2020.

Tidlig innsats
Foreldre med barnehagebarn som har fått spesialpedagogisk hjelp har tidligere fått fritak fra foreldrebetalingen i de timene barnet fikk hjelpen. Loven er nå endret slik at foreldrebetalingen er lik uavhengig av hvilket tilbud barnet får. Endringen gir kommunen økte inntekter fra foreldrebetalingen på kr 1,1 mill. årlig. Rådmannen foreslår at de økte inntektene benyttes til å styrke budsjettet til PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste) for å bistå barnehagene med å tilrettelegge tilbudet for barn med spesielle behov, se nærmere omtale under avsnitt 5.3.4.

Inkludering
Barnehagen er en viktig integreringsarena. Stavanger kommune har et mål om at minoritetsspråklige barn skal delta i barnehage i like stor grad som norskspråklige barn. En lavere andel av minoritetsspråklige barn i Stavanger går i barnehage enn i landet for øvrig, og i forhold til kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. Kommunen har fått statlige midler til å iverksette rekrutteringstiltak for å øke deltakelsen i barnehage for minoritetsspråklige barn og for barn i familier med vedvarende lav inntekt.

Stavanger kommune deltar i prosjektet Inkluderende skole- og barnehagemiljø i regi av Fylkesmannen i Rogaland. Læringsmiljøprosjektet er et tilbud til kommuner med barnehager og skoler som ønsker å jobbe med læringsmiljøet og forebygge mobbing, og som ønsker direkte støtte og veiledning.

Budsjettramme for barnehage 2018-2021

Linjenr 2018201920202021
 Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2017985 854985 854985 854985 854
 Endringer:    
63Barn i barnehagene, reduksjon-30 000-30 000-30 000-30 000
64Kompetanse- og organisasjonsutvikling for å tilrettelegge tilbudet for barn med særlige behov300300-1 200-1 200
65Tilrettelagt barnehagetilbud, bortfall av moderasjon-1 100-1 100-1 100-1 100
66Høyere kompetanse – høyere pedagogtetthet17 80017 80021 30021 300
67Ny rammeplan, pedagogisk materiell1 7501 75000
68Foreldrebetaling, prisjustering-12 600-12 600-12 600-12 600
69Tilskudd private og midler fra øremerking til rammetilskudd, teknisk justering-300-1 200-1 200-1 200
70Pilotprosjekt "Utvidet bemanning"3 2001 90000
71Redusert ramme, estimert innsparing av driftsmidler på barnehagebygg-1 000-3 000-3 000-3 000
72Tidlig innsats - overgang mellom barnhage og skole500500500500
73Tidlig innsats barnehage2 5002 5002 5002 500
74Botidskrav knyttet til mottak av kontantstøtte - økt etterspørsel etter barnehageplasser500500500500
75Økt kontantstøtte - redusert etterspørsel etter barnehageplasser-3 200-3 200-3 200-3 200
76Redusert ramme-3 000-1 000-1 000-1 000
77Redusert ramme, kompetansemidler-700-700-700-700
78Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt27 20027 20027 20027 200
 Korrigert netto budsjettramme 2018-2021987 704985 504983 854983 854
Tabell 5.1 Budsjettramme for barnehage 2018-2021, tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

5.2.2 Ressurssenter for styrket barnehagetilbud

Tjenestebeskrivelse

Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud gir spesialpedagogisk hjelp til barn i private og kommunale barnehager.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Effektiv utnyttelse av ressursene
Rådmannen har som mål å opprettholde og videreutvikle senterets primærtjeneste, som er å gi spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging til barn som etter sakkyndig vurdering og enkeltvedtak, har rett på slik hjelp. Arbeidet med organisatoriske tilpasninger, effektivisering av driften og satsingen på et robust fagmiljø videreføres.

Budsjettramme for Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud 2018-2021

Linjenr 2018201920202021
 Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2017 79 820 79 820 79 820 79 820
 Endringer:    
118Redusert ramme -320 -320 -320 -320
119Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 2 600 2 600 2 600 2 600
 Korrigert netto budsjettramme 2018-2021 82 100 82 100 82 100 82 100
Tabell 5.2 Budsjettramme for Ressurssenter for styrket barnehagetilbud 2018-2021, tall i 1 000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

5.3 Skole

5.3.1 Skole og SFO

Tjenestebeskrivelse

Grunnskolen i Stavanger gir opplæringstilbud til alle barn og unge som er bosatt i kommunen.

Rammene for tilbudet er gitt gjennom opplæringsloven og læreplanverket for grunnskolen. Opplæringen tilpasses evner og forutsetninger hos den enkelte, og skolen samarbeider med foreldrene om elevenes læring.

Elever som ikke har, eller kan få, tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett på spesialundervisning. Elever som ikke kan tilstrekkelig norsk til å følge den ordinære opplæringen, har rett til særskilt språkopplæring.

Skolefritidsordningen (SFO) er et fritidstilbud før og etter skoletid for elever på 1.-4. trinn og for funksjonshemmede elever opp til 16 år.

Formålsparagrafen
§ 1-1 i opplæringslova – Formålet med opplæringa: Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.

§ 1-1 i opplæringslova – Formålet med opplæringa: Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.

Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.

Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.

Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Nytt læreplanverk
Alle fagene i grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående opplæring skal fornyes i årene som kommer, jf. Meld. St. 28 (2015-2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet.

