a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Handlings- og økonomiplan 2018–2021

Økonomiske måltall

Stavanger kommune har i sin finansielle strategi innarbeidet tre viktige målsettinger. Målene skal være førende for de økonomiske prioriteringene for å bidra til å opprettholde en bærekraftig økonomi på lang sikt, ivareta handlefrihet, samt unngå at en over tid avsetter et for lavt beløp til formuesbevaring. Målene kan avvike i det enkelte budsjett- eller regnskapsår, men må oppnås over tid for å skape økonomisk balanse over tid.

Les mer

Netto driftsresultat

Rådmannen foreslår for 2018 et budsjett med forventet netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på 1,6 %. Videre i planperioden budsjetteres det med et netto driftsresultat på 2,3 % i 2019, 2,7 % i 2020 og 2,9 % i 2021. Dette tilsvarer 2,4 % i snitt i perioden og er lavere enn anbefalt målsetting over tid.

Les mer

Hovedprioriteringer investeringer

Hovedprioriteringene i investeringsbudsjettet er rehabilitering, modernisering og oppføring av nye skoler, barnehager og bofelleskap. Anskaffelser og utvikling av eiendommer, rehabilitering og oppføring av nye park- og idrettsanlegg er også prioriterte investeringer i denne planperioden.

Les mer

Rådmannens forslag

3 Økonomiske rammebetingelser og prioriteringer

Kommunens økonomiske rammebetingelser er tilpasset lavere vekstforventninger i årene framover. Kommunens ressursbruk må planlegges og forvaltes på en slik måte at en bærekraftig økonomi opprettholdes på lang sikt. Nye tilpasninger må til for å skape økonomisk handlingsrom til nye behov. Netto driftsresultat er utfordrende å nå i planperioden og gjeldsgraden vokser. De økonomiske utsiktene for landet er bedre, men fortsatt hersker det usikkerhet i vår region.

3.1 Innledning

Rådmannens budsjettforslag for planperioden 2018-2021 handler i stor grad om videreføring av gjeldende handlings- og økonomiplan, samtidig som driftsnivået er justert for demografiske endringer og politiske vedtak og planer med videre. Det er i tillegg innarbeidet tiltak i tråd med regjeringens satsingsområder innenfor blant annet opptrapping på rusfeltet, tidlig innsats i skolen, forebyggende tiltak for barn, unge og familier for å ruste kommunene til barnevernsreformen.1

Konjunkturnedgangen i regionen har påvirket Stavanger kommunes rammebetingelser med lav vekst i skatteinntektene de siste årene. Betydelige omstillinger er gjennomført for å tilpasse driftsnivået til de økonomiske rammene. Likevel viser sammenligninger med andre kommuner at Stavanger fortsatt leverer gode tjenester til innbyggerne innenfor de aller fleste tjenesteområdene.

Demografiutviklingen på lang sikt med en aldrende befolkning og færre yrkesaktive per pensjonist utfordrer både utgifts og inntektssiden til kommunene i årene framover, jf. perspektivmeldingen 2017. Framover vil vekstimpulsene til alle kommunene bli strammere.

Også i forslag til statsbudsjett 2018 peker regjeringen på at kommunene selv må skape et økonomisk handlingsrom ved å effektivisere tjenestene. Dersom kommunesektoren setter et effektiviseringskrav til egen virksomhet på 0,5 %, tilsvarer det kr 1,2 mrd. i 2018, som kan brukes til å styrke tjenestene i tillegg til det som følger av inntektsveksten.

I årets budsjettforslag har rådmannen lagt til grunn et nytt innsparings- og effektiviseringskrav på 0,4 % av netto budsjettramme på tjenesteområdene og dette er løst med en kombinasjon av konkrete tiltak og generelle effektiviseringskrav. I tillegg videreføres vedtatte omstillingstiltak fra gjeldende økonomiplan. Prisvekst kompenseres ikke. De samlede omstillingene øker utover i handlingsplanperioden. Dette vil kreve større endringer i arbeidsformer, tjenesteleveranser og samhandlingsmønstre. Et langsiktig fornyings- og omstillingsarbeid gjennomføres i hele organisasjonen.

I løpet av planperioden stiger samlet brutto driftsrammer fra kr 10,9 mrd. i 2018 og opp til kr 11,1 mrd. i 2021. Nærmere omtale av endringene innenfor tjenesteområdene finnes i avsnitt 3.9.

Det samlede forslaget til investeringer i planperioden for konsernet utgjør totalt kr 5,3 mrd., hvorav kr 4 mrd. er lagt til bykassen og kr 1,3 mrd. til kommunale foretak. En stor del av investeringsbudsjettet går til videreføring og ferdigstillelse av prosjekter som er vedtatt igangsatt tidligere. Det foreslås også en del nye investeringer i tråd med politiske vedtak, og endrende behov. Nærmere omtale av investeringene finnes i avsnitt 3.8.

Med utgangspunkt i den stramme økonomiske situasjonen har det vært enda viktigere å tilpasse investeringer i tråd med befolkningsutviklingene. Dette har medført at en del investeringer i gjeldende handlings- og økonomiplan 2017-2020 er foreslått forskjøvet for å skape handlingsrom til å gjennomføre prosjekter der befolkningsutvikling har vist at veksten blir høyere enn anslått.

Økonomiske måltall

Stavanger kommune har i sin finansielle strategi innarbeidet tre viktige målsettinger. Målene skal være førende for de økonomiske prioriteringene for å bidra til å opprettholde en bærekraftig økonomi på lang sikt, ivareta handlefrihet, samt unngå at en over tid avsetter et for lavt beløp til formuesbevaring. Målene kan avvike i det enkelte budsjett- eller regnskapsår, men må oppnås over tid for å skape økonomisk balanse over tid.

De strategiske målene for økonomisk styring som er lagt til grunn i budsjettarbeidet er:

  • Netto driftsresultat bør over tid være om lag 3 % av driftsinntektene
  • Investeringer bør være om lag 50 % egenfinansiert
  • Gjeldsgraden ekskl. startlån skal over tid ikke ligge høyere enn 60 %.

Netto driftsresultat beskriver kommunens økonomiske handlefrihet og viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetning fra årets drift til senere disposisjon.

Analyser over historiske måltall viser at de overordnede styringsmålene henger sammen og er viktige å opprettholde for å skape en god økonomisk bærekraft i framtiden. Utsiktene til fortsatt lave vekstimpulser utfordrer både måloppnåelsen og samtidig investeringsnivået for å unngå økt gjeldsgrad og økte finanskostnader i årene foran oss. Ambisiøse investeringsplaner tilsier at måltallet på 3,0 % i netto driftsresultat bør opprettholdes for å beholde det økonomiske handlingsrommet.

Målsettingene for egenfinansiering av investeringene oppnås i perioden, mens tilstrekkelig netto driftsresultat er utfordrende ved årets rullering av handlings- og økonomiplanen. En betydelig økning i brutto lånegjeld i kombinasjon med en lavere vekst i driftsinntektene medfører at gjeldsgraden er over måltallet i planperioden. Ekstra merinntekter i ett år kan skyldes en midlertidig framskyvning og bør i større grad gå til økte netto driftsresultat og fondsavsetning eller ekstra låneavdrag for å øke framtidig handlekraft. Med andre ord: Tilpasning til en ny økonomisk virkelighet må gjenspeiles i kommunens prioriteringer i årene framover.

Økonomiske mål2018201920202021Snitt 2018-2021 Mål
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene1,6 %2,3 %2,7 %2,9 %2,4 %3,0 %
Investeringer, andel egenfinansiering68 %59 %54 %49 %58 %> 50 %
Gjeldsgrad, brutto lånegjeld (ekskl. startlån) i prosent av driftsinntektene64 %64 %65 %66 %65 %< 60 %
Tabell 3.1 Økonomiske måltall (eksklusiv kommunale foretak)
Last ned tabelldata (Excel)

Utviklingen i de økonomiske måltallene er nærmere beskrevet i avsnitt 3.6 og 3.8.

3.2 Makrobildet

Oljeprisfallet for tre år siden innebar store utfordringer for norsk økonomi, og spesielt vår region har vært preget av lav økonomisk vekst, nedbemanning og økende arbeidsledighet. Dette er nå snudd til en forsiktig økonomisk optimisme. Drivkreftene bak omslaget for landet er blant annet at man forventer vekst i oljeinvesteringene. Oljeselskapene fremskynder prosjekter fordi det er ledig kapasitet i leverandørindustrien, og kostnadsnivået er kommet ned.

Styringsrenten er historisk lav. Ekspansiv finanspolitikk, svakere kronekurs, moderate lønnsoppgjør og reduksjoner i skattenivået har lagt til rette for ny vekst. Det forventes at finanspolitikken normaliseres i 2018. Økt vekst i økonomien tilsier at rentenivået på sikt skal øke.

Rogaland er imidlertid fremdeles preget av økonomisk usikkerhet. Befolkningsveksten er lav, og selv om arbeidsledigheten er på vei nedover er den fremdeles høy sammenlignet med resten av landet. Veksten i skatteinntektene til Stavanger og flere omkringliggende kommuner er fortsatt negativ, mens landet forøvrig opplever positiv vekst.

3.3 Lønns-, pris og renteforutsetninger

Lønnsvekst

Rådmannen har innarbeidet full kompensasjon for helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017. Dette utgjør kr 147 mill. I forslaget til statsbudsjett 2018 er det signalisert 3,0 % lønnsvekst. Rådmannen har innarbeidet en lønnsreserve for oppgjørene i 2018 som er tilstrekkelig til å dekke forventet lønnsvekst i tråd med hovedtariffavtalen (HTA). Beregning av lønnsreserven for 2018 tilsvarer kr 86 mill. med virkning fra mai 2018.

Prisvekst

Rådmannens forslag til Handlings- og økonomiplan 2018-2021 er laget i faste 2018-kroner. Det er ikke foreslått kompensert for prisvekst. Dette innebærer et underliggende omstillingsbehov som utgjør kr 24 mill. basert på forventet prisvekst lik 1,8 % og kommunens utgifter knyttet til kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen. Fravær av priskompensasjon medfører at dersom alt annet er likt, vil handlingsrom og kjøpekraft reduseres. Prioriteringer og behovsvurderinger må gjøres innenfor strammere rammer.

Renteforutsetninger

Rentebanen i Norges Banks pengepolitiske rapport fra september 2017 (3/17) tilsier at det ventes en styringsrente på 0,5 % det nærmeste året, før den heves gradvis til om lag 1,5 % mot slutten av 2020. Påslaget i tremåneders pengemarkedsrente, som er differansen mellom pengemarkedsrenten og forventet styringsrente, steg i fjor høst i forbindelse med innføring av ny regulering av amerikanske pengemarkedsfond. Pengemarkedsrenten har falt siden starten av året, og Norges Bank legger nå til grunn at påslaget vil være på 35 basispunkter de nærmeste årene. På bakgrunn av prognoser fra blant annet Norges Bank og Statistisk sentralbyrå legger rådmannen til grunn at pengemarkedsrenten vil ligge på 0,9 % i 2018, 1,1 % i 2019, 1,4 % i 2020 og 1,6 % i 2021.

I andre tertial 2017 var om lag 2/3 av all bruttogjeld sikret mot renteendringer i form av fastrente og rentebytteavtaler. Rådmannen vil i 2018 foreta en løpende vurdering av fordelingen mellom fast og flytende rente basert på markedssituasjonen. Gjennomsnittlig rente på alle lån i 2018 forventes å være ca. 2,4 %. Det legges videre til grunn at gjennomsnittlig rentenivå vil øke i takt med forventet utvikling i tremåneders pengemarkedsrente. Rådmannen vil presisere at det er betydelig usikkerhet knyttet til rentenivået i planperioden. Avdragstiden på nye lån er 30 år. Det er beregnet helårseffekt på renter- og avdrag i det året låneopptaket gjennomføres.

3.4 Frie inntekter

Frie inntekter er avgjørende både for økonomisk handlefrihet og for det tjenestetilbudet kommunen kan gi. Inntektene disponeres fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover. De frie inntektene består av skatteinntekter og rammetilskudd og fordeles gjennom inntektssystemet til kommunene. Inntektssystemet for kommunene inneholder en mekanisme for utjevning av de løpende skatteinntektene (unntatt eiendomsskatt). Dermed vil endringer i skatteinntekter, både lokalt og nasjonalt, raskt påvirke nivået på rammetilskuddet gjennom inntektsutjevningen. Skatteelementene i inntektssystemet er foreløpig uendret.

Rammetilskuddet består i hovedsak av et innbyggertilskudd, utgiftutjevning og andre mindre tilskuddsordninger, i tillegg til inntektsutjevning. Stavanger kommune mottar i tillegg storbytilskudd og et tilskudd grunnet overgangsordning for kommuner som slår seg sammen.

Frie inntekter
Kommunenes frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd og utgjør samlet om lag 78 % av Stavanger kommunes driftsinntekter i planperioden

Kommunenes frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd og utgjør samlet om lag 78 % av Stavanger kommunes driftsinntekter i planperioden (på landsbasis utgjør de om lag 72 % i 2018 (inkl. eiendomsskatt).

Skatteandelen utgjør på nasjonalt nivå om lag 40 % av samlede inntekter. Stavanger kommunes skatteinntekter er på om lag 55 % av driftsinntektene. Lokalt holdes ofte eiendomsskatt utenom omtalen av de frie inntektene, da de ikke inngår i fordelingsmekanismene i inntektssystemet.

Inntektssystemet ble justert med effekt fra 1. januar 2017 og bygger opp om kommunereformen. Også framover vil smådriftsulemper tillegges stadig lavere vekt og i mindre grad kompenseres på kommunenivå. Kostnadsnøklene i utgiftsutjevningen (inkl. sektorvektingen) ble oppdaterte for å fange opp endringer i befolkningssammensetning, levekår, reiseavstander og andre strukturelle forhold, og vektingen oppdateres nå årlig.

Nasjonale forutsetninger

Ekstra skatteinntekter i 2017 videreføres ikke

I statsbudsjettet for 2018 gir regjeringen nye anslag for det økonomiske opplegget for kommunesektoren inneværende år samt premissene for kommunesektoren for kommende år. Sammenlignet med det økonomiske opplegget i kommuneproposisjonen som kom i mai, ble særlig ett nytt moment lansert; skatteanslaget for 2017 oppjusteres betydelig og videreføres ikke i 2018. Anslaget for kommunenes skatteinntekter for 2017 ble i revidert nasjonalbudsjett 2017 nedjustert til kr 151,375 mrd. (jf. årsvekst på 1,0 %) og er nå oppjustert med kr 3,3 mrd. til kr 154,7 mrd. Økningen gir en forventet skattevekst på 3,3 % for kommunene samlet i 2017.

Begrunnelsen er ekstraordinært store uttak av utbytter til personlig skattytere også for inntektsåret 2016, noe som trolig skyldes tilpasninger til de gradvise, årlige endringene i skattereformen fra 2016. Økt utbytte gir økt skatt på alminnelig inntekt, og hvor en andel også tilfaller kommunene. Samtidig erfarer kommunene høyere forskuddstrekk på løpende ytelser enn det årets lønnsvekst skulle tilsi på 2,4 % (jf. også videreføring av deflator for 2017 på 2,3 %).

Vekst i frie inntekter og effektiviseringskrav øker handlingsrommet

For 2018 legger regjeringen opp til en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 2,6 % sammenlignet med anslag på regnskap 2017, korrigert for oppgaveendringer.

Anslått lønnsvekst på 3,0 % gir en kommunal deflator (inkludert prisvekst) på 2,6 % i 2018.

Realveksten i kommunesektorens frie inntekter er beregnet til 1,0 % i forhold til revidert nasjonalbudsjett 2017, noe som utgjør kr 3,8 mrd. og er i tråd med nedre grense av oppgitt vekstintervall i kommuneproposisjonen for 2018. Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med kr 3,6 mrd. til kommunene og kr 0,2 mrd. til fylkeskommunene. Denne veksten må sees i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen med kr 2,2 mrd. (av samlede merutgifter på kr 2,7 mrd.) og økte pensjonskostnader som grovt er beregnet til kr 0,4 mrd.

Inntektsveksten til kommunesektoren skal dekke ytterligere opptrapping på rusfeltet, tidlig innsats i skolen, forebyggende tiltak for barn, unge og familier for å ruste kommunene til barnevernsreformen, samt en særskilt fordeling til ferjefylkene. Innsatsen er beregnet til kr 800 mill. for kommunesektoren, herav kr 700 mill. til kommunene.

Innenfor den samlede veksten i frie inntekter gir dette en økning i kommunesektorens handlingsrom på om lag kr 0,4 mrd. Regjeringen peker på at det er forskjeller i tjenestetilbudet og at kommunene kan øke eget handlingsrom ved å effektivisere tjenestene. Ved å sette et effektiviseringskrav til egen kommune på 0,5 %, tilsvarer dette kr 1,2 mrd. i 2018 for hele kommunesektoren samlet.1 I tillegg kommer tidligere års oppfordring om effektivisering for å styrke tjenestene.

Med effektiviseringskrav skisseres handlingsrommet til å bli på om lag kr 1,6 mrd. i 2018.

Ytterligere, tidligere øremerkede, midler til bostedssosialt arbeid og kompetansebygging er innlemmet i frie inntekter fra 2018, sammen med helårseffekten av tilskudd til flere barnehagelærere. Rammetilskuddet reduseres særlig med reduserte kommunale barnehageutgifter som følge av økt kontantstøtte, økt foreldrebetaling i barnehage og økt elevtall i statlige og private skoler. Finansiering av deltidsbrannpersonell og frivilligsentraler endres fra særskilt fordeling til å inngå i innbyggertilskuddet. Tidligere satsinger videreføres sammen med nye pålagte oppgaver og tiltak. Samtidig er midler i 2018-rammen trukket ut for å kompensere kommuner i 2017 med et engangs skjønnstilskudd for plasser for enslige mindreårige flyktninger som ikke ble tatt i bruk (i 2016-2017).

Forslag til statsbudsjett legger til grunn et skatteanslag for 2018 på kr 158,5 mrd. i skatt på inntekt og formue for kommunene på landsbasis, hvilket gir en vekst på 2,4 % basert på oppjustert skatteanslag for 2017 (3,4 % fra RNB-nivå 2017). Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2018 bygger på høyere vekstimpulser enn i fjor. Sysselsettingsveksten i norsk økonomi anslås til 1,1, % og lønnsveksten til 3,0 % fra 2017 til 2018. Veksten tar hensyn til regjeringens videreføring og forsterking av skattereformen. Kommunalt skattøre på 11,80 % videreføres i 2018 og er tilpasset forutsetningen om en skatteandel på 40 % av samlede inntekter i kommunene. For 2018 foreslår regjeringen en ytterligere reduksjon i sats for inntektsskatt fra dagens 24 % til 23 %, jf. forliket i skattereformen. Reduksjonen legges på fellesskatt til staten for personlig skattytere.

I skatteandelen på 40 % inngår også eiendomsskatten og vekstraten har vært høyere her de siste årene enn for øvrige inntektskilder, grunnet stadig flere kommuner innfører og benytter seg av virkemidlene innen eiendomsskattelovgivningen. Foreliggende forslag til endringer innen kategorien verker og bruk vil påvirke disse relasjonene.

Lokale forutsetninger

Skatteinntekter

Skatteinngangen fra formues- og inntektsskatten er budsjettert med kr 5,0 mrd. til Stavanger kommune i 2018. Utgangspunktet er en lokal skattevekst i 2017 på -2,8 %, jf. vurdering framlagt i forbindelse med 2. tertialrapport 2017. Hovedbegrunnelsen er lav vekst i forskuddstrekk på løpende ytelser (per september i år) i tillegg til effektene av de foreløpige ligningstallene for 2016. Dette gir en skatteinngang på kr 4,92 mrd. i 2017. Endelige effekter av årets ligningsoppgjør er ukjente på det tidspunktet rådmannen har vurdert nivået til økonomiplanen.

Skatteinngang per innbygger utgjør 127,3 % av landsgjennomsnittet i 2017 basert på 2. tertial og utgjør 125,9 % etter nytt anslag med økt nasjonal skatteinngang. Dette er lavere enn 129,5 % forutsatt i opprinnelig budsjett for 2017 og bekrefter en fortsatt fallende trend. Utviklingen sammen med anslag for kommende år framkommer i figur 3.1.

Et av regjeringens mål er å skape økt sysselsetting. Makrobildet til Stavanger kommune er en region med høy arbeidsdeltakelse blant innbyggerne, men en olje- og gassnæring som har foretatt betydelige omstillinger, fortsatt høy arbeidsledighet i regionen sammenlignet med landet (om enn lavere enn for ett år tilbake), lavere press på lønnsveksten og en noe svakere kjøpekraft enn de siste årene. Flere innbyggere i yrkesaktiv alder omstiller seg eller flytter der hvor det er etterspørsel etter arbeidskraft. En sysselsettingsvekst kan ikke settes som en like sterk forutsetning for kommunens inntektsutvikling kommende år. Ei heller vil den samlede lokale lønnsutviklingen følge den nasjonale utviklingen like sterkt.

Samtidig kan skattereformen og skatteletter over tid bidra til at en skatteintensiv kommune som Stavanger vil merke slike endringer mer enn skattesvake kommuner, jf. også en parallell til skattemotiverte handlinger som igjen kan gi grunnlag for høyere, midlertidige forskuddstrekk inntil ligningstidspunktet eller forskuttering av inntekter nå mot lavere nivåer senere år (eksempelvis utbytte).

Innbyggerveksten i Stavanger er anslått til 0,3 % for 2017 og dette legges til grunn i skatteprognosene for kommende år. I planperioden er det lagt til grunn lokale befolkningsprognoser som viser lavere innbyggervekst enn landsgjennomsnittet.

Sett i lys av nevnte momenter legger rådmannen til grunn en skattevekst på 1,65 % fra justert nivå 2017 mot en anslått nominell vekst på 2,4 % på landsplan.

Dette vil gi en skatteinngang per innbygger på 125,5 % av landsgjennomsnittet i 2018. Nivået videreføres i planperioden gjennom en skattevekst lik innbyggerveksten. Utviklingen vises i figur 3.1

Tross fallende trend siste år er Stavanger kommune fortsatt en skattesterk kommune. Rådmannen vil presisere at det alltid er usikkerhet knyttet til skatteanslaget og særlig i perioder med svingninger i privatøkonomiske forhold eller endring i beregningsregler.

Figur 3.1 Skatteinntekt per innbygger i Stavanger i prosent av landsgjennomsnittet.

Rammetilskudd

Ved beregningen av rammetilskuddet har rådmannen benyttet KS’ beregningsmodell hvor endringene i inntektssystemet og statsbudsjettet er innarbeidet.

Rammetilskudd inkludert inntektsutjevning øker med kr 146 mill. (6,6 %) fra justert budsjett 2017 til beregnet nivå for 2018 for Stavanger kommune. Økningen i rammetilskudd skyldes reduserte omfordelinger av utgifter og inntekter til andre kommuner ved at Stavanger kommune har blitt mer lik gjennomsnittskommunen og samtidig erfarer lavere vekst enn landet.

Rammetilskudd eksklusiv inntektsutjevning øker med kr 125 mill. (4,4 %) fra justert budsjett 2017 til beregnet nivå for 2018 for Stavanger kommune. Det ordinære rammetilskuddet tar utgangspunkt i et innbyggertilskudd som fordeles med et likt beløp per innbygger. Satsen har økt mindre enn prisstigningen grunnet endringer i oppgaver og finansieringsansvar.

Innbyggertilskuddet korrigeres videre for utgiftutjevning, beregnet etter objektive kriterier som kalles kostnadsindeks. Når en kommune har en lavere kostnadsindeks enn 1, får den en reduksjon i tilskuddet. Omfordeling skjer til de kommunene som har kostnadsindeks over 1. Stavanger betraktes som en lettdrevet kommune og har en beregnet kostnadsindeks på 0,947 i 2018 (sammenlignet med 0,937 i 2017), og bekrefter trenden om at kommunen nærmer seg gjennomsnittskommunen. Særlig innbyggere over 67 år og antall psykisk utviklingshemmede over 16 år slår ut med lav indeks (trekk i utgiftsbehov), mens innbyggere 2-5 år og innbyggere med høy utdanning slår ut med høy indeks og gir tillegg i utgiftsbehov. For 2018 slår særlig opphopningsindeksen markant ut for Stavanger grunnet høyere arbeidsledighet og flere registrert med lav inntekt i statistikkgrunnlaget.

Dette innebærer en utgiftutjevning i 2018 på kr 335,8 mill. og en tilsvarende reduksjon i innbyggertilskuddet (tilsvarende for 2017 var kr 400,4 mill.). Det er mange år siden sist nivået var så lavt. I planperioden øker utgiftutjevningen jevnt. Prognoser for kriterier er vanskelig å sette for lokale og nasjonale forhold og i tillegg vil det bli betydelige endringer etter hvert som flere kommuner slår seg sammen og midler forflyttes. Det hefter dermed en del usikkerhet rundt framtidig utjevning.

Saker med særskilt fordeling består blant annet av midler til å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten og tilskudd frivilligsentraler. Dette utgjør kr 21,1 mill. per år for Stavanger i planperioden.

Inntektsgarantitilskudd (INGAR) vil for 2018 ha en isolert effekt på kr 9,5 mill. i trekk for Stavanger og er anslått til omtrent samme nivå per år utover planperioden. Dette er Stavanger sitt bidrag knyttet til finansiering av ordningen som utgjør kr 71 per innbygger. Inntektsgarantiordningen skal sikre at ingen kommuner får et brått inntektsbortfall gjennom en beregnet vekst i rammetilskuddet fra et år til et annet som er lavere enn kr 400 per innbygger under beregnet vekst på landsbasis. For 2017 genererer vekst lavere enn kr 304 per innbygger et tilskudd i ordningen. Stavanger kommune ligger godt over denne vekstgrensen og mottar følgelig ingen kompensasjon.

Storbytilskudd for Stavanger kommune i 2018 utgjør kr 47,9 mill. Tilskuddet blir ikke lenger prisjustert og er kr 0,9 mill. lavere enn i 2017.

Stavanger kommune mottar ikke veksttilskudd eller ordinære skjønnsmidler. Prosjektskjønn må årlig omsøkes og gjelder tiltak innen prioriterte områder iht. årlige retningslinjer.

For årene 2017-2019 mottar Stavanger kommune tilskudd gjennom overgangsordningen for kommuner som skal slå seg sammen innen 2020, jf. kommunereformen. Beløpet er i størrelsesorden kr 5,7 mill.

Innbyggertilskudd korrigeres også for inntektsutjevningen, som har direkte sammenheng med prognoser om skatteanslaget både nasjonalt og lokalt. Siden Stavanger kommune fortsatt ligger godt over landsgjennomsnittet, blir kommunen trukket for 60 % av det overskytende. Forventet inntektsutjevning for Stavanger i 2017 er i størrelsesorden kr 660 mill. og øker svakt utover planperioden. Dette er kr 70 mill. lavere enn opprinnelig budsjett for 2017. Årsaken er siste års betydelig lavere skattevekst i Stavanger enn resten av landet.

Til sammen reduseres rammetilskudd med et totalbeløp på kr 1,05 mrd. i omfordeling til andre kommuner gjennom utgiftutjevning, INGAR og inntektsutjevning i inntektssystemet.

Oppsummert består veksten av frie inntekter for Stavanger på til sammen kr 228 mill., tilsvarende 3,3 % fra justert budsjett 2017. Rammetilskudd inkludert inntektsutjevning øker med kr 146 mill., mens det er anslått en skattevekst på kr 81 mill. Økningen i rammetilskudd skyldes reduserte omfordelinger av utgifter og inntekter til andre kommuner ved at Stavanger kommune har blitt mer lik gjennomsnittskommunen og samtidig erfarer lavere vekst enn landet.

Tabell 3.2 viser en oversikt over prognosen for samlede frie inntekter i 2018 og videre i planperioden (øvrige år uten prisvekst, jf. tilsvarende kriterium på driftskostnadene). Vekst øvrige år er i hovedsak basert på befolkningsvekst. Usikkerhet hefter rundt flere faktorer som påvirker inntektsutviklingen i Stavanger kommune.

Skatt og rammetilskudd
(tall i hele tusen kroner)
2017
opprinnelig vedtatt
2017
justert budsjett per 2. tertial
2018
nominelle tall
2019
2018 priser
2020
2018 priser
2021
2018 priser
Formue- og inntektsskatt -4 980 000 -4 917 000 -4 998 000 -5 029 000 -5 067 000 -5 110 000
Innbyggertilskudd, overgangsordn. -3 099 000 -3 102 183 -3 159 100 -3 186 869 -3 205 025 -3 235 621
Utgiftsutjevning, INGAR og skjønn 393 800 393 083 324 200 323 769 340 925 361 121
Storbytilskudd -48 800 -48 800 -47 900 -48 000 -48 400 -48 700
Inntektsutjevning 730 000 681 200 659 700 664 500 669 500 675 100
Sum rammetilskudd inkl. inntektsutjevning -2 024 000 -2 076 700 -2 223 100 -2 246 600 -2 243 000 -2 248 100
Sum frie inntekter -7 004 000 -6 993 700 -7 221 100 -7 275 600 -7 310 000 -7 358 100
Sum endring i %  3,3 %0,8 %0,5 %0,7 %
Tabell 3.2 Sum frie inntekter for Stavanger kommune i perioden 2017-2021, avrundet.
Last ned tabelldata (Excel)

Frie inntekter per innbygger – sammenligning med ASSS

Rådmannen har sammenlignet utviklingen i frie inntekter per innbygger fra 2013 til 2016 i Stavanger med tilsvarende tall for ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 3.2 viser at Stavanger i 2016 var en av tre ASSS kommuner med høyest frie inntekter per innbygger.

Stavanger hadde lavere frie inntekter per innbygger enn snittet av landet for 2016. Frie inntekter per innbygger var på kr 52 006 i Stavanger i 2016. Gjennomsnittlige frie inntekter for ASSS-kommunene eksklusiv Oslo var på kr 50 242 mens Oslo lå på kr 60 170. Landsgjennomsnittet var kr 53 174, en vekst på 5 % fra 2015.

Figur 3.2 Frie inntekter per innbygger i ASSS-kommunene og resten av landet.

3.5 Andre inntekter

Avkastning og overføringer fra selskaper

Stavanger kommune har eierinteresser i over 40 foretak, selskap og samarbeid. Selskapene står for en vesentlig andel av kommunens tjenesteproduksjon og forvalter store verdier på vegne av fellesskapet. Det er betydelige årlige overføringer mellom kommunen og selskapene i form av driftstilskudd, utbytte og renter/avdrag på ansvarlig lån. Selskapenes virksomhet, målene med eierskapet, lovgivning, styringsdokumenter mv. er av betydning for eiernes forventning til avkastning og overføringer. I det følgende blir det redegjort for overføringer fra aksjeselskap og interkommunale selskap. Det vises til kapittel 10 for omtale av overføringer mellom bykassen og kommunale foretak (KF).

Overføringer fra Lyse AS

Stavanger kommune har en eierandel i Lyse AS på 43,68 %. Kommunen mottar inntekter fra Lyse i form av renter og avdrag på et ansvarlig lån på kr 3 mrd. Avdragstiden på lånet er 30 år fra 2009. Renten skal i henhold til avtale om ansvarlig lån fastsettes med utgangspunkt i tremåneders pengemarkedsrente med et påslag på 2 prosentenheter. Basert på prognosen for tremåneders pengemarkedsrente omtalt under punkt 3.3, vil renten på det ansvarlige lånet være på 2,9 % i 2018, 3,1 % i 2019, 3,4 % i 2020 og 3,6 % i 2021. Renteinntektene fra det ansvarlige lånet skal budsjetteres og regnskapsførers i driften. Avdragene skal føres i investeringsregnskapet.

Stavanger kommune mottar også inntekter fra Lyse i form av utbytte. I 2017 ble det utdelt et samlet utbytte på kr 480 mill., hvorav Stavanger kommunes andel utgjorde kr 209,6 mill. Lyse har signalisert en utbytteplan for kommende år blant annet i «Styrets melding til eierne 2016». I meldingen blir det også redegjort for konsernmål mot 2020, som blant annet omfatter oppnåelse av et årsresultat etter skatt større enn kr 1 mrd. Lyse har tidligere påpekt at en slik resultatutvikling tilsier betydelige (nær doblede) utbytter til aksjonærene sammenlignet med 2012-nivået. Basert på Lyses prognoser og mål for resultatutvikling er det forutsatt et samlet utbytte til aksjonærene på kr 500 mill. i 2018, kr 550 mill. i 2019, kr 575 mill. i 2020 og kr 600 mill. i 2021. Tabell 3.3 viser Stavanger kommunes andel av forventede inntekter fra Lyse.

Prognose - overføringer fra Lyse ASStavanger kommunes andel, 43,68 %2018201920202021
Opprinnelig lån på kr 3 mrd. 1 310 280 917 196 873 520 829 844 786 168
Avdrag til føring i investering  43 676 43 676 43 676 43 676
Rente til føring i drift  26 600 27 100 28 200 28 300
Utbytte til føring i drift  218 000 240 000 251 000 262 000
Sum  288 276 310 776 322 876 333 976
Tabell 3.3 Overføringer fra Lyse AS, tall i 1 000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Utbytte fra SF Kino Stavanger/Sandnes AS

Stavanger kommune har en eierandel på 33,15 % i SF Kino Stavanger/Sandnes AS. Selskapet har i 2017 utdelt et utbytte på kr 15,9 mill., hvorav Stavanger kommunes andel er på kr 5,3 mill. I perioden 2014-2017 er det utdelt et samlet utbytte på kr 71,9 mill. Aksjonærene vedtok våren 2015 en eierstrategi for SF Kino Stavanger/Sandnes AS som blant annet innehar forventninger til avkastning og utbytte. Det er lagt til grunn en videreføring av utbytteforventningen i handlings- og økonomiplan 2017-2020. Dette innebærer et årlig utbytte på kr 3,9 mill. for Stavanger kommune. Samlet årlig utbytte til aksjonærene vil da være på 11,8 mill.

Utbytte fra Renovasjonen IKS

Stavanger kommune har en eierandel på 50 % i Renovasjonen IKS, som er morselskapet i et konsern bestående av datterselskapene Renovasjonen Egenregi AS og Renovasjonen Næring AS. I 2017 utdeler Renovasjonen IKS et samlet utbytte på kr 2 mill., hvorav Stavanger kommune mottar kr 1 mill. Det er lagt opp til en videreføring av utbytteforventningen i handlings- og økonomiplan 2017-2020 for kommende planperiode. Dette innebærer et årlig utbytte for Stavanger kommune på kr 1 mill.