Høsten 2017 ble det fastsatt ny overordnet del av læreplanverket for grunnopplæringen i Norge.

Læreplanverket
Overordnet del av læreplanverket er grunnlaget for skolen sitt samfunnsoppdrag og er tuftet på formålsparagrafen i opplæringslova. Den overordnete delen utdyper verdiene i skolen og ligger til grunn for det elevene skal lære, og for deres utvikling og danning.

Overordnet del av læreplanverket er grunnlaget for skolen sitt samfunnsoppdrag og er tuftet på formålsparagrafen i opplæringslova. Den overordnete delen utdyper verdiene i skolen og ligger til grunn for det elevene skal lære, og for deres utvikling og danning.

Den nye generelle delen, Overordnet del – verdier og prinsipper, beskriver det forpliktende grunnsynet som skal prege og støtte pedagogisk praksis i skolen. Sammen med nye læreplaner for fag skal den utgjøre et fornyet læreplanverk, som skal bidra til en bedre sammenheng mellom formålsparagrafen for opplæringen og læreplanverket for grunnskolen.
Fagfornyelsen skal gi gode skolefag med relevant innhold, og progresjonen i opplæringsløpet og sammenhengen mellom fag skal forbedres. For å legge bedre til rette for at elevene kan fordype seg og få en god forståelse av det de lærer, skal prioriteringen i fagene bli tydeligere.

Læreplanverket skal gjøres til et bedre utviklingsverktøy for skoleeiere og personalet, og legge bedre til rette for arbeid med, og samarbeid om, opplæringen. Å innarbeide det nye læreplanverket i skolen vil bli en prioritert oppgave for Stavanger kommune i handlingsplanperioden.

Nytt regelverk om skolemiljø – nulltoleranse mot mobbing
Fra 1. august 2017 er det innført et nytt nasjonalt regelverk om skolemiljø som skal styrke elevenes rettigheter og sørge for at saker som gjelder skolemiljø blir håndtert raskere, tryggere og enklere. Mens skolene tidligere hadde plikt til å fatte vedtak, har de nå i stedet fått en plikt til å handle raskt og effektivt. Skolene skal få god støtte i å lære seg å arbeide etter det nye lovverket.

Utvalgte skoler i Stavanger deltar i en toårig nasjonal satsing for å skape et godt og inkluderende skolemiljø. Skolene vil spre det de lærer i prosjektet videre til andre skoler. Kommunen samarbeider tett med mobbeombudet og Kommunalt foreldreutvalg i arbeidet med elevenes læringsmiljø, blant annet gjennom årlige kurs for skoleledere og foreldrerepresentanter.

Aktiv skole – daglig lærerstyrt fysisk aktivitet
Ni skoler fra Stavanger deltar i forskningsprosjektet Aktiv skole. Samarbeidsprosjektet mellom Stavanger kommune og Universitetet i Stavanger (UiS) har til hensikt å skape en mer fysisk aktiv skolehverdag for å bedre barns læringsmiljø og helse. Lærer bruker fysisk aktivitet som metode i formidlingen av tradisjonelle teorifag. Forskerne skal se på hvilken effekt dette har, og hvorvidt mer fysisk aktivitet hver dag vil gi utslag i elevenes faglige prestasjoner.

Ferdighetsprøve i svømming på 1.-4. trinn
Fra skoleåret 2017 – 2018 er det obligatorisk å gjennomføre en ferdighetsprøve i svømming for elever på 1.- 4. årstrinn. Formålet med ferdighetsprøven er å styrke svømmeopplæringen slik at elevene blir svømmedyktige innen 4. trinn. For å gjennomføre ferdighetsprøven og sikre at elevene blir svømmedyktige før de avslutter 4. trinn, må skolene øke antall timer til svømmeopplæring på de laveste trinnene. Dette vil gi noe økte utgifter til bemanning og transport.

1+1 prosjektet – smågruppeundervisning i matematikk på barnetrinnet
Sammen med ni av landets største kommuner, deltar Stavanger kommune i et forskningsprosjekt som undersøker effekten av økt lærertetthet i matematikk på barnetrinnet. Ni forsøksskoler får tildelt ett ekstra lærerårsverk per skoleår for å gjennomføre smågruppeundervisning i matematikk. Ni andre skoler deltar som kontrollskoler. Prosjektet vil pågå i fire år.

Bedre tilpasset opplæring for elever med stort læringspotensial
Kommunalstyret for oppvekst har vedtatt en treårig satsing på tilpasset opplæring for elever med stort læringspotensial. Gjennom deltakelse i nettverkssamlinger får skolene hjelp og innspill til å forbedre praksis og tilpasse opplæringen for elever med stort læringspotensial. Nettverkene ledes av en talentveileder. Satsingen sluttføres i 2018. Da vil alle skolene ha gjennomført denne skoleringen, og arbeidet skal inn i ordinær drift. Det er også utarbeidet en egen digital veileder som skolene kan bruke i arbeidet.

IKT-satsing i stavangerskolen
IKT-satsingen videreføres. IKT skal bli en integrert del av læringen i stavangerskolen, og bidra til mer relevant kompetanse og et best mulig læringsutbytte for elevene. Alle elever på ungdomstrinnet har nå fått sin egen digitale enhet til disposisjon i læringsarbeidet. I 2018 vil utdelingen på mellomtrinnet starte. Målet er at alle elever i stavangerskolen skal få sin egen digitale enhet i løpet av 2019. De trådløse nettverkene på barneskolene blir også oppgradert.