Inntekter fra kompensasjonsordninger

Staten gir tilskudd til å dekke renter og avdrag i forbindelse med Eldre- og psykiatriplanen, samt tilskudd som skal dekke rentekostnader knyttet til rehabilitering av skole- og kirkebygg. Disse kompensasjonsordningene forvaltes av Husbanken. I statsbudsjettet for 2017 ble det lagt opp til en harmonisering av rentesatsene, herunder at den flytende basisrenten, fratrukket 1,25 prosentpoeng, skulle anvendes for samtlige prosjekter. Endringen innebar en lavere rente og dermed lavere inntekter fra kompensasjonsordningene. Det er lagt til grunn en rente på 1,1 % i 2018. Lånesaldo knyttet til disse investeringene framkommer i tabell 3.9 i avsnitt 3.8. Kompensasjonsinntekter i 2018 er beregnet til kr 20,9 mill. Satser for investeringstilskudd omtales nærmere under avsnitt 3.8.

Eiendomsskatt

Eiendomsskatt i økonomiplanperioden bygger på gjeldende lovverk og bystyrevedtak, samt planlagt ny taksering med effekt samtidig med kommunesammenslåingen i 2020. Med bakgrunn i erfaringer i 2017 har rådmannen justert ned inntektsnivået med om lag kr 13 mill. i 2018 og med kr 18 mill. fram mot 2020 sammenlignet med gjeldende plan. Inntektene er stipulert til å øke fra kr 269 mill. i 2018 og til kr 291,5 mill. i 2021.

Gjeldende skattesatser videreføres i hele planperioden med generell skattesats på 4 promille på faste eiendommer i kommunen og en skattesats på 3 promille for boliger og fritidseiendommer. Likeså videreføres gjeldende fritaksregler inntil videre. Det er ikke tatt høyde for eventuelle endringer i lovverket i løpet av planperioden.

Bystyret gjorde følgende vedtak ved behandling av økonomiplanen for 2017-2020:

Rådmannens bes basere eiendomsskatten i fremtidige budsjetter innenfor en ramme som tilsvarer forventet lønnsvekst og må sees i sammenheng med skatteinntekter (jf. Kristiansandmodellen).

Kontormessig justering av takstgrunnlagene (jf. eigedomsskattelova § 8A-4) ble justert med 10 % for 2016 og tilsvarende anslått lønnsvekst på 2,2 % for 2017, slik at samlet kontormessig justering på 12,2 % lagt til grunn for 2017. Eiendomsskatteinntektene er foreslått nedjustert til kr 264 mill. per 2. tertial 2017.

Rådmannen har tatt utgangspunkt i om lag 3 % vekst fra reelle grunnlag i 2017, tilsvarende lønnsveksten, og anslår nytt inntektsnivå til kr 269 mill. i 2018. I stedet for ytterligere kontorjustering av takstene, foreslås bunnfradraget redusert fra kr 400 000 til kr 370 000 for alle boenheter. Bakgrunnen til anbefalingen kommer i det påfølgende.

Kontormessig justering av takstverdier og omsetningsverdier

Siste alminnelige taksering ble gjennomført i 2004-2005 med virkning fra 1. januar 2006. I henhold til eiendomsskattelovens §§ 8A-2 skal verdien av eiendommen settes til omsetningsverdi. Fram til 2013 steg markedsverdiene på bolig, tomter og næringseiendommer betydelig og innebar en tilsvarende negativ realvekst i inntektene fra eiendomsskatt, jf. belyst i tidligere handlings- og økonomiplaner. «Oljekrisen» har de siste årene gitt fall i markedsverdiene på eiendom i Stavangerregionen. Boligeiendommer ligger imidlertid fortsatt betydelig under omsetningsverdi (store deler av eiendomsmassen ligger sågar under halvparten av omsetningsverdi). Ledige næringslokaler, og særskilt effekten rundt Forus-området, har imidlertid medført at enkelte – og gjerne litt eldre – næringsbygg erfarer at markedsverdien nå er langt lavere enn tidligere. Takstene på en del næringseiendommer antas dermed å ligge ganske nær dagens omsetningsverdi.

Ved kontorjustering av takstene må alle eiendommer behandles likt. Det er ikke mulig å differensiere på ulike eiendommer eller typer eiendommer. Rådmannen vil derfor ikke anbefale kontormessig justering av takstverdiene. Alternative metoder er da å endre bunnfradrag for bolig og fritidsboliger eller å endre skattesats (promille) for alle eiendommer, ev. for enkelte tillatte grupper av eiendom, for eksempel bolig og fritidseiendommer.

Det virker ikke urimelig at boligeiere betaler litt mer for en eiendom med verdistigning. Rådmannen legger følgelig endring av bunnfradrag til grunn kommende år.

Gjeldende økonomiplan legger også til grunn en tilsvarende vekst til 2019. Veksten vil sannsynligvis bli løst gjennom en kombinasjon av minimal kontormessig justering av takstene (grunnet 3-års frist) og endret bunnfradrag. Rådmannen vil komme tilbake til nærmere detaljer rundt dette ved neste rullering av økonomiplanen.

Alminnelig taksering

Lovverket sier at det skal foretas en ny alminnelig taksering når det er gått 10 år siden sist og med en utsettelsesfrist på inntil 3 år, dvs. til 2019. Stavanger, Rennesøy og Finnøy kommuner slår seg sammen til Nye Stavanger med effekt fra 1. januar 2020. Kommunene har lagt ulike forutsetninger og prinsipper til grunn. En alminnelig taksering i forkant av kommunesammenslåingen må ta høyde for slike utfordringer og krever en større samkjøring i forkant for å harmonisere eiendomsskatten i Nye Stavanger. Dette arbeidet er påbegynt og vil drives intensivt de neste par årene for å komme i mål innen fristene. I dette arbeidet må også grunnlagsdata samordnes til et felles register, samt systemer revurderes. Det vil også være naturlig at prosjektet gjennomgår og samordner retningslinjene for fritak på eiendomsskatt som foreslås gjeldende for Nye Stavanger, i stedet for at Stavanger alene bruker ressurser på en revisjon av kommunens retningslinjer for fritak innen våren 2018, en revisjon som kun har kortsiktig effekt, kfr. bystyresak 99/17. Fellesnemnda vil bli naturlig styringsorgan i dette arbeidet.

Prosjektkostnader er stipulert til kr 15 mill. med fordeling kr 3 mill. i 2018, kr 7 mill. i 2019 og kr 5 mill. i 2020 for å håndtere ordinær klageprosess. Foreløpig anslag på merinntekter er kr 15 mill. som er lagt inn fra år 2020 i økonomiplanen.

Regjeringens forslag til endringer i eiendomsskatten fra 2019

I forslag til endringer i skatter og tilhørende lovverk har regjeringen ved framlegging av statsbudsjettet for 2018 foreslått følgende endringer innenfor eiendomsskatten (med effekt fra 2019):

a) Skattesatser endres til 1-7 ‰ (lavere nivå ved innføring) og redusert maks øking til 1 promille årlig

b) Fjerne eiendomsskatt på produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner, med unntak av vindkraftverk og petroleumsanlegg underlagt petroleumsskatteloven. Overgangsregler med trinnvis reduksjon over 5 år fra 2019.

c) Produksjonslinjer tilknyttet kraftanlegg

– Produksjonslinjer inngår i kraftanlegget v/ taksering

– Framtidige kostnader til utskifting av øvrige driftsmidler ad kraftproduksjon, skal komme til fradrag ved verdsettelsen av kraftanlegget.

d) Innsyns, klage og søksmålsrett for kommunene

– Verdsettelse av kraftanlegg

Rådmannen vil kun kort kommentere disse punktene:

Punkt b) ble utredet og behandlet høsten 2015, jf. FSK sak 198/15 og høringssvar innsendt til Finansdepartementet. For Stavanger kommune utgjør verker og bruk om lag kr 10,2 mill. i 2017 (4 promille), herav kr 7,9 mill. som vil falle bort gjennom foreliggende forslag til endringer. Potensiell inntekt ved 7 promille eller ny taksering er adskillig høyere. Ulikebehandling og vridning mellom ulike produsenttyper av energi er i mindre grad gjeldende i det nye forslaget, hvor eiendomsskatt ønskes videreført for vann- og vindkraftverk, samt anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum. Ingen av disse gjelder Stavanger kommune i dag.

Punkt d) har ingen effekt for Stavanger kommune slik det foreligger. Imidlertid bør muligheten for innsyns-, klage- og søksmålsrett gjelde for de kommunene som har tatt i bruk formuesgrunnlaget til boligeiendom benyttet i beskatning av privat formue som takstgrunnlag for eiendomsskatteformål. Dette kan bli aktuelt framover for Stavanger kommune.

KS skriver at forslaget innebærer at alle infrastrukturanlegg (kraftnett, telenett, bredbåndsnett, fjernvarmenett osv.) i all hovedsak fritas for eiendomsskatt. Dette utgjør hovedtyngden av verdiene innen verker og bruk i Stavanger. Samtidig er det her det antas å ligge et potensielt grunnlag for økning framover, særlig for Nye Stavanger.

Punkt a) vil begrense lokal handlefrihet, særlig på 1 års horisont, samt vil kunne gi andre føringer når eiendomsskatten skal samkjøres mellom kommunene og inn i Nye Stavanger. Dog er begrensningen i handlefriheten av midlertidig karakter sett over flere år.

Lokalt bestemt inntektskilde og økonomisk bærekraft

Eiendomsskatt inngår som et av elementene for å sikre en økonomisk bærekraftig handlefrihet i kommende perioder da eiendomsskatt er den eneste lokalt bestemte inntektskilden som kommunene innenfor lovens rammer helt og fullt kan bestemme over selv.

Promillesats og bunnfradrag for boligeiendommer kan endres årlig

Uavhengig av en ny taksering eller kontormessig justering er det mulig å justere bunnfradrag og/ eller promillesatsen hvert år. Promillesatsen kan endres bare for bolig- og fritidseiendommer, bare for næringseiendommer / verk og bruk, eller for begge grupper samtidig. Promillesatser kan velges innenfor intervallet 2 – 7 promille, dog maksimalt øke med 2 promille per år. Noen alternativer er simulert og skissert i tabellene. Bolig og fritidsboliger er vist isolert i egen tabell. Det betyr at dersom endringer tenkes for begge hovedgrupper av eiendommer, så må inntektseffektene legges sammen. Uthevet felt er utgangspunkt for rådmannens forslag for 2018. (Minusbeløp betyr redusert inntekt, plussbeløp gir inntektsøkning.)

Eiendomsskatt Sum inntekter Merinntekt
Hovedgruppe Promillesats Samlet effekt endring fra 4 ‰ til 2 ‰ Samlet effekt endring fra 4 ‰ til 6 ‰
2 ‰ 4 ‰ 6 ‰
Annen eiendom1 56 112 169 -56 57
Tabell 3.4 Skisse på ulike inntektsnivå og endringer i inntekter ved alternative endringer i promillesats for annen eiendom i Stavanger kommune
Eiendomsskatt Sum inntekter Merinntekt
Hovedgruppe Bunnfradrag Promillesats Samlet effekt endring bunnfradrag og fra 3 ‰ til 2 ‰ Samlet effekt endring bunnfradrag og beholde 3 ‰ Samlet effekt endring bunnfradrag og fra 3 ‰ til 5 ‰
2 ‰ 3 ‰ 5 ‰
(hele kroner) (hele millioner kroner) (hele millioner kroner)
Bolig-/fritidseiendom 300 000 113 170 283 -44 13 126
Bolig-/fritidseiendom 370 000 105 157 263 -52 0 106
Bolig-/fritidseiendom 400 000 102 153 255 -55 -4 98
Tabell 3.5 Skisse på ulike alternative kombinasjoner av endringer i promillesats og bunnfradrag for eiendomsskatt i Stavanger kommune (basert på grunnlag i 2017). Lyseblå felt er utgangspunkt for 2018.

Maksimal økning av satsen med 2 promille (fra 4 promille til 6 promille for annen eiendom og fra 3 promille til 5 promille for bolig-/fritidseiendom) vil gi økt inntekt fra eiendomsskatt på ca. kr 163 mill. i 2018. En nedjustering av promillesatsene til 2 promille vil redusere inntektene med kr 108 mill. samlet for begge grupper. Dette forutsetter bunnfradrag på kr 370 000.

Det er også mulig å endre bunnfradraget enten alene eller sammen med en promilleendring. Dersom bunnfradraget reduseres til i overkant av gjennomsnittlig nivå i kommunene, kr 300 000 per boenhet, vil det gi kr 13 mill. i økt eiendomsskatt. Økes skattesatsen i tillegg til 5 promille på boliger, vil det kunne gi en merinntekt på kr 126 mill.

Effekten på hva eiendomsskatten blir for en bolig følger av tabell 3.6.

Eiendomsskatt per standardbolig (1000 kvm tomt, 120 kvm bolig)
Bunnfradrag 2 ‰ 3 ‰ 5 ‰
(hele kroner)
300 000 2 452 3 678 6 130
370 000 2 312 3 468 5 780
400 000 2 252 3 378 5 630
Tabell 3.6 Skisse på hva eiendomsskatten blir per standard bolig (i henhold til KOSTRA) for ulike alternative kombinasjoner av endringer i promillesats og bunnfradrag for eiendomsskatt i Stavanger kommune. Lyseblå felt er foreslått for 2018.

Oversikt over eiendomsskatt i ASSS-kommunene og gjennomsnittet for kommunene finnes i kapittel 12. Stavanger kommune ligger lavest av de ASSS-kommunene som har innført eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendommer. Landsgjennomsnittet på en standardbolig er også litt høyere enn Stavanger kommune.

En eventuell endring av promillesatsen eller bunnfradrag må vedtas som en del av budsjettvedtaket.

3.6 Netto driftsresultat

Netto driftsresultat er en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse og er avgjørende for å nå øvrige finansielle mål over tid. Lave resultater her skaper mindre muligheter til å nå de to øvrige finansielle målene. Netto driftsresultat1beskriver kommunens økonomiske handlefrihet og viser hvor mye kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetning fra årets drift til senere disposisjon.

På kort sikt påvirkes nivået på netto driftsresultat av endringer i kommunens inntekter og kostnader i driften. På lengre sikt styres nivået av kommunens behov og krav til avsetninger og bruk av fondsmidler sammen med overføring av midler til investeringer for å skape en bærekraftig økonomi.

Anbefalinger av mål for netto driftsresultat
Det generelt anbefalte nivået for kommunesektoren har vært 3 % netto driftsresultat i årene fram til 2013.

Det generelt anbefalte nivået for kommunesektoren har vært 3 % netto driftsresultat i årene fram til 2013. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) ga i november 2014 nye anbefalte nivåer på netto driftsresultat. Anbefalingene gjelder over tid og er på 2 % for kommunesektoren som helhet, 1,75 % for kommunene (konsern) og 4 % for fylkeskommunene. Nivået på netto driftsresultat er utledet på bakgrunn av nasjonale tall og for kommunesektoren. TBU anbefaler at nivået må vurderes av den enkelte kommune slik at individuelle mål kan settes.

Rådmannen viser til sin utledning i sak 142/15 Økonomisk handlingsrom i kommende planperiode 2016-2019 til formannskapet. Alternativ tilnærming til netto driftsresultat tar hensyn til flere økonomiske handlingsregler som ses i sammenheng. Netto driftsresultat, investeringsnivået og egenfinansieringsgraden er avhengige av hverandre. Samtidig skal netto driftsresultat gi kommunen handlefrihet til å håndtere svingninger i inntekter og rentenivå uten at det går ut over tjenestetilbudet. Kommunen trenger buffer for å møte den økonomiske risiko som naturlig følger av en omfattende kommunal virksomhet, både i bykassen og i kommunale foretak. På bakgrunn av dette bør kommunen i den overordnede og langsiktige planleggingen legge seg i øvre sjikt av netto driftsresultat.

Stavanger kommune har i sin finansielle strategi innarbeidet at netto driftsresultat over tid bør ligge på om lag 3 % av driftsinntektene og at investeringene bør være om lag 50 % egenfinansiert. Hensikten er å opprettholde en bærekraftig økonomi på lang sikt.

Et langsiktig mål om å overføre 3 % av driftsinntektene til investeringer vil være tilstrekkelig og anses robust under forutsetning om at investeringsnivået holdes på 11-13 % av driftsinntektene og at målene om egenfinansiering og gjeldsgrad opprettholdes. Rådmannen anbefaler at målet opprettholdes. Tjenesteproduksjonen må være effektiv og bærekraftig slik at mest mulig midler frigjøres til framtidige forpliktelser uten store svingninger på drift og egenfinansiering.

Netto driftsresultat i planperioden

Rådmannen foreslår for 2018 et budsjett med forventet netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på 1,6 %. Videre i planperioden budsjetteres det med et netto driftsresultat på 2,3 % i 2019, 2,7 % i 2020 og 2,9 % i 2021. Dette tilsvarer 2,4 % i snitt i perioden og er lavere enn anbefalt målsetting over tid. Rådmannen presiserer at usikkerheten er større jo lenger ut i planperioden man kommer. Lavere andel egenfinansieringsmidler fra drift til investeringer medfører begrensninger på investeringsvolumet over tid for å holde nede gjeldsgraden.

Figur 3.3 Netto driftsresultat i 2012–2017 i Stavanger kommune (bykassen), samt rådmannens forslag 2018–2021.

Måltall for konsernet

Stavanger kommune er organisert i ulike virksomheter, hvorav bykassen utgjør om lag 92 % av alle driftsinntekter foreslått for 2018 (ukonsolidert) og de kommunale foretakene (KF) om lag 8 %. Foreløpig foreligger ikke konsoliderte budsjett- eller måltall for konsernet.2 Bystyret i Stavanger skal vedta det enkelte budsjett som en del av det samlede budsjettvedtaket. Foretakenes budsjetter framkommer i kapittel 10. Bykassens økonomi er sentralt i kapittel 3.

Netto driftsresultat i ASSS-kommunekonsernene

Netto driftsresultat i 2016 var høyere i ASSS-kommunene enn gjennomsnittet for landet, med unntak av Oslo. Stavanger fikk et netto driftsresultat på 5,6 % (konsern) og 5,0 % (bykassen). Netto driftsresultat i ASSS-kommunene eksklusiv Oslo var på 5,3 % av driftsinntektene. I Oslo var det på 3,6 % og gjennomsnittet for landet var netto driftsresultat på 4,0 % i 2016.

Figur 3.4 viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter i Stavanger og de andre ASSS- kommunene fra 2013 til 2016. For å ta hensyn til ulike organisatoriske løsninger viser figuren konserntall. Konserntall omfatter bykassen og særbedriftene, det vil si kommunale foretak og kommunens eierandeler i IKS-er som inngår i konsernregnskapsstatistikken til SSB.

Figur 3.4 Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekt for ASSS-kommunekonsernene og gjennomsnitt for landet i perioden 2013–2016.

3.7 Pensjon

Stavanger kommune har offentlig tjenestepensjon for ansatte forsikret i KLP, samt SPK for lærere. Pensjonsselskapene er underlagt til dels ulike regelverk og har dermed ulik tilnærming til beregning av pensjonspremier og pensjonskostnader, samt finansieringsform. Stavanger kommune er deleier i KLP i likhet med øvrige kommuner som har sin pensjonsordning tilknyttet KLP. Årlig må egenkapitaltilskudd tilføres. Beløpet er stipulert til kr 21,0 mill. for 2018, jf. linje 19 i investeringstabellen for planperioden (kapittel 3.8).

Lavere rentenivåer og avkastninger vil de første årene framover kunne medføre økt premienivå og betalingsplikt for kommunen. Endringer i forutsetninger for beregning av kostnader utfordrer kommunens driftsbudsjett, sammen med framtidig kostnadsføring av akkumulert premieavvik. Utvikling i uttak for AFP 62-64 påvirker også kostnadsbildet.

Framtidige pensjonskostnader

De beregnede pensjonskostnadene som kommunene fører i sine regnskaper har i mange år vært gjennomgående lavere enn de pensjonspremiene de har måttet betale til sine pensjonsleverandører. De årlige avvikene kalles premieavvik. Regelverket ved innføring av ordningen i 2002 forutsatte at premieavviket ville variere mellom positive og negative verdier fra det ene året til det neste, slik at det over en tiårsperiode ville jevne seg ut mot null. Virkeligheten har gitt kommunene flere år med positive premieavvik som har akkumulert seg opp til store framtidige kostnadsforpliktelser. 2015 var et unntaksår grunnet omlegginger og flere endringer i grunnlag og forutsetninger i kommunenes økonomiske pensjonsansvar. De siste årene har gitt mer svingninger i prognosene enn tidligere. Bl.a. har reell lønnsvekst og dermed reguleringspremien blitt lavere enn forutsatt høsten forut.

Prognosene for 2018 tilsier en ny betydelig inntektsføring av årets premieavvik og dermed oppbygging av framtidige kostnader. De årlige avvikene har bygget seg opp til et akkumulert premieavvik som utgjorde kr 389,7 mill. per 31. desember 2016 for Stavanger kommune. Nivået er beregnet til om lag kr 508 mill. per 31. desember 2018 og utgjør 5,3 % av budsjetterte driftsinntekter. Dette er utgifter som kommunen må dekke inn over driftsbudsjettene de neste 7 årene.

Utvikling i premieavvik følger i figur 3.5.

Figur 3.5 Utvikling av premieavvik 2002-2017 for Stavanger kommune. Akkumulert saldo premieavvik i balansen vises her med negativt fortegn for å indikere hvor store inntekter som historisk er bokført og som skal kostnadsføres i fremtiden.

Amortiseringstiden – tiden premieavviket skal tilbakeføres på – er redusert fra 15 år til 10 år i 2011 og til 7 år fra 2014. Det betyr raskere reduksjon av akkumulert premieavvik (tidligere års inntektsførte premieavvik) og en stadig større kostnadsbelastning på driften. Dette blir utfordrende framover i de årene de nye premieavvikene er små og inntektsføringen ikke dekker kostnadsføringen av tidligere års premieavvik. I 2018 utgjør kostnaden kr 72,9 mill. stigende til kr 99,9 mill. i 2019 grunnet neste års høye inntektsføring av årets premieavvik. For Stavanger kommune vil en stor andel av realveksten i de frie inntektene i årene framover gå med til å dekke pensjon.

Økonomisk risiko og buffer

Lavere renter i markedet gir utfordringer om å oppnå avkastning høyere enn garantert rente1 som Finanstilsynet setter, samtidig som kravet bortfaller for aktører underlagt reglene i Solvens II. KLP er fra 1. januar 2016 underlagt kravene til økonomisk sikkerhet som Solvens II fordrer, jf. livsforsikringsselskap. Risiko og økonomiske buffer henger sammen. Kravene medfører en mindre ekspansiv kapitalforvaltning dersom bufferne ikke er tilstrekkelige. Lavere avkastning fra markedene medfører at kommunene må betale en større andel ved et gitt nivå på pensjonspremiene.

Rådmannens utredningsarbeid i 2016 påpeker viktigheten av at kommunen selv skaper nødvendige buffer for å håndtere økonomisk risiko innen pensjonsområdet og stå rustet til perioder med behov for ekstra tilføring av midler, jf. punkt b i sak 59/16: Kommunen må være forberedt på ytterligere krav om egenkapitaltilskudd og økte premier i framtiden og bør innarbeide nødvendige buffer i pågående rullering av handlings- og økonomiplan for å møte en slik risiko. Ved behandlingen av årsregnskapet 2016 (BYS 65/17) ble snaut kr 54,4 mill. avsatt til eget pensjonsfond. Rådmannen har ikke funnet ytterligere midler til en slik prioritering i kommende planperiode.

Framtidig pensjonsleverandør og valg av assuranseordning

Historisk har Stavanger kommune hatt relativt lavt alderssnitt på kommunens ansatte og lavere uføreandel sammenlignet med gjennomsnittskommunen i Norge. Dette er forhold som trekker i retning av ikke å være en del av et utjevnende pensjonsfellesskap slik som dagens løsning i KLP. Alternativet er egen pensjonskasse.

Rådmannen utredet valgmulighetene og la fram saken til politisk behandling høsten 2016. Utredningene tilsier lavere framtidige økonomiske gevinster med bakgrunn i demografi og uføre, samtidig som analyser av historisk kapitalavkastning tilsier framtidige gevinster. En etablering av egen pensjonskasse vil kreve betydelig styrking av egenkapital utover vårt innskudd i KLP, jf. soliditetskrav, samt etableringsprosess og driftskonsept må utredes nærmere.

Bystyret behandlet sak 167/16 i november 2016 og vedtok en videreføring av dagens løsning inntil videre, bl.a. for å avvente kommunestruktur og Finansdepartementets innføring av Solvens II for rene pensjonskasser. Utkast til nye kapitalkrav for pensjonskasser har vært på høring og Finansdepartementet vurderer nå mottatte høringsinnspill.

Kommunesammenslåingsprosessene er påstartet og pensjon kan bli et naturlig tema å vurdere nærmere dypdykk i. Rådmannen vil komme tilbake til hvilke prosesser som prioriteres fram mot 1. januar 2020.

3.8 Forslag til investeringsbudsjett 2018-2021

Det samlede forslaget til investeringer i planperioden for konsernet utgjør totalt kr 5,3 mrd., hvorav kr 4 mrd. er lagt til bykassen og kr 1,3 mrd. til kommunale foretak. En stor del av investeringsbudsjettet går til videreføring og ferdigstillelse av prosjekter som er vedtatt igangsatt tidligere. Det foreslås også en del nye investeringer i tråd med politiske vedtak, og endrende behov.

Med utgangspunkt i den stramme økonomiske situasjonen har det vært enda viktigere å tilpasse investeringer i tråd med befolkningsutviklingen. Dette har medført at en del investeringer i gjeldende handlings- og økonomiplan 2017-2020 er foreslått forskjøvet for å skape handlingsrom til å gjennomføre prosjekter der befolkningsutviklingen har vist at veksten blir høyere enn anslått.

Rehabilitering, modernisering og oppføring av nye skoler og barnehager prioriteres i denne planperioden, og utgjør en stor andel av investeringsbudsjettet.

Veksten i de eldste aldersgruppene er forventet å stige på mellomlang og lang sikt. Antall eldre over 80 år vil dobbels frem mot 2033. Investeringer knyttet til denne aldersgruppen vil utfordre det økonomiske handlingsrommet. Rådmannen mener at det høye investeringsnivået som kommunen har er på grensen til hva kommunen kan bære på lang sikt. Investeringsnivået bør ikke øke ut over dette nivået, og det stiller større krav til overskudd i den ordinære driften for å få til nødvendige overføringer fra drift til investering.

Hovedprioriteringer investeringer

Hovedprioriteringene i investeringsbudsjettet er rehabilitering, modernisering og oppføring av nye skoler, barnehager og bofelleskap. Anskaffelser og utvikling av eiendommer, rehabilitering og oppføring av nye park- og idrettsanlegg er også prioriterte investeringer i denne planperioden.

Investeringene i skolebygg med tilhørende idrett- og svømmehaller utgjør kr 1,2 mrd. og står for 25 % av konsernets totale investeringsbudsjett på kr 5,3 mrd. Rådmannen foreslår å videreføre vedtatte rehabilitering og fornyelse av Vaulen skole inkludert bydelskulturskole, Madlamark skole inkludert idrettshall og svømmehall, Tastaveden skole, Gautesete skole, Hundvåg skole, samt oppføring av ny skole med 21 klasserom i Storhaug bydel. Nevnte skoleprosjekter har planlagt ferdigstillelse i løpet av planperioden eller senest ved skolestart i 2022. I tillegg starter rehabiliteringen av Kvernevik skole i 2020 med sikte på ferdigstillelse i 2023.

Rådmannen foreslår å avsette totalt kr 110 mill. til 2 nye barnehager på Storhaug og Eiganes/Våland bydel med henholdsvis 90 og 75 plasser for å imøtekomme behovet for barnehageplasser i de to bydelene. I tillegg videreføres bevilgningen til rehabilitering og utvidelse av 4 barnehager på Tasta i henhold til vedtatt Handlings- og økonomiplan 2017-2020. Flere av de eldre barnehagebygg i kommunen har behov for fornyelse av grovgarderobene, rådmannen foreslår å avsette kr 30 mill. i planperioden til dette formålet.

Kommunen har stort behov for investering i boliger for personer med utviklingshemming for å nå målsetning om å redusere ventelister. I løpet av planperiode bygges og ferdigstilles flere bofelleskap i henhold til vedtatt Handlings- og økonomiplan 2017-2020. I tillegg foreslår rådmannen å avsette midler til 2 nye bofelleskap for brukergruppen i denne planperioden.

Av andre større investeringer som utføres og ferdigstilles i løpet av planperioden kan oppføring av 2 nye brannstasjoner (kr 290 mill.), Tou scene byggetrinn 2 (kr 110 mill.), miljø- og energitiltak (kr 37 mill.), Hetlandshallen (kr 88 mill.), Olav Kyrresgate 19 / Stavanger svømmehall / administrasjonsbygg (kr 267 mill.), kunstgressbaner (kr 24 mill.), rehabilitering av Hundvåg kirke (kr 25 mill.), ny kirkesal ved Hafrsfjordsenteret (kr 37 mill.) nevnes. I tillegg videreføres program-midlene til park og vei på om lag kr 519 mill., hvor av kr 80 mill. er avsatt til sykkelstrategi. Rådmannen foreslår investeringer i vann og avløp for totalt 612 mill. som er om lag 100 mill. høyere enn vedtatt Handlings- og økonomiplan 2017-2020.

Figur 3.6 Totale brutto investeringer i perioden 2018–2022 fordelt etter formål inkl. kommunale tiltak. Tall i 1000 kr.

Med bakgrunn i det høye investeringsnivået som kommunen har i perioden 2018-2021, og i lys av fremtidige investeringsbehov som følger av forventet demografiske endringer, tilrår ikke rådmannen ytterligere økning av investeringsnivået. Økning av gjeld og kapitalutgifter, og ikke minst økning i driftsutgiftene på grunn av utvidet tjenestetilbud, vil redusere det økonomiske handlingsrommet i årene framover.

Tabellen under viser hvordan de samlede investeringene fordeler seg per år i perioden, både beløpsmessig og etter formål. Investeringene er eksklusive investeringer i interkommunale selskaper, der selskapene selv tar opp lån (Stavanger konserthus IKS, Sørmarka flerbrukshall IKS, Multihallen og Storhallen IKS mv.) Stavanger kommune yter tilskudd til finansiering av låneopptak i IKS-ene via driftsbudsjettet, jf. omtale i Driftstiltak – tabell og tiltaksbeskrivelser.

Investeringer2018201920202021
Diverse bygg, anlegg og felles investeringer 211 350 145 900 145 700 157 500
Skole 128 900 200 500 304 000 446 400
Barnehage 37 000 75 500 98 800 84 000
Levekår 188 550 101 700 18 350 13 500
Park- og idrettsbygg 132 400 94 600 61 000 60 000
Park og vei 174 150 126 250 109 450 109 450
Vann, avløp, renovasjon 173 100 150 200 144 250 144 600
Kirkelig Fellesråd 31 300 65 000 56 000 43 000
Stavanger boligbygg KF (inkl. etablererboliger) 96 500 195 000 146 000 68 000
Stavanger utvikling KF 170 000 172 000 190 000 190 000
Sum konsern 1 343 250 1 326 650 1 273 550 1 316 450
Tabell 3.7. Brutto investeringer per formål per år. Tall i 1 000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Rådmannen presiserer at kostnadene ved rehabiliteringsprosjekter bygger på prognoser basert på dagens kostnads- og detaljeringsnivå. Mer sikre tall vil først fremkomme når forprosjekt er utarbeidet. Finansiering tilpasses antatt fremdrift. Kostnader for nybygg er basert på de siste oppdaterte kostnadsanslagene.

Nye investeringsprosjekter

Sammenlignet med vedtatt Handlings- og økonomiplan 2017-2020 foreslår rådmannen nye investeringer for om lag kr 430 mill. som realiseres i løpet av perioden. Tabellen under er en oversikt over nye prosjekter som foreslås. En nærmere omtale av prosjektene er tilgjengelig senere i dette kapitlet.

ProsjektTotalt i perioden
Energitiltak- Enøkpakke 3 27 000
Energikonverteringer, mulighetsstudie 1 000
Energitiltak- Klimasatsinger 3 500
Energikonvertering ved Skeie skole 4 000
Nytt datanetverk for tekniske løsninger 1 500
Nye stavanger, anskaffelser og fornying av IT-systemmer 20 000
Skole beredeskap 2 000
Rekkefølgekrav, barnehageprosjektene på Tasta 12 000
Barnehage, 90 plasser, Storhaug, byggekostnader(ferdig 2021) 60 000
Barnehage, 75 plasser, Våland (ferdig 2021) 50 000
Grovgarderober på 6 barnehager 30 000
Ny legevakt, mulighetsstudie 2 000
Rehabilitering av bad på 4 sykehjem 27 000
Nye signalanlegg ved sykehjemmene 20 000
Omsorgsbygg 2030- mulighetsstudier og prosjektering 4 000
Boligtilbud til demente- prosjektering 3 000
Rehabilitering av Kongsgata (del finansiert med flaskehalsmidler) 28 000
Rekkefølgekrav- støytiltak ved Gamleveien 10 000
Rehabilitering av kunstgessbaner- 3 baner hvert år 24 000
Var-sektor, oppgraderinger og omlegginger samt nye pumpestasjoner 100 000
Sum nye investeringer ift.vedtatt HØP 2017-2020 429 000
Tabell 3.8 Nye prosjekter som foreslås i perioden 2018-2021, tall i 1 000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Langsiktige investeringsbehov

Kommunens investeringsbudsjett i kommende 4 års periode er preget av store investeringer knyttet til rehabilitering av skoler med stort behov for fornyelse, rehabilitering og oppføring av barnehager samt oppføring av nye bofelleskap. Disse investeringene er i hovedsak en del av eksisterende tjenestetilbudet og vil i mindre grad påvirke driftsnivået i kommunen. Forventet demografisk endring og eventuelle investeringer knyttet til denne brukergruppen fremover vil derimot være forbundet med betydelig økning i kommunens driftsnivå på mellomlang og lang sikt. Kommunen står i likhet med resten av landet overfor en betydelig økning i antall eldre. Demografiutviklingen medfører også at en større andel av innbyggerne vil ha pensjon i stedet for en høyere arbeidsinntekt som inntektskilde på lang sikt. Det framtidige grunnlaget for beskatning kan bli redusert og likeså inntektene til kommunen.