Nær halvparten av ungdomsskolene i Stavanger er med i forsøket med programmering som valgfag på ungdomstrinnet skoleåret 2017-2018. Det arbeides aktivt for å utvide antall skoler som kan tilby koding som valgfag.

Stavanger kommune har, sammen med flere av storbykommunene, tatt initiativ til et interkommunalt samarbeid for å utvikle digitale læremidler for fag i grunnopplæringen; Nasjonal Digital Læringsarena – grunnskole. Grunntanken er at digitale læremidler skal være felles, frie og åpne slik at alle elever, lærere og institusjoner fritt kan bruke, gjenskape, oppdatere og videreutvikle innholdet.

Rekruttere og beholde gode lærere og skoleledere
Kompetanseutvikling er et viktig virkemiddel for å rekruttere og beholde gode lærere og skoleledere. Stavanger kommune prioriterer videreutdanning gjennom deltakelse i den nasjonale satsingen Kompetanse for kvalitet og gjennom kompetansehevingstiltak for skolelederne. Stortinget har vedtatt å stille krav om at alle lærere i grunnskolen som underviser i matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk, skal ha fordypning i faget. Videreutdanning i disse fagene vil derfor bli prioritert. Alle skolelederne får nå tilbud om å videreutvikle lederferdighetene gjennom det anerkjente programmet Open-to-learning.

Lærerstudenter ved Universitetet i Stavanger får praksisopplæring på skoler i Stavanger. Det er et nasjonalt ansvar å utdanne gode lærere. Nye 4-årige avtaler om praksisopplæring skal inngås i 2018. Stavanger kommune ønsker å fortsette å bidra med praksisopplæring i lærerutdanningen. Slik deltakelse kan samtidig styrke rekrutteringen til lærerstillinger i Stavanger framover.

Stavanger kommune har etablert og gjennomfører årlig et godt program for veiledning av nyutdannede lærere. Kommunen vil fortsatt prioritere tiltak som kan bidra til å gi nyutdannede en god start på yrkeskarrieren.

Den lokale rektorskolen sluttføres sommeren 2018. Rektorutdanningen har vært viktig for rekrutteringen av kompetente skoleledere i Stavanger, og rådmannen vil vurdere å starte en ny rektorskole seinere i planperioden.

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling
I stortingsmeldingen Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen, Meld. St. 21 (2016-2017) har regjeringen lagt premisser for hvordan kommunene skal bruke statlige midler til kompetanseutvikling. Stavanger kommune skal samarbeide i nettverk med andre kommuner, og skal – i samarbeid med universitet og høyskoler – sette i gang kompetanseutviklingstiltak som skal løfte skolekvaliteten ut fra lokale behov.

Arbeid mot frafall i videregående opplæring
Forebygging og tidlig innsats står fortsatt sentralt i Stavanger kommunes arbeid for å sikre at flere elever gjennomfører videregående opplæring. To ungdomsskoler i Stavanger kommune prøver ut driftsmodellen Glidelåsen i samarbeid med Rogaland fylkeskommune. I Glidelåsen får elever tett oppfølging i overgangen fra ungdomsskole til videregående skole. I tillegg har kommunen i samarbeid med fylkeskommunen, startet opp et fleksibelt opplæringstilbud, kalt kombinasjonsklasser, for flerspråklige elever. Tilbudet gis ved Godalen videregående skole med bidrag av lærerkrefter fra Johannes læringssenter. I kombinasjonsklassene får elever som trenger mer grunnskoleopplæring undervisning på grunnskolenivå samtidig som de starter i videregående opplæring.

Forsøk med gratis deltidsplass i SFO
Stortinget har bevilget midler til et prøveprosjekt med gratis deltidsplass i SFO. Stavanger er én av fire kommuner som deltar i prosjektet. Målet er at flere elever med flerspråklig bakgrunn og/eller elever fra familier med lav inntekt, skal delta i SFO. Tiltaket skal bidra til styrket sosial integrering og inkludering og skal stimulere barnas språkutvikling. Alle elever i SFO-alder på innføringsskolen ved Johannes læringssenter får tilbud om gratis deltidsplass i SFO på sin nærskole. I tillegg får elever i målgruppen ved enkelte andre skoler i Stavanger tilbud om 60 % friplass. Prosjektet varer fram til våren 2020, med forbehold om Stortingets godkjenning.

Foreldrebetalingen i SFO økes fra 1. august 2018
Foreldrebetalingen i SFO har ligget fast siden høsten 2016. Rådmannen foreslår at prisen justeres opp fra høsten 2018. Ny pris fra neste skoleår vil da bli kr 2 929 for en full plass og kr 2 016 for en 60 % deltidsplass. Det vil fortsatt være anledning til å søke om friplass eller moderasjon for familier med lav inntekt.

Driftsstyrene
Ordningen med driftsstyrer ved skolene er evaluert i 2017. Evalueringen viser at det er høy tilfredshet både med selve ordningen og med måten driftsstyrene gjennomfører arbeidet på. Det er likevel behov for noen justeringer i driftsstyrenes ansvars- og myndighetsområde. Blant annet skal reglementet revideres. Rådmannen ønsker ellers å styrke samarbeidet mellom driftsstyrene og kommunalstyret for oppvekst gjennom årlige dialogmøter.