De siste oppdaterte befolkningsprognosene tilsier at antall eldre over 80 år i Stavanger vil øke fra 4 598 personer i 2018 til 8 599 personer i 2034. Dersom kommunen skal opprettholde det vedtatte målet for sykehjemsdekning i kommunen på 25 %, vil det bety om lag 1 000 nye sykehjemsplasser i 2034. Det utgjør 7-8 nye sykehjem på størrelse med Lervig sykehjem. Et sykehjem på denne størrelsen innebærer kr 0,5 mrd. i investeringer og om lag kr 80-100 mill. i årlige driftsutgifter. Kommunen vil sannsynligvis kompenseres for deler av de demografiske endringene, men langt ifra fullt ut.

Det høye investeringsnivået som kommunen har forpliktet seg til i dag reduserer nødvendig økonomisk handlingsrom til å realisere og drifte fremtidige investeringer. Betydelige investeringsbehov kombinert med redusert vekst i kommunen inntekter på mellomlang og lang sikt forutsetter strengere prioriteringer på kort sikt.

Rådmannen vil i løpet av våren 2018 legge frem Langsiktig drifts- og investeringsplan, hvor det vi forsøkes å tegne et bilde av kommunens investeringsbehov de neste 16 årene, og belyse det nødvendige handlingsrommet til å realisere og drifte disse.

Finansiering av investeringene

Utvikling av lånegjeld
Det er budsjettert med et låneopptak knyttet til investeringsprosjekter i regi av bykassen på kr 344,8 mill. i 2018, kr 389,2 mill. i 2019, kr 434,7 mill. i 2020 og kr 535,1 mill. i 2021. Det er videre budsjettert med låneopptak i bykassen for videre utlån til kommunale foretak på kr 218,5 mill. i 2018, kr 340,5 mill. i 2019, kr 267,1 mill. i 2020 og kr 172,3 mill. i 2021. Det vises til tabell 3.10 for en oversikt over investeringsnivå og låneopptak knyttet til det enkelte foretak. Dette gir et samlet låneopptak for Stavanger kommune på kr 563,3 mill. i 2018, kr 729,7 mill. i 2019, kr 701,8 mill. i 2020 og kr 707,4 mill. i 2021. Beregnet brutto lånegjeld (ekskl. startlån) per 31. desember 2021 er da på kr 7,34 mrd. En oversikt over utviklingen i ordinære lån i planperioden framkommer av kolonne 3 i tabell 3.9.

Startlån har de siste årene vært et viktig virkemiddel i det boligsosiale arbeidet. Husbanken har i 2017 utbetalt kr 200 mill. i startlån etter søknad fra Stavanger kommune. Basert på forventet utvikling i etterspørsel etter startlån og forventet nivå på ubrukte lånemidler per 31. desember 2017, foreslår rådmannen en årlig låneramme for startlån på kr 200 mill. i kommende planperiode. Avdrag og renter på startlån betjenes av de respektive låntakerne og påvirker ikke kommunens resultat. Det er imidlertid alltid en risiko knyttet til mislighold. En oversikt over startlån framkommer i kolonne 2 i tabell 3.9.

Staten gir tilskudd til å dekke renter og avdrag i forbindelse med Eldre- og psykiatriplanen, samt tilskudd som skal dekke renter knyttet til rehabilitering av skole- og kirkebygg. Lån med rente- og avdragskompensasjon framkommer i kolonne 5 i tabell 3.9. Kolonne 6 gir en oversikt over lån som betjenes av gebyrinntektene i VAR-sektoren. Kolonne 7 viser ordinære lån fratrukket lån med tilskuddsordninger og lån knyttet til VAR-sektoren (kolonne 3 minus kolonne 5 og 6).

Tall i mill. kronerStartlånOrdinære lånSum lånLån med tilskudds-
ordninger fra
Husbanken
Lån VAR-sektorOrdinære lån
minus lån med
tilskuddsordninger
og VAR-sektor
1234567
Beregnet lånegjeld 31.12.171 9546 1798 1336441 6543 881
+ Låneopptak 20182005637630163400
- Avdrag 2018-114-353-467-50-66-237
Beregnet lånegjeld 31.12.182 0406 3898 4295941 7514 044
+ Låneopptak 20192007309300150580
- Avdrag 2019-122-374-496-50-67-257
Beregnet lånegjeld 31.12.192 1186 7458 8635441 8344 367
+ Låneopptak 20202007029020144558
- Avdrag 2020-130-395-525-55-69-271
Beregnet lånegjeld 31.12.20202 1887 0529 2404891 9094 654
+ Låneopptak 20212007079070145562
- Avdrag 2021-138-416-554-55-70-291
Beregnet lånegjeld 31.12.20212 2507 3439 5934341 9844 925
Tabell 3.9 Oversikt over lånetyper med låneopptak og avdragsplan. Tall i mill. kr.
Last ned tabelldata (Excel)
Figur 3.7 Utvikling i lånegjeld fordelt på ulike lånetyper. Tall i mill. kr.

Tabell 3.10 viser investeringsnivå og låneopptak i planperioden for det enkelte foretak. Det vises til kapittel 10 for en omtale av investeringsprosjektene. Det legges opp til at det skal foretas låneopptak i bykassen for videre utlån til foretakene. Låneopptak knyttet til foretakene vil av den grunn bidra til å øke brutto lånegjeld for bykassen.

 INVESTERINGSTABELL KF 2018-2021 Total prosjekt- kostnad 2018201920202021
 STAVANGER BOLIGBYGG KF     
 Ordinære investeringer     
1Boliger til flyktninger og vanskeligstilte, bygging og kjøp  30 00030 00030 00030 000
2St.Petri aldershjem,riving, nytt bofellesskap (ferdig 2022)64 000  2 00020 000
3Omsorgsboliger i bofellesskap til personer med utviklingshemming (2x8 boliger), (ferdig 2020)80 0002 00045 00030 0003 000
4Et bofellesskap for 4 personer med rus- og psykiatrilidelser (ferdig i 2018)20 00019 500   
5Bofellesskap for personer med utviklingshemming - 6 boliger (ferdig 2022)30 000 5 00010 00015 000
 Etablererboliger     
1Etablererboliger for personer med utviklingshemming - 6 boliger for brukere og 1 for personalbase. (ferdig 2020)35 0005 00015 00015 000 
2Tastarustå B7, etablererboliger199 50040 000100 00059 000 
 Sum Stavanger boligbygg KF 96 500195 000146 00068 000
 Låneopptak 65 800185 50084 12065 280
 STAVANGER UTVIKLING KF     
1Kjøp og utvikling av eiendommer 170 000172 000190 000190 000
 Sum Stavanger utvikling KF 170 000172 000190 000190 000
 Låneopptak 139 000152 000179 000104 000
 SØLVBERGET KF     
1Nye Sølvberget - fase 2, Kiellandsenter mv.  12 900500500500
 Sum Sølvberget KF 12 900500500500
 Låneopptak 9 710 - - -
 STAVANGER NATUR- OG IDRETTSSERVICE KF     
1Kjøretøy, maskiner mv. 7 0006 0007 0006 000
 Sum Stavanger Natur- og idrettsservice KF 7 0006 0007 0006 000
 Låneopptak 4 0003 0004 0003 000
 STAVANGER BYGGDRIFT KF     
1Egenkapitalinnskudd i KLP mv. 2 0001 8001 0201 100
 Sum Stavanger byggdrift KF 2 0001 8001 0201 100
 Låneopptak  - - - -
 STAVANGER PARKERINGSSELSKAP KF     
1Parkeringsteknisk utstyr 6 5002 0002 0002 000
 Sum Stavanger Parkeringsselskap KF 6 5002 0002 0002 000
 Låneopptak  - - - -
 SUM INVESTERINGSNIVÅ 294 900377 300346 520267 600
 SUM EGENFINANSIERING 76 39036 80079 40095 320
 SUM LÅNEOPPTAK 218 510340 500267 120172 280
Tabell 3.10 Investeringsbudsjett – kommunale foretak. Tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Lån som kommunale selskap tar opp selv er ikke inkludert i tallene, da disse kapitalutgiftene budsjetteres som overføringer til selskapene. Dette gjelder blant annet Sørmarka flerbrukshall IKS, Multihallen og Storhallen IKS og Stavanger konserthus IKS som per 31. desember 2017 vil ha gjennomført et samlet låneopptak på kr 1,2 mrd. Sørmarka flerbrukshall IKS vil foreta nytt låneopptak i 2018 i forbindelse med realisering av Sola Arena. For 2018 er det budsjettert med et samlet tilskudd på kr 52,6 mill. som skal dekke Stavanger kommunes andel av kapitalkostnadene til de tre selskapene. Lån tatt opp av kommunale selskap er ikke inkludert i bykassens brutto lånegjeld.

Selskap (tall i 1000 kr) Opprinnelig lånesaldoTilleggslånSum lånTilskudd kapital-kostnader 2018Tilskudd drift 2018Sum tilskud 2018
Stavanger konserthus IKS (100 %) 500 000 276 200 776 200 39 500 9 500 49 000
Multihallen og Storhallen IKS (62,4%) 160 000   160 000 4 900 2 800 7 700
Sørmarka flerbrukshall IKS (64,02%) 200 000 37 875 237 875 8 200 2 900 11 100
Sum 860 000 314 075 1 174 075 52 600 15 200 67 800
Tabell 3.11 Interkommunale selskap – lån og tilskudd. Tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Figur 3.8 viser utviklingen i brutto lånegjeld for Stavanger kommune med og uten startlån i perioden fra 2012-2021. Andelen av brutto lånegjeld som har flytende rente er per 2. tertial 2017 på ca. 1/3. Rådmannen foretar løpende en vurdering av fordelingen mellom fast og flytende rente basert på markedssituasjonen. Dette for å sikre forutsigbarhet gjennom å gjøre kommunen mindre sårbar for renteendringer. Det er lagt til grunn en gjennomsnittsrente for alle lån på om lag 2,4 % i 2018, jf. renteprognosen beskrevet under punkt 3.3. Det er budsjettert med kr 501,3 mill. i netto kapitalutgifter i 2018, med en videre økning til kr 602,8 mill. i 2021. Det gis en detaljert oversikt over utviklingen i kapitalutgiftene i kap. 3.9.

Figur 3.8 Utvikling i brutto lånegjeld 2012–2021. Tall i mill. kr.

Når kommunens lånegjeld sammenlignes med andre ASSS-kommuner benyttes blant annet begrepet netto lånegjeld. Netto lånegjeld defineres som langsiktig lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån (startlån og ansvarlig lån i Lyse) og ubrukte lånemidler. Figur 3.9 viser netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter for ASSS-kommunene i perioden 2015–2016 (konserntall). I den aktuelle perioden har Stavanger kommune en netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter som er lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene.

Figur 3.9 Netto lånegjeld i prosent av driftsinntekter for ASSS-kommunene i perioden 2015–2016.

Gjeldsgrad

Gjeldsgraden er et sentralt nøkkeltall i Stavanger kommunes finansielle strategi. Gjeldsgraden viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter (ekskl. finansinntekter), og gir en indikasjon på kommunens økonomiske handlingsrom. En høy gjeldsgrad medfører at en betydelig andel av driftsbudsjettet må avsettes til betaling av renter og avdrag, noe som reduserer det økonomiske handlingsrommet. Stavanger kommune har som målsetting at gjeldsgraden (ekskl. startlån) over tid ikke skal ligge høyere enn 60 %.

Gjeldsgraden (ekskl. startlån) var i gjennomsnitt på 58,6 % i perioden 2012-2016. I forslag til handling- og økonomiplan 2018-2021 legger rådmannen til grunn at gjeldsgraden for bykassen blir på 64 % i 2018, 64 % i 2019, 65 % i 2020 og 66 % i 2021. Det legges videre til grunn et årlig opptak av startlån på kr 200 mill. i planperioden. Gjeldsgraden for bykassen inkludert startlån vil være på 86 % i 2018, 86 % i 2019, 87 % i 2020 og 89 % i 2021. Figur 3.10 viser utviklingen i gjeldsgraden for bykassen med og uten startlån fra 2012 til og med rådmannens budsjettforslag for planperioden 2018–2021.

Figur 3.10 Utvikling i gjeldsgrad i perioden 2012–2021.

Investeringsprosjekter – tabell og tiltaksbeskrivelse

 Investeringsprosjekter 2018-2021Total prosjektkostnad2018201920202021
 Diverse bygg, anlegg og felles investeringer     
1Nye Tou, 2. byggetrinn (ferdig 2019)110 00058 00012 000  
2Administrasjonsbygg, utbedring 1 0001 0001 0001 000
3Brannstasjon, Schancheholen (ferdig i 2021)140 0004 00030 00050 00056 000
4Brannstasjon, Lervig (ferdig i 2021)150 0004 00030 00050 00066 000
5Ny målestasjon Schancheholen350350   
6Brannsikring i sentrum  3 0001 5001 5001 500
7Kvernevik og Sunde bydelshus6 6002 7002 000  
8Økt rehabilitering og vedlikehold av kommunale eiendom 3 5003 500  
9Energitiltak - Enøkpakke 327 00025 0002 000  
10Energikonverteringer, mulighetsstudie1 0001 000   
11Energitiltak, klimasatsinger3 5003 500   
12Energikonvertering - Skeie skole4 0005003 500  
13Nytt datanettverk for tekniske løsninger1 5001 500   
14Smartteknologi  10 00010 00010 000 
15Kapitalforhøyelse i Stavanger Forum AS 5 0002 500  
16Områdeløft Hillevåg  2 5002 0002 000 
17Områdeløft Storhaug8 0002 0002 000  
18Avvik og varslingssystem 2 800800800 
19Egenkapitalinnskudd KLP 21 00023 10025 40028 000
20Nye Stavanger, anskaffelser og fornying av IT-systemmer20 0005 00015 000  
21Kjøp og utvikling av prosjekter 5 0005 0005 0005 000
 Sum diverse bygg 161 350145 900145 700157 500
 Skolebygg     
22Madlamark skole, riving og nybygg (ferdig 2021)270 00010 00062 000100 00092 400
23Vaulen skole, nybygg og utvidelse (ferdigstilles 2022)286 0005 00010 000105 000105 000
24Kannik skole, utvidelse (ferdig 2018)26 40010 000   
25Lunde skole, innvendig ombygging (ferdig 2018)27 00012 000   
26Ny skole på Storhaug, 21 klasserom eks. tomt og rekkefølgekrav (ferdig 2022)273 0005 00010 00040 000100 000
27Nylund skole, rehabilitering av fasade (ferdig 2019)25 00012 50012 500  
28Tastaveden skole, rehabilitering (ferdig 2022)185 0003 0008 00040 00094 000
29Kvernevik skole, nybygg inkl. bydelskulturskole (ferdig i 2023)196 000  2 00050 000
30Hundvåg skole, rehabilitering inkludert bydelskulturskole (ferdig 2018)40 50019 400   
31Gautesete skole, rehabilitering og ombygging (ferdig i 2019)150 00043 00091 00010 000 
32Skoler, inventar og utstyr 2 5002 5002 5002 500
33Skole beredeskap 2 000   
34Skoler, løpende rehabilitering 2 5002 5002 5002 500
35Skoler - investering i IKT/Smartteknologi  2 0002 0002 000 
 Sum skolebygg 128 900200 500304 000446 400
 Barnehagebygg     
36Barnehagen Tasta (ferdig 2019)36 00015 00017 500  
37Tastavarden barnehage, avdeling Smiene (ferdig 2020)47 0003 00021 00020 000 
38Ytre Tasta barnehage, avd. Vardenes, riving og nybygg (ferdig 2020)45 0005 00018 00010 800 
39Ytre Tasta barnehagev, rehabilitering avd. Eskeland (ferdig 2021)20 000 2 00015 0003 000
40Barnehager, løpende rehabilitering  2 0002 0002 0002 000
41Barnehager, inventar og utstyr 1 0002 0001 0001 000
42Rekkefølgekrav 3 barnehageprosjektene på Tasta12 0006 0006 000  
43Barnehage med 90 plasser på Storhaug, eks. tomt og rekkefølgekrav (ferdig 2021)60 000 1 00020 00039 000
44Barnehage med 75 plasser på Våland, eks. tomt og rekkefølgekrav (ferdig 2021)50 000 1 00020 00029 000
45Grovgarderober på 6 barnehager 30 0005 0005 00010 00010 000
 Sum barnehagebygg 37 00075 50098 80084 000
 Levekår, sykehjem, bofellesskap og bolig     
46Haugåsveien 26/28, riving og bygging av bofellesskap for psykisk helse og boliger 90 00037 50050 200  
47Bjørn Farmannsgate 25, barne- og ungdomsbolig og skolestue (ferdig 2018)52 00021 000   
48Lervig sykehjem474 00039 250   
49Selveide boliger i bofellesskap for personer med utviklingshemming, eks. tomt og rekkefølgekrav (ferdig 2020)60 00014 50040 0004 850 
50Fredrikke Qvamsgate 7 5006 600   
51Velferdsteknologi 3 0004 0004 0004 000
52Institusjoner og bofellesskap, løpende rehabilitering  1 0001 0001 0001 000
53Oddahagen, 9 boliger25 00020 400   
54Kari Trestakkv. 3, 10 boliger26 5006 800   
55Biler 1 5001 5001 5001 500
56Ny legevakt, mulighetsstudie2 0002 000   
57Rehabilitering av bad på 4 sykehjem27 00027 000   
58Signalanlegg 5 0005 0005 0005 000
59Omsorgsbygg 2030, mulighetsstudier og prosjektering    2 0002 000
60Boligtilbud til demente, prosjektering 3 000   
 Sum levekår, sykehjem, bofellesskap og bolig 188 550101 70018 35013 500
 Park og idrettsbygg     
61Idrettsbygg, rehabilitering  500500500500
62Idrettshall i tilknytning til ny barneskole på Storhaug 67 000 2 00040 00025 000
63Hinna garderobebygg40 00015 00020 000  
64Hetlandshallen, dobbelhall (ferdig i 2018)88 20052 500   
65Madlamark skole, rehabilitering av varmtvannsbasseng 16 000  1 50014 500
66Madlamark skole, ny idrettshall 54 0005 00010 00019 00020 000
67Stavanger idrettshall, garderober/fasade40 0008 40013 000  
68Olav Kyrres gate 19 inkludert Stavanger svømmehall , rehabilitering267 300101 00049 100  
 Sum park og idrettsbygg 182 40094 60061 00060 000
 Vannverket     
69Vannmålere 600600600600
70Ringledninger og forsterkninger 2 4002 5002 5002 500
71Fornyelse og renovering 32 00035 00035 00035 000
72Vannledninger i utbyggingsområder  3 0003 0003 0003 000
73Byomforming 2 0002 0002 0002 000
74Vålandsbassengene20 00014 000   
75Ryfast, bussvei og fjernvarmetrase  15 00010 00010 00010 000
76Strakstiltak 2 0002 0002 0002 000
77Bil til lekkasjelytting  650  
78Reparasjonslag  650650 
 Sum vannverket 71 00056 40055 75055 100
 Avløpsverket     
79Separering 9 00010 00010 00010 000
80Fornyelse og renovering 40 00045 00045 00045 000
81Vålandsbassengene20 00016 600   
82Ryfast, bussveitrase, fjernvarmetrase og pumpestasjoner 25 00025 00020 00020 000
83Byomforming 5 0005 0005 0005 000
84Strakstiltak 2 5002 5002 5002 500
85Servicebiler  1 300  
86Liten spylebil  1 500  
87Rørinspeksjonsbil   2 500 
88Spylebil    3 500
 Sum avløp 98 10090 30085 00086 000
 Renovasjon     
89Kjøp av nye søppelspann 2 0001 5001 5001 500
90Nedgravde containere 2 0002 0002 0002 000
 Sum renovasjon 4 0003 5003 5003 500
 Sum vann, avløp og renovasjon 173 100150 200144 250144 600
 Park og vei     
 Framkommelighet     
91Asfaltering 5 0005 0005 0005 000
92Fortau, kantstein og sluk, rehabilitering 1 5001 5001 5001 500
93Nye veianlegg  2 1002 1002 1002 100
94Gatelys  12 00010 00010 00010 000
95Gatelysarmatur som inneholder kvikksølv, utskifting40 00010 00015 100  
96Rehabilitering av Kongsgata 18 00010 000  
97Rekkefølgekrav, støytiltak ved Gamleveien 10 000   
 Miljø og trafikksikkerhet     
98Sykkelveinettet, sykkelparkering og servicefunksjoner 2 2502 2502 2502 250
99Sykkelstrategi  20 00020 00020 00020 000
100Austre Åmøy, gang/sykkelvei 5 0005 000   
101Trafikksikkerhet 15 30015 30015 30015 300
102Miljø og gatetun 3 5003 5003 5003 500
103Traffiksikring Jåtten 4 500   
 Sentrum     
104Sentrum 9 0006 0006 0006 000
 Park og nærmiljø     
105Løkker/baner/skatebaner/nærmiljøanlegg  6 1006 1006 1006 100
106Tasta skatepark, del 223 00010 500   
107Kreative lekeplasser 1 0001 0001 0001 000
108Prosjekt friområde  10 00010 00010 00010 000
109Friområder, økt opparbeidelse  2 0002 000  
110Parkanlegg/friområder, rehabilitering  700700700700
 Utendørs idrettsanlegg     
111Idrettsanlegg, rehabilitering 6 0006 0006 0006 000
 Uteområder kommunale bygg     
112Lunde skole, rehabilitering av uteareal5 7005 000700  
113Utearealer skoler  8 0008 0008 0008 000
114Sunde og Kvernevik bydelshus, krav til et offentlig torgareal 1 5005001 000  
115Cricketbane6 5006 200   
116Kunstgressbaner, rehabilitering av 3 baner årlig    12 00012 000
 Sum park og vei 174 150126 250109 450109 450
 Kirkelig Fellesråd     
117Domkirken 2025305 00020 00040 00040 00020 000
118Bekkefaret kirke, rehabilitering30 0008 000   
119Kirkeparker og gravlunder, oppgradering 7 0002 0005 000  
120Gravlunder, utredning av trykk- og avløpsledninger1 100700   
121Hundvåg kirke, rehabilitering25 000 18 0004 000 
122Ny kirkesal i tilknytting til Hafrsfjordsenteret 37 000 2 00012 00023 000
123Tasta gravlund, prosjektering  600   
 Sum kirkelig fellesråd 31 30065 00056 00043 000
       
 Sum investeringer 1 076 750959 650937 5501 058 450
       
 FINANSIERING AV INVESTERINGER     
124Overføring fra driften 186 608243 561274 954288 689
125Momsrefusjon investeringer 129 210115 158112 506127 014
126Lyse AS, avdrag ansvarlig lån 43 60043 60043 60043 600
127Salgsinntekter 11 00087 000  
128Salg av selveide boliger i bofellesskap for personer med utviklingshemming   44 00016 000
129Salg av tomter/spart tomtekost Ryfastmasse 5 00010 000  
130Oppstartstilskudd nye sykehjemsplasser Lervig 230 195   
131Oppstartstilskudd nye omsorgsboliger og bofellesskap  11 000  
132Spillemidler nærmiljøanlegg 800800  
133Tilskudd fra Enova 2 2003 000  
134Triangulum, refusjoner fra EU knyttet til varmesentral  12 000  
135Spillemidler garderobeanlegg og klubbhus på Midjord  2 000  
136Spillemidler, nye Gamlingen 10 000   
137Spillemidler, Hetlandshallen dobbelhall  5 0005 000  
138Mottatte avdrag på konserninterne utlån 9 85017 36725 77131 514
139Spillemidler, idrettshall ved Madlamark skole    7 500
140Spillermidler Kvernevik svømmehall 15 000   
141Spillemidler Hundvåg svømmehall 15 000   
142Husbanktilskudd Oddahagen  10 000  
143Husbanktilskudd Kari Trestakkv. 3  10 000  
144Bruk av ubudne investeringsfond 68 500   
145Spillemidler kunstgressbaner   2 0002 000
146Spillermidler idrettshall ved ny skole på Storhaug    7 000
147Låneopptak 344 787389 164434 719535 133
 Sum finansiering av investeringer 1 076 750959 650937 5501 058 450
 Andel egenfinansiering 68 %59 %54 %49 %
 Andel lånefinansiering 32 %41 %46 %51 %
Tabell 3.12 Rådmannens forslag til investeringer. Tall i 1 000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Prosjektbeskrivelser

Diverse bygg, anlegg og felles investeringer

1. Nye Tou, 2. byggetrinn (ferdig 2019)
Byggetrinn 2 omfatter i hovedsak Maskinhallen og nytt øvingsfellesskap. Maskinhallen oppgraderes og selve scenen utvides med det tidligere «dueslaget». Det blir stollager under scenen. Det bygges om mot nordøst, med nye toaletter, hovedtavler, teknisk utstyrsrom og backstage.

Ny vestibyle etableres, med toaletter og garderobe. Det etableres ny terskelfri adkomst for personer og utstyr. Et nybygg på 1650 m2 BTA fordelt på 4 etasjer oppføres som øvingsfellesskap. Bygget omfatter 18 øvingsrom, hvorav 14 bandrom er på ca. 26 m2 og 4 noe mindre rom. I tillegg omfatter det 4 studioer med felles liverom, sosiale soner, toalett og bandlager.  I tillegg rehabiliteres utvalgte fasader, samt pipe. Det oppføres også et eget nybygg utenfor Tou Scene for ny trafo. Nye Tou byggetrinn 2 har en total kostnadsramme på kr 110 mill. og forventes ferdigstilt i løpet av 2019.

2. Administrasjonsbygg, utbedring
Det er fortløpende behov for utbedring/ombygging /tilpassing av samtlige kommunale kontor- og administrasjonsbygg. Rådmannen foreslår å videreføre en årlig bevilgning på kr 1 mill. i planperioden.

3. Brannstasjon, Schancheholen (ferdig 2021)
Stavanger bystyre godkjente den 8. september 2014 (sak 121/14) forslag til ny brannstasjonsstruktur i ansvarsområdet til Rogaland brann og redning IKS. Forslaget omfatter blant annet nye stasjoner i Stavanger, Sandnes, Time/Klepp og Gjesdal kommune. I saken ble det lagt til grunn at ny hovedbrannstasjon på Stangeland i Sandnes kommune skal oppføres først, med planlagt ferdigstillelse februar 2017. Det legges videre til grunn at det skal oppføres to nye brannstasjoner i Stavanger kommune som skal erstatte brannstasjonen i Lagårdsveien. Basert på en kostnad på kr 45 000/BTA utgjør estimert prosjektkostnad for Schancheholen brannstasjon kr 140 mill. I prosjektkostnaden inngår tomtekostnader og kostnader knyttet til rekkefølgekrav. Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen til brannstasjonen med sikte på ferdigstillelse i 2021.

4. Brannstasjon Lervig (ferdig 2021)
Stavanger bystyre godkjente den 8. september 2014 (sak 121/14) forslag til ny brannstasjonsstruktur i ansvarsområdet til Rogaland brann og redning IKS. Forslaget omfatter blant annet nye stasjoner i Stavanger, Sandnes, Time/Klepp og Gjesdal kommune. I saken ble det lagt til grunn at ny hovedbrannstasjon på Stangeland i Sandnes kommune skal oppføres først, med planlagt ferdigstillelse februar 2017. Det legges videre til grunn at det skal oppføres to nye brannstasjoner i Stavanger kommune som skal erstatte brannstasjonen i Lagårdsveien. Basert på en kostnad på kr 50 000/BTA utgjør estimert prosjektkostnad for Lervig brannstasjon kr 150 mill. I prosjektkostnaden inngår tomtekostnader og kostnader knyttet til kai og rekkefølgekrav. Som følge av kostnader relatert til kai er kostnadsestimering for brannstasjon Lervig kr 5 000/BTA høyere enn for brannstasjon Schancheholen. Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen til brannstasjonen med sikte på ferdigstillelse i 2021.

5. Ny målestasjon Schancheholen
Det foreslås avsatt kr 0,35 mill. til etablering av ny målestasjon for luftkvalitet i Schancheholen i 2018.

6. Brannsikring i sentrum
Rådmannen foreslår å avsette kr 3 mill. i år 2018 til en brannbil med lift som er tilpasset trehusbebyggelsen samt en årlig bevilgning med kr 1,5 mill. i resten av planperioden for tiltak relatert til brannsikring av trehus-bebyggelsen i sentrum og Gamle Stavanger.

7. Kvernevik og Sunde bydelshus
Formannskapet vedtok i sak 151/15 at det skal bygges et kombinert bydels- og helsehus innenfor områdeplan 2017. I sak 16/17 vedtok bystyret at rådmannen kunne inngå kontrakt med OPS-leverandør Konsortiet. Denne er signert og regulering av tomten pågår. Det er behov for midlertidig parkering og møblering av lokaler som skal disponeres av kommunen. En samlet kostnadsramme utgjør kr 6,6 mill. og er vedtatt i Handlings- og økonomiplan 2017-2020. I tillegg vil det forekomme utgifter til permanent parkering for bydelshuset som skal bekostes av kommunen. Parkering skal skje i et nytt felles parkeringsanlegg. Rådmannen kommer tilbake til dette når kostnad og tidspunkt blir avklart. Forventet ferdigstillelse av bygget er august 2019 med påfølgende start av leieavtalen.

8. Økt rehabilitering og vedlikehold av kommunale eiendom
Ved budsjettbehandling av handlings- og økonomiplan 2017-2020 vedtok bystyret å innarbeide kr 41 mill. til økt vedlikehold og rehabilitering, hvorav kr 7 mill. i perioden 2018-2021. Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen.

9. Energitiltak, Enøk pakke 3
Dette er den siste av totalt 3 Enøkpakker som skal gjennomføres for nå målene om energireduksjon i kommunens bygningsmasse. Dette siste trinnet vil komplettere målet om full sentralisert overvåkning og energioppfølging av kommunens formålsbygg samt utskiftning av eldre ventilasjonssystemer. Rådmannen foreslår å sette av totalt kr 27 mill. til formålet i planperioden. Prosjektet støttes av Enova med ca. kr 3 mill.

10. Energikonverteringer, mulighetsstudie
Prosjektet er en mulighetsstudie for å se på aktuelle områder i byen som kan konverteres til vannbåren oppvarming og tilknyttes felles energiløsning. Offentlig-privat bebyggelse og samarbeid skal utredes. Basert på studien skal det foreslås gjennomføring av aktuelle prosjekter for å nå målsetningene i Klimaforpliktelsene som er inngått. Enova støtter konseptutredningen og eventuelle hovedprosjekter. Områdene ligger utenfor trase for fjernvarme fra søppelforbrenningen på Forus og ligger i bydelene Gautesete, Hundvåg og Kvernevik. Rådmannen foreslår å avsette kr 1 mill. til mulighetsstudien.

11. Energitiltak, klimasatsinger
Prosjektet er gjennomføringen av Hovedprosjektet «fornybar grønn fjernvarme». Bygging av en eller flere fyringsanlegg som benytter kommunens eget avfall fra grøntarealer som fyringskilde. Anleggene skal produsere biokull som jordforbedringsstoff/binde CO2 i jordsmonnet. Overskuddsvarmen benyttes til oppvarming av bygg. Prosjekter er et samarbeidsprosjekt mellom Stavanger eiendom, Miljø og renovasjon og Stavanger natur- og Idrettsservice KF. Rådmannen foreslår å sette av kr 3,5 mill. til formålet i planperioden.

12. Energikonvertering, Skeie skole
Skeie skole ble renovert i 2010, men bygget ble ikke konvertert til vannbåren varme. Stavanger kommune har blitt kontaktet av Obos eiendom som eier de største boligfeltene rundt skolen. Det skal etableres en felles fyringssentral for hele området de forvalter og kan også levere varme til skolen. Dette er det første prosjektet i sitt slag der en går inn og skal forsøke å få til et offentlig-privat samarbeid om felles fyringsanlegg. Rådmannen foreslår å avsette kr 4 mill. til formålet i planperioden.

13. Nytt datanettverk for teknisk løsninger
Prosjektet er en videreføring av etableringen av Teknisk nett for Stavanger kommune for tekniske systemer i bygg. Etableringen er i tråd med kommunens målsetning om full digitalisering av åpne datastandarder for å møte morgensdagens teknologi for informasjonsdeling. Rådmannen foreslår å avsette kr 1,5 mill. til formålet.

14. Smartteknologi
Ved behandling av handlings- og økonomiplan 2017-2020 vedtok bystyre å avsette kr 10 mill. årlig til investeringer i smartby-infrastruktur. I løpet av 2017 er det etablert en enhet/avdeling for smartby-arbeidet i det nye tjenesteområdet Innbyggerdialog, kultur og næring. Det er i tillegg vedtatt oppstart/finansiering av ulike smartbyprosjekter, jfr. sak 35/17 og 103/17 i formannskapet. I tråd med bystyrets vedtak i forbindelse med behandling av Handlings-og økonomiplan for 2017-2020 foreslår rådmannen å videreføre bevilgningen.

15. Kapitalforhøyelse i Stavanger Forum AS
Ved behandling av handlings- og økonomiplan 2017-2020 vedtok bystyre å avsette kr 5 mill. i 2017, kr 5 mill. i 2018 og kr 2,5 mill. i 2019 til økt investering i Stavanger Forum AS for å finansiere salg/markedsføring, jf. ny visjon og strategi for Forum-området som ble behandlet av bystyret den 13.06.2016 (sak 101/16).

16. Områdeløft Hillevåg
Ved behandling av handlings- og økonomiplan 2017-2020 vedtok bystyre å avsette totalt kr 7 mill. til å gjennomføre tiltak som gir et områdeløft for Hillevåg. Som et første ledd i arbeidet, er forskningsinstituttet IRIS engasjert til å gjennomføre en sosiokulturell stedsanalyse av utvalgte levekårssoner i Hillevåg. Målet for oppdraget er å få bred kunnskap om demografiske, fysiske og sosiokulturelle forhold i levekårsutsatte deler av Hillevåg bydel. Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen.

17. Områdeløft Storhaug
Bystyret vedtok i budsjettbehandlingen for 2014 å bevilge kr 8 mill. til formålet. Det er gjennomført en rekke fysiske, sosiale og miljømessige tiltak som for eksempel oppgradering av uteområder, planting av trær, målgruppeorienterte tiltak i skolen (Eg vil lære), aktivitetstilbud for blant annet barn i lavinntektsfamilier, nabolagsarbeid i områder med opphopning av kommunale boliger, tildeling av nærmiljøtilskudd mv. Rådmannen foreslår å videreføre prosjektets bevilgning.

18. Avvik og varslingssystem
Dagens avvikssystem Synergi ivaretar ikke behovene organisasjonen har for å støtte opp om og legge til rette for at ansatte enkelt kan melde avvik og ledere følge opp disse. Konsekvensene av dette er at avvik ikke blir innmeldt og at organisasjonen mangler viktig grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid og for oppfølging av hms/arbeidsmiljø. Rådmannen foreslår å avsette midler til anskaffelse av nytt avvikssystem og implementering. Rådmannen foreslår å videreføre vedtatt bevilgning på kr 4,4 mill. i perioden.

19. Egenkapitalinnskudd KLP
De årlige egenkapitalinnskuddene i KLP føres som investering. For sykepleierordningen beregnes egenkapitalinnskuddet av pensjonsgrunnlaget per 01.01 i budsjettåret. For fellesordningen beregnes tilskuddet av kommunens forsikringsfond den 1. januar i budsjettåret. Satsene videreføres med hhv. 0,35 % for fellesordningen og 0,8 % for sykepleierordningen. Det er lagt til grunn en årlig vekst i forsikringsfondet på 10 %.

20. Nye Stavanger, anskaffelser og fornyelser av IT-løsninger
Sammenslåingsprosessen vil utløse kostnader og investeringsbehov som kun delvis dekkes av de statlige bidragene og særskilte tilskuddsmidler. Det forventes at alle de tre kommunene må gjøre avsetninger i budsjettene for kostnader ut over statlige bevilgninger. Større investeringer og driftskostnader bl.a. til anskaffelse, oppdatering og fornyelse av IT-løsninger i forbindelse med kommunesammenslåingen, er eksempel på kostnadsdrivere som vil gi gevinster på sikt.

Rådmannen foreslår at det i første omgang avsettes en investeringsramme på kr 20 mill. i planperioden til formålet. Dette gir et bidrag per innbygger til Nye Stavanger på kr 150,-. Med utgangspunkt i dette nøkkeltallet forutsettes det at Rennesøy og Finnøy kommune bidrar med henholdsvis kr 0,75 mill. og 0,5 mill.

Etter hvert som det blir avklart hvilke konkrete tiltak og målsettinger som skal oppnås i etableringen av den nye kommunen, må det vurderes om det er behov for ytterligere finansiering av tiltak som utløses av sammenslåingen.

21. Kjøp og utvikling av prosjekter
Rådmannen foreslår å innarbeide årlig kr 5 mill. til kjøp og utvikling av prosjekter, bl.a. til utviklingsområdet Bjergstedvisjonen, Forum-området, veiprosjektet Ryfast samt andre prosjekter.

Skolebygg

Rådmannens forslag til investeringer i skolebygg tar utgangspunkt i rullert «Plan for skolestruktur» 2015-2020, politiske vedtak og befolkningsframskrivingene for perioden 2018-2034. Nye skolebygg utformes etter Stavanger kommunes Arealnormer for nye skolebygg vedtatt i 2014.

Befolkningsveksten for innbyggere 6-15 år ventes å bli lavere enn tidligere forutsatt. Veksten fordeler seg også noe annerledes mellom skolekretsene enn tidligere antatt. Enkelte byggeprosjekter foreslås derfor utsatt, mens andre foreslås framskyndet.

Flere av skolebyggene i Stavanger trenger oppgradering. Mange av byggene er blitt uhensiktsmessige både når det gjelder tekniske løsninger og med tanke på bruk av dagens pedagogikk. På enkelte skoler er det også trangt om plassen. Det tas sikte på å legge fram en ny skolebruksplan i 2018. Planen vil ha et langsiktig perspektiv og skal si noe om behovet for investeringer i skolebygg de neste 16 årene. Bygging av ny skole på Storhaug og ny Vaulen skole er blant prosjektene som vil bli igangsatt i handlingsplanperioden.

22. Madlamark skole, riving og nybygg (ferdig 2021)
Ved behandlingen av handlings- og økonomiplanen for 2017-2020, vedtok bystyret at det skal bygges en ny to-parallellers barneskole på Madlamark med helhetstilbud for multifunksjonshemmede elever fra 1.-10. trinn. Det er i tillegg vedtatt at det skal bygges ny idrettshall på tomten og at eksisterende svømmehall skal rehabiliteres. Revidert prosjektkostnad er anslått til kr 270 mill. som er høyere en vedtatt ramme i HØP 2017-2020 og skyldes blant annet behov for midlertidige lokaler. Formannskapet godkjente i sak 152/17 byggeprogram for Madlamark skole med tilhørende idrettshall og rehabilitering av svømmehall, men ba samtidig rådmannen vurdere behovet for midlertidige lokaler på nytt. I saken ble det vist til at begrensninger for plasseringen av bygningsmassen på tomten, utløser behov for midlertidige lokaler for skolen, estimert til kr 23 mill. Disse kostnadene er innarbeidet i nevnte kostnadsramme. Ny sak med vurdering av alternativer for midlertidige lokaler vil bli lagt fram til behandling i løpet av november 2017. Prosjektet kan forventes ferdigstilt til skolestart 2021.

23. Vaulen skole, nybygg og utvidelse (ferdig 2022)
Siste elevtallsframskrivinger viser at Vaulen skole vil vokse til en fire parallellers barneskole og ha behov for utvidelse. Skolen har i dag 25 klasserom og lite funksjonelle romløsninger. Det har lenge vært planlagt at skolen skal bygges om for å tilpasses dagens undervisningsformer. Det har tidligere vært planlagt å etablere ny bydelskulturskole ved Jåtten skole. I sak 30/17 vedtok kommunalstyret for miljø og utbygging at kulturskoletilbudet i bydelen flyttes fra Jåtten skole til Vaulen skole, i og med at utbyggingen av Vaulen skole nå planlegges før i tid.

En nærmere gjennomgang av prosjektet viser at arealene til Vaulen skole trolig er for små til å løse de nye behovene og samtidig bevare deler av eksisterende bygningsmasse innenfor eksisterende tomt. Kostnadsanslaget på kr 286 mill. for Vaulen skole er basert på at tilbygget beholdes, modulbygget fjernes og at det bygges nytt hovedbygg. Kostnader til riving av bygg, bygging av ny bydelskulturskole og eventuelt erverv av tomt og utgifter til midlertidige lokaler er ikke innarbeidet i anslaget.
Det er igangsatt et mulighetsstudium for nybygg og utvidelse av Vaulen skole som skal vurdere ulike alternativer for utbygging av skolen. Mulighetsstudiet utføres i løpet av høsten og vinteren 2017 – 2018. Utbyggingsalternativer med kostnadsanslag forventes å foreligge i 1. kvartal 2018. Prosjektet ventes ferdigstilt i 2022.

24. Kannik skole, utvidelse (ferdig 2018)
I handlings- og økonomiplanen for 2017-2020 ble det vedtatt å utvide Kannik skole med tre klasserom for å håndtere forventet elevtallsvekst. Prosjektkostnad utgjør kr 26,4 mill. Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen med ferdigstillelse av prosjektet i 2018.

25. Lunde skole, innvendig ombygging (ferdig 2018)
Lunde skole bygges om fra kombinert 1.-10. skole til ren ungdomsskole. I vedtatt Handlings- og økonomiplan 2017-2020 ble det avsatt kr 27 mill. til formålet. I tillegg til innvendig ombygging, blir også skolegården tilpasset ungdomsskoleelever. Midler til dette er avsatt i et eget prosjekt. Prosjektet ferdigstilles i 2018.

26. Storhaug bydel, ny skole, 21 klasserom, eks. tomt og rekkefølgekrav (ferdig 2022)
Befolkningsframskrivingene for Storhaug bydel for perioden 2018-2034 viser at antallet barn i barneskolealder øker mer enn anslått i tidligere framskrivingene fra 2017. Kapasitetsutfordringene er midlertidig løst ved at Nylund skole har tatt i bruk fire klasserom i Brodds nye klubbhus på Midjord. Rådmannen utreder nå en mulig plassering av ny skole på Storhaug på nabotomten til Lervig sykehjem. I kommende skolebruksplan vil rådmannen gi en grundig vurdering av framtidig skolestruktur i Storhaug bydel. Ny skole kan tidligst stå klart ved skolestart 2022. Rådmannen foreslår å avsette en kostnadsramme på kr 273 mill. til formålet.

27. Nylund skole, rehabilitering av fasade (ferdig 2019)
Nylund skole er et vernet kulturminne. Fuktproblemer i murveggene gjør det nødvendig å restaurere byggets fasade. Ved behandlingen av handlings- og økonomiplanen for 2017-2020 ble det bevilget kr 25 mill. til dette formålet. Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen med sikte på ferdigstillelse i 2019.

28. Tastaveden skole, rehabilitering (ferdig 2022)
Tastaveden skole har stort behov for fornying og tilpasning til ny pedagogikk. I vedtatt HØP 2017-2020 ble det avsatt kr 146 mill. til prosjektet. I sak 53/17 om kapasitet og skolestruktur i Tasta bydel vedtok kommunalstyret for oppvekst at Tastaveden skole skal rehabiliteres etter alternativ B. Dette innebærer en kombinasjon av rehabilitering og nybygg. Vedtaket gir en kostnadsøkning på kr 39 mill. Rådmannen foreslår å øke prosjektets bevilgning fra kr 146 mill. til kr 185 mill. Prosjektet ferdigstilles innen skolestart 2022.

29. Kvernevik skole, nybygg inkl. bydelskulturskole (ferdig 2023)
Kvernevik skole har behov for oppgradering og tilpasning til ny pedagogikk. Det er vedtatt at skoleutbyggingen på Kvernevik også skal inkludere en bydelskulturskole. Nye arealnormer og nye byggeforskrifter gjør at ombygging i dette tilfellet kan bli like kostnadskrevende som å rive og bygge nytt. I vedtatt handlings- og økonomiplan 2017-2020 er det avsatt kr 196 mill. til formålet. Anslaget er basert på at deler av bygningsmassen beholdes, mens andre deler rives og erstattes av et nytt bygg. Rådmannen foreslår å videreføre prosjektet med sikte på ferdigstillelse i 2023.

30. Hundvåg skole, rehabilitering inkl. bydelskulturskole (ferdig 2018)
Rehabilitering av Hundvåg skole har en prosjektkostnad på kr 40,5 mill. Prosjektet omfatter rehabilitering av deler av skolen og etablering av egne lokaler til bydelskulturskolen. Rådmannen foreslår å videreføre prosjektets bevilgning med sikte på ferdigstillelse i 2018.

31. Gautesete skole, rehabilitering og ombygging (ferdig 2019)
Gautesete skole skal rehabiliteres for å legge til rette for ny pedagogikk. I tillegg skal skolen, som den siste 1.-10.-skolen i Stavanger, gjøres om til ren ungdomsskole. Ved behandlingen av handlings- og økonomiplanen for 2017-2020 ble det vedtatt å avsette kr 134 mill. til formålet. Prosjektet omfatter rehabilitering, innvendig ombygging, etablering av spesialrom og kantine, samt øvrig tilpasning for ungdomstrinnelever både inne og ute. Det er underveis i prosjektet blitt klart at det vil bli behov for å leie midlertidige lokaler i ombyggingsperioden. Dette er kostnadsberegnet til kr 7 mill. Det vil i tillegg bli nødvendig å rive større deler av mellombygget enn opprinnelig beregnet, noe som vil gi en kostnadsøkning utover vedtatt budsjett på kr 9 mill. Rådmannen vil i løpet av oktober/november 2017 legge frem en sak som belyser disse forholdene. Rådmannen foreslår å justere prosjektets ramme fra kr 134 mill. til kr 150 mill. Prosjektet forventes ferdigstilt i 2019.

32. Skoler, inventar og utstyr
Rådmannen foreslår å øke den årlige bevilgningen fra kr 2 mill. til kr 2,5 mill. per år. Midlene brukes til universell utforming og nødvendige tilpasninger for funksjonshemmede elever i eksisterende skolebygg og til innkjøp av inventar i forbindelse med ombyggingsprosjekter.

33. Skole, beredskap
Rådmannen foreslår å bevilge kr 2 mill. til sikring av bygg mot uønskede hendelser.

34. Skoler, løpende rehabilitering
Rådmannen foreslår å videreføre en årlig bevilgning på kr 2,5 mill. i planperioden. Midlene fordeles til mindre prosjekter.

35. Skoler – investering i IKT/Smartteknologi
Ved behandlingen av handlings- og økonomiplanen for 2017-2020 vedtok bystyret å sette av kr 2 mill. årlig i handlingsplanperioden til investering i IKT/smartteknologi til skoler. Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen.

Barnehagebygg

Behov for utbyggingen av nye barnehageplasser blir vurdert årlig gjennom rullering av barnehagebruksplanen for å fange opp endringer i befolkningsveksten. Oppdaterte befolkningsprognoser tilsier at antall barn i barnehagealder vil å gå noe ned de nærmeste tre årene i planperioden før det øker igjen. Stavanger kommune vil opprettholde full barnehagedekning i byen etter barnehagelovens definisjon (Barnehageloven §v 12 a). Det er imidlertid en ujevn dekning av barnehageplasser i bydelene, med underdekning i sentrumsnære områder som på Storhaug og Våland. For å øke kapasiteten i de sentrumsnære områdene hvor det er mangel på areal, må framtidige barnehager tilpasses til tilgjengelige tomter. Det kan innebærer mindre enheter enn barnehagebruksplanens anbefalte størrelse på 6-12 avdelinger ved bygging av nye barnehager.

I Handlings- og økonomiplan 2018-2021 foreslår rådmannen å prioritere utbygging av nye barnehager i bydeler med størst mangel på barnehageplasser for å nå målet om full barnehagedekning i bydelene på sikt. I budsjettforslaget er det derfor avsatt midler til 90 plasser på Storhaug og 75 plasser på Våland. I tillegg fortsetter rehabilitering og utbygging av allerede vedtatte prosjekter i Tasta-bydel for å sikre fremtidens barnehagebehov i bydelen.

36. Barnehagen Tasta (ferdig 2019)
Ved behandling av handlings- og økonomiplan 2017-2020 vedtok bystyret realisering av barnehagen Tasta med en kostnadsramme på kr 36 mill. Rådmannen foreslår å videreføre prosjektets bevilgning med sikte på ferdigstillelse i 2019.

37. Tastavarden barnehage, avdeling Smiene (ferdig 2020)
Riving av Tastavarden barnehage avdeling Smiene og oppføring av nybygg vil gi en økning på inntil 45 barnehageplasser. Det ble i behandlingen av HØP 2017-2020 satt av kr 47 mill. til formålet. Barnehagen ferdigstilles i 2020. Rådmannen foreslår å videreføre prosjektets bevilgning.

38. Ytre Tasta barnehage avdeling Vardenes, riving og nybygg (ferdig 2020)
Barnehagen har en kostnadsramme på kr 45 mill. og omfatter riving av eksisterende barnehage og oppføring av nybygg med fire avdelinger, samt anskaffelse av to tomter. Realisering av barnehagen vil gi en økning på inntil 29 plasser. Rådmannen foreslår å videreføre prosjektets bevilgning med sikte på ferdigstillelse i 2020.

39. Ytre Tasta barnehage, rehabilitering, avd. Eskeland (ferdig 2021)
Prosjektet omfatter rehabilitering av barnehagen og har en kostnadsramme på kr 20 mill. Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen i planperioden med sikte på ferdigstillelse i 2021.

40. Barnehager, løpende rehabilitering
Rådmannen foreslår å videreføre en årlig bevilgning på kr 2 mill. i planperioden til standardheving samt større nødvendige utskiftinger av vinduer, tak osv.

41. Barnehager, inventar og utstyr
Rådmannen foreslår å videreføre en årlig avsetning på kr 1 mill. i planperioden. Midlene benyttes til utskifting av møbler, hvitevarer mm. I tillegg foreslås det å innarbeide kr 1 mill. til anskaffelse av inventar til kommunalt barnehagebygg ved Stokka barnehage, avdeling Stokkadalen, som i dag er leid ut til privat barnehageeier.

42. Rekkefølgekrav 3 barnehageprosjekter Tasta
Prosjektet omfatter kostnader til rekkefølgekrav for de tre barnehagene Barnehagen Tasta, Ytre Tasta barnehage avd. Vardeneset og Tastavarden barnehage avd. Smiene. Rådmannen foreslår å avsette kr 12 mill. i henhold til Formannskapets vedtak i sak 133/17.

43. Barnehage med 90 plasser på Storhaug, eks. tomt og rekkefølgekrav,(ferdig 2021)
På grunn av stor underdekning av plasser i Storhaug bydel, foreslår rådmannen å sette av midler til 90 nye barnehage plasser i denne bydelen jfr. Barnehagebruksplan 2018-2022 Det er en utfordring å finne tomt på Storhaug som er stor nok til 90 plasser derfor kan det være nødvendig å finne alternative løsninger for å øke kapasiteten. En økning av antall plasser her, vil gjøre barnehageplasser mer tilgjengelig for barn med minoritetsspråklig bakgrunn samt bidra til å nå målet om jevnere bydelsdekning. Det vil også gjøre det mulig å redusere antall plasser i områder med overdekning. Rådmannen foreslår å innarbeide kr 60 mill. til byggekostnader med sikte på ferdigstillelse innen 2021. Eventuelle tomtekostnader og rekkefølgekrav vil komme i tillegg og vil bli lagt frem når aktuelle tomter er kartlagt.

44. Barnehage med 75 plasser på Våland, eks. tomt og rekkefølgekrav (ferdig 2021)
I Eiganes/Våland bydel er det stor underdekning av plasser i Vålandsområdet, jfr. Barnehagebruksplan 2018-2022 Rådmannen forslår å sette av kr 50 mill. til bygging av 75 plasser i denne bydelen. En økning av antall plasser, vil bidra til å nå målet om jevnere bydelsdekning. En økning av antall plasser her, vil gjøre det mulig å redusere antall plasser i områder med overdekning, og barnehagebygg som er midlertidig.

45. Grovgarderober på 6 barnehager
Helsesjefen har i flere barnehager bemerket at grovgarderobene er alt for små og kan best beskrives som vindfang. Disse fungerer ikke og regntøy/dresser blir tatt inn i fingarderobene ved påkledning. Sand og skitt blir da dratt videre inn i oppholdsarealene. Dette påvirker inneklimaet for barn og ansatte svært negativt. Rådmannen foreslår å bygge grovgarderober for 6 barnehager med størst behov for til sammen kr 30 mill. i planperioden. Bygging av grovgarderober ved Smietunet og Skredbakka er planlagt i 2018, og det er avsatt kr 5 mill. til formålet.

Levekår

Stavanger kommune fortsetter omstillingsarbeidet innenfor levekårsområdet, blant annet gjennom prosjektet Leve HELE LIVET. Målet er at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg best mulig. Gjennom forebygging, rehabilitering, velferdsteknologi og sosialt nettverk skal den enkelte brukeren støttes i å ha et aktivt liv med god livskvalitet framfor å bli passiv mottaker av hjelp og pleie. Omstillingsarbeidet krever en omprioritering av ressurser fra institusjonstjenester til hjemmebaserte tjenester, og fra hjelpetjenester til rehabilitering og selvhjelp.

Det er åpnet flere nye bofellesskap til personer med utviklingshemming og personer med psykiske lidelser de siste årene. Antallet som venter på bolig viser likevel at det fortsatt er et stort behov for nye bofellesskap.

Det er til sammen 161 plasser i bofellesskapene for personer med utviklingshemming i virksomhetene Bo og aktivitet Nord og Sør. Per august 2017 stod 78 personer på venteliste til plass i bofellesskap, og nye søkere vil komme til hvert år. Utbygging av bofellesskap for utviklingshemmede er derfor en prioritert oppgave i planperioden.

Velferdsteknologi blir en av kommunens viktigste satsingsområder innen levekår. Det er et område i rask utvikling, med utprøving og pilotering av ulike hjelpemidler og utstyr. Stavangers Strategi for implementering av velferdsteknologi 2014-2017 er under revisjon og vil bli fulgt opp av en konkret handlingsplan i 2018. De velferdsteknologiske løsningene skal gi økt selvstendighet og egenmestring, og bidra til å utsette eller redusere behovet for hjelp.

46. Haugåsveien 26/28, riving og bygging av bofellesskap for psykisk helse og boliger
Prosjektet har en vedtatt kostnadsramme i Handlings og økonomiplan 2017-2020 på kr 90 mill. og omfatter oppføring av syv nye omsorgsboliger i bofellesskap til personer med psykiske lidelser. I tillegg skal det oppføres 23 boliger for salg på samme tomt. Formannskapet behandlet i sak 272/16 byggeprogram for utbygging. I saken opplyses det om at revidert kostnadsramme for prosjektet anslås til kr 125 mill. for den foreslåtte utbyggingen. Stavanger boligbygg KF anser prosjektet, med vedtatt byggeprogram, for dyrt sammenlignet med forventet markedspris. Stavanger boligbygg KF ønsker av forretningsmessige årsaker å utvikle eiendommen Haugåsveien 26-28 med en annen løsning enn foreliggende byggeprogram tilsier. Foretaket vil undersøke mulighetene for å utvikle et rimeligere prosjekt, gjerne i samarbeid med en strategisk samarbeidspartner. Formannskapet behandler saken i oktober 2017. Videre fremdrift av prosjektet ses i lys av behandlingen av saken.

47. Bjørn Farmannsgate 25, barne- og ungdomsbolig og skolestue (ferdig 2018)
Boligen har fire plasser som er tilpasset barn og unge med krevende atferd. Kostnadene i prosjektet skal i tillegg til boligen dekke personalbase, skolestue til barn og unge med særskilt behov for skjerming og parkering for beboere og ansatte. Prosjektet har en vedtatt kostnadsramme på kr 52 mill. og ferdigstilles i 2018.

48. Lervig sykehjem
Det nye sykehjemmet i Lervig med 123 plasser tas i bruk i januar 2018. Prosjektet har en vedtatt kostnadsramme på kr 474 mill.

49. Selveide boliger i bofellesskap for personer med utviklingshemming, eks. tomt og rekkefølgekrav (ferdig 2020)
Prosjektet har en vedtatt kostnadsramme på kr 60 mill. og er et botilbud i bofellesskap med personalbase der brukerne eier sin egen bolig. Målgruppen er personer med utviklingshemming med behov for heldøgnstjenester. Eventuelle tomtekostnader er ikke inkludert i prosjektets kostnadsramme. Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen med sikte på ferdigstillelse i 2020. Det er vedtatt at elleve boliger skal selges til målgruppen, mens kommunen vil beholde en bolig som personalbase.

50. Fredrikke Qvamsgate
I Handlings- og økonomiplan 2017-2020 ble det avsatt midler til utbedring av bofelleskapet. Med bakgrunn i vedtak i sak 63/17 behandlet i kommunalstyret for levekår og sak 166/17 behandlet i kommunalstyret for bymiljø og utbygging foreslår rådmannen at prosjektet innstilles og at udisponert bevilgning på kr 6,6 mill. videreføres til en ny løsning for annen brukergruppe.

51. Velferdsteknologi
Å ta i bruk velferdsteknologi og andre hjelpemidler knyttet til egenmestring og Leve HELE LIVET er et viktig satsingsområde. Rådmannen foreslår å bevilge kr 3 mill. i 2018 med en opptrapping til kr 4 mill. hvert år de neste tre årene.

52. Institusjons- og bofellesskap, løpende rehabilitering
Rådmannen foreslår å videreføre en årlig bevilgning på kr 2 mill. i planperioden, hvorav kr 1 mill. foreslås innarbeidet i investeringsbudsjett og kr 1 mill. i budsjettet til Stavanger bolig bygg KF.

53. Oddahagen, 9 boliger
Prosjektet har en vedtatt kostnadsramme på k 25 mill. og omfatter utbygging av 9 boliger for flyktninger og vanskeligstilte. Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen. Prosjektet er forventet ferdigstilt i 2018.

54. Kari Trestakkv. 3, 10 boliger
Prosjektet omfatter bygging av ti boliger for flyktninger og vanskeligstilte og har en vedtatt kostnadsramme på kr 26,5 mill. Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen i planperioden. Bygget kan tas i bruk i 2018.

55. Biler
Rådmannen foreslår å videreføre årlig avsetning på kr 1,5 mill. til utskifting av biler i levekårområdet.

56. Ny legevakt, mulighetsstudie
Lokalene til Stavanger legevakt tilfredsstiller i dag ikke krav til forsvarlig fagutøvelse og HMS sett mot arbeids/ansvarsomfang i normal drift, i beredskapssituasjoner og ut fra befolkningsgrunnlag. Legevakten har behov for større lokaler. I den forbindelse foreslår rådmannen å avsette kr 2 mill. i 2018 til nødvendige mulighetsstudier og utredninger. Med bakgrunn i resultatene fra mulighetsstudien vil rådmannen foreslå løsninger for fremtidens legevakt i Stavanger kommune.

57. Rehabilitering av bad på 4 sykehjem
Prosjektet omfatter rehabilitering av bad på de fire sykehjemmene Haugåstunet, Vågedalen, Sunde og Slåtthaug. De fire sykehjemmene har 54 bad hver, totalt 216 bad. Det ble i 2017 prioritert å bruke kr 40 mill. av statlig vedlikeholdstilskudd til formålet. Tiltaksmidlene er tilstrekkelig til å rehabilitere 130 bad. For å rehabilitere de resterende 86 badene foreslår Rådmannen å bevilge kr 27 mill. prosjektet er forventet ferdigstilt i 2018.

58. Signalanlegg
Rådmannen foreslår å avsette kr 5 mill. årlig i planperioden til utskifting og oppgradering av gamle signalanlegg i sykehjemmene til moderne trådløse anlegg. Nye anlegg vil øke beboernes trygghet og muligheter for et aktivt liv. Dette er i tråd med satsingen på velferdsteknologi innenfor levekårsområdet.

59. Omsorgsbygg 2030, mulighetsstudier og prosjektering
Det skal utarbeides Plan for omsorgsbygg 2030 i løpet av 2018. Planen skal omfatte bygging av sykehjem, bofellesskap og alternative boformer for eldre, i tillegg til boformer for mennesker med fysisk og psykisk funksjonshemming, mennesker med psykiske lidelser og mennesker med rusmiddelavhengighet. Rådmannen foreslår å bevilge kr 2 mill. i 2020 og 2021 til mulighetsstudier og prosjektering som oppfølging av planen.

60. Boligtilbud til demente, prosjektering
Tjenestetilbudet til personer med demens må utvikles for at flest mulig skal ha et aktivt liv og klare seg best mulig. Mulighetsstudien for ombygging av Ramsvigtunet sykehjem til demenslandsby vil bli lagt fram til politisk behandling i løpet av høsten 2017. Rådmannen foreslår å bevilge kr 3 mill. til eventuell prosjektering fra 2018.

I tillegg utføres følgende tiltak innenfor levekår av Stavanger boligbygg KF:

  1. Boliger til flyktninger og vanskeligstilte, bygging og kjøp
    Rådmannen foreslår å videreføre bevilgning til kjøp og bygging av boliger til flyktninger og vanskeligstilte. Midlene skal også anvendes til erstatning av tungdrevne boliger/leiligheter som avhendes. Rådmannen foreslår å avsette en årlig bevilgning på kr 30 mill. i perioden
  2. St.Petri aldershjem, riving, nytt bofellesskap (ferdig 2022)
    Beboere og ansatte ved St. Petri aldershjem flytter i 2018 over i det nye sykehjemmet i Lervig. Da skal aldershjemmet rives og det er planlagt et bofellesskap for eldre på tomten med 14-16 plasser. Fire til seks av plassene vil bli spesielt tilrettelagt for personer med sterk hørselshemming eller døvhet. Prosjektet har en kostnadsramme på kr 64 mill. og er planlagt ferdigstilt i 2022. Utføres av Stavanger boligbygg KF.
  3. Omsorgsboliger i bofellesskap til personer med utviklingshemming, 2×8 boliger (ferdig 2020)
    Prosjektet er et botilbud i bofellesskap med personalbase. Målgruppen er personer med utviklingshemming med behov for heldøgnstjenester. Tomt er uavklart og tomtekostnadene er ikke inkludert i prosjektets kostnadsramme. Prosjektet har en vedtatt kostnadsramme på kr 80 mill. og er planlagt ferdig i 2020. Utføres av Stavanger bolig bygg KF.
  4. Et bofellesskap for 4 personer med rus- og psykiske lidelser (ferdig i 2018)
    Prosjektet er et botilbud for fire personer med rus- og psykiske lidelser. Det er planlagt å renovere og tilrettelegge en eksisterende kommunal bolig til formålet. Prosjektet ferdigstilles i 2018 og har en kostnadsramme på kr 20 mill. Utføres av Stavanger boligbygg KF.
  5. Bofellesskap for personer med utviklingshemming, 6 boliger (ferdig 2022)
    Bofellesskapet skal være et tilbud om heldøgnstjenester for personer med utviklingshemming. Det tas sikte på å etablere bofellesskapet i en boligblokk som er under oppføring ved at Stavanger kommune kjøper seg inn i boligprosjektet. Prosjektet har en kostnadsramme på kr 30 mill. og er planlagt ferdig innen 2022.
  6. Etablererboliger for personer med utviklingshemming, 6 boliger for brukere og 1 personalbase (ferdig 2020)
    Kommunen må satse på mer differensiering i boformer og etablererboliger er en del av den satsingen. Etablererboligen er et konsept utviklet av Stavanger kommune. Det er gjennomført og etablert ett pilotprosjekt for førstegangsetablerere. Et tilsvarende boligprosjekt, med personalbase inkludert, vil bli utviklet til målgruppen. Prosjektkostnaden utgjør kr 35 mill. og forventes ferdigstilt i 2020.

Park og idrettsbygg

61. Idrettsbygg, rehabilitering
Rådmannen foreslår å videreføre en årlig bevilgning på kr 0,5 mill. Bevilgningen benyttes til mindre rehabiliteringsprosjekter.

62. Idrettshall i tilknytning til ny barneskole på Storhaug
I henhold til vedtak i kommunestyret for kultur og idrett i sak 23/16 foreslår rådmannen å avsette midler til realisering av ny idrettshall i Storhaug bydel i tilknytting til ny skole i Storhaug bydel. Prosjektets framdrift ses i sammenheng med realisering av ny skole på Storhaug. Rådmannen foreslår å avsette en ramme på kr 67 mill. til formålet.

63. Hinna garderobebygg
Prosjektet har en vedtatt kostnadsramme på kr 40 mill. inkludert rekkefølgekrav. I forbindelse med disposisjonsplan og reguleringsplan 2531 om områderegulering for boliger og offentlig bebyggelse ved Hinna idrettspark, er det planlagt et nytt garderobe/klubbhus samt rekkefølgekrav for de idrettslige aktivitetene på området. Kommunen vil stå som eier og driver av garderobeanlegget som vil utgjøre første etasje av klubbhuset til Hinna FK.

64. Hetlandshallen, dobbelhall (ferdig 2018)
Stavanger formannskapet vedtok i sak 49/17 kostnadsoppstilling etter anbud for Hetlandshallen med en prosjektkostnad på kr 88,2 mill. Dette er en økning på kr 2,2 mill. fra vedtatt bevilgning i gjeldende handlings- og økonomiplan og er knyttet til sedumtak. Den nye dobbelhallen er planlagt realisert på samme nivå som eksisterende hall med en foaje mellom. I tillegg inkluderer prosjektet etablering av kunstgressbane i tilknytning til hallen. Rådmannen foreslår å videreføre prosjektet med sikte på ferdigstillelse i 2018.

65. Madlamark skole, rehabilitering av varmtvannsbasseng
Ved behandling av Handlings- og økonomiplan 2017-2020 vedtok bystyre rehabilitering av varmtvannsbasseng ved Madlamark skole til en kostnadsramme på kr 16 mill. Prosjektets framdrift ses i tilknytting til rehabilitering av Madlamark skole.

66. Madlamark skole, ny idrettshall
I forbindelse med rehabilitering av Madlamark skole foreslår rådmannen å bygge ny idrettshall i tilknytting til skolen. Det vises til fagplan idrett 2014-2029 der denne type prioriteringer er belyst. Idrettshallen vil være fleksibel i bruk både for skolen og den organiserte idrett på ettermiddag og kveld. Revidert kostnadsramme utgjør kr 54 mill. Prosjektets framdrift ses i tilknytting til rehabilitering av Madlamark skole.

67. Stavanger idrettshall, garderober/fasade
Prosjektet har en kostnadsramme på kr 40 mill. Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen i planperioden med sikte på ferdigstillelse i 2019. I garderobene er det behov for omfattende bygningsmessig oppgradering, inkludert VVS og elektro. Utendørsfasaden er sterkt korrodert og må fornyes.

68. Olav Kyrres gate 19 inkludert Stavanger svømmehall, rehabilitering
Prosjektet omfatter rehabilitering av administrasjonsbygget i Olav Kyrres gate 19 og svømmehallen i samme bygget. Svømmeanlegget er ca. 40 år gammelt og bærer preg av stor slitasje. Prosjektet omfatter rehabilitering med blant annet fornyelse av VVS- og elektroanlegg samt rehabilitering av betongkonstruksjonene inkludert stupetårnet. Ny gjennomgang av prosjektet viser at byggets tilstand er mye dårligere enn tidligere antatt. I tillegg er det hensiktsmessig å foreta fasaderehabilitering og støydempende tiltak i øverste etasje. Formannskapet godkjente i sak 151/17 kostnadsoppstilling etter anbud med en prosjektkostnad på kr 267,3 mill. Prosjektet forventes ferdigstilt i februar 2019.

Vannverket

69. Vannmålere
Rådmannen foreslår å videreføre arbeidet med vannmålere. Det avsettes samlet kr 2,4 mill. for planperioden. Bevilgningen benyttes kjøp og etablering av målere i forbindelse med lekkasjesøking på ledningsnettet. Dette er viktige hjelpemidler for å ha kontroll på lekkasjene og for å nå hovedplanens mål om reduksjon i vanntap på privat og offentlig nett.

70. Ringledninger og forsterkninger
Rådmannen foreslår å videreføre en samlet bevilgning på kr 9,9 mill. i planperioden (inkl. plankostnader). Tiltakene skal øke leveringssikkerheten i forsyningen.