Tildelingsmodell
Kommunalstyret for oppvekst og kommunalstyret for finans vil høsten 2017 vedta en ny modell for ressurstildeling til skolene. Hensikten med modellen er å sikre elevene et mest mulig likeverdig opplæringstilbud uavhengig av hvilken skole de går på. Det er lagt vekt på at modellen skal tildele budsjettmidler etter objektive kriterier, være enkel å bruke og forstå og at den skal være etterprøvbar. Den nye tildelingsmodellen vil tre i kraft i 2018 og vil føre til noe omfordeling av midler mellom skolene. Det vil bli brukt overgangsordninger for at endringene ikke skal bli for store for skolene.

Ressurser til spesialundervisning
Forskningsprosjektet Spesialundervisning i storby viste at Stavanger, sammenlignet med de andre storbyene, setter inn store ressurser tidlig i utdanningsløpet og har en høy andel elever med spesialundervisning. Pedagogisk-psykologisk tjeneste tilrår i økende grad plass i spesialavdeling for elever med særskilt store behov for tilrettelegging. Dette gjør at kommunens utgifter til opplæring for denne elevgruppen øker. Utgiftene må dekkes innenfor den ordinære grunnskolerammen. Rådmannen er opptatt av å få kontroll over de stadig voksende utgiftene. Det er ikke bærekraftig å stadig øke ressursene til spesialundervisning på bekostning av ressurser til ordinær undervisning.

Elevers opplæringstilbud skal i størst mulig grad møtes innenfor skolens ordinære rammer. Skolenes praksis må tilpasses slik at det ordinære tilbudet så langt det er mulig inkluderer og møter behovet til alle elevene. Regjeringen har i stortingsmelding nr. 21 (2016-2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen foreslått å gi kommunene en plikt til å tilby intensiv opplæring til elever som henger etter i lesing, skriving eller regning på 1. – 4. trinn. Kommunen mottar øremerkete midler fra staten til tidlig innsats gjennom økt lærertetthet på 1. – 4. trinn. Stavanger kommune vil bruke tidlig innsats-midlene til mer intensivopplæring slik at mer langvarige behov for spesialundervisning forebygges. Dette vil være en ønskelig omstilling også i et inkluderingsperspektiv.

Stortinget har vedtatt en endring i friskoleloven som innebærer at hjemkommunen nå skal dekke utgiftene til spesialundervisning for elever i friskoler på lik linje med offentlige skoler. Stavanger kommune vil endre sin modell for finansiering av spesialundervisning for elever som går i friskoler i samsvar med den nye loven. Det er ventet at dette vil redusere kommunens utgifter til spesialundervisning i friskoler.

Budsjettramme for Skole og SFO 2018-2021

Linjenr(beløp i 1000 kr)2018201920202021
 Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2017 1 207 754 1 207 754 1 207 754 1 207 754
 Endringer:    
91Stavanger-prosjektet "Det lærende barnet" avsluttes 2017 -300 -300 -300 -300
92Nye krav til kompetanse for lærere 500 1 000 1 000 1 000
93Norsk digital læringsarena - interkommunalt samarbeid 500 500 500 500
94Spesialundervisning på private skoler, endring i tildeling -1 000 -2 000 -2 000 -2 000
95Lokal skolelederutdanning, utgår -500 -1 000 -1 000 -1 500
96Økt antall elever som tilrås spesialundervisning 12 000 12 000 12 000 12 000
97Omdisponere midler fra ordinær undervisning til spesialundervisning -12 000 -12 000 -12 000 -12 000
98Elevtallsvekst grunnskole 3 300 3 300 3 300 3 300
99Ferdighetsprøve i svømming på 1.-4. trinn 1 000 1 000 1 000 1 000
100Foreldrebetaling skolefritidsordning, økes fra høsten 2018, jf HØP 2017-2020 -1 500 -3 300 -3 300 -3 300
101Økt ramme til skolene, videreføre bystyrevedtak, sak 74/17 9 100 9 100 9 100 9 100
102Tidlig innsats skole 2 500 2 500 2 500 2 500
103Redusert ramme -5 500 -5 500 -5 500 -5 500
104Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 32 300 32 300 32 300 32 300
 Korrigert netto budsjettramme 2018-2021 1 248 154 1 245 354 1 245 354 1 244 854
Tabell 5.3 Budsjettramme for Skole og SFO 2018-2021, tall i 1 000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

5.3.2 Kulturskolen

Tjenestebeskrivelse

Stavanger kulturskole gir et undervisnings- og opplevelsestilbud i kunst- og kulturfag til barn, unge og voksne uavhengig av evner og forutsetninger.

Skolen er et faglig og pedagogisk ressurssenter og samarbeidspartner for andre institusjoner og organisasjoner innen skole-, kultur-, fritids- og helse- og sosialsektoren. I tillegg produserer kulturskolen mange forestillinger som en del av Den kulturelle skolesekken. Skolen leverer dirigenttjenester til byens 21 skolekorps og når gjennom dette tilbudet i overkant av 1 000 barn i grunnskolealder. Kulturskolen driver egen talentutvikling innenfor musikk og dans.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Nye lokaler på Hundvåg
Kulturskolen flytter i løpet av året inn i nye lokaler på Hundvåg skole. Tidligere har det kun vært tilbud om musikk og teater i bydelen. Med nye lokaler vil kulturskolen også kunne tilby dans. Skolen regner med dette vil gi flere elever i Hundvåg bydel.