71. Fornyelse og renovering
En samlet bevilgning på kr 137 mill. (inkl. plankostnader) i planperioden videreføres til formålet. Målsetningen er å holde en årlig fornyelsestakt på minimum 1 % – som vurderes som rett nivå for Stavanger med tanke på å opprettholde et driftssikkert ledningsnett. De senere årene har fornyelsen ligget under målsetningen og ved revisjon av hovedplan i 2018 vil behovet for budsjettøkning for å nå målsetningen bli vurdert nærmere.

72. Vannledninger i utbyggingsområder
Rådmannen foreslår å videreføre en samlet bevilgning på kr 12 mill. i planperioden (inkl. plankostnader) til formålet. Midlene benyttes til etablering av offentlige vannledninger i utbyggingsområdene og oppfølging og kontroll av etablering av offentlige ledninger i utbyggingsområdene. Ved revisjon av hovedplan vil behovet for å opprettholde denne ordningen bli vurdert.

73. Byomforming
Andel utgifter for vannverket er beregnet til kr 8 mill. i planperioden. De årlige beløpene på kr 2 mill. videreføres. Beløpene er anslagsvise og omfatter uforutsette prosjekter knyttet til byutviklingsprosjekter.

74. Vålandsbassengene
I forbindelse med Byingeniørens/VA-verkets 150-års jubileum er det foreslått å etablere et omvisnings-/opplevelsessenter for vann i de gamle vannbassengene ved Vålandstårnet. Anbudsåpningen viste at prosjektet ikke kunne gjennomføres innenfor den avsatte budsjettrammen på totalt 40 mill. (fordelt likt mellom vann- og avløpsverket). Rådmannen foreslår å videreføre prosjektet og det arbeides med å øke eksterne bidrag i prosjekt. Prosjektet med oppdaterte kostnadskalkyler vil bli lagt fram til endelig politisk behandling når de eksterne bidragene er avklart.

75. Ryfast, bussvei og fjernvarmetrase
Rådmannen foreslår å bevilge 45 mill. kr i planperioden for å skifte ut og oppgradere gammelt vannnett i traseene knyttet til Ryfast, Eiganestunellen, og deler av den planlagte bussveitraseen fra Sunde til Hillevåg og fjernvarmetraseen fra Jåttåvågen til Urban sjøfront.

76. Strakstiltak
Rådmannen viderefører en årlig avsetning på kr 2,0 mill. i planperioden til akutte og uforutsette prosjekter.

77. Bil til lekkasjelytting
Rådmannen foreslår å bevilge kr 0,65 mill. til nytt kjøretøy i 2019.

78. Reparasjonslag
Det foreslås avsatt kr 0,65 mill. til nytt kjøretøy i 2019 og 2020.

Avløpsverket

79. Separering
Rådmannen foreslår å videreføre tiltaket og avsette totalt kr 39 mill. i planperioden. Det gjenstår også prosjekter i andre soner for å få fullført separeringen – som vil redusere levert avløpsmengde til IVAR. I tillegg vil det være aktuelt å separere delsoner som ligger nær sjø eller vann. Behovet for endrede budsjettrammer vil bli vurdert i forbindelse med revisjonen av hovedplanen.

80. Fornyelse og renovering
Rådmannen foreslår å avsette totalt kr 175 mill. i perioden (inkl. plankostnader). Bevilgningene skal sikre tilstrekkelig høy standard på avløpsnettet, bl. a. ved en gjennomsnittlig fornyelse på 1 % årlig som vurderes som rett nivå for Stavanger med tanke på å opprettholde et driftssikkert ledningsnett. De senere årene har fornyelsen ligget under målsetningen og ved revisjon av hovedplan i 2018 vil behovet for budsjettøkning for å nå målsetningen bli vurdert nærmere.

81. Vålandsbassengene
I forbindelse med Byingeniørens/VA-verkets 150-års jubileum er det foreslått å etablere et omvisnings-/opplevelsessenter for vann i de gamle vannbassengene ved Vålandstårnet. Anbudsåpningen viste at prosjektet ikke kunne gjennomføres innenfor den avsatte budsjettrammen på totalt 40 mill. (fordelt likt mellom vann- og avløpsverket). Rådmannen foreslår å videreføre prosjektet og det arbeides med å øke eksterne bidrag i prosjekt. Prosjektet med oppdaterte kostnadskalkyler vil bli lagt fram til endelig politisk behandling når de eksterne bidragene er avklart

82. Ryfast, bussveitrase, fjernvarmetrase og pumpestasjoner
Rådmannen foreslår å bevilge 90 mill. kr i planperioden for å skifte ut og oppgradere gammelt avløpnett i traseene knyttet til Ryfast, Eiganestunellen, og deler av den planlagte bussveitraseen fra Sunde til Hillevåg og fjernvarmetraseen fra Jåttåvågen til Urban sjøfront. I tillegg er det planlagt store pumpestasjoner i Lervig og i Jåttåvågen, del 2 (nord). Disse stasjonene er ikke ferdigprosjektert og kalkulert, men foreløpige, estimerte kostnader som er vedtatt i gjeldende handlings- og økonomiplan utgjør kr 60 mill. Framdriften avhenger av andre utbyggingsplaner i området. Rådmannen foreslår å videreføre bevilgning i planperioden.

83. Byomforming
Rådmannen foreslår å videreføre en samlet bevilgning på kr 20 mill. i planperioden. De årlige beløpene er anslagsvise og omfatter prosjekter knyttet til byomformingsprosjekter.

84. Strakstiltak
Rådmannen foreslår å videreføre en årlig bevilgning på kr 2,5 mill. i planperioden. Bevilgningen går til akutte og uforutsette prosjekter.

85. Servicebiler
Rådmannen foreslår å bevilge kr 1,3 mill. til 2 nye kjøretøy i 2019. Bilparken skiftes vanligvis ut hvert 10 år, men hvis bilenes tilstand er god så blir brukstiden forlenget.

86. Liten spylebil
Rådmannen foreslår å bevilge kr 1,5 mill. til nytt kjøretøy i 2019.

87. Rørinspeksjonsbil
Rådmannen foreslår å bevilge kr 2,5 mill. til nytt kjøretøy i 2020.

88. Spylebil
Rådmannen foreslår å bevilge kr 3,5 mill. til nytt kjøretøy i 2021.

Renovasjon

89. Kjøp av nye søppelspann
Tiltaket gjelder fortløpende innkjøp av avfallsbeholdere til erstatning av ødelagte spann, samt til nye abonnenter. Til sammen foreslår rådmannen å videreføre en bevilgning på kr 6,5 mill. i planperioden.

90. Nedgravde containere
I sentrumsnære boligområder samt på steder der det er vanskelige atkomstforhold for vanlig beholdertømming, etableres nedgravde containerløsninger i kommunal regi. Rådmannen foreslår å videreføre avsetningen på til sammen kr 8,0 mill. i planperioden.

Park og vei

91. Asfaltering
I en vurdering av Stavanger kommune sitt veinett er det synliggjort et etterslep innen rehabilitering og utbedring. Rådmannen forslår å videreføre en årlig bevilgning på kr 5 mill.

92. Fortau, kantstein og sluk, rehabilitering
I forbindelse med etablering av bredbånd og gass i veier, eller grunnet vann- og avløpsanlegg hvor det ikke er planer for øvrige tiltak, kan det være behov for å yte et tilskudd til generell oppgradering av fortau, kantstein og sluk. Denne måten å samordne anleggene på er ressurssparende. Det vil være store besparelser på vedlikehold og investeringer ved å kunne gjøre oppgraderinger samtidig, og det er viktig å sette av nok midler for å samordne tiltakene. En årlig bevilgning på kr 1,5 mill. videreføres i planperioden.

93. Nye veianlegg
Midlene brukes til diverse nyanlegg, rehabiliteringer og omlegginger av byens gater og veier. Universell utforming av bussholdeplasser finansieres av denne posten. Rådmannen foreslår å videreføre en årlig bevilgning på kr 2,1 mill. i planperioden.

94. Gatelys
I forbindelse med rehabilitering av veinettet og økt graving i gatene, blir det samtidig utført en betydelig oppgradering av gatelysene og ledningsnettet. Videre dekkes tiltak i Strategisk belysningsplan for turveier av denne posten. Rådmannen foreslår å bevilge kr 12 mill. i 2018 og kr 10 mill. hvert år i resten av planperioden.

95. Gatelysarmatur som inneholder kvikksølv, utskifting 
Kommunalstyret for miljø og utbygging vedtok i sak 36/14 utskifting av gatelysarmatur som inneholder kvikksølv, med en ramme på kr 40 mill. Rådmannen foreslår å videreføre prosjektets bevilgning i perioden, med kr 12 mill. i 2018 og kr 15,1 mill. i 2019.

96. Rehabilitering av Kongsgata
Kongsgata er en sentral bussvei som er i svært dårlig forfatning. Det må utarbeides en løsning for utbedring av dårlige grunnforhold, samt avklare valg av toppdekke. Forprosjekt for rehabilitering av Kongsgata startet høsten 2017, finansiert av statlige tiltaksmidler. Rådmannen foreslår å avsette totalt kr 28 mill. til formålet i perioden, hvor av kr 18 mill. disponeres fra flaskehalsprosjektet.

97. Rekkefølgekrav, støytiltak ved Gamleveien
Rehabiliteringen av Gamleveien er i stor grad finansiert av tilskudd fra Staten med kr 30 mill. I tilknytning til rehabiliteringen må det gjennomføres en rekke støytiltak på eiendommene langs veien. Dette er rekkefølgekrav som er avtalefestet med grunneierne. Kostnadene knyttet til dette er ikke finansiert, Rådmannen foreslår å øke bevilgningen til prosjektet med kr 10 mill. i 2018.

98. Sykkelveinettet, sykkelparkering og servicefunksjoner
For å få folk til å bruke sykkelveinettet, må dette til enhver tid ha høy standard. Arbeidet med å heve standarden og bygge nye tilrettelagte traseer vil bli prioritert de kommende årene. Det vil også være viktig å bygge og tilrettelegge for mer sykkelparkering og servicefunksjoner for sykkel. Målsettingen med å satse på sykkel er økt fremkommeligheten og sikkerhet, med det som resultat at flere velger å sykle. For å nå dette målet er det viktig at denne satsingen videreføres. Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen på til sammen kr 9 mill. i planperioden

99. Sykkelstrategi
Ved behandling av handlings og økonomiplan 2017-2020 vedtok bystyre å videreføre satsingen. Prosjektet har en kostnadsramme på kr 80 mill. i planperioden og omfatter gjennomføring av fysiske tiltak som er skissert i strategidokumentet for sykkel. Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen med kr 20 mill. årlig til og med 2021.

100. Austre Åmøy, gang/sykkelvei
Tiltaket må reguleres, planlegges og prosjekteres og omfatter også gang- og sykkelvei langs fylkesveien i Vestre Åmøy. Rådmannen foreslår å bevilge kr 5 mill. i 2018 til forarbeidet med regulering, planlegging og prosjektering. Det forventes tilskudd på inntil kr 2 mill. til dette tiltaket i sammenheng med etablering av Nye Stavanger.

101. Trafikksikkerhet
Prosjektene som er prioritert gjennomført er valgt med utgangspunkt i Trafikksikkerhetsplanen for Stavanger samt Handlingsplan for opparbeiding av gatetun og miljøgater. Prosjektene er viktige tiltak for å øke tryggheten for myke trafikanter, spesielt barn på skolevei. I planperioden er fullfinansiering av g/s vei langs Krossbergveien og fortau langs Solliveien og Øvre Vågen prioritert. Rådmannen foreslår å videreføre en årlig bevilgning på kr 15,3 mill. til formålet.

102. Miljø og gatetun
Handlingsplan for planlegging og opparbeiding av gatetun og miljøgater ligger til grunn for prioriteringen av prosjektene innenfor fagfeltet miljø og gatetun. Opparbeidelsen av en gate gir signaler om verdi og bruk, og visuelt forfall vitner om et område med lav status og lite ressurser. Ved å heve standarden øker verdien på gaterommet, og ved bevisst valg av møblering og beplantning kan gaten gis en identitet og bli en estetisk opplevelse for brukerne og beboerne. I tillegg vil fysiske virkemidler styre trafikantenes adferd, gi lave kjørehastighet og økt trivsel for fotgjengere og syklister. Gatetun og miljøgater utformes etter prinsipp for universell utforming, og gir dermed økt tilgjengelighet for alle. I planperioden er Østre del av Verket og Avaldnesgata prioritert. En årlig bevilgning på kr 3,5 mill. videreføres i planperioden.

103. Trafikksikring Jåtten
Prosjektet startet i 2017 og videreføres i 2018. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Stavanger eiendom sitt prosjekt med etablering av nytt garderobebygg på Hinna idrettspark, inkludert rekkefølgekrav. Det avsettes kr 4,5 mill. i 2018.

104. Sentrum
Det er gjennom flere år investert store summer i oppgradering av sentrum. I kommende planperiode foreslås å prioritere en omlegging og oppgradering av Arneageren, Tivolifjellet, Valberget og Tjensvolltorget. Arbeidet med å gjøre Tusenårsstedet/torget mer brukervennlig delfinansieres også under denne budsjettposten. Rådmannen foreslår å bevilge kr 9 mill. i 2018 og kr 6 mill. årlig resten av planperioden.

105. Løkker/baner/skatebaner/nærmiljøanlegg
Bevilgning i gjeldende Handlings- og økonomiplan videreføres i planperioden til bygging av nærmiljøanlegg. Midlene disponeres i årsprogrammet til Park og vei og brukes til å imøtekomme behovet for nye anlegg, samt rehabilitering av eksisterende nærmiljøanlegg. En årlig bevilgning på kr 6,1 mill. videreføres i planperioden.

106. Tasta skatepark, del 2
Tasta skatepark del 2 har en vedtatt kostnadsramme på kr 23 mill. og fullføres i 2018.

107. Kreative lekeplasser
For å legge til rette for kombinering av lekeplasser og kunstverk, foreslår rådmannen å videreføre en årlig avsetning på kr 1 mill. i planperioden. Midlene disponeres i årsprogrammet til Park og vei.

108. Prosjekt friområde
I tråd med bystyrets budsjettvedtak de senere år foreslår rådmannen å videreføre en årlig bevilgning på kr 10 mill. i planperioden. Midlene disponeres til innløsing av arealer, samt planlegging og opparbeiding av regulerte friområder.

109. Friområder, økt opparbeidelse
Bystyret vedtok i budsjettbehandlingen i 2016 å avsette midler til opparbeiding av kommunens friområder. Rådmannen foreslår å videreføre satsingen på opparbeidelse av friområder i 2018 og 2019, med kr 2 mill. årlig. Midlene disponeres i årsprogrammet til Park og vei.

110. Parkanlegg/friområder, rehabilitering
Rådmannen foreslår å videreføre en årlig avsetning på kr 0,7 mill. i planperioden. Midlene skal brukes til rehabilitering av eldre, prioriterte parkanlegg, samt utvikling av aktivitetstilbudet i eksisterende parker og friområder. Midlene disponeres i årsprogrammet til Park og vei.

111. Idrettsanlegg, rehabilitering
Rehabiliteringsbehovet er stort. Rådmannen forslår å videreføre årlig avsetning på kr 6 mill. i planperioden til opprusting av utendørs idrettsanlegg. Midlene disponeres i årsprogrammene til Park og vei samt Idrett.

112. Lunde skole, rehabilitering av uteareal
Prosjektet gjelder oppgradering av skolegård ved Lunde skole, og er vedtatt i Handlings- og økonomiplan 2017-2020. Rådmannen foreslår å videreføre prosjektet med en kostnadsramme på kr 5,7 mill. i perioden.

113. Utearealer skoler
Gode skolegårder er viktig for barna i skoletiden, men skolene er også viktige møteplasser og aktivitetsområder om ettermiddagen og kveldstid. Utvikling av skolegårdene med vektlegging på kvalitet, aktivitet og sosialt samvær anses som viktig og nødvendig. Rådmannen foreslår å videreføre en årlig bevilgning på kr 8 mill., tilsammen kr 32 mill. i planperioden. Bevilgningene medgår til nødvendig opprusting av skolens utearealer (utstyr, asfaltering, beplanting, samt mindre omlegginger).

114. Sunde og Kvernevik bydelshus, krav til et offentlig torgareal
Rådmannen foreslår å innarbeide kr 0,5 mill. i 2018 og kr 1 mill. i 2019 til opparbeiding av nytt torg mellom bydelshus og svømmehall.

115. Cricketbane
Bystyret har vedtatt at behovet for cricketbane i regionen søkes løst i samarbeid med nabokommunene. I sak 138/17 som ble behandlet i kommunalstyret for bymiljø og utbygging gis det nærmere informasjon om status i arbeidet. Det pågår blant annet arbeid med å vurdere banen plassert i Lassa idrettspark. Rådmannen foreslår å videreføreprosjektet og avsetter kr 6,2 mill. til formålet i 2018.

116. Kunstgressbaner, rehabilitering av 3 baner årlig
Rådmannen foreslår å fortsette arbeidet med rehabilitering av kunstgressbaner i hele planperioden, med kr 12 mill. i årene 2020 og 2021.

Kirkelig fellesråd

117. Domkirken 2025
Stavanger domkirke og Bispekapellet skal i regi av Stavanger kirkelige Fellesråd gjennomgå en grundig restaurering frem mot kirkens og byens 900-års jubileum i 2025. Arbeidet er startet på vestfasaden på grunn av akutt fare for nedfall av stein. En helhetlig restaureringsplan for anlegget ble utarbeidet i 2013 av Arkitektkontoret Schjelderup & Gram as. Denne vil ligge til grunn for planlegging og gjennomføring av de videre restaureringsarbeidene. Fremdriften i arbeidene vil forøvrig avhenge av omfanget i årlige bevilgninger.

Det forutsettes statlig medfinansiering av restaureringsarbeidet, men per nå foreligger det ikke informasjon om hvor vidt staten vil delta i medfinansieringen og eventuelt hvor mye. Intensivering av arbeidet og dermed oppbudsjettering av prosjektet vil tynge kommunens totale investeringsbudsjett i neste planperiode. Usikkerhet ved statlig medfinansierning er en økonomisk risiko for kommunen og kan medføre strengere prioriteringer når det gjelder annet investeringsbehov. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at prosjektets utvikling og målsetting, mht. ferdigstillelse før byens 900 jubileum i 2025, krever at budsjettbevilgningene står i takt med den planlagte fremdriften.

Prosjektet har en total kostnad på kr 305 mill. og skal ferdigstilles innen 2025. Med bakgrunn i utviklingen i prosjektet og nye vurderinger av omfanget av det gjenstående arbeidet foreslår rådmannen å disponere kr 120 mill. av den avsatte rammen i denne planperioden. Prosjektet har per september 2017 disponert kr 25,5 mill. av den totale rammen på kr 305 mill. Dersom rådmannens budsjettforslag blir vedtatt vil prosjektet ved utgangen av 2021 ha disponert kr 145,5 mill. Resterende kr 159 mill. vil da disponeres i perioden 2021-2025 inntil prosjektet er ferdigstilt ved byens 900 års jubileum.

118. Bekkefaret kirke, rehabilitering
Kirken er i meget dårlig stand. Prosjektkostnad til rehabilitering av kirken utgjør kr 30 mill. Rådmannen foreslår å videreføre prosjektets bevilgning med sikte på ferdigstillelse i 2018.

119. Kirkeparker og gravlunder, oppgradering
Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen i planperioden for oppgradering av kirkeparker og gravlunder.

120. Gravlunder, utredning av trykk- og avløpsledninger
Ved de gamle gravlundene er det varierende kvalitet på trykkvanns- og avløpsledningene. Rådmannen viderefører bevilgningen i planperioden for å kartlegge tilstand på trykkvanns- og avløpsledningene.

121. Hundvåg kirke, rehabilitering
Prosjektet har en vedtatt kostnadsramme på kr 25 mill., og omfatter i tillegg til bygningsmessige kostnader også VVS – og el-kraft installasjoner. Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen.

122. Ny kirkesal i tilknytting til Hafrsfjordsenteret
Som følge av behov knyttet til kapasitet, trosopplæring og fleksibilitet er det behov for å bygge ny kirkesal i tilknytting til Hafrsfjordsenteret. Estimert prosjektkostnad utgjør kr 37 mill. og rådmannen å videreføre prosjektet med sikte på ferdigstillelse i 2021.

123. Tasta gravlund, prosjektering
Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen på kr 0,6 mill. i planperioden til prosjektering av Tasta gravlund.

Finansiering av investeringer

124. Overføring fra driften
Deler av driftsinntekter benyttes som egenfinansiering av investeringene, dette for å sikre handlefrihet i form av begrenset gjeldsvekst også i kommende planperioder. Rådmannen foreslår å overføre om lag kr 994 mill. fra drift til investering i perioden 2018-2021 til finansiering av investeringene. For 2018 utgjør dette kr 186,6 mill.

125. Momsrefusjon investeringer
Forventet momsrefusjon knyttet til investeringsprosjekter utgjør kr 129,2 mill. i 2018.

126. Lyse AS, avdrag ansvarlig lån
Avdragene på de ansvarlige lånene til Lyse skal etter gjeldende regnskapsregler føres direkte i investeringsregnskapet. Avdragstiden på det ansvarlige lånet er 30 år, og er nedbetalt i 2038. Det budsjetteres med kr 43,6 mill. i årlige avdrag.

127. Salgsinntekter
I planperioden budsjetteres det med kr 98 mill. i salgsinntekter, som i all hovedsak er relatert til forventet salg av hotelltomt i Forum og Bjergsted, Utenriksterminalen, Tjensvolltorget samt parkeringsanlegg ved administrasjonsbygget i Olav Kyrres gate 23.

128. Salg av selveide boliger i bofellesskap for personer med utviklingshemming
Det er vedtatt utbygging av tolv boliger i bofellesskap for personer med utviklingshemming og behov for heldøgnstjenester jf. omtale i investeringstiltak 47. Videre er det vedtatt at 11 av boligene skal selges til brukerne, mens kommunen vil beholder en bolig som personalbase.

129. Salg av tomter/spart tomtekost Ryfastmasse
Bystyret vedtok ved behandling av handlings- og økonomiplan for 2017-2020 avsette kr 5 mill. for å klarlegge og klargjøre områder som kan brukes til å ta imot overskuddsmasser fra regionens mange tunnelprosjekter. Det er forventet at eventuell utfylling i sjø skal kunne gi nye arealer til næring eller bolig, som forventes solgt for kr 15 mill. Inntektene er budsjettert i 2019 og 2020, men per oktober 2017 kan det ikke gis indikasjoner på hvor vidt inntektsforventningen kan oppnås.

130. Oppstartstilskudd nye sykehjemsplasser Lervig
Det er lagt til grunn kr 1,87 mill. i oppstartstilskudd per sykehjemsplass. Det budsjetteres med et statstilskudd på kr 230,2 mill. til det nye sykehjemmet i Lervig i 2018, basert på 123 plasser.

131. Oppstartstilskudd nye omsorgsboliger og bofelleskap
Det budsjetteres med statstilskudd til omsorgsboliger med til sammen kr 11 mill.

132. Spillemidler nærmiljøanlegg
Rådmannen legger til grunn samlet tilskudd på kr 1,6 mill. i planperioden.

133. Tilskudd fra Enova
I planperioden legger rådmannen til grunn kr 5,2 mill. i tilskudd fra Enova knyttet til realisering av prosjektene relatert til energitiltak i kommunale bygg.

134. Triangulum, refusjoner fra EU knyttet til varmesentral
Basert på kostnadsramme til varmesentralen, som er kommunens delprosjekt i Triangulum, utgjør EU sin støtte til varmesentralen 1,5 mill. euro, eks. personalressursbruk. Finansiering fra EU-kommisjonen er basert på en etterskuddsvis refusjonsordning.

135. Spillemidler garderobeanlegg og klubbhus på Midjord
Det legges til grunn kr 2 mill. i spillemidler relatert til utbygging av nytt garderobeanlegg og klubbhus på Midjord, med forventet utbetaling i 2019.

136. Spillemidler, nye Gamlingen
Det budsjetters med kr 10 mill. i spillemidler knyttet til Nye Gamlingen (2018).

137. Spillemidler, Hetlandshallen dobbelhall
Det legges til grunn kr 10 mill. i spillemidler knyttet til oppføring av dobbelhall ved Hetlandshallen, hvorav kr 5 mill. forventes hvert av årene 2018 og 2019.

138. Mottatte avdrag på konserninterne utlån
I planperioden foreslås det et samlet utlån til kommunale foretak på kr 823,4 mill . (eks. etablererboliger) og omtales nærmere i kapitel 10. Avdragene skal etter gjeldende regnskapsregler føres direkte i investeringsregnskapet. Forventet avdrag i planperioden utgjør kr 84, 5 mill.

139. Spillemidler, idrettshall ved Madlamark skole
Det legges til grunn kr 7,5 mill. i spillemidler knyttet til oppføring av idrettshall ved Madlamark skole.

140. Spillemidler Kvernevik svømmehall
Det budsjetters med kr 15 mill. i spillemidler til Kvernevik svømmehall. I vedtatt HØP 2017-2020 var tilskuddet forventet i 2017, men dette er endret til 2018.

141. Spillemidler Hundvåg svømmehall
Det budsjetters med kr 15 mill. i spillemidler til Hundvåg svømmehall. I vedtatt HØP 2017-2020 var tilskuddet forventet i 2017, men dette er endret til 2018.

142. Husbanktilskudd Oddahagen
I planperioden budsjetteres det med kr 10 mill. i Husbanktilskudd til kommunale boliger, Oddahagen.

143. Husbanktilskudd Kari Trestakkv. 3
I planperioden budsjetteres det med kr 10 mill. i Husbanktilskudd til kommunale boliger, Kari Trestakkv. 3

144. Bruk av ubudne investeringsfond
Formannskapet vedtok i sak 155/17 tertialrapportering per 31.08.17 å avsette kr 68,5 mill. til ubundne investeringsfond, blant annet på grunn av endring i finansiell fremdrift i enkelte prosjekter. Rådmannen foreslår å disponere midlene til delfinansiering av investeringene i 2018.

145. Spillemidler kunstgressbaner
Det legges til grunn kr 4 mill. i spillemidler knyttet til investeringer i kunstgressbaner i perioden.

146. Spillemidler idrettshall ved ny skole på Storhaug
Det legges til grunn kr 7 mill. i spillemidler knyttet til oppføring av idrettshall ved Madlamark skole.

147. Låneopptak
Investeringer som ikke finansieres av inntekter gjengitt over, må lånefinansieres. Sum lån knyttet til gjennomføring av kommunens investeringsprosjekter i bykassen i henhold til rådmannens forslag i perioden 2018-2021 utgjør kr 1,7 mrd., hvor av kr 344,8 mill. er låneopptaket i 2018. Om lag 42 % av de samlede investeringsutgiftene finansieres ved lån i planperioden, mens ca. 58 % egenfinansieres. Stavanger mottar tilskuddet for oppføring av Lervig sykehjem i 2018 som medfører at egenfinansieringen i planperioden er høy.

3.9 Forslag til driftsbudsjett 2018-2021

Hovedprioriteringer

Rådmannens forslag til driftsbudsjett i planperioden handler i stor grad om videreføring av gjeldende handlings- og økonomiplan og videreføring av vedtak fattet i forbindelse med tertialrapporteringene gjennom året 2017. Føringer og satsinger i forslag til statsbudsjett 2018, driftskonsekvenser av investeringer og lønnsoppgjør er innarbeidet. Budsjettforslaget inneholder også helt nye tiltak og dette har vært mulig som følge av effektiviseringstiltak og økning i inntekter på tjenesteområdene.

Netto endringer i drift

Samlet sett innebærer budsjettforslaget en netto økning på kr 242,4 mill. for tjenesteområdene.

Når en justerer endringene for budsjett-tekniske forhold som gjelder enslige mindreårige flyktninger, bosetting av flyktninger og smartbymidler utgjør endringene på tjenesteområdene kr 215,4 mill. i 2018 og kr 201,9 mill. i 2021.

Helårsvirkning av lønnsoppgjøret 2017 er i dette budsjettforslaget, i motsetning til tidligere år, lagt ut på tjenesteområdene. Dette beløper seg til kr 147 mill. Korrigert for dette er netto endring på tjenesteområdene kr 68,4 mill. i 2018 og kr 54,9 mill. i 2021.

Helt nye tiltak/prioriteringer har rådmannen oppsummert til å være kr 55,3 mill. i 2018 og tiltak videreført fra tertialrapporteringene kr 38,4 mill. Effektiviserings- og innsparingskrav beløper seg i rådmannens budsjettforslag til kr 48,2 mill. i 2018 opp mot kr 62,3 mill. i 2021. Forventning om økte inntekter utgjør kr 9,4 mill. i 2018.

Driftskonsekvenser av investeringer er kr 52,9 mill. i 2018 opp mot kr 103,2 mill. i 2021. Netto vekst er med andre ord knyttet opp mot å drifte nye tjenestetilbud i planperioden (DKI), og nye tiltak/prioriteringer er i stor grad finansiert innen for eksisterende ramme, dvs. innenfor totale innsparingstiltak og inntektsøkninger.

Figur 3.11 Endringer utover vedtatt budsjett 2017

Netto endringer i budsjettrammene 2018-2021

Netto endringer i tjenesteområdene 2018201920202021
Oppvekst og utdanning* 161 827151 547136 017136 587
Barnehage 4 1301 930280280
Grunnskole 72 10767 80754 80755 627
Barn og unge* 84 69080 91080 03079 780
Stab oppvekst og utdanning 900900900900
Helse og velferd** 15 925-5 975-10 825-31 225
Levekår** 12 150-9 950-15 000-35 600
Samfunnsmedisin 3 7753 9754 1754 375
Samfunnsutvikling 11 81511 8159 8154 815
Bymiljø og utbygging 15 53525 88532 33535 085
Innbyggerdialog, kultur og næring 14 98913 21913 21915 719
Stab og støtte 22 35020 88520 88520 885
Fellesinntekter/-utgifter -242 441-217 376-201 446-181 866
Sum netto endring i driftsbudsjettet 0000
*     
*Inklusiv teknisk nedjustert inntektsramme EMbo (kr -68 mill.)     
**Inklusiv nedjustert utgiftsramme bosetting av flyktninger (kr 48 mill.)     
Tabell 3.13 Netto endringer i budsjettrammene til tjenesteområdene i perioden 2018-2021. Tall i 1 000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Budsjettrammer 2018 – 2021

Tabell 3.14 viser rådmannens forslag til budsjettrammer til tjenesteområdene i perioden 2018-2021.

Netto driftsrammer 2018-2021 Opprinnelig vedtatt budsjett 2017Budsjettforslag 2018Budsjettforslag 2019Budsjettforslag 2020Budsjettforslag 2021
Oppvekst og utdanning*Utgifter3 561 8283 668 1553 663 6753 650 6453 651 215
 Inntekter-657 238-601 738-607 538-610 038-610 038
 Netto2 904 5903 066 4173 056 1373 040 6073 041 177
BarnehageUtgifter1 302 8731 312 0031 309 8031 309 6531 309 653
 Inntekter-237 199-242 199-242 199-243 699-243 699
 Netto1 065 6741 069 8041 067 6041 065 9541 065 954
GrunnskoleUtgifter1 724 2551 797 8621 795 3621 782 3621 783 182
 Inntekter-295 607-297 107-298 907-298 907-298 907
 Netto1 428 6481 500 7551 496 4551 483 4551 484 275
Barn og unge*Utgifter487 035503 725503 945504 065503 815
 Inntekter-119 321-51 321-55 321-56 321-56 321
 Netto367 714452 404448 624447 744447 494
Stab oppvekst og utdanningUtgifter47 66554 56554 56554 56554 565
 Inntekter-5 111-11 111-11 111-11 111-11 111
 Netto42 55443 45443 45443 45443 454
Helse og velferd**Utgifter3 490 0643 474 8533 454 1683 449 3183 428 918
 Inntekter-925 531-894 395-895 610-895 610-895 610
 Netto2 564 5332 580 4582 558 5582 553 7082 533 308
Levekår**Utgifter3 329 4093 310 4233 289 5383 284 4883 263 888
 Inntekter-882 942-851 806-853 021-853 021-853 021
 Netto2 446 4672 458 6172 436 5172 431 4672 410 867
SamfunnsmedisinUtgifter160 655164 430164 630164 830165 030
 Inntekter-42 589-42 589-42 589-42 589-42 589
 Netto118 066121 841122 041122 241122 441
SamfunnsutviklingUtgifter101 149115 964115 964113 964108 964
 Inntekter-48 806-51 806-51 806-51 806-51 806
 Netto52 34364 15864 15862 15857 158
Bymiljø og utbyggingUtgifter1 359 7111 404 6591 436 9341 464 4221 479 228
 Inntekter-858 403-887 816-909 741-930 779-942 835
 Netto501 308516 843527 193533 643536 393
Innbyggerdialog, kultur og næringUtgifter203 858218 847217 077217 077219 577
 Inntekter-3 856-3 856-3 856-3 856-3 856
 Netto200 002214 991213 221213 221215 721
Stab og støtteUtgifter355 514378 212377 094377 094377 094
 Inntekter-87 571-87 919-88 266-88 266-88 266
 Netto267 943290 293288 828288 828288 828
Sum netto driftsrammer 6 490 7196 733 1606 708 0956 692 1656 672 585
Sum felles inntekter og utgifterUtgifter1 698 1471 621 6711 723 4951 800 5731 862 349
 Inntekter-8 188 866-8 354 831-8 431 590-8 492 738-8 534 934
 Netto-6 490 719-6 733 160-6 708 095-6 692 165-6 672 585
Tilskudd regionale prosjekterUtgifter194 010193 310200 810207 610213 610
Lønnsreserven, pensjonskostnader, øvrige reserverUtgifter302 362268 612272 612275 612275 612
Renter og avdragUtgifter580 397579 654624 355676 510712 551
Overf. til investeringsregnskapetUtgifter152 690186 608243 831274 954288 789
Øvrige fellesutgifterUtgifter468 688393 487381 887365 887371 787
Sum balanserte netto driftsrammer 00000
Herav sum brutto driftsrammer 10 770 27110 882 36110 988 40711 073 09311 127 345
*      
*Inklusiv teknisk nedjustert inntektsramme EMbo (kr 68 mill.)      
**Inklusiv nedjustert utgiftsramme bosetting av flyktninger (kr -48 mill.)      
Tabell 3.14 Netto driftsrammer for perioden 2017-2021. Tall i 1 000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Totalt utgjør budsjettert brutto utgifter i 2018 kr 10,9 mrd. og andelene mellom tjenesteområdene vises i den grafiske fremstillingen.

Figur 3.12 Brutto driftsendringer

Brutto endringer i budsjettrammer
De totale foreslåtte bruttoendringene utgjør kr 188,5 mill. i 2018 og øker opp til kr 192,8 mill. i 2021.

  Opprinnelig vedtattRådmannens forslag
til budsjett 2018-2021
   
Endringer i bruttoramme sammenlignet med 2017-budsjett 20172018201920202021
Oppvekst og utdanning 3 561 828106 327101 84788 81789 387
Barnehage 1 302 8739 1306 9306 7806 780
Grunnskole 1 724 25573 60771 10758 10758 927
Barn og unge 487 03516 69016 91017 03016 780
Stab oppvekst og utdanning 47 6656 9006 9006 9006 900
Helse og velferd* 3 490 064-15 211-35 896-40 746-61 146
Levekår* 3 329 409-18 986-39 871-44 921-65 521
Samfunnsmedisin 160 6553 7753 9754 1754 375
Samfunnsutvikling 101 14914 81514 81512 8157 815
Bymiljø og utbygging, vann,avløp og renovasjon 459 22726 61346 23865 87678 432
Bymiljø og utbygging, ekskl. VAR 900 48418 33530 98538 83541 085
Innbyggerdialog, kultur og næring 203 85814 98913 21913 21915 719
Stab og støtte 355 51422 69821 58021 58021 580
* 9 072 124188 566192 788200 396192 872
* Inklusiv nedjustert utgiftsramme bosetting av flyktninger (kr -48 mill.)      
Tabell 3.15 Endringer i bruttoramme i forhold til 2017-budsjett. Tall i 1 000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Figur 3.13 illustrerer den relative brutto endringen på tjenesteområdene i prosent og kan da også gi et bilde av rådmannens totale prioriteringer på tjenesteområdene.

Figur 3.13 Prosentvis endring i bruttorammen per tjenesteområde ift. opprinnelig budsjett 2017

De totale endringene utgjør 2,53 % av brutto ramme på tjenesteområdene i 2018, 2,83 % i 2019, 3,12 % i 2020 og 3,04 % i 2021. Beskrivelser av disse endringene blir omtalt i dokumentet under hvert tjenesteområde videre i dette kapitlet.

Driftskonsekvenser av investeringer

Rådmannen har i budsjettforslaget for planperioden innarbeidet driftskonsekvenser av investeringer på kr 52,9 mill. for 2018, kr 70 mill. for 2019, kr 89 mill. for 2020 og kr 103,2 mill. for 2021.

Tabellen nedenfor viser disse fordelt på tjenesteområdene.

Driftskonsekvenser av investeringer2018201920202021
Idrett1 0001 8003 0003 000
Stavanger eiendom13 80022 35026 45028 850
Alders- og sykehjem5 7006 5006 5006 500
Bofelleskap7 50015 00028 20039 900
Dagsenter og avlastningsseksjonen24 90024 90024 90024 900
Sum 52 90070 55089 050103 150
Tabell 3.16 Driftskonsekvenser av investeringer, tall i 1 000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Driftskonsekvenser av investeringer blir omtalt nærmere enten under tjenesteområdene eller i tekster til linjene tilknyttet driftsrammetabellen.

Innsparing og effektivisering

Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 % gjennomsnittlig i planperioden. Rådmannen har foreslått å realisere effektiviseringskravet på ulik måte i tjenesteområdene. På enkelte områder er det foreslått et generelt rammekutt, mens på andre områder foreslås det gjennomført gjennom konkrete tiltak. Tallstørrelser og tekst knyttet til de enkelte tiltak på tjenesteområdene finnes i egne linjer under hvert tjenesteområde.

Tabellen nedenfor viser effektiviseringskravet gruppert etter type tiltak

Effektiviseringskrav2018201920202021
Redusert ramme 17 079 15 079 15 079 15 079
Avvikle tilbud/redusert standard/kvalitet 3 995 11 695 11 695 11 695
Gevinstrealisering 790 1 790 2 290 2 790
Sum effektivisering og omstilling 21 864 28 564 29 064 29 564
Tabell 3.17 Effektiviseringskrav på 0,4 % gjennomsnittlig i planperioden, tall i 1 000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Bystyret vedtok i handlings og økonomiplanen for 2017 – 2020 tre konkrete omstillingstiltak med virkning fra 2018 på områdene alders- og sykehjem, bofellesskap for utviklingshemmede og Ungdom og fritid.

Omstilling2018201920202021
Omstilling 2018/2020 vedtatt i HØP 201726350263502885031350
Tabell 3.18 Omstilling vedtatt i HØP 2017 – 2020, tall i 1 000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Effektiviseringskravet og de tre konkrete omstillingstiltakene fordeler seg slik på tjenesteområdene:

Tjenesteområde:2018201920202021
Oppvekst og utdanning 14 723 14 723 14 723 14 723
Helse og velferd 29 325 36 025 39 025 42 025
Samfunnsutvikling 285 285 285 285
Innbyggerdialog, kultur og Næring 366 366 366 366
Bymiljø og utbygging 2 215 2 215 2 215 2 215
Rådmannen, stab og støtte 1 300 1 300 1 300 1 300
Sum 48 214 54 914 57 914 60 914
Tabell 3.19 Samlet innsparing på tjenesteområdene, tall i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Rådmannen har ikke innarbeidet prisvekst i sitt budsjettforslag for planperioden. Dette utgjør følgende beløp og kommer i tillegg som en indirekte innsparing på tjenesteområdene.

Tjenesteområdene2018201920202021
Oppvekst og utdanning 6 679 6 679 6 679 6 679
Helse og velferd 4 829 4 829 4 829 4 829
Samfunnsutvikling 401 401 401 401
Innbyggerdialog, kultur og næring 207 207 207 207
Bymiljø og utbygging 9 831 9 831 9 831 9 831
Rådmann, stab og støtte 1 826 1 826 1 826 1 826
Sum 23 774 23 774 23 774 23 774
Tabell 3.20 Indirekte innsparing på grunn av manglende priskompensasjon, tall i 1 000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Rådmannen foreslår videre et nytt tiltak i budsjettforslag «Innovasjon og forbedring». Det vil arbeides målrettet og langsiktig med å hente ut gevinster av allerede igangsatte tiltak. Det er lagt inn en forutsetning om en gevinstrealisering på kr 10 mill. i 2019, med en opptrapping til kr 20 mill. i 2020.

Oppvekst og utdanning

Rådmannens forslag til nettorammer for oppvekst og utdanning samlet endrer seg fra kr 2,9 mrd. i 2017 til kr 3,07 mrd. i 2018 og utgjør kr 3,04 mrd. i 2021.

Bruttorammen utgjør kr 3,67 mrd. i 2018 og reduseres til kr 3,65 mrd. ved slutten av planperioden.

Figur 3.14 Endring i netto budsjettramme 2018 for Oppvekst og utdanning

Barnehage

Rådmannen foreslår å redusere budsjettrammen til barnehageområdet i henhold til forventet nedgang i antall barn 1-5 år, som tilsvarer 200 barnehageplasser.

Videre foreslår rådmannen å øke budsjettrammen for å kunne imøtekomme krav om økt bemanning, pedagogtetthet og materiell til kompetansehevende tiltak. Rådmannen har funnet dekning for pilotprosjektet Utvidet bemanning som er vedtatt av kommunalstyret for oppvekst i sak 4/17, og midler til kompetanse- og organisasjonsutvikling for å tilrettelegge et godt tilbud til barn med spesielle behov.

Effektiviseringskravet på barnehageområdet foreslår rådmannen effektueres ved å avvikle barnehagebygg, redusere avsatte midler til kompetanse og ved et generelt kutt.

Skole

Rådmannen foreslår å innarbeide elevtallsveksten i grunnskolen, videreføre rammeøkning vedtatt i bystyret våren 2017 og økt ressursbehov knyttet til innføringen av ferdighetsprøve i svømming på 1.-4. trinn. Rådmannen har innarbeidet opptrappingen i vedtatt i Handlings- og økonomiplanen 2017 – 2020 vedrørende nye krav til kompetanse for lærere og det interkommunale samarbeidet om Norsk digital læringsarena.

Rådmannen foreslår videre endringer i ressurstildelingen til spesialundervisning på private skoler og økning i foreldrebetalingen til SFO. Det er en økning i antall elever som har behov for spesialundervisning og rådmannen foreslår å omdisponere midler fra ordinær undervisning for å dekke dette merbehovet

Effektiviseringskravet foreslår rådmannen løst ved et generelt rammekutt som fordeles ut til skolene gjennom finansieringsmodellen.

Barn og unge

Rådmannen har innarbeidet opptrappingen i vedtatt i Handlings- og økonomiplan vedrørende statens satsning på flere helsesøstre i skolen.

Det er videre innarbeidet styrking av klientbudsjettet til barnevern i tråd med vedtak i Bystyret sak 104/17 Tertialrapportering per 31. august 2017, knyttet til økt bruk av institusjonsplasser for ungdom. Videre ser rådmannen at for å få full effekt av nye digitale verktøy er det nødvendig å styrke IKT satsingen i barnevernet, inkludert nytt vaktsystem ved barnevernvakten.

Rådmannen foreslår å avvikle nyetablerte tilbud til enslige mindreårige flyktninger i tråd med redusert anmodning om bosetting. Parallelt foreslår rådmannen å øke bemanningen i bofellesskapene for enslige mindreårige flyktninger for å få tilstrekkelig bemanning også på dagtid i bofellesskapene.

Omstillingstiltak fra gjeldende handlings- og økonomiplan 2017 – 2020 Omstilling 2018 – Ungdom og fritid er videreført.

Rådmannen har innarbeidet tiltakene Fritid for alle og kulturtilbud for ungdom fra lavinntektsfamilier som har vært statlig finansiert i kommunal drift. Dette sees i sammenheng med satsingsområder i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018. Rådmannen foreslår videre å innarbeide statlig kompensert prisvekst og midler til å kunne etablere en frivillighetssentral i hver bydel i løpet av planperioden, i henhold til målsettingen i Frivillighetsmeldingen. Bakgården foreslås styrket med midler avsatt til kulturtilbud psykisk helse.

Helse og Velferd

Rådmannens forslag til nettorammer for helse og velferd samlet, endrer seg fra kr 2,56 mrd. i 2017 til kr 2,58 mrd. i 2018 og utgjør kr 2,53 mrd. i 2021.

Bruttorammen utgjør kr 3,47 mrd. i 2018 og reduseres til kr 3,43 mrd. ved slutten av planperioden.

Figur 3.15 Endring i netto budsjettramme 2018 for helse og velferd

Levekår

Rådmannen har innarbeidet helårsvirkning av drift ved Lervig sykehjem i 2018 og vedtatt avvikling av Mosheim sykehjem, Vålandstunet sykehjem og St.Petri aldershjem.

Som en del av tilpasningen til de tilgjengelige økonomiske rammene, omstilling 2018 vedtatt i handlings- og økonomiplanen 2017 – 2020, anbefaler rådmannen å redusere institusjonsdekningen, ikke redusere kvaliteten på tjenesten. Stavanger kommune er blant de storbyene som har høyest andel innbyggere over 80 år som bor i institusjon. En reduksjon i dekningsgrad for sykehjemsplasser vil også underbygge Stavanger kommunes satsing på hverdagsmestring og Leve HELE LIVET. Rådmannen vil i perioden 2018-2021 jobbe med en målrettet vridning fra institusjonsbaserte tjenester til hjemmebaserte tjenester.

Rådmannen har også innarbeidet prisjustering i henhold til driftsavtale med Boganes sykehjem og private ideelle sykehjem og justert inntektsbudsjett. Videre har rådmannen innarbeidet helårsvirkning av drift ved Bjørn Farmannsgate 25. Som en følge av at brukere flytter fra ulike avlastningstilbud og inn i ny barnebolig, vil utgiftene til disse avlastningstjenestene reduseres fra 2018.

Rådmannen foreslår å styrke rammen til kommunal og privat fysioterapi i lys av opptrappingsplan rehabilitering / habilitering vedtatt i Statsbudsjettet for 2017. Innføring av egenandel på kommunal fysioterapi utsettes.

Rådmannen har innarbeidet styrking av budsjettrammen til brukerstyrt personlig assistanse og kjøp av heldøgns avlastningstjenester i tråd med vedtak fattet i Bystyret 104/17 Tertialrapportering per 31.08.2017. Det er videre tatt høyde for økt kommunal egenandel som følge av flere brukere med omfattende omsorgs- og hjelpebehov.

Videre er det innarbeidet og en økning tilknyttet kjøp av tjenester til responssenter for velferdsteknologi og en økning for å kunne tilby flere praksisplasser ved arbeidstreningsseksjonen. Flyktningeseksjonen bemannes i tråd med gjeldende bosetting av flyktninger i planperioden.

Rådmannen setter i gang et større omstillingsprosjekt innenfor hjemmebaserte tjenester. Omstillingsprosjektet skal legge til rette for en framtidsrettet hjemmetjeneste som er bedre for brukerne og billigere for kommunen. Konklusjonene fra prosjektet forventes å omfatte blant annet sammenslåing og omorganiseringer, samlokalisering, endrede tjenester og nye arbeidsformer. Tiltakene skal gi mer effektive og treffsikre tjenester. Satsingen på Leve HELE LIVET fortsetter også, og utvides til flere brukergrupper. Her foreslås det videre midler til logistikkprogrammet Spider Solution, cos doc, drift av el-biler og økte utgifter i forbindelse med økte bompengeavgifter. Det er lagt inn en forventning om gevinstrealisering både i forbindelse med logistikkprogrammet Spider Solution og nye medisindispensere.

Rådmannen foreslår å økte sosialhjelpsbudsjettet, Kvalifiseringsprogrammet, prosjektet Eg vil lære og barneansvarlige ved NAV kontorene. Videre foreslår rådmannen å øke Stavanger sin andel av en stilling ved Krisesenteret.

Rådmannen har innarbeidet driftskonsekvenser av investeringer til Haugåsveien bofelleskap, Lassaveien bofelleskap, bofelleskap ROP og bofelleskap til mennesker med utviklingshemming. Det er også innarbeidet driftskonsekvenser av investeringer til selveierboliger og prosjekt etablererboliger for mennesker med utviklingshemming litt lenger ute i planperioden. Disse prosjektene omtales nærmere både under investeringsprosjekter og under linjetekstene.

Samfunnsmedisin, legetjenester, legevakt

Rådmannen foreslår å iverksette tiltak vedtatt i 2017 om å gjøre smitteverstillingen til en full stilling. Videre ser rådmannen at anslagsbevilgningen vedtatt i Handlings- og økonomiplan 2017-2020 til Stavanger legevakt er litt for liten til å kunne imøtekomme full drift av legebilen, med faste kommunale legestillinger for å betjene den. Økte kostnader knyttet til nødnett foreslår også rådmannen å ta høyde for.

Innbyggerdialog, kultur og næring

Rådmannens forslag til nettorammer for innbyggerdialog, kultur og næring endrer seg fra kr 200 mill. i 2017 til kr 215 mill. i 2018 og utgjør kr 215,7 mill. i 2021.

Bruttorammen utgjør kr 218,8 mill. i 2018 og øker til kr 219,6 mill. ved slutten av planperioden.

Figur 3.16 Endring i netto budsjettrammen 2018 for Innbyggerdialog, kultur og næring

Rådmannen foreslår å øke rammen for å kunne utvikle Stavanger som kunnskapsby, studentråd, vekstfond og delta i forskningsprosjekter. I tillegg foreslår rådmannen å styrke ressursinnsatsen når det gjelder digital kommunikasjon.

Størrelsen på tilskuddene til kulturinstitusjonene som er delfinansiert av staten, foreslås økt i tråd med føringene i forslag til statsbudsjett. Dette omfatter Stavanger symfoniorkester, Rogaland teater og MUST. Videre foreslås et økt driftstilskudd til MUST i forbindelse med drift av Holmeegenes, økt driftstilskudd til Nye Tou som en konsekvens av reforhandlet avtale, og økt tilskudd til Rogaland teater i forbindelse med sceneskifte.

Rådmannen har innarbeidet opptrappingen i tilskudd vedtatt i Handlings- og økonomiplanen 2017 – 2020 til Opera Rogaland IKS og foreslår et økt tilskudd til stiftelsen Grafisk Verksted finansiert over kommunalstyrets disposisjonskonto.

Samfunnsutvikling

Rådmannens forslag til nettorammer for samfunnsutvikling samlet endrer seg fra kr 52,3 mill. i 2017 til kr 64,1 mill. i 2018 og utgjør kr 57,1 mill. i 2021.

Bruttorammen utgjør kr 116 mill. i 2018 og reduseres til kr 109, mill.  ved slutten av planperioden.

Figur 3.17 Endring i netto budsjettramme 2018 for Samfunnsutvikling

Rådmannen foreslår å igangsette panteordning av gamle vedovner og innføring av piggdekkgebyr. Det foreslås videre å innarbeide tilskudd til Ullandhaug økologiske gård.

Rådmannen har funnet dekning for kommunal finansiering av prosjektet City Impact Distrikt i planperioden, og har videre innarbeidet midler til ny taksering i forbindelse med innkreving av eiendomsskatten.

Rådmannen foreslår å innarbeide en anslagsbevilgning i planperioden til å imøtekomme et endret utfordrings- og trusselbilde, økt radikalisering og voldelig ekstremisme og kommuneplanens føringer om sterkere vektlegging på klimatilpasninger.

Bymiljø og utbygging

Rådmannens forslag til nettorammer for Bymiljø og utbygging samlet endrer seg fra kr 501,3 mill. i 2017 til kr 516,8 mill. i 2018 og utgjør kr 536,4 mill. i 2021.

Bruttorammen utgjør kr 1,4 mrd. i 2018 og øker til kr 1,48 mrd. ved slutten av planperioden.

Figur 3.18 Endring i netto budsjettramme 2018 for Bymiljø og utbygging

Rådmannen foreslår å øke vedlikeholdsbudsjettet til Stavanger eiendom etter beregningsmetoden til middels sats etter Holte FDV nøkkelkalkyle. Middels sats innebærer verdibevaring av bygningsmassen og forebygging av vedlikeholdsetterslep. Rådmannen har innarbeidet en forventning om reduserte ENØK utgifter, men tar samtidig høyde for økte energiutgifter til nye bygg.

Rådmannen foreslår å bevilge et tilskudd til Tour des Fjords (Hammer series). Videre forventes merinntekter tilknyttet billettinntekter på svømmehallene, men tar også høyde for manglende inntekter under rehabilitering av hallene. Det innarbeides driftsutgifter til Nye gamlingen, men også en forventning om økte inntekter.

Rådmannen har i sitt budsjettforslag innarbeidet økt budsjettramme til Park og vei til; biologisk mangfold, fremkommelighet, trafikksikkerhet og miljø, vedlikehold uteområder. Videre har rådmannen innarbeidet et økt tilskudd til Attende og Arboreet i tråd med inngåtte avtaler og et bidrag fra vertkommune under festival. Rådmannen har også funnet rom for å kunne drifte sansehager over budsjettet til Park og vei.

Stab og støtteenheter

Rådmannens forslag til nettorammer for stab og støtte samlet, endrer seg fra kr 268 mill. i 2017 til kr 290,2 mill. i 2018 og utgjør kr 288,8 mill. i 2021.

Bruttorammen utgjør kr 378,2 mill. i 2018 og reduseres til kr 377,1 mill. ved slutten av planperioden.

Fig 3.19 Endring i netto budsjettramme 2018 for stab- og støtteområder

En viktig forutsetning for å lykkes i digitaliseringsarbeidet er å ha tilstrekkelig med ressurser i IT-avdelingen som kan tilrettelegge for bruk av åpne data, selvbetjeningsløsninger og utvidet åpningstid. Rådmannen foreslår derfor å øke budsjettrammen til avdelingen, men også for å håndtere Google Applications og chromebook. Budsjettvedtaket fra bystyret sak 104/17 vedrørende IT-lisenser er også innarbeidet i forslaget sammen med utgifter tilknyttet anskaffe av tilstrekkelig med sikkerhetssystemer. Antall lærlinger økes til 180 i planperioden i tråd med bystyrets vedtak i fjor.

Tjenestetilbudet i Stavanger sammenlignet med andre kommuner

I dette avsnittet gis det en beskrivelse av ressursbruken i Stavanger i perioden 2014-2016 sammenholdt med landsgjennomsnittet og ressursbruken til de ni andre ASSS-kommunene. Sentralt i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Mer detaljert informasjon om resultatene finnes på nettsiden asss.no. Resultatene legges også fram til politisk behandling.

Figuren under viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Stavanger basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden 2014-2016 fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Stavanger har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Stavangers utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Stavangers utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil en slik vekst isolert sett gi økt utgiftsbehov.

Figur 3.20 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Stavanger kommune fordelt på sektorer. 2014, 2015 og 2016

I 2016 hadde Stavanger samlet sett en kostnadsindeks på 0,933. Det betyr at Stavanger hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 6,4 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 7,2 prosent lavere enn landsgjennomsnittet.  Fra 2015 til 2016 var det økning i utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet innenfor sosialtjeneste, barnevern, pleie og omsorg og grunnskole. Det var nedgang innenfor barnehager.

Det var innenfor pleie og omsorg og kommunehelse at Stavanger hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2016. Utgiftsbehovet per innbygger innenfor pleie og omsorg lå 16,8 prosent under landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 17,6 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg skyldes i hovedsak at Stavanger har relativt få eldre og relativt få psykisk utviklingshemmede.

Det var innenfor barnehager og sosialtjeneste at Stavanger hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2016. Utgiftsbehovet per innbygger innenfor barnehager lå 9,8 prosent over landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 10,3 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger innenfor barnehager i Stavanger skyldes i hovedsak at Stavanger har relativt mange innbyggere 2-5 år og relativt mange innbyggere med høy utdanning.

Innenfor grunnskole hadde Stavanger et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2016 som var 3,2 prosent under landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 3,8 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger innenfor grunnskole i Stavanger skyldes i hovedsak at Stavanger har relativt korte reiseavstander og er uten smådriftsulemper.

I figuren under vises forskjellene i inntekter og utgifter mellom Stavanger og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc.

Figur 3.21 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Stavanger kommune. Kr per innbygger. 2014-2016

Her ser en at i 2016 var Stavangers disponible inntekt om lag kr 1 990 høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Stavanger hadde en merinntekt sammenlignet med landsgjennomsnittet på om lag kr 260 mill. Definert på denne måten hadde Stavanger et disponibelt inntektsgrunnlag i 2016 som var 3,5 prosent høyere enn landsgjennomsnittet.

Figuren viser videre hvordan Stavangers netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Stavangers netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Stavanger og landsgjennomsnittet.

Stavangers netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet var i 2016 om lag kr 1 200 høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag kr 160 mill.  Motsatt var netto renteutgifter og avdrag om lag kr 1 060 lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag kr 140 mill.

Sammenlignet med landsgjennomsnittet gikk korrigert disponibel inntekt i Stavanger opp med om lag kr 320 per innbygger fra 2015 til 2016. Netto driftsresultat gikk opp med om lag kr 530 per innbygger mot landsgjennomsnittet og netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet gikk opp med om lag kr 160. Motsatt gikk netto renteutgifter og avdrag ned med om lag kr 220 per innbygger sammenlignet med landsgjennomsnittet og netto driftsutgifter i tjenestesektorene i inntektssystemet gikk ned med om lag kr 160 sammenlignet med beregnet utgiftsbehov.

RESSURSBRUK OG UTGIFTSBEHOVET I SEKTORENE INNENFOR INNTEKTSSYSTEMET

Figur 3.22 Stavanger. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger. 2014-2016

Beløpsmessig hadde Stavanger høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg og barnehager. Det er beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Stavanger utgjorde om lag kr 13 640 per innbygger i 2016. Stavanger hadde en merutgift i forhold til dette på om lag kr 1 510 per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag kr 200 mill.

Beløpsmessig hadde Stavanger lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor grunnskole og administrasjon. Det er beregnet at utgiftsbehovet til grunnskole i Stavanger utgjorde om lag kr 11 760 per innbygger i 2016. Stavanger hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag kr 880 kroner, noe som i alt tilsvarte om lag kr 120 mill.

I Stavanger utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kr 8 720 per innbygger i 2016. Stavanger hadde en merutgift i forhold til dette på om lag kr 400 per innbygger, noe som tilsvarte om lag kr 55 mill.

Fra 2015 til 2016 gikk Stavangers netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon ned med om lag kr 30 per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor pleie og omsorg med om lag kr 300 per innbygger. Det var størst økning innenfor barnehager og administrasjon med kr 130 per innbygger hver, og innenfor grunnskole med kr 110.

RESSURSBRUK OG UTGIFTSBEHOVET I SEKTORENE UTENFOR INNTEKTSSYSTEMET

I dette avsnittet omtales Stavanger sin ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2016.

Med to unntak er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Unntakene er innfor kultur der kostnadsnøkkelen for grunnskole er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder musikk- og kulturskoler og innenfor næring der landbruksnøkkelen er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder landbruksforvaltning. Det er i tillegg korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift

Figur 3.23 Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger. 2014-2016

For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kr 2 960 per innbygger i 2016. Stavangers netto driftsutgifter var om lag kr 1 200 høyere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en merutgift på om lag kr 160 mill. kroner.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Stavanger en økning i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2015 til 2016 på om lag kr 160 per innbygger. Det var beløpsmessig størst økning innenfor ikke-kommunale ansvarsområder med om lag kr 210 per innbygger og innenfor VAR med om lag kr 180. Det var størst nedgang innenfor bolig med om lag kr 160 per innbygger og innenfor fysisk planlegging etc. med om lag kr 130.

I 2016 hadde Stavanger beløpsmessig høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor kultur og idrett og fysisk planlegging etc. Stavangers netto driftsutgifter til kultur og idrett var om lag kr 1 150 høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag kr 150 mill.

Stavanger hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2016 innenfor samferdsel og bolig. Stavangers netto driftsutgifter til samferdsel var om lag kr 400 lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag kr 55 mill.

Rådmannen vil oppsummert framholde at tallene for 2016 viser at Stavanger fremdeles hadde høye inntekter og ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder flere anvendelser. Innenfor den relativt høye inntektsrammen har Stavanger fortsatt prioritert ressursene til de store tjenesteområdene pleie og omsorg, barnehage samt kultur og idrett.

Sammenligningene viser at ved å effektivisere og omstille tjenestetilbudet ytterligere er det muligheter for å styrke det økonomiske handlingsrommet sammenlignet med landsgjennomsnittet.