Oppstart av nytt tilbud på orgel
Kirkelig fellesråd har bedt kulturskolen overta opplæringen for fellesrådets orgelelever. Kulturskolen vil derfor starte opp et eget tilbud på pipeorgel. Elevene vil fortsatt få sin undervisning i nærkirkene. Kulturskolen vil anskaffe et brukt kirkeorgel til undervisning og konserter.

Oppfølging av Plan for Stavanger kulturskole 2012 – 2022
I Plan for Stavanger kulturskole er det vedtatt å øke elevtallet fram mot 2022. Kulturskolen vil prioritere å øke antall elevplasser innenfor tilbudene som har lengst ventelister. Ventelistene er lengst innenfor instrumentalopplæringen. Elevplasser i bydelene vil også blir prioritert.

Budsjettramme for Kulturskolen 2018-2021

Linjenr 2018201920202021
 Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2017 35 810 35 810 35 810 35 810
 Endringer:    
124Kulturskolen - økt aktivitet 650 650 650 650
125Undervisningsutstyr, redusert ramme -190 -190 -190 -190
126Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 1 200 1 200 1 200 1 200
 Korrigert netto budsjettramme 2018-2021 37 470 37 470 37 470 37 470
Tabell 5.4 Budsjettramme for Kulturskolen 2018-2021, tall i 1 000
Last ned tabelldata (Excel)

5.3.3 Johannes læringssenter

Tjenestebeskrivelse

Johannes Iæringssenter gir opplæring til nyankomne flyktninger og innvandrere (barn, ungdom og voksne), og til voksne som har behov for fornyet grunnskoleopplæring eller opplæring etter sykdom eller skader.

Virksomheten er også et ressurssenter for personer over 18 år som har betydelig redusert syn eller hørsel. Hovedoppgaven til senteret er å gi opplæring i norsk og andre grunnskolefag, informere om det norske samfunnet og stimulere til aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Veilederteamene for opplæring av flerspråklige elever i skolen og for flerkulturelt arbeid i barnehagen er også lagt til Johannes læringssenter.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Nytt kombinasjonstilbud for flerspråklige ungdommer
Det er etablert et nytt fleksibelt skoletilbud for flerspråklige ungdommer ved Godalen videregående skole. Ungdommer med liten skolebakgrunn får styrket sin grunnskolekompetanse samtidig som de starter med opplæring på videregående nivå. Kommunen og fylkeskommunen samarbeider om tilbudet. Prosjektet får tilskudd fra IMDi under tilskuddsordningen Jobbsjansen. Erfaringene fra lignende tilbud andre steder i landet har vært svært gode. Slike tilbud har bidratt til at de fleste elevene gjennomfører videregående opplæring.

Forsøk med nye læreplaner for voksne
Når voksne får grunnskoleopplæring arbeider de etter læreplaner for barne- og ungdomstrinnet. Johannes læringssenter er nå med i et treårig nasjonalt prosjekt der de prøver ut nye læreplaner spesielt tilpasset for voksne. Målet er at dette skal gi bedre tilpasset opplæring, økt motivasjon, bedre gjennomføring og bedre faglige resultater for deltakerne i voksenopplæringen.

Fra norskopplæring og introduksjonsprogram til arbeid
For å styrke flyktningers muligheter til å komme i arbeid, satser Johannes læringssenter på flere tiltak. I norskopplæringen arbeides det med å utvikle språk til bruk på arbeidsplasser. I introduksjonsprogrammet får deltakerne kurs i jobbsøking og i å starte egen bedrift. To av tiltakene er støttet av IMDi.

Budsjettramme for Johannes læringssenter 2018-2021

Linjenr 2018201920202021
 Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2017 144 037 144 037 144 037 144 037
 Endringer:    
108Johannes læringssenter/Godalen videregående - kombinasjonsklasser grunnskole/vgo 1 000 500 00
109Bosetting av flyktninger, økte ressurser 2 500 2 500 00
110Fagsystem for rapportering etter introduksjonsloven ble ferdigstilt i 2017 -480 -480 -480 -480
111Introduksjonsstønad 20 000 20 000 10 000 10 000
112Redusert ramme, innføringsskolen -723 -723 -723 -723
113Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 4 400 4 400 4 400 4 400
 Korrigert netto budsjettramme 2018-2021 170 734 170 234 157 234 157 234
Tabell 5.5 Budsjettramme for Johannes læringssenter 2018-2021, tall i 1 000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

5.3.4 PPT (Pedagogisk psykologisk tjeneste)

Tjenestebeskrivelse

PPT skal hjelpe barnehager og skoler i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge bedre til rette for barn og elever med særlige behov.

I arbeidet med enkeltsaker har PPT ansvar for å veilede, utrede og ta standpunkt til behovet for spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp. Tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Tidlig innsats
PPT vil prioritere sitt nye oppdrag i barnehageloven: Å bistå barnehagene i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling. Arbeidet med tiltaket Rett hjelp tidlig og med språkarbeid i barnehagene vil bli videreført. Forskning viser at hjelp som settes inn tidlig er god forebygging og en viktig faktor for å hindre frafall i videregående skole. Ved overgang til skolen arrangerer PPT overføringsmøter for å gi mulighet til å legge til rette for en god skolestart. PPT vil fortsatt prioritere innsatsen i barnehage, med overgang til de første skoleårene.