Endringer i drift

 ENDRINGER I DRIFTOpprinnelig
vedtatt 2017
2018201920202021
 Frie inntekter     
1Formue- og inntektsskatt-4 980 000-4 998 000-5 029 000-5 067 000-5 110 000
2Innbyggertilskudd inkl. utgiftsutjevning-2 754 000-2 882 800-2 911 100-2 912 500-2 923 200
3Inntektsutjevning730 000659 700664 500669 500675 100
 Sum frie inntekter-7 004 000-7 221 100-7 275 600-7 310 000-7 358 100
 Sentrale inntekter     
4Lyse AS, disponering av frikraft-13 400-13 400-13 400-13 400-13 400
5Kompensasjonsordninger fra Husbanken-24 200-20 900-21 500-22 500-22 600
6Eiendomsskatt-270 000-269 000-276 500-291 500-291 500
7Integreringstilskudd, tilskudd til flyktninger og enslige mindreårige-250 000-276 000-247 000-223 000-191 000
 Sum sentrale inntekter-557 600-579 300-558 400-550 400-518 500
 Finans     
8Motpost avskrivninger inkl. renter restkapital, VAR-sektor-87 462-99 955-103 864-107 339-110 682
9Lyse AS, utbytte-209 500-218 000-240 000-251 000-262 000
10SF Kino Stavanger/Sandnes AS, utbytte-3 900-3 900-3 900-3 900-3 900
11Renovasjonen IKS, utbytte-1 000-1 000-1 000-1 000-1 000
12Forus Næringspark AS, utbytte-20 0000000
13Stavanger boligbygg KF, overføring til bykassen-67 300-66 700-61 450-58 400-58 500
14Stavanger utvikling KF, overføring til bykassen-7 650-4 500-7 600-7 700-7 700
15Lyse AS, renteinntekter - ansvarlig lån-27 900-26 600-27 100-28 200-28 300
16Renteinntekter, konserninterne lån-4 200-6 400-14 000-21 900-27 400
17Renteinntekter bank og finansforvaltning-26 900-29 700-31 500-32 200-33 800
18Rentekostnader gjeldslån, renteswap og startlån181 918178 277192 281210 055221 023
19Avdragsutgifter (investeringslån)337 847352 723374 190394 778415 598
20Stavanger Parkeringsselskap KF, overføring til bykassen-30 000-25 000-25 000-25 000-25 000
 Sum finans33 95349 24551 05768 19478 339
 Overføring til investering, bruk og avsetning fond     
21Overføring fra drift til investering152 690186 608243 561274 954288 689
22Vekstfond, avsetning20 0000000
23Disposisjonsfond, avsetning9 6300000
24Vekstfondet, bruk0-1 200-1 200-1 200-1 200
 Sum overføring til investering, bruk og avsetning fond182 320185 408242 361273 754287 489
 Sentrale utgifter     
25Folkevalgte42 64243 30043 30043 30043 300
26Hovedtillitsvalgte12 67913 30013 30013 30013 300
27Ordinær reservekonto7 2007 2007 2007 2007 200
28Kirkelig fellesråd82 15087 00087 00087 00087 000
29Felleskostnader68 80068 80068 80068 80068 800
30Oppreisningsordningen barnevern8 0001 0001 0001 0001 000
31Valg6 00006 00006 000
32Livssynssamfunn, tilskudd14 20014 20014 20014 20014 200
33Fra ansettelsesstopp til langsiktig omstilling-11 5000000
34Pensjon, sentrale poster165 000158 850162 850165 850165 850
35Lønnsoppgjør 2018113 60086 00086 00086 00086 000
36Revisjon og kontroll5 3005 7005 7005 7005 700
37Reisevaneundersøkelsen0200200200200
38Innovasjon og forbedring, gevinstrealisering-5 0000-10 000-20 000-20 000
39Eksterne husleiekontrakter, prisjustering 3 5003 5003 5003 500
 Sum sentrale utgifter509 071489 050489 050476 050482 050
 Sum netto utgifter725 344723 703782 468817 998847 878
 Tilskudd regionale prosjekter     
40Tall Ship Race 20182 0007 7001001000
41Rogaland brann og redning IKS115 800117 550122 850128 450134 250
42Greater Stavanger AS7 9607 9607 9607 9607 960
43Stavanger konserthus IKS (kapitalkostnader og drift)49 90049 00049 50050 70050 900
44Sørmarka flerbrukshall IKS11 45011 10013 00013 20013 200
45Multihallen og Storhallen IKS8 9007 7007 5007 3007 300
 Sum tilskudd regionale prosjekter196 010201 010200 910207 710213 610
 Beregnet netto driftsramme til disposisjon-6 640 246-6 875 687-6 850 622-6 834 692-6 815 112
 Disponibelt utover 2017-nivå0-235 441-210 376-194 446-174 866
 STAB OG STØTTEENHETER     
 Personal og organisasjon     
46Arkivenes hus, husleie 8 2008 2008 2008 200
47Arkivløsning, utviklingsprosjektet avsluttes -400-1 350-1 350-1 350
48Norskopplæring for ansatte med svake norskferdigheter, prosjektet avsluttes 0-1 200-1 200-1 200
49Lærlinger, økning 1 0002 0002 0002 000
50Avviks- og varslingssystem, drift 200200200200
51Redusert ramme -550-550-550-550
52Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 3 0003 0003 0003 000
 Sum tiltak personal og organisasjon 11 45010 30010 30010 300
 Kommuneadvokat     
53Redusert ramme -25-25-25-25
54Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 100100100100
 Sum tiltak Kommuneadvokat 75757575
 Økonomi      
55Lisenskostnader 3 7003 7003 7003 700
56IT, åpne data, integrasjon og koding 1 4001 4001 4001 400
57IT, anskaffelse av sikkerhetssystem 700135135135
58IT, utvidet åpningstid, drift av møterom 1 4001 4001 4001 400
59IT, økt båndbredde i ungdomsskolene, prosjekt ferdigstilt i 2017 -250000
60IT, Google application, chromebook 1 5001 5001 5001 500
61Redusert ramme -725-725-725-725
62Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 3 1003 1003 1003 100
 Sum tiltak økonomi 10 82510 51010 51010 510
 SUM TILTAK STAB OG STØTTEENHETER 22 35020 88520 88520 885
 OPPVEKST OG UTDANNING     
 Barnehage     
63Barn i barnehagene, reduksjon -30 000-30 000-30 000-30 000
64Kompetanse- og organisasjonsutvikling for å tilrettelegge tilbudet for barn med særlige behov 300300-1 200-1 200
65Tilrettelagt barnehagetilbud, bortfall av moderasjon -1 100-1 100-1 100-1 100
66Høyere kompetanse – høyere pedagogtetthet 17 80017 80021 30021 300
67Ny rammeplan, pedagogisk materiell 1 7501 75000
68Foreldrebetaling, prisjustering -12 600-12 600-12 600-12 600
69Tilskudd private og midler fra øremerking til rammetilskudd, teknisk justering -300-1 200-1 200-1 200
70Pilotprosjekt "Utvidet bemanning" 3 2001 90000
71Redusert ramme, estimert innsparing av driftsmidler på barnehagebygg -1 000-3 000-3 000-3 000
72Tidlig innsats - overgang mellom barnehage og skole 500500500500
73Tidlig innsats barnehage 2 5002 5002 5002 500
74Botidskrav knyttet til mottak av kontantstøtte - økt etterspørsel etter barnehageplasser 500500500500
75Økt kontantstøtte - redusert etterspørsel etter barnehageplasser -3 200-3 200-3 200-3 200
76Redusert ramme -3 000-1 000-1 000-1 000
77Redusert ramme, kompetansemidler -700-700-700-700
78Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 27 20027 20027 20027 200
 Sum tiltak barnehage 1 850-350-2 000-2 000
 Barneverntjenesten     
79Klientbudsjett, styrking 8 0008 0008 0008 000
80Bemanningsøkning 860860860860
81IKT-løft 25002500
82Innkjøp av nytt vaktsystem for barnevernsvakten 400000
83Kvalitets- og kompetansesatsing knyttet til barnevernsreformen 2 0002 0002 0002 000
84Redusert ramme -900-900-900-900
85Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 2 8002 8002 8002 800
 Sum tiltak barneverntjenesten 13 41012 76013 01012 760
 Embo     
86Redusert anmodning av enslige mindreårige, avvikling av tilbud -4 300-4 300-4 300-4 300
87Økt bemanning i bofellesskapene, EMbo 2 5002 5002 5002 500
88Teknisk budsjettendring, overføre inntektsbudsjettet til sentral konto, særskilt tilskudd enslige mindreårige flyktninger 68 00064 00063 00063 000
89Redusert ramme -350-350-350-350
90Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 100100100100
 Sum tiltak Embo 65 95061 95060 95060 950
 Grunnskole     
91Stavanger-prosjektet "Det lærende barnet" avsluttes 2017 -300-300-300-300
92Nye krav til kompetanse for lærere 5001 0001 0001 000
93Norsk digital læringsarena - interkommunalt samarbeid 500500500500
94Spesialundervisning på private skoler, endring i tildeling -1 000-2 000-2 000-2 000
95Lokal skolelederutdanning, utgår -500-1 000-1 000-1 500
96Økt antall elever som tilrås spesialundervisning 12 00012 00012 00012 000
97Omdisponere midler fra ordinær undervisning til spesialundervisning -12 000-12 000-12 000-12 000
98Elevtallsvekst grunnskole 3 3003 3003 3003 300
99Ferdighetsprøve i svømming på 1.-4. trinn 1 0001 0001 0001 000
100Foreldrebetaling skolefritidsordning, økes fra høsten 2018, jf HØP 2017-2020 -1 500-3 300-3 300-3 300
101Økt ramme til skolene, videreføre bystyrevedtak, sak 74/17 9 1009 1009 1009 100
102Tidlig innsats skole 2 5002 5002 5002 500
103Redusert ramme -5 500-5 500-5 500-5 500
104Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 32 30032 30032 30032 300
 Sum tiltak Grunnskole 40 40037 60037 60037 100
 Helsestasjon og skolehelsetjenesten     
105Skolehelsetjenesten, økt antall helsesøstre 1 5001 5001 5001 500
106Redusert ramme -250-250-250-250
107Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 1 6001 6001 6001 600
 Sum tiltak Helsestasjon og skolehelsetjenesten 2 8502 8502 8502 850
 Johannes læringssenter     
108Johannes læringssenter/Godalen videregående - kombinasjonsklasser grunnskole/vgo 1 00050000
109Bosetting av flyktninger, økte ressurser 2 5002 50000
110Fagsystem for rapportering etter introduksjonsloven ble ferdigstilt i 2017 -480-480-480-480
111Introduksjonsstønad 20 00020 00010 00010 000
112Redusert ramme, innføringsskolen -723-723-723-723
113Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 4 4004 4004 4004 400
 Sum tiltak Johannes læringssenter 26 69726 19713 19713 197
 Pedagogisk-psykologisk tjeneste     
114Prosjekt "Eg vil lære" videreføres 800800800800
115Bosetting av flyktninger, økte ressurser 1 000000
116Redusert ramme -150-150-150-150
117Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 1 1001 1001 1001 100
 Sum tiltak Pedagogisk-psykologisk tjeneste 2 7501 7501 7501 750
 Ressurssenter for styrket barnehagetilbud     
118Redusert ramme -320-320-320-320
119Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 2 6002 6002 6002 600
 Sum tiltak Ressurssenter for styrket barnehagetilbud 2 2802 2802 2802 280
 Stab Oppvekst og utdanning     
120Frivillighet prosjektet "sterk og stødig" og tilskuddsportal 200200200200
121Områdesatsing Storhaug 6 0006 0006 0006 000
122Områdesatsing Storhaug, øremerket tilskudd -6 000-6 000-6 000-6 000
123Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 700700700700
 Sum tiltak Stab Oppvekst og utdanning 900900900900
 Stavanger kulturskole     
124Kulturskolen, økt aktivitet 650650650650
125Undervisningsutstyr, redusert ramme -190-190-190-190
126Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 1 2001 2001 2001 200
 Sum tiltak Stavanger kulturskole 1 6601 6601 6601 660
 Ungdom og fritid     
127Fritid for alle 1 3001 3001 3001 300
128Kulturtilbud for ungdom fra lavinntektsfamilier ved Metropolis 800800800800
129Bakgården, styrking 100100100100
130Ungdomsundersøkelsen, gjennomføring i 2019 050000
131Omstilling 2018 -1 350-1 350-1 350-1 350
132Nye frivilligsentraler, inkludert styrking av eksisterende 5208901 2601 260
133Redusert ramme -290-290-290-290
134Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 1 4001 4001 4001 400
 Sum tiltak Ungdom og fritid 2 4803 3503 2203 220
 SUM TILTAK OPPVEKST OG UTDANNING 161 227150 947135 417134 667
 HELSE OG VELFERD     
 Alders -og sykehjem     
135Omstilling 2018 -17 500-17 500-17 500-17 500
136Lervig sykehjem 78 70079 50079 50079 500
137Mosheim sykehjem, avvikle i tråd med vedtatte planer -33 400-33 400-33 400-33 400
138St. Petri aldershjem, avvikle i tråd med vedtatte planer -10 500-10 500-10 500-10 500
139Vålandstunet sykehjem, avvikle i tråd med vedtatte planer -27 900-27 900-27 900-27 900
140Vålandstunet trygghetsavdeling, avvikle fire senger -1 200-1 200-1 200-1 200
141Mat til brukere på sykehjem, prisjustering av avtale (Stavanger byggdrift KF) 900900900900
142Boganes sykehjem, prisjustering iht. driftsavtale 1 5001 5001 5001 500
143Private ideelle sykehjem, prisjustering iht. driftsavtale 1 2002 4003 6004 800
144Egenbetaling på sykehjem, justering 5 0005 0005 0005 000
145Redusert ramme, avvikle Spania-plasser 0-4 200-4 200-4 200
146Redusert ramme, driftsmidler til dagsenter Lervig utgår som følge av at Domkirken sykehjem kan flytte inn egen drift i lokalene -900-900-900-900
147Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 19 60019 60019 60019 600
 Sum tiltak Alders -og sykehjem 15 50013 30014 50015 700
 Arbeidstreningsseksjonen     
148Praksisplasser 1 0001 5002 0002 000
149Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 300300300300
 Sum tiltak Arbeidstreningsseksjonen 1 3001 8002 3002 300
 Bofellesskap     
150Omstilling 2018, bofellesskap for personer med utviklingshemming -7 500-7 500-7 500-7 500
151Haugåsveien 26/28, bofellesskap psykisk helse, 7 plasser 03 0006 2006 200
152Bofellesskap ROP, 4 plasser 1 5006 0006 0006 000
153Selveier boliger "Solborg", personer med utviklingshemming, 12 plasser 004 5007 700
154Bofellesskap, 2x8 plasser, personer med utviklingshemming 005 00010 000
155Prosjekt etablererboliger, personer med utviklingshemming, med 6 boliger og en personalbase 005004 000
156Satelitt, brukere med behov for 1:1 5 0005 0005 0005 000
157Lassaveien bofellesskap, psykisk helse, 10+4 plasser + 2 satellitter 6 0006 0006 0006 000
158Redusert ramme, Bo og aktivitet psykisk helse -500-500-500-500
159Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 9 1009 1009 1009 100
 Sum tiltak Bofellesskap 13 60021 10034 30046 000
 Boligkontoret     
160Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 100100100100
 Sum tiltak Boligkontoret 100100100100
 Dagsenter og avlastningsseksjonen     
161Bjørn Farmannsgate 25, barn med autisme og personer med utviklingshemming, 4 plasser 20 40020 40020 40020 400
162Kommunal avlastning og kjøp fra ekstern leverandør, reduserte utgifter som følge av overflytting til Bjørn Farmannsgate 25 -9 100-9 100-9 100-9 100
163Dagsenterplasser, personer med utviklingshemming, 15 brukere 4 5004 5004 5004 500
164Madla barnebolig, rammejustering grunnet beboer som flytter til ny bolig -1 500-1 500-1 500-1 500
165Mosvangen, avlastning 1 5001 5001 5001 500
166Redusert ramme -1 500-1 500-1 500-1 500
167Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 5 2005 2005 2005 200
 Sum tiltak Dagsenter og avlastningsseksjonen 19 50019 50019 50019 500
 Flyktningseksjonen     
168Saksbehandling og drift, økt bemanning 4 800000
169Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 600600600600
 Sum tiltak Flyktningseksjonen 5 400600600600
 Fysio- og ergoterapitjenesten     
170Opptrappingsplan rehabilitering/habilitering - avtalehjemler 440440440440
171Opptrappingsplan rehabilitering/habilitering - "Felles bruker, felles innsats" 1 5001 5001 5001 500
172Egenandel fysioterapi, innføring fra 2019 1 000500500500
173Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 1 2001 2001 2001 200
 Sum tiltak Fysio- og ergoterapitjenesten 4 1403 6403 6403 640
 Helse og sosialkontor     
174Kommunal avlastning og kjøp fra ekstern leverandør, reduserte utgifter som følge av overflytting til Bjørn Farmannsgate 25 -7 500-7 500-7 500-7 500
175Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) 10 00010 00010 00010 000
176Ressurskrevende brukere, økt egenandel 5 0005 0005 0005 000
177Heldøgns- og avlastningsplasser, kjøp 5 0005 0005 0005 000
178Redusert ramme, driftsutgifter -200-200-200-200
179Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 2 1002 1002 1002 100
 Sum tiltak Helse og sosialkontor 14 40014 40014 40014 400
 Helsehuset i Stavanger     
180Responssenter velferdsteknologi 1 5002 0002 0002 000
181Nye lokaler, husleie 1 0001 0001 0001 000
182Redusert ramme -100-100-100-100
183Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 600600600600
 Sum tiltak Helsehuset i Stavanger 3 0003 5003 5003 500
 Hjemmebaserte tjenester     
184Spider Solution, logistikkprogram hjemmesykepleien 500500500500
185Bompengeavgift, Bypakke Nord-Jæren fra 2018 6103 6603 6603 660
186Omstilling 2020, hjemmebaserte tjenester 00-2 500-5 000
187Nye lokaler Madla og Tjensvoll HBT, husleie 01 0001 0001 000
188Cosdoc +, videre utrulling 750750750750
189Spider Solution, logistikkprogram hjemmesykepleien, gevinstrealisering  0-1 000-1 500-2 000
190El-biler Hundvåg og Storhaug HBT 150150150150
191Redusert ramme, gevinstrealisering innføring av medisindispensere hjemmesykepleien -500-500-500-500
192Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 9 5009 5009 5009 500
 Sum tiltak Hjemmebaserte tjenester 11 01014 06011 0608 060
 Krisesenteret i Stavanger     
193Økt bemanning  200200200200
 Sum tiltak Krisesenteret i Stavanger 200200200200
 NAV     
194Sosialhjelp  15 00010 00010 00010 000
195Kvalifiseringsprogram, KVP, stønad til deltakere 5 0005 0005 0005 000
196NAV Flyktningveiledere 3 0002 2501 5001 500
197"Eg vil lære", barneansvarlig i NAV-kontorene 600600600600
198Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 1 7001 7001 7001 700
 Sum tiltak NAV 25 30019 55018 80018 800
 Rehabiliteringsseksjonen     
199Eventyrbråtet, økt bemanning 600600600600
200Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 1 3001 3001 3001 300
 Sum tiltak Rehabiliteringsseksjonen 1 9001 9001 9001 900
 Sentrale midler legetjeneste     
201Tilskudd til fastleger som følge av befolkningsvekst 200400600800
202Redusert ramme -625-625-625-625
 Sum tiltak Sentrale midler legetjeneste -425-225-25175
 Sentrale midler levekår     
203Psykiatrimidler, overføring til drift av Bakgården -100-100-100-100
204Bosetting av flyktninger -96 800-120 000-135 000-164 180
205Innovasjon innen velferdsteknologi 3 0003 0003 0003 000
206Lag og organisasjoner, tilskudd til rusarbeid 1 0001 0001 0001 000
207Nye lokaler Byfjordparken, økte husleieutgifter 3003 1001 9001 900
208Ressurskrevende tjenester, økt refusjonsinntekt -18 000-18 000-18 000-18 000
209Kommunalt rusarbeid, prosjekter, fra øremerkede midler til rammetilskudd 4 4004 4004 4004 400
 Sum tiltak Sentrale midler levekår -106 200-126 600-142 800-171 980
 Stab helse og velferd     
210Økt ressurs smittevernoverlege 300300300300
211Fag-/kommunalsjefstillinger på levekårsområdet, 2 stillinger 2 2002 2002 2002 200
212Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 1 0001 0001 0001 000
 Sum tiltak Stab helse og velferd 3 5003 5003 5003 500
 Stavanger legevakt     
213Nødnett, økte priser 1 7001 7001 7001 700
214Legebil, drift 1 5001 5001 5001 500
215Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 1 0001 0001 0001 000
 Sum tiltak Stavanger legevakt 4 2004 2004 2004 200
 Tekniske hjemmetjenester     
216Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 100100100100
 Sum tiltak Tekniske hjemmetjenester 100100100100
 SUM TILTAK HELSE OG VELFERD 16 525-5 375-10 225-29 305
 BYMILJØ OG UTBYGGING     
 Stab Bymiljø og utbygging     
217Redusert ramme -75-75-75-75
218Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 100100100100
 Sum tiltak stab Bymiljø og utbygging 25252525
 Idrett     
219Oilers investa AS, indeksregulering 100200300400
220Svømmehallene, økte billettinntekter -1 600-1 600-1 600-1 600
221ONS i 2018 og 2020, leieinntekter -1 2000-1 2000
222OTD i 2018 og 2020, bortfall av leieinntekter  70007000
223Stavanger svømmehall, reduserte inntekter grunnet rehabilitering 300-2 500-3 400-3 400
224Gamlingen, billettinntekter -1 000-1 000-1 000-1 000
225Nye Gamlingen, drift 2 0002 0002 0002 000
226Hetlandshallen, dobbel idrettshall, drift 08002 0002 000
227Hammer Series, tilskudd 1 5001 5001 5000
228Redusert ramme, Kvernevik og Hundvåg svømmehall -290-290-290-290
229Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 1 1001 1001 1001 100
 Sum tiltak Idrett 1 610210110-790
 Juridisk     
230Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 100100100100
 Sum tiltak juridisk 100100100100
 Park og vei     
231Attende, Arboreet og friluftsområdene, øke tilskuddet i tråd med avtaler 150300450600
232Bidrag fra vertskommune under festival 50003000
233Biologisk mangfold 250500500500
234Framkommelighet 4008001 2001 600
235Trafikksikkerhet og miljø 3004009001 000
236Nye anlegg 6001 2001 6002 000
237Vedlikehold park, friområder og aktivitetsanlegg 250400600800
238Plasser, vei og torg  200200400400
239Lyse, drifts- og vedlikeholdsavtale 100200300400
240Bompengekostnader for biler hos Park og vei og NIS 4001 5001 5001 500
241Sansehager, drift og vedlikehold 500500500500
242Redusert ramme, vedlikeholdsstandard på byens uteområder -650-650-650-650
243Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 2 2002 2002 2002 200
 Sum tiltak Park og vei 5 2007 5509 80010 850
 Stavanger eiendom     
244Vedlikehold- og renholdsutgifter til nye bygg 10 90018 60022 40024 500
245Forsikring bygg 200400600800
246ENØK - innsparinger -5 200-6 700-6 700-6 700
247Rehabilitering av OK19, korrigerte husleiekostnader -4 000-6 850-6 850-6 850
248Administrasjons- og formålsbygg, økt vedlikehold 05 0005 0005 000
249Nye bygg, energiutgifter 2 9003 7504 0504 350
250Stokkaveien, husleiekostnader 100100100100
251Redusert ramme, vedlikehold og renholdsbudsjettet -1 200-1 200-1 200-1 200
252Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 4 9004 9004 9004 900
 Sum tiltak Stavanger Eiendom 8 60018 00022 30024 900
 Vannverket     
253Fastledd, IVAR -1 1772 8703 7204 861
254Mengdevariabelt ledd, IVAR -1 6844 5865 2566 426
255Bemanningsøkning iht. hovedplan 3507001 0501 400
256Driftsutgifter/generell prisstigning 3 0133 8014 6055 425
257Avskrivninger 1 0501 9412 7933 607
258Renter restkapital 3 3974 1974 8775 528
259Bruk/avsetning til selvkostfond 2664 8506 9021 956
260Gebyrer/gebyrøkning -5 215-22 945-29 203-29 203
 Sum tiltak Vannverket 0000
 Avløpsverket     
261Fastledd, IVAR 2 0422 3005 8346 141
262Mengdevariabelt ledd, IVAR 6 4906 11011 64012 450
263Bemanningsøkning iht. hovedplan 3507001 0501 400
264Driftsutgifter/generell prisstigning 3 8154 7465 6956 663
265Avskrivninger 1 5112 7373 8004 861
266Renter restkapital 6 5697 5698 4629 292
267Bruk/avsetning til selvkostfond -20 777-14 470-9 343-6 885
268Gebyrer/gebyrøkning 0-9 692-27 138-33 922
 Sum tiltak Avløspverket 0000
 Renovasjon     
269Økt leveringsgebyr og mengde til IVAR 5001 0001 5002 000
270Renovasjonen IKS og Norsk gjenvinning, volumøkning 1 6603 6495 8678 000
271Kalkulerte finanskostnader -37-45-58-70
272Generell prisstigning innkjøpte varer og tjenester 1797921 2001 615
273Gebyrer/generell gebyrøkning -2 980-7 780-12 260-16 420
274Bruk/avsetning til selvkostfond 6782 3843 7514 875
 Sum tiltak renovasjon 0000
 SUM TILTAK BYMILJØ OG UTBYGGING 15 53525 88532 33535 085
 SAMFUNNSUTVIKLING     
 Miljø     
275Panteordning gamle vedovner 5 0005 0005 0005 000
276Revisjon klima- og miljøplan -500-500-500-500
277Piggdekkgebyr -3 000-3 000-3 000-3 000
278Ullandhaug økologiske gård, tilskudd 4 000000
279Redusert ramme -25-25-25-25
280Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 100100100100
 Sum tiltak Miljø 5 5751 5751 5751 575
 Planavdelinger     
281City Impact District 1 0001 0001 0001 000
282Eiendomsskatt, taksering 3 0007 0005 0000
283Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 1 4001 4001 4001 400
 Sum tiltak Planavdelinger 5 4009 4007 4002 400
 Stab Samfunnsutvikling     
284Klimatilpasning og radikalisering 1 0001 0001 0001 000
285Redusert ramme -260-260-260-260
286Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 100100100100
 Sum tiltak stab samfunnsutvikling 840840840840
 SUM TILTAK SAMFUNNSUTVIKLING 11 81511 8159 8154 815
 INNBYGGERDIALOG, KULTUR OG NÆRING     
 Kommunikasjon     
287Digital kommunikasjon - kommunikasjonsrådgiver 500500500500
288Redusert ramme -30-30-30-30
289Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 200200200200
 Sum tiltak Kommunikasjon 670670670670
 Kultur     
290MUST - økt driftstilskudd ifm. drift av Holmeegenes 2 8001 6001 6001 600
291Stiftelsen Grafisk Verksted – økt driftstilskudd  125125125125
292Kommunalstyrets (KKI) disposisjonskonto, finansiering av økt tilskudd til Stiftelsen Grafisk Verksted -125-125-125-125
293Rogaland teater – tilskudd til sceneskifte 570000
294Rogaland teater - tilskudd til KS1 for nytt teaterhus utgår, avtaleperiode ferdig -540-540-540-540
295Rogland teater, SSO, MUST - tilskudd 1 4001 4001 4001 400
296MUST - tilskudd til arkitektkonkurranse "Museumsparkvisjonen" utgår, avtaleperiode ferdig -400-400-400-400
297Opera Rogaland IKS 100100100100
298Nye Tou, reforhandlet driftsavtale  300300300300
299Redusert ramme, kommunalstyrets disposisjonskonto (KKI) -130-130-130-130
300Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 1 5001 5001 5001 500
 Sum tiltak kultur 5 6003 8303 8303 830
 Næring     
301Kunnskapsby, forskningsprosjekter, studentråd 2 5002 5002 5005 000
302Redusert ramme -41-41-41-41
303Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 100100100100
 Sum tiltak Næring 2 5592 5592 5595 059
 Politisk sekretariat     
304Redusert ramme -40-40-40-40
305Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt 200200200200
 Sum tiltak Politisk sekretariat 160160160160
 Innbyggerservice     
306Innbyggerservice, flytting ferdigstilt i 2017 -1 000-1 000-1 000-1 000
 Sum tiltak innbyggerservice -1 000-1 000-1 000-1 000
 SUM TILTAK INNBYGGERDIALOG, KULTUR OG NÆRING 7 9896 2196 2198 719
 SUM ENDRINGER/TILTAK PÅ TJENESTEOMRÅDENE 235 441210 376194 446174 866
 Disponibelt utover 2017-nivå -235 441-210 376-194 446-174 866
 Herav driftskonsekvenser av investeringer 52 15065 40084 70099 900
 Herav lønnsoppgjør 2017, helårsvirkning 147 600147 600147 600147 600
 Sum tekniske budsjettjusteringer 0000
 BUDSJETTBALANSE 0000
Tabell 3.21 Driftsrammetabell 2018-2021. Tall i 1 000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Forklaring til linjene i driftsrammetabellen

Frie inntekter

1. Formue- og inntektsskatt
Frie inntekter omhandler formue-/inntektsskatt, innbyggertilskudd, inklusiv utgiftsutjevning og inntektsutjevning, og er nærmere omtalt i avsnitt 3.4. Skatteinntektene lokalt er justert med bakgrunn i lokale forhold for lønn og sysselsetting, samt innbyggervekst, og gir 1,65 % vekst fra anslått nivå for 2017 for Stavanger kommune. Nasjonalt er skatteveksten anslått til 2,4 %. Skatt i prosent av landsgjennomsnittet blir da 125,5 %. Frie inntekter budsjetteres samlet med kr 7 221 mill. i 2018 og stiger jevnt på grunn av innbyggerveksten til kr 7 358 mill. i 2021.

2. Innbyggertilskudd inkl. utgiftsutjevning
Se linje 1

3. Inntektsutjevning
Se linje 1

Sentrale inntekter

4. Lyse AS, disponering av frikraft
Kommunene Stavanger, Sandnes, Time og Klepp har inngått avtale med Lyse AS om uttak av frikraft. Frikraften disponeres i 1. og 4. kvartal, og vil således gi kommunen lavere energikostnader i vinterhalvåret. Refusjon knyttet til disponering av frikraft i 2018 er beregnet til kr 13,4 mill.

5. Kompensasjonsordninger fra Husbanken
Staten gir tilskudd til å dekke renter og avdrag i forbindelse med Eldre- og psykiatriplanen, samt tilskudd som skal dekker rentekostnader ved rehabilitering av skole- og kirkebygg. Lånesaldo knyttet til disse investeringene framkommer i tabell 3.9. Kompensasjonsinntekter i 2018 er beregnet til kr 20,9 mill. Satser for investeringstilskudd omtales nærmere under kap. 3.8.

6. Eiendomsskatt
Nivået fra 2017 videreføres sammen med økte eiendomsskatteinntekter lik lønnsvekst for 2018 iht. bystyrets vedtak. Økningen skjer kun for bolig- og fritidseiendommer gjennom redusert bunnfradrag. Samtlige eiendomsskatteinntekter er nedjustert sammenlignet med gjeldende økonomiplan. Fra 2020 kommer effekt av prosjekt for ny alminnelig taksering, kr 15 mill. årlig i merinntekter. Nærmere omtale i kap. 3.5.

7. Integreringstilskudd, tilskudd til flyktninger og enslige mindreårige
Beregning av integreringstilskudd er basert på forventet antall bosatte flyktninger, inkludert enslige mindreårige, i 2018, 2019, 2020 og 2021. Gjeldende satser for integreringstilskudd og tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger er lagt til grunn. Beregningene viser et samlet tilskudd i størrelsesorden kr 276 mill. i 2018, med en gradvis reduksjon til kr 191 mill. i 2021.

Finans

8. Motpost avskrivninger inkludert renter restkapital, VAR-sektor
Motpost avskrivninger og rente på restkapital på investeringer i VAR-sektoren er beregnet til kr 99,96 mill. i 2018, kr 103,86 mill. i 2019, kr 107,34 mill. i 2020 og kr 110,68 mill. i 2021. Kostnadene belastes VAR-sektoren og inngår i gebyrgrunnlaget.

9. Lyse AS, utbytte
Utbytte fra Lyse AS forventes å være på kr 218 mill. i 2018. Det vises til kap. 3.5 for en nærmere redegjørelse for overføringene fra Lyse AS.

10 .SF Kino Stavanger/Sandnes AS, Utbytte
Stavanger kommune har en eierandel på 33,15 % i SF Kino Stavanger/Sandnes AS. Det foreslås å videreføre utbytteforventningen i Handlings- og økonomiplan 2017-2020. Dette innebærer et årlig utbytte på minimum kr 11,8 mill. i kommende planperiode. Stavanger kommunes andel utgjør kr 3,9 mill.

11. Renovasjonen IKS, utbytte
Stavanger kommune har en eierandel på 50 % i Renovasjonen IKS. I 2017 utdelte Renovasjonen IKS et samlet utbytte på kr 2 mill., hvorav Stavanger kommune mottok kr 1 mill. Det foreslås å videreføre utbytteforventningen i Handlings- og økonomiplan 2017-2020. Forventet årlig utbytte vil da utgjøre kr 1 mill. for Stavanger kommune.

12. Forus Næringspart AS, utbytte
Aksjonærene i Forus Næringspark AS inngikk i 2016 en aksjonæravtale der det ble lagt opp til utdeling av kr 100 mill. i utbytte fordelt likt på årene 2016 og 2017. Stavanger kommune har mottatt samlet kr 40 mill. de aktuelle årene. I aksjonæravtalen er det videre lagt til grunn at det ikke skal deles ut ytterligere utbytte med mindre aksjonærene måtte bli enige om dette.

13. Stavanger boligbygg KF, overføring til bykassen
Bystyret vedtok den 13. juni 2016 å etablere Stavanger boligbygg KF (sak 94/16). Bystyret behandlet i samme møte sak vedrørende åpningsbalanse, årsbudsjett og økonomiplan for foretaket (97/16). I de aktuelle sakene ble det lagt til grunn at det skulle etableres et langsiktig mellomværende mellom bykassen og foretaket, som reflekterte anleggsmidlene som ble overdratt til foretaket ved etableringen. For å redusere de budsjettmessige konsekvensene av foretaksetableringen for bykassen, ble det også lagt til grunn en årlig tilbakeføring. Det foreslås å videreføre nivåene i Handlings- og økonomiplan 2017-2020, med korrigering for ny renteprognose. Dette gir en overføring på kr 66,7 mill. i 2018, hvorav kr 46,3 mill. i renter og avdrag og kr 20,4 mill. i overføringer. Det vises til kapittel 10 for en nærmere omtale.

14. Stavanger utvikling KF, overføring til bykassen
Bystyret vedtok den 13. juni 2016 å etablere Stavanger utvikling KF (sak 93/16). Bystyret behandlet i samme møte sak vedrørende åpningsbalanse, årsbudsjett og økonomiplan for foretaket (96/16). I de aktuelle sakene ble det lagt til grunn at det skulle etableres et langsiktig mellomværende mellom bykassen og foretaket, som reflekterte anleggsmidlene som ble overdratt til foretaket ved etableringen. Bystyret la videre til grunn et årlig eieruttak på kr 3 mill. ved behandlingen av Handlings- og økonomiplan 2017-2020. Som følge av forskyvninger i foretakets salgsinntekter, foreslås det å stryke eieruttaket i 2018. Foretaket må likevel generere økte salgsinntekter i 2018 for å oppnå balanse. Samlet overføring til bykassen vil med dette være på kr 4,5 mill. i 2018. Det vises til kapittel 10 for en nærmere omtale.

15. Lyse AS, renteinntekter – ansvarlig lån
Renteinntekter fra ansvarlig lån til Lyse AS er beregnet til kr 26,6 mill. i 2018. Det vises til kapittel 3.5. for en nærmere redegjørelse for overføringene fra Lyse AS.

16. Renteinntekter, konserninterne lån
Bykassen mottar renter fra utlån til kommunale foretak. Det vises til tabell 3.10 for en oversikt over låneopptaket til det enkelte foretak i perioden 2018-2021. Renteinntekter fra foretakene i 2018 er beregnet til kr 6,4 mill. Renteinntektene reflekterer tilhørende innlånskostnader for bykassen.

17. Renteinntekter bank og finansforvaltning
Se linje 19.

18. Rentekostnader gjeldslån, renteswap og startlån
Se linje 19.

19. Avdragsutgifter (investeringslån)
Det er budsjettert med netto kapitalkostnader på kr 501,3 mill. i 2018. Netto kapitalutgifter omfatter avdrag på kr 352,7 mill. og rentekostnader knyttet til investeringslån, rentebytteavtaler (renteswap) og startlån på kr 178,3 mill., fratrukket renteinntekter på bankinnskudd og finansforvaltning på kr 29,7 mill. Avdragstiden er 30 år. Det vises til avsnitt 3.3 for en redegjørelse for renteforutsetningene.

Renteutgifter (1000 kr)Låneopptak eks. startlånBeregnede renter 2018Beregnede renter 2019Beregnede renter 2020Beregnede renter 2021
Renteutg. på lån tom. 2017 109 233112 721118 388119 450
+ renteutg. lån 2018563 29710 70311 43512 61813 181
+ renteutg. lån 2019729 664 15 59316 92817 707
+ renteutg. lån 2020701 839  16 87717 640
+ renteutg. lån 2021707 413   18 393
Sum renteutgifter 119 936139 749164 811186 370
Beregnende renteinntekter
bankinnskudd inkl. avkastning finansforvaltning og rentebytteavtaler
 28 64121 03113 043853
Netto renteutgifter 148 576160 781177 854187 223
Tabell 3.22 Oversikt over renteutgifter i perioden
Last ned tabelldata (Excel)
Avdragsutgifter (1000 kr)Låneopptak eks. startlånBeregnede avdrag 2018Beregnede avdrag 2019Beregnede avdrag 2020Beregnede avdrag 2021
Avdrag på lån t.om. 2017 333 947331 092328 284325 524
+ Avdrag lån 2018563 29718 77718 77718 77718 777
+ Avdrag lån 2019729 664 24 32224 32224 322
+ Avdrag lån 2020701 839  23 39523 395
+ Avdrag lån 2021707 413   23 580
Sum avdrag ordinære lån 352 723374 190394 778415 598
Sum netto renteutgifter + avdrag  501 300534 971572 631602 821
Tabell 3.23 Oversikt over avdragsutgifter i perioden
Last ned tabelldata (Excel)

20. Stavanger Parkeringsselskap KF, overføring til bykassen
Stavanger Parkeringsselskap KF har budsjettert med et årsresultat på kr 23,5 mill. i 2018, som reduseres til kr 16,9 mill. i 2021. Det vises til kapittel 10 for en omtale av styrets forslag til handlings- og økonomiplan 2018-2021. På bakgrunn av forventet resultatutvikling og foretakets egenkapitalsituasjon, er det lagt til grunn en videreføring av årlig eieruttak på kr 25 mill. Grunnlaget for et slikt eieruttak er imidlertid svekket fra Handlings- og økonomiplan 2017-2020.

Overføring til investering, bruk og avsetning fond

21. Overføring fra drift til investering
Overføring av midler til egenfinansiering av investeringer er foreslått med kr 186,6 mill. i 2018, kr 243,6 mill. i 2019, kr 275,0 mill. i 2020 og kr 288,7 mill. i 2021. Justert for bruk og avsetninger til fond tilsvarer dette netto driftsresultat.

22. Vekstfond, avsetning
Det er ikke planlagt ytterligere avsetninger til vekstfondet i planperioden. Se for øvrig linje 24 om bruk av tidligere avsatte midler på fondet.

23. Disposisjonsfond, avsetning
Det er ikke planlagt avsetning til eller bruk av disposisjonsfond i planperioden.

24. Vekstfondet, bruk
Ved behandlingen av Handlings- og økonomiplan 2016-2019 fattet bystyret et tekstvedtak som innebærer at det skal avsettes kr 40 mill. over en periode på to år (ekstraordinært utbytte fra Forus Næringspark AS) som startkapital i et vekstfond. Avsetningene er foretatt og fondet forventes disponert over 2-3 år og har til hensikt å skape/bevare arbeidsplasser, legge til rette for næringsutvikling og bidra til å skape en smartere by. Utredninger og avklaringer i forbindelse med aktuelle søknader har vist seg omfattende og ressurskrevende, bl.a. gjennom kjøp av eksterne utredninger. Fondet foreslås som finansieringskilde til aktivitetene det trigger.

Sentrale utgifter

25. Folkevalgte
Rådmannens forslag til budsjett til folkevalgte skal dekke lønnsutgifter, partistøtte møte- og reiseutgifter, arrangementer og representasjon samt diverse driftsutgifter. Rådmannen har i forslag til budsjett for folkevalgte innarbeidet en lønnsvekst på kr 2,4 % og foreslår dermed en budsjettramme for 2018 på kr 43,3 mill.

26. Hovedtillitsvalgte
Rådmannens forslag til budsjett til hovedtillitsvalgte på kr 13,3 mill. videreføres på samme nivå som i 2017 justert for helårsvirkning av lønnsoppgjøret fra 2017.

27. Ordinær reservekonto
Ordinær reservekonto er på kr 7,2 mill. Rådmannen foreslår å flytte den delen av reservekontoen som gjelder næringsformål over i budsjettrammen til næringsavdelingen permanent. Det innebærer at formannskapets reservekonto blir kr 6,2 mill. for 2018 og videre i planperioden. Videre foreslår rådmannen følgende disponeringer av reservekontoen for 2018: Altibox Norway Chess, Tour de Fjords 2016-2018, Skape 2016-2019, Gladmatfestival og medlemskap i Lyntogforum.

Etter disse disposisjonen står det til fri disposisjon på formannskapets reservekonto kr 2,95 mill.