Tilbud om kompetanseheving
Antall saker til PPT har økt, særlig innen området flerspråklige. Arbeidet med utredning og veiledning på dette feltet vil bli prioritert. Som tidligere vil PPT gi barnehager og skoler tilbud om å delta på kursrekker, konsultasjoner og nettverk hvor etterspurte temaer tas opp. Dette vil i noen grad erstatte veiledning i enkeltsaker.

Elektronisk informasjonssystem
PPT har i dag et klientsystem som ikke kommuniserer elektronisk med barnehager og skoler. Det betyr at klientsaker må sendes i papirversjon. Et felles system for barne- og elevmapper hvor konfidensielle saker kan sendes elektronisk, vil bli implementert i 2018.

Budsjettramme for PPT 2018-2021

Linjenr 2018201920202021
 Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2017 41 647 41 647 41 647 41 647
 Endringer:    
114Prosjekt "Eg vil lære" videreføres 800 800 800 800
115Bosetting av flyktninger, økte ressurser 1 000 000
116Redusert ramme -150 -150 -150 -150
117Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 1 100 1 100 1 100 1 100
 Korrigert netto budsjettramme 2018-2021 44 397 43 397 43 397 43 397
Tabell 5.6 Budsjettramme for PPT 2018-2021, tall i 1 000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

5.4 Barn og unge

5.4.1 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Tjenestebeskrivelse

Tilbudet omfatter svangerskapskontroll, helsestasjon for barn fra 0 til 5 år, skolehelsetjeneste til elever i barne- og ungdomsskolen og et utvidet foreldreveiledningstilbud gjennom helsestasjonens familiesenter.

Tjenesten er tverrfaglig og arbeider på individ-, gruppe- og systemnivå med hovedvekt på helsefremmende, forebyggende og tidlig innsats. Målet er å bedre forutsetningene for god helse, fremme trivsel og mestring av dagliglivets utfordringer.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Tidlig innsats og mestring
Oppfølgingen av nyfødte skal styrkes. Mødre som reiser tidlig hjem fra sykehuset vil få tilbud om hjembesøk av jordmor. Tilbudet kommer i tillegg til eksisterende tilbud om hjembesøk av helsesøster i løpet av de 10 første døgnene etter fødsel.

I 2017 er det innført en ny nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon og skolehelsetjeneste. I følge retningslinjene bør helsestasjonene nå gjennomføre tre nye konsultasjoner – ved 4, 8 og 18 måneders alder – i tillegg til dagens konsultasjoner. Videre anbefales det at noen konsultasjoner gjennomføres i grupper. Endringene vil bli innført i løpet av 2018.

I den nye faglige retningslinjen anbefales det også at førskoleundersøkelsen flyttes fra helsestasjonen og i stedet gjennomføres på skolene i løpet av første skoleår. Dette vil kreve flere lokaler på skolene og at legeressursen i skolehelsetjenesten blir økt.

Tilgjengelighet
Helsestasjonens familiesenter har vært et viktig supplement til basistilbudet. Målsettingen er å tilby en lett tilgjengelig hjelp uten ventetid. De siste årene har etterspørselen vært større enn kapasiteten. Dette har resultert i ventetid på 3-4 måneder. I tillegg har det vært en økning av komplekse saker som krever tett og langvarig oppfølging. Lavterskelprofilen skal opprettholdes. Inntaket vil derfor blir begrenset til familier som kan hjelpes i løpet av fire til fem konsultasjoner.

Utvikle flerfaglige skolehelseteam
Opptrappingsplanen for å øke antall helsesøsterstillinger i skolehelsetjenesten videreføres. Med økte ressurser vil helsestasjonen prøve ut en ny organisering der helsesøstre i større grad samarbeider på tvers av skoler og distrikter. Hensikten er å gjøre tilbudet mer robust, sikre elevene et forutsigbart tilbud og skape gode arbeidsforhold for helsesøster. Virksomheten har fått øremerkede midler fra Helsedirektoratet. Midlene skal brukes til å utvikle skolehelseteam med helsesøster, fysioterapeuter og ergoterapeuter. Dette vil styrke elevtilbudet. På sikt vil skolelegene inngå i disse teamene.

Systematisk oversikt over helsetilstanden i barnebefolkningen
Fagprogrammet HsPro har en modul for systematisk kartlegging av helsetilstanden i barnebefolkningen. Helseprofiler kan brukes til å planlegge og sette inn forebyggende og helsefremmende tiltak for barn, unge og deres familier. Denne modulen tas i bruk høsten 2017, og innebærer at det på sikt blir mulig å få helseprofiler både på bydelsnivå og samlet for Stavanger.

Rekruttering av helsesøstre
Det er fortsatt stor mangel på helsesøstre i regionen. Det er derfor åpnet opp for at sykepleiere som har studieplass på helsesøsterutdanningen tilbys fast stilling, under forutsetning av at de gjennomfører studiet.

Samhandling
Samhandling mellom virksomheter i kommunen, frivillige og spesialisthelsetjenesten er helt avgjørende for at barn og unge skal få et riktig og godt tilbud. Dette er tema i flere prosjekter, blant annet Nye muligheter for barn og unge i Kvernevik, Familie for første gang, På hjemmebane og ICDP foreldreveiledningsgrupper for minoritetsspråklige.

Budsjettramme for Helsestasjon- og skolehelsetjenesten 2018-2021

Linjenr 2018201920202021
 Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2017 71 326 71 326 71 326 71 326
 Endringer:    
105Skolehelsetjenesten, økt antall helsesøstre 1 500 1 500 1 500 1 500
106Redusert ramme -250 -250 -250 -250
107Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 1 600 1 600 1 600 1 600
 Korrigert netto budsjettramme 2018-2021 74 176 74 176 74 176 74 176
Tabell 5.7 Budsjettramme for Helsestasjon- og skolehelsetjenesten 2018-2021, tall i 1 000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

5.4.2 Ungdom og fritid

Tjenestebeskrivelse

Ungdom og fritid består av Fritid Vest og Fritid Øst, Metropolis, Helsestasjon for ungdom, Uteseksjonen, K46, Ungdommens motorsenter, Ungbo og frivilligsentraler. Tjenestene dekker et bredt spekter, fra fritids- og kulturtilbud til ungdom, forebyggende og helsefremmende tilbud, til behandlingsstart for unge med rusproblemer. Ungdommene engasjeres i utformingen av fritidstilbudet, og virksomheten legger stor vekt på barns behov og rettigheter.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Sosial utjevning
Flere av tjenestene i Ungdom og fritid gir tilbud til unge som opplever fattigdom. Prosjektet Fritid for alle gir barn i familier med lav inntekt mulighet til å delta i fritidsaktiviteter. Prosjektleder er bindeledd mellom frivillig og offentlig innsats i arbeidet med å utjevne sosial ulikhet. Opplevelseskortet gir barn og unge som lever i familier med vedvarende lavinntekt gratis tilgang til kulturopplevelser. Ferietilbudene i Fiks Ferigge Ferie (FFF) er for alle barn i Stavanger, men har også en friplassordning. Både Fritid for alle, opplevelseskortet og friplasser i FFF har vært tilskuddsfinansiert, og rådmannen vil videreføre ordningene etter prosjektperioden.

Nye muligheter for barn og unge i Kvernevik er et treårig prosjekt 2017–2019 for å bedre det tverrfaglige samarbeidet om barn og unge i området. Det skal i 2018 arbeides videre med å få på plass samhandlingsverktøyet «Stafettloggen», ståstedsanalyse og bred innbyggerinvolvering. Ungdom og fritid skal bidra i prosjektet Vi vil bo i Hillevåg med kompetanse om bydelen og i utvikling og gjennomføring av tiltak.

Helsefremmende arbeid
Ungdom og fritid gjennomfører hvert tredje år ungdomsundersøkelsen Hør på meg. Resultatene fra 2016 viser at dagens tenåringer er en veltilpasset, aktiv og hjemmekjær ungdomsgenerasjon, men at mange også opplever helseplager og stress i hverdagen. Stavanger kommune vil fortsatt prioritere ulike tiltak for å sikre unge god og tidlig hjelp. I 2018 vil en psykologstilling for unge 16-20 år bli overført fra Helsehuset til Helsestasjon for ungdom. Psykologen vil ha individuelle samtaler med unge, veilede ansatte og ha gruppeundervisning. Med tilskuddsmidler fra helsedirektoratet er det opprettet et prosjekt ved Jåttå videregående skole for at helsesøster skal være mer til stede.

Bosetting av enslige mindreårige flyktninger
Ungbo overtar i 2018 husvertordningen fra EMbo, og vil ha ansvar for direktebosetting av enslige mindreårige flyktninger i leilighet eller hybel hos en husvert.

Stimulere til frivillig innsats
Den nye frivilligsentralen i Madla bydel skal kartlegge det frivillige arbeidet i bydelen og tilrettelegge for nye møteplasser. Fritidslederne ved de åtte bydelshusene i Stavanger skal i større grad utvikle samarbeid med frivillige organisasjoner og frivilligsentralene.

Lokalisering og brukermedvirkning
Unge har behov for lett tilgang til tjenester og aktiviteter. Ungdom og fritid bidrar til å løfte frem de unges stemme i utvikling av Nytorget-området.

K46 er et tilbud for unge (16 – 25 år) som har eller er i ferd med å utvikle et rusproblem. K46 har gjennomført en brukerundersøkelse, som blir et viktig grunnlag for utformingen av tjenestetilbudet i 2018. Stort vedlikeholdsbehov og økt aktivitetsnivå medfører at K46 trenger nye lokaler.

Budsjettramme for Ungdom og fritid 2018-2021

Linjenr 2018201920202021
 Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2017 65 711 65 711 65 711 65 711
 Endringer:    
127Fritid for alle 1 300 1 300 1 300 1 300
128Kulturtilbud for ungdom fra lavinntektsfamilier ved Metropolis 800 800 800 800
129Bakgården, styrking 100 100 100 100
130Ungdomsundersøkelsen, gjennomføring i 20190 500 00
131Omstilling 2018 -1 350 -1 350 -1 350 -1 350
132Nye frivilligsentraler, inkludert styrking av eksisterende 520 890 1 260 1 260
133Redusert ramme -290 -290 -290 -290
134Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 1 400 1 400 1 400 1 400
 Korrigert netto budsjettramme 2018-2021 68 191 69 061 68 931 68 931
Tabell 5.8 Budsjettramme for Ungdom og fritid 2018-2021, tall i 1 000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

5.4.3 Barneverntjenesten

Tjenestebeskrivelse

Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse eller utvikling får rett hjelp til rett tid. Barnevernets visjon er å verne om barnet og støtte familien, og bidra til at barn får en trygg oppvekst.

Virksomheten gir råd og veiledning, undersøker meldinger, iverksetter og evaluerer individuelle tiltak etter Lov om barneverntjenester. Virksomheten består av administrasjon, mottaksavdeling, familieavdeling, omsorgsavdeling og tiltaksavdeling.

Prioriterte oppgaver i planperioden

En verdiforankret kultur
Barneverntjenesten i Stavanger ønsker å være en tjeneste der barn, unge og foreldre opplever å bli møtt med respekt og å ha innflytelse. I valg av tiltak skal det legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til det beste for barnet. Barneverntjenesten vil fortsette implementeringen av god faglig praksis slik den er utformet i det nasjonale utviklingsprosjektet Mitt Liv.

Samarbeid – et åpnere barnevern
I kommende periode ønsker barneverntjenesten å arbeide ytterligere for å bedre omdømmet sitt.
Barneverntjenesten vil nå ut til skolene i Stavanger med mer og nødvendig informasjon. I 2018 vil barnevernet arbeide for å utvikle og inngå samarbeidsavtale med skolene som er gjensidig forpliktende, avklarer forventninger om tilgjengelighet og inneholder regler for håndtering av informasjonsplikt og taushetsplikt.

En organisasjon i utvikling
Barneverntjenesten er et fagfelt i rask utvikling. Enhetlig ledelse, kompetente medarbeidere, en helhetlig tiltakskjede, moderne digitale løsninger og tilstrekkelige ressurser vil være viktige forutsetninger for å kunne bygge en fleksibel og effektiv organisasjon for framtiden.
Ny barnevernlov forventes vedtatt i kommende planperiode. Denne vil få vesentlige konsekvenser for utformingen av tjenestetilbudet, og den forventes å bidra til en tydeliggjøring og avgrensning av barneverntjenestens arbeids- og ansvarsområde.

En vedtatt kvalitetsplan forventes å legge viktige føringer både for organiseringen av tjenesten, kompetansesatsingen og for samhandlingen med andre virksomheter.

Budsjettramme for Barnevernstjenester 2018-2021

Linjenr 2018201920202021
 Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2017 211 631 211 631 211 631 211 631
 Endringer:    
79Klientbudsjett, styrking 8 000 8 000 8 000 8 000
80Bemanningsøkning 860 860 860 860
81IKT-løft 250 0 250 0
82Innkjøp av nytt vaktsystem for barnevernsvaktene 400 000
83Kvalitets- og kompetansesatsing knyttet til barnevernsreformen 2 000 2 000 2 000 2 000
84Redusert ramme -900 -900 -900 -900
85Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 2 800 2 800 2 800 2 800
 Korrigert netto budsjettramme 2018-2021 225 041 224 391 224 641 224 391
Tabell 5.9 Budsjettramme for Barnevernstjenester 2018-2021, tall i 1 000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

5.4.4 EMbo Stavanger

Tjenestebeskrivelse

EMbo Stavanger er et bosettingstiltak for enslige mindreårige flyktninger som har fått oppholdstillatelse i Norge. Ungdommene er under omsorg av barneverntjenesten og skal ha et trygt og forutsigbart bo- og omsorgstilbud, med individuelt tilpasset oppfølging. EMbo Stavanger består av avdelinger i barneverninstitusjon og bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger. EMbo drifter også en egen aktivitetsbase som er tilgjengelig for alle enslige mindreårige flyktninger i kommunen.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Omstilling og nedbemanning
Stavanger kommune mottar færre enslige mindreårige flyktninger enn tidligere forventet. EMbo må derfor i 2018 omstille virksomheten og nedbemanne. Flere plasser i bofellesskap og leiligheter vil bli avviklet.

Utvikling av tiltak
I 2018 vil EMbo utvikle to nye tiltak:

  • Kartleggingsavdeling for å sikre at ungdommene bosettes i riktig tiltak
  • Skjermingsavdeling i egen leilighet for å kunne gi tettere oppfølging ved særskilt behov

Kvalitetssikring
Det vil være en prioritert oppgave i 2018 å tilpasse bemanningen og ressursene til bosettingsbehovet av enslige mindreårige. Det vil også være en prioritert oppgave å kvalitetssikre det faglige arbeidet samtidig som virksomheten er i en omstillings- og nedbemanningsfase.

Budsjettramme for Embo 2018-2021

Linjenr 2018201920202021
 Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2017 19 046 19 046 19 046 19 046
 Endringer:    
86Redusert anmodning av enslige mindreårige, avvikling av tilbud -4 300 -4 300 -4 300 -4 300
87Økt bemanning i bofellesskapene,Embo 2 500 2 500 2 500 2 500
88Teknisk budsjettendring, overføre inntektsbudsjettet til sentral konto, særskilt tilskudd enslige mindreårige flyktninger 68 000 64 000 63 000 63 000
89Redusert ramme -350 -350 -350 -350
90Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 100 100 100 100
 Korrigert netto budsjettramme 2018-2021 84 996 80 996 79 996 79 996
Tabell 5.10 Budsjettramme for Embo 2018-2021, tall i 1 000 kr
Last ned tabelldata (Excel)