28. Kirkelig fellesråd
Rammen til Kirkelig fellesråd videreføres fra 2017 og justeres for helårsvirkning av lønnsoppgjøret for 2017. Kirkelig fellesråd har søkt om volumøkninger både i form av økt stillingsbehov og økt behov for vedlikehold av bygningsmassen. Videre søkes det om en volumvekst knyttet til at drift til St.Petri menighetshus. Dette er drift av bygningen og 20 % vaktmesterressurs. Dette har Kirkelig fellesråd løftet opp øverst på sin prioriteringsliste og viser videre til prosjektet «Kirken i Stavanger mot 2020».

Rådmannen har lagt til grunn i denne Handlings- og økonomiplanen at alle nye tiltak skal dekkes innenfor allerede tildelte rammer. I tråd med føringer i statsbudsjettet legges det til grunn et effektiviseringskrav 0,4 %. Rådmannen foreslår å innarbeide driftsmidler til St.Petri menighetshus tilsvarende kr 0,5 mill. for planperioden og et effektiviseringskrav tilsvarende kr 0,34 mill. Det vises til Bystyre sak 74/17 tertialrapportering per 30.04:

Det er gjennom forhandlinger mellom rådmannen og Kirkelig fellesråd enighet om at kirkelig fellesråd utgår av IT tjenestetilbudet fra Stavanger kommune gjeldende fra 1.5.2017. Det er gjennom karlegginger og prissetting blitt enighet om at tilskuddet til Kirkelig fellesråd øker med en helårsvirkning på kr 1,7 mill. Rådmannen overførte i Handlings- og økonomiplanen for 2016 – 2019 en del budsjettmidler fra investering til drift. Dette inkluderte investeringsmidler til gravlunder. Ved en inkurie har dette ikke blitt foretatt tilsvarende i budsjettrammene til Kirkelig fellesråd. Konsekvensen av det var at dette tilskuddet ikke er innarbeidet i driftstilskuddet til kirkelig fellesråd. Rådmannen foreslår dermed å oppjustere tilskuddet med de kr 0,5 mill. som gjelder gravlunder.

Totalt tilskudd til kirkelig fellesråd foreslår dermed å bli kr 87 mill.

29. Felleskostnader
Det budsjetteres med kr 68 mill. i felleskostnader for 2018. Dette dekker utgifter til diverse tilskudd til lag og organisasjoner, jf. rådmannens forslag til budsjett til lag og organisasjoner, forsikringer, velferdstiltak til ansatte og andre sentrale utgifter.

30. Oppreisningsordningen barnevern
Bystyret vedtok i 2015 å gjenoppta ordningen med oppreisning av tidligere barnevernsbarn. Det ble avsatt kr 6 mill. til formålet i 2015 med en opptrapping til kr 15 mill. i 2016, kr 8 mill. i 2017 og kr 2 mill. i 2018. Midler til ordningen totalt for perioden 2015 til 2018 er kr 31 mill. Ordningen avsluttes i 2017 og alle innkomne søknader er registrert. Rådmannen foreslår likevel å opprettholde kr 1 mill. i 2018 for å kunne imøtekomme uforutsette forhold.

31. Valg
Det budsjetteres med kr 6 mill. til gjennomføring av kommune og fylkestingsvalg i 2019 og stortingsvalg i 2021.

32. Livssynssamfunn, tilskudd
Tilskudd til livssynssamfunn budsjetteres med kr 14,2 mill. i 2018. Dette blir å betrakte som en anslagsbevilling, da det konkrete tilskuddet for 2018 blir basert på bevilgninger til kirkelige formål i 2018 samt erfaringstall fra medlemsregistre til andre livssynssamfunn. Dersom dette viser seg å ikke være tilstrekkelig, vil rådmannen komme tilbake til saken i tertialrapporteringene i 2018.

33. Fra ansettelsesstopp til langsiktig omstilling
I Handlings- og økonomiplanen 2017-2020 ble det vedtatt et totalt innsparingskrav på kr 11,5 mill. for 2017 med en opptrapping til kr 20 mill. i 2018. Rådmannen foreslår å se dette i sammenheng med et generelt effektiviseringskrav på 0,4 % som legges ut på tjeneste- og virksomhetsområdene, jamfør tiltak omtalt som «redusert ramme.»

Rådmannen foreslår videre et nytt tiltak «Innovasjon og forbedring», jf. linje 38.

34. Pensjon, sentrale poster
Pensjon er videreført fra 2017-nivå med en nedjustering til kr 158,85 mill. i 2018 grunnet lavere prognoser og tidligere års premieavvik. Årets premieavvik i 2018 innebærer en betydelig inntektsføring gjennom høyere premier enn netto pensjonskostnad, slik at kostnadene med tilbakeføring over de neste 7 år øker utover planperioden. Posten inneholder også netto økte pensjonspremier til fordeling på tjenesteområdene, samt en liten pott for å dekke mulige avtaleforpliktelser. Det rår usikkerhet om framtidige budsjettbeløp. Se kap. 3.7

35. Lønnsoppgjør 2018
I forslaget til statsbudsjett for 2018 er det signalisert 3,0 % lønnsvekst. Rådmannen har innarbeidet en lønnsreserve for oppgjørene i 2018 som er tilstrekkelig til å dekke forventet lønnsvekst i tråd hovedtariffavtalen (HTA).  Beregning av lønnsreserven for 2018 tilsvarer kr 86 mill. med virkning fra mai 2018.

36. Revisjon og kontroll
Rådmannen foreslår å budsjettere med kr 5,7 mill. per år i planperioden til revisjon og kontroll. Dette er en økning på kr 0,4 mill. fra 2017, i tråd med kontrollutvalgets budsjettforslag for 2018.

37. Reisevaneundersøkelsen
Stavanger er, i likhet med alle andre norske kommuner som inngår byvekstavtale med staten, forpliktet til å bidra til årlige reisevaneundersøkelser (RVU). Rådmannen har lagt til grunn en fordelingsnøkkel basert på befolkningsstørrelse og foreslår et årlig beløp på kr 0,2 mill.

38. Innovasjon og forbedring, gevinstrealisering
Det pågår både store og små innovasjons- og forbedringsprosjekter i hele organisasjonen. Dette er viktige satsinger som forventes å gi både bedre kvalitet og økonomiske effekter på lang sikt. Det planlegges nå at innovasjons- og forbedringsarbeidet i kommunen skal systematiseres på en mer målrettet måte. Det vil i større grad legges opp til krav om gevinstrealisering. Det antas en forventet effekt av dette arbeidet på anslagsvis: kr 10 mill. i 2019, kr 20 mill. i 2020, og kr 30 mill. i 2021.

39. Eksterne husleiekontrakter, prisjustering
Rådmannen foreslår å innarbeide økte kostnader for å kompensere for indeksregulering av inngåtte leieavtaler på det eksterne markedet. Beløpet utgjør kr 3,5 mill. årlig.

Tilskudd regionale prosjekter

40. Tall Ship Race 2018
Rådmannen foreslår videreføring av vedtatt budsjett til Tall Ship Race med kr 7,7 mill. i 2018 og kr 0,1 mill. i 2019 og 2020.

41. Rogaland brann og redning IKS
Representantskapet i Rogaland brann og redning IKS (RBR IKS) behandlet den 25.09.2017 sak 8/17 – Økonomi og handlingsplan 2018-2021. Representantskapet legger opp til en økning i tilskuddet fra eierkommunene på 5,11 % i 2018. På bakgrunn av dette foreslås et samlet tilskudd til RBR IKS i 2018 på kr 253,280 mill., noe som innebærer en økning på 5,11 % (kr 12,3 mill.). fra basisbudsjett 2018. Sammenlignet med vedtatt budsjett 2017, før uttrekk av engangsutgifter i 2017, utgjør økningen 4,03 % (kr 9,8 mill.). Det tilligger de styrende organ i selskapet å foreta nødvendige prioriteringer innenfor budsjettrammen gitt av bystyret, for å sikre en forsvarlig drift og beredskap.

Samlet tilskudd til RBR IKS skal finansiere drift av brannvesenet, Miljørettet helsevern og Skjenkekontrollen. I basisbudsjett 2018 inngår økt leiekostnad på kr 2,5 mill. knyttet til ny hovedbrannstasjon, ombygging av stasjonen på Bryne for dagkasernering, samt ny stasjon i Gjesdal kommune som vil tas i bruk våren 2018, jf. vedtatt brannstasjonsstruktur. Engangsutgifter i 2017 på kr 3,3 mill. knyttet til flytting av 110-sentralen til ny hovedbrannstasjon, er trukket ut av basisbudsjettet. Det legges til grunn en økning i budsjettet for drift av brannvesenet på 7,2 % som blant annet vil kunne finansiere lønnsoppgjør og styrking av beredskap med dagkasernering fra 01.03.2018, jf. representantskapets vedtak om budsjett 2017. Tilskuddsnivå for Miljørettet helsevern og Skjenkekontrollen er i henhold til forslag fra de styrende organ i RBR IKS (reduksjon på kr 0,04 mill.).

I tillegg finansierer Stavanger kommune og Statens vegvesen bemanning, drift og vedlikehold av luftmålestasjonene i Kannik og på Våland. Det er inngått avtale med Miljørettet helsevern om å ivareta denne oppgaven. Det foreslås en økning i tilskuddet fra kr 0,75 mill. til kr 0,95 mill. i 2018, som følge av innfasing av ny målestasjon. Det er stilt kompetansekrav for deltidspersonell fra 01.01.2017, der tilhørende kostnader er finansiert gjennom særskilt bevilgning til vertskommunen for selskapet. Fra 2018 blir dette overført til det ordinære rammetilskuddet. Det er av den grunn innarbeidet en andel på kr 0,36 mill. til kompetansetiltak i tilskuddet fra Stavanger kommune.

I samsvar med vedtatt brannstasjonsstruktur skal eierbrøken være folketallsbasert fra 01.01.2022. For å unngå store endringer for den enkelte eierkommune, ble det vedtatt at innfasingen skal skje gjennom årlig justering av 1/5 av veksten. Stavanger kommunes andel av samlet tilskudd til RBR IKS i 2018 er på bakgrunn av det forannevnte kr 117,55 mill.

42. Greater Stavanger AS
Stavanger kommune skal i henhold til partnerskapsavtalen årlig kjøpe næringsutviklingstjenester fra Greater Stavanger tilsvarende kr 60 per innbygger. Bystyret godkjente den 11.05.2015 (sak 85/15) partnerskapsavtalen med en varighet på fire år fra 01.01.2016. Det foreslås på bakgrunn av dette å videreføre nivået i Handlings- og økonomiplan 2017-2020 med en justering for folketallet per 01.01.2017.

43. Stavanger konserthus IKS (kapitalkostnader og drift)
Stavanger kommune yter i 2017 et samlet tilskudd på kr 49,9 mill. til Stavanger konserthus IKS, hvorav kr 9,5 mill. i driftstilskudd og kr 40,4 mill. som skal dekke kapitalkostnader knyttet til nytt konserthus. Selskapet har i økonomiplan 2018-2021 anmodet om en økning i driftstilskuddet på kr 1,5 mill. som følge av blant annet usikkerhet knyttet til sponsorinntekter. Rådmannen foreslår et samlet tilskudd til Stavanger konserthus IKS på kr 49 mill. i 2018. Dette omfatter en videreføring av driftstilskuddet på kr 9,5 mill. og en oppdatert prognose for kapitalkostnader på kr 39,5 mill.

Skatt vest fattet den 10.11.2015 vedtak om tilbakebetaling av momskompensasjon på kr 256,88 mill. for perioden 2008-2013. Samtidig ble det innrømmet fradrag for inngående avgift på kr 42,43 mill. Netto etterberegnet merverdiavgift utgjorde kr 214,45 mill. Etter klage, fattet Skattedirektoratet (SKD) vedtak om å minke etterberegningen med kr 175,61 mill. Beløpet er utbetalt sammen med til gode renter på kr 3 mill. Selskapet har i brev av 06.09.2016 argumentert for at ledig tid skal regnes som kompensasjonsberettiget tid og bedt om at minkingsbeløpet økes. SKD har i brev av 22.02.2017 avvist dette og informerer samtidig om at det i vedtak av 05.06.2016 var gjort en beregningsfeil, ved at SKD ikke hadde hensyntatt utleie til SSO. Basert på dette vil minkingsbeløpet reduseres med kr 19,99 mill. Det er imidlertid usikkert hvorvidt skattemyndighetene vil akseptere beregning med prisfaktor (dvs. varierende kvadratmeterpris basert på faktisk byggekostnad). SKD gjør oppmerksom på at beregning uten prisfaktor kan føre til at minkingsbeløpet reduseres med kr 41,39 mill.

Norske kultur-/konserthus har med dette fått kompensasjonsrett for egne arrangementer som ikke anses som økonomisk aktivitet. Det vil følgelig ikke foreligge rett til kompensasjon for arrangementer som anses som økonomisk aktivitet. Vurderingen av hvilke arrangement som skal anses som økonomisk aktivitet vil ofte være utpreget skjønnsmessig, og avgiftsmyndighetenes praksis har til nå vært uklar. Selskapet foretar en gjennomgang for perioden 2014-2016 og er i dialog med SKD for å avklare nærmere hvor grensen går ved ulike typer arrangement. Det er i henhold til bystyrets vedtak i sak 177/16 anvendt kr 75 mill. av minkingsbeløpet til ekstraordinær nedbetaling av gjeld. Ytterligere ekstraordinær nedbetaling av gjeld avventes til pågående kartlegging og dialog med SKD er sluttført. Det er lagt til grunn at selskapet beholder eventuelle renteinntekter knyttet til minkingsbeløpet i 2018. Ved ytterligere ekstraordinær nedbetaling av gjeld i 2018, vil tilskuddsnivået nedjusteres i forbindelse med behandlingen av tertialrapportene.

44. Sørmarka flerbrukshall IKS
I Handlings- og økonomiplan 2017-2020 ble det lagt til grunn et samlet tilskudd til Sørmarka flerbrukshall IKS (Sørmarka Arena) på kr 17,9 mill. i 2017, med videre reduksjon til kr 15,6 mill. i 2020. Selskapet har gjennomført omstillinger de senere årene grunnet lavere inntektsrammer. Det vil arbeides videre med endringer finansforvaltningen, samt selvbetjente løsninger og andre tiltak som kan bidra til å styrke driftsgrunnlaget. Markedssituasjonen gjør det imidlertid fortsatt krevende å øke de egengenererte inntektene. På bakgrunn av dette foreslås det at tilskuddet for 2018 holdes på samme nivå som i 2017, og at den planlagte nedtrappingen først starter i 2019.

Bystyret behandlet den 27.03.2017 sak 46/17 – Oppføring av Sola Arena som den fjerde Folkehallen. I den aktuelle saken godkjente bystyret at oppføring, eierskap og drift av Sola Arena (sykkelvelodrom) legges til Sørmarka flerbrukshall IKS. Det er forutsatt byggestart januar 2018 og ferdigstillelse september 2019. Prosjektet har en kostnadsramme på kr 218,5 mill. eks. mva., hvorav kommunenes andel av finansieringen foreløpig er beregnet til kr 141,5 mill. For kommunene er det viktig at det arbeides aktivt med å øke andel ekstern finansiering. Estimerte kapital- og driftskostnader knyttet til Sola Arena, er innarbeidet i tilskuddsnivået i kommende planperiode. Tilskuddet til Sola Arena er på 2,77 mill. i 2018, og økende til kr 8,98 mill. i 2021.

Forslag til samlet tilskudd fra eierkommunene utgjør med dette kr 20,6 mill. i 2018, med økning til kr 24,6 mill. i 2021. I sak 46/17 ble det lagt til grunn at det i forbindelse med realiseringen av Sola Arena skulle fastsettes en ny eierbrøk basert på folketallet i kommunene, med virkning fra og med budsjettåret 2018. Stavanger kommunes tilskudd i 2018 vil som følge av dette utgjøre kr 11,1 mill., hvorav kr 2,9 mill. i driftstilskudd og kr 8,2 mill. som skal dekke kapitalkostnader.

45. Multihallen og Storhallen IKS
I Handlings- og økonomiplan 2017-2020 ble det lagt til grunn et samlet tilskudd til Multihallen og Storhallen IKS (Sandneshallen og Randaberg Arena) på kr 14,2 mill. i 2017, med videre reduksjon til kr 13,5 mill. i 2020. På lik linje med Sørmarka flerbrukshall IKS har selskapet gjennomført omstilling de senere årene, og arbeider videre med tiltak som kan styrke driftsgrunnlaget. Markedssituasjonen gjør det imidlertid fortsatt krevende å øke de egengenererte inntektene. På bakgrunn av dette foreslås det at tilskuddet for 2018 holdes på samme nivå som i 2017, og at den planlagte nedtrappingen først starter i 2019.

I forbindelse med realiseringen av Sola Arena (bystyresak 46/17) er det lagt til grunn at Sola kommunes skal tas opp som deltaker i Multihallen og Storhallen IKS. Sola kommune vil da skyte inn et kapitalinnskudd som vil kunne disponeres til ekstraordinær nedbetaling av gjeld. Det ble videre lagt til grunn at eierbrøken skulle fastsettes med utgangspunkt i folketallet i kommunene, med virkning fra og med budsjettåret 2018. Stavanger kommunes tilskudd i 2018 vil som følge av dette utgjøre kr 7,7 mill., hvorav kr 2,8 mill. i driftstilskudd og kr 4,9 mill. som skal dekke kapitalkostnader.

Stab- og støtteenheter

Personal og organisasjon

46. Arkivenes hus, husleie
Byarkivet har flyttet til Arkivenes hus i 2017. Rådmannen foreslår å øke budsjettrammen med kr 8,2 mill. fra 2018 for å dekke økt husleie.

47. Arkivløsning, utviklingsprosjektet avsluttes
I 2017 økte budsjettrammen med kr 1,75 mill. for å gjennomføre videreutvikling av Public (eArkiv). Prosjektet omfattet blant annet elev, -barne-, PPT-mapper. Prosjektrammen reduseres med kr 0,4 mill. i 2018 og kr 1,35 mill. i 2019 i tråd med fremdriftsplanen.

48. Norskopplæring for ansatte med svake norskferdigheter, prosjektet avsluttes
I 2017 og 2018 gjennomføres planlagte opplæringsrunder for ansatte med svake norskferdigheter. Prosjektet er 2-årig og avsluttes ved årsskiftet 2018. Midlene brukes til vikarutgifter og lærer/veiledningsressurs.

49. Lærlinger, økning
I HØP 2017-2020 vedtok bystyret å øke antall lærlingeplasser fra 160 til 180 frem til 2019. Rådmannen foreslår å øke budsjettrammen med kr 1 mill. i 2018 og ytterligere kr 1 mill. fra 2019.

50. Avviks- og varslingssystem, drift
I HØP 2017-2020 vedtok bystyret å anskaffe nytt avviks- og varslingssystem. Samtidig ble det foreslått å øke ressursinnsatsen i forbindelse med drift av systemet. Rådmannen foreslår å øke budsjettrammen med kr 0,2 mill. fra 2018.

51. Redusert ramme
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det for personal og organisasjon kr 0,55 mill.

52. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Kommuneadvokat

53. Redusert ramme
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det for Kommuneadvokaten kr 0,025 mill.

54. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Økonomi

55 .Lisenskostnader
Det har vært en betydelig økning i lisenskostnader de siste årene som følge av at flere systemer tas i bruk og flere ansatte skal ha tilgang til flere systemer i tråd med satsingen på digitale løsninger. Eksempler på dette er kostnadene til sak-/arkivløsningen Public 360 og skyldes at antall lisenser har økt fra 1500 til 3000 ifbm skole- og elevmapper. Dette innebærer også økning i antall Citrix-lisenser. Microsoft brukerlisensene (for administrasjon) har økt betydelig siden 2016 og skyldes 1000 flere adm-brukere samt en økning i PowerBI, CRM og andre verktøy. Disse lisenskostnadene øker jevnlig i tråd med at flere tar i bruk elektroniske verktøy. Microsoft serverlisensene har også økt som følge av utvidelse av databasemiljø og integrasjonsløsning. Rådmannen har foreslått økning av budsjettrammen i BS sak 104/17 Tertialrapporteringen per 31.08. 2017 og foreslår her en videreføring av denne budsjettstyrkingen på kr 3,7 mill. fra 2018

56. IT, åpne data, integrasjon og koding
Rådmannen foreslår å øke ressursene for å ivareta behovet for åpne data, integrasjon og koding. Åpne data er et viktig element i strategien om å bli en Smartby. Nye datasett må gjøres tilgjengelig og «gamle» data må vedlikeholdes. Andre eksempler å få til gode integrasjoner mellom systemer, etablere automatiserte prosesser og utvikle selvbetjeningsløsninger for ansatte og innbyggere. Dette er viktige forutsetning for å lykkes i digitaliseringsarbeidet i kommunen. Rådmannen foreslår å øke budsjettrammen med kr 1,4 mill. fra 2018.

57. IT, anskaffelse av sikkerhetssystem
Rådmannen foreslår å anskaffe et proaktivt vern mot dagens stadig mer avanserte og komplekse trusler og angrep mot kommunens data og IT-løsninger. Det anbefales å anskaffe en løsning som fungerer som et kontrollsenter der sikkerhetsdata fra ulike kilder (infrastruktur, ID-håndtering, applikasjoner og data) samordnes og analyseres. Rådmannen foreslår å øke budsjettrammen med kr 0,7 mill. til anskaffelse og drift i 2018. Fra 2019 foreslår rådmannen at det settes av kr 0,135 mill. til drift av systemet.

58. IT, utvidet åpningstid, drift av møterom
Bruken av kommunens IT-løsninger på kveldstid øker. Både politikere og andre ansatte bruker løsningene på ettermiddag/kveld i større grad enn før. Antall innbyggerløsninger er økende og fører til behov for et utvidet tjenestetilbud fra IT. Rådmannen ønsker å prøve med fullt servicetilbud til brukerne på hverdager fra klokken 07.40 til klokken 18.00. Det bør også vurderes å øke tilgang på IT-tjenester utenfor åpningstid. Dagens vakttelefon bør også vurderes om skal utvides med hensyn til å omfatte flere tjenester. Rådmannen vil ta initiativ til og gå i dialog med ansatte og fagforeninger for å diskutere fremtidige løsninger. Rådmannen foreslår å øke budsjettrammen med kr 1,4 mill. til dette formålet fra 2018.

59. IT, økt båndbredde i ungdomsskolene, prosjektet ferdigstilt i 2017
Bystyret vedtok i Handlings og økonomiplanen for 2017 – 2020 å øke rammen med kr 0,25 mill. for å dekke økte driftsutgifter som følge av nettbretter til ungdomskolene. Dette prosjektet er ferdigstilt i 2017

60. IT, Google application, chromebook
Utrulling og drift av chromebooks og Google Applications krever dedikerte ressurser. Rådmannen foreslår å øke ressursene spesielt rettet mot drift og administrering av Google Applications. Budsjettrammene foreslås økt med kr 1,5 mill. fra 2018.

61. Redusert ramme
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det for økonomi kr 0,725 mill.

62. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Oppvekst og utdanning

Barnehage

63. Barn i barnehagene, reduksjon
I befolkningsframskrivingen for Stavanger er det en forventet nedgang i antall barn fra 0-5 år. Nedgang i antall barn betyr redusert aktivitet i barnehagene. Som følge av dette nedjusteres kapasiteten med 200 barnehageplasser fra og med september 2017. Til og med september er det altså forventet en overkapasitet i antall barnehageplasser. Den økonomiske effekten ved å redusere antall barnehageplasser er estimert til kr 30 mill. fra og med 2018.

64. Kompetanse- og organisasjonsutvikling for å tilrettelegge tilbudet for barn med særlige behov
I 2017 igangsatte rådmannen et 3-årig tiltak for å bistå barnehagene med å tilrettelegge barnehagetilbudet for barn med særlige behov – kompetanse- og organisasjonsutvikling (lovendring fra 1. august 2016). I HØP 2017-2020 ble det budsjettert med kr 1,2 mill. i 2017 og økende til kr 1,5 mill. i 2018 og 2019.

65. Tilrettelagt barnehagetilbud, bortfall av moderasjon
Retten til spesialpedagogisk hjelp og retten til tegnspråkopplæring for barn under opplæringspliktig alder ble den 1. august 2016 flyttet fra opplæringsloven til barnehageloven. Dette innebar at fritak for foreldrebetaling for timer med spesialpedagogisk hjelp bortfalt. Helårseffekten av tiltaket utgjør en merinntekt for kommunen beregnet til kr 1,1 mill. fra og 2018.

66. Høyere kompetanse – høyere pedagogtetthet
Kunnskapsdepartementet har sendt på høring et forslag til endring i barnehageloven med forskrifter som innebærer krav om høyere voksentetthet og flere pedagogiske ledere per barn enn i dag. Det er ventet at endringen, ny nasjonal bemanningsnorm vil tre i full kraft fra 1. august 2018. Rådmannen foreslår å styrke budsjettet med kr 17,8 mill. i 2018 og 2019 med en økning til kr 21,3 mill. fra 2020.

67. Ny rammeplan, pedagogisk materiell
Kunnskapsdepartementet har fastsatt en ny rammeplan for barnehagene i forhold til innhold og oppgaver. Den nye rammeplanen gjelder fra 1. august 2017. Rådmannen foreslår å styrke budsjettet med kr 1,75 mill. i 2018 og 2019 til stavangerbarnehagenes arbeid med å iverksette den nye rammeplanen. Midlene vil gå direkte til barnehagene til innkjøp og kompetanseheving som er nødvendig for å realisere innholdet i den nye planen.

68. Foreldrebetaling, prisjustering
Regjeringen foreslår å øke maksprisen for foreldrebetaling for barns opphold i barnehage fra kr 2 730 til kr 2 910 fra 1. januar 2018, og rådmannen foreslår å gjøre tilsvarende i Stavanger kommune dersom forslaget blir vedtatt i Stortinget. Justert for moderasjonsordninger gir økningen Stavanger kommune kr 8,2 mill. i merinntekter fra kommunale barnehager. I private barnehager utgjør økningen kr 4,4 mill., noe som materialiserer seg i tilsvarende lavere tilskudd fra Stavanger kommune. Nettoeffekt kr 12,6 mill.

69. Tilskudd private og midler fra øremerking til rammetilskudd, teknisk justering
For å sikre bedre samsvar mellom utgiftene i de ikke-kommunale barnehagene og tilskuddet de får fra kommunen, vedtok regjeringen fra 2016 å gjøre endringer i forskriftene om finansiering av ikke-kommunale barnehager. Det ble fastsatt et sjablongtillegg for pensjonsutgifter av lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene. Samtidig innførte regjeringen en søknadsbasert ordning slik at ikke-kommunale barnehager med særlig høye pensjonsutgifter får dekt disse. Kapitaltilskuddet ble også differensiert slik at nye barnehager med høye kapitalkostnader vil få høyere kapitaltilskudd enn eldre barnehager. Regjeringen vedtok også å redusere påslaget for sosiale utgifter i utrekningen av nasjonal tilskuddssats for private familiebarnehager.

I tillegg foreslår rådmannen en teknisk budsjettjustering jf. FSK sak 33/17, KO sak 31/17 skole- og barnehageområdet.

Beregnet effekt for barnehagerammen er en nedgang på kr 4 mill. i 2018. Rådmannen gjør oppmerksom på at dette er endringer som skyldes budsjett-teknikk og anser dette som en teknisk justering

70. Pilotprosjekt «Utvidet bemanning»
I Kommunalstyret for oppvekst sak 4/17 bes Rådmannen iverksette et pilotprosjekt i to barnehager der bemanningstettheten økes. Pilotprosjektet skal evalueres etter to års drift, og det fremlegges en sak til kommunalstyret for oppvekst om erfaringene med prosjektet.

Pilotprosjekt er igangsatt ved Sandvikveien barnehage i Hillevåg bydel og Kvernevik barnehage i Madla bydel. Evaluering av prosjektet vil fremlegges kommunalstyret for oppvekst i egen sak høsten 2019. Rådmannen har funnet dekning for prosjektets kostnader i 2017, og foreslår å innarbeide beregnede ekstrakostnader i 2018 på kr 3,2 mill., og kr 1,9 mill. i 2019.

71. Redusert ramme, estimert innsparing av driftsmidler på barnehagebygg
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det for barnehageområdet kr 4,7 mill.

Deler av barnehage sin andel av det samlede effektiviseringskravet foreslås gjennomført ved å avvikle barnehagebygg. Det er estimert en mulig innsparing i driftsmidler knyttet til hele barnehagebygg som det ikke er behov for som følge av nedgangen i antall barnehageplasser. Disse byggene kan eventuelt brukes til andre formål eller saneres. Beregningen tar utgangspunkt i FDV-kostnader (forvaltning, drift og vedlikehold, renhold) og strøm på kr 995 pr kvm. Dette kan gi en økonomisk effekt på kr 1 mill. for 2018 og kr 3 mill. i 2019 og for resten av planperioden.

72. Tidlig innsats – overgang mellom barnehage og skole
Regjeringen har sendt på høring forslag om å lovfeste plikt for barnehage- og skoleeiere til å samarbeide om overgangen mellom barnehage og skole. Det er foreslått å kompensere kommunene ved å øke rammen med 20 mill. kr i 2018. Beregnet effekt Stavanger kommune er kr 0,5 mill.

73. Tidlig innsats barnehage
Regjeringen foreslår å styrke arbeidet med tidlig innsats i barnehage og skole for å fange opp utfordringer og følge opp raskt. Kr 200 mill. av veksten i frie inntekter er grunngitt med økt satsing på tidlig innsats i 2018. Effekt Stavanger kommune er beregnet til kr 2,5 mill.

74. Botidskrav knyttet til mottak av kontantstøtte – økt etter barnehageplasser
1.juli 2017 kom kravet om 5 års botid før en kvalifiserte for kontantstøtte. Dette økte etterspørselen etter barnehageplasser, og endringen får helårseffekt i 2018. Regjeringen foreslår å øke rammen med kr 18,5 mill. som kompensasjon for helårseffekten. Effekt Stavanger kommune er beregnet til kr 0,5 mill.

75. Økt kontantstøtte – redusert etterspørsel etter barnehageplasser
I statsbudsjettet for 2018 ble det vedtatt å øke kontantstøtten fra 1. august 2017. Dette forventes å medføre redusert etterspørsel etter barnehageplasser. Rådmannen forslår å justere ned barnehagerammen med en helårseffekt i 2018 på kr 3,2 mill.

76. Redusert ramme
Deler av barnehage sin andel av effektiviseringskravet foreslås gjennomført som et generelt kutt på barnehagerammen på kr 3 mill. i 2018 og kr 1 mill. pr år i 2019-2021.

77. Redusert ramme, kompetansemidler
Deler av barnehage sin andel av det samlede effektiviseringskravet foreslås gjennomført ved en reduksjon i kompetansemidlene på kr 0,7 mill. Budsjettrammen for disse midlene blir da redusert til ca. kr 2 mill.

78. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Barnevernstjenesten

79. Klientbudsjett, styrking
Bystyret fattet vedtak i sak 104/17 Tertialrapportering per 31.08.2017 om å styrke klientbudsjettet til barnevern med kr 8 mill. begrunnet i at plasserte barn i institusjon har økt i perioden 31.08.2016 – 31.08.2017. Dette er i hovedsak relatert til en ungdomsproblematikk i byen. Rådmannen foreslår å innarbeide kr 8 mill. årlig i økt klientbudsjett til barnevernet fra 2018.

80. Bemanningsøkning
Barnevernet har hatt en økt arbeidsmengde det siste året, med stor vekst i både antall meldinger, undersøkelser og barn med tiltak. Rådmannen foreslår å innarbeide kr 0,86 mill. til en økt stilling i Barnevernstjenesten for å imøtekomme denne veksten.

81. IKT-løft
Som en del av kommunens IKT-løft er det startet en oppgradering og utskifting av IKT-utstyret ved barnevernstjenesten. Rådmannen foreslår å innarbeide kr 0,25 mill. i 2018 og i 2020.

82. Innkjøp av nytt vaktsystem for barnevernsvakten
IT systemet som barnevernsvakten i dag benytter er utdatert, og rådmannen foreslår å innarbeide en engangsutgift i 2018 på kr 0,4 mill. til en oppdatering av allerede eksisterende system. Nye Stavanger med Rennesøy og Finnøy vil ikke påvirke bruken av systemet, når de også skal dekkes av tjenesten.

83. Kvalitets- og kompetansesatsing knyttet til barnevernsreformen
Regjeringen foreslår i forslag til statsbudsjett å bevilge om lag kr 80 mill. til kvalitets- og kompetansesatsingen i 2018. Regjeringen vil, som en del av barnevernsreformen, legge frem en kompetansestrategi som skal bidra til å øke kvaliteten i de kommunale tjenestene. Støtte til lokal tjenesteutvikling og bedre tilbud om etter- og videreutdanning er viktige elementer i strategien. Rådmannen foreslår på dette grunnlag å innarbeide kr 2 mill. til dette formål, men vil se dette i sammenheng med eventuelle søknadsbaserte tildelinger gjennom året.

84. Redusert ramme, barnevernstjenesten
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling, inkludert klientutgifter, utgjør det for barnevernstjenesten kr 0,9 mill.

85. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Embo

86. Redusert anmodning av enslige mindreårige, avvikling av tilbud
Som følge av redusert anmodning av bosetting av enslige mindreårige flyktninger foreslår rådmannen å redusere kapasiteten. Avviklingen av Tjensvoll bofellesskap utgjør kr 4,3 mill. Videre kapasitetsbehov vurderes fortløpende når nye anmodningstall blir offentligjort.

87. Økt bemanning i bofellesskapene, EMbo
Rådmannen foreslår økt bemanning ved bofellesskapene i EMbo.  Slik som nåværende bemanningsplan er satt opp, arbeider det bare én ansatt på dagtid i helgene. Dette går utover sikkerheten ved bofelleskapet. For å kunne ivareta sikkerheten ved bofellesskapet foreslås det å øke dagbemanningen i helgene slik at det alltid er to på jobb. Denne styrkingen utgjør kr 2,5 mill. årlig.

88. Teknisk budsjettendring, overføre inntektsbudsjettet til sentral konto, særskilt tilskudd enslige mindreårige flyktninger
Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2017 nye tilskuddsregler vedrørende enslige mindreårige flyktninger. På bakgrunn av den praktiske håndteringen av disse tilskuddene foreslår rådmannen å overføre det forventede inntektsbudsjettet tilknyttet denne tilskuddsordningen fra virksomheten EMbo til sentral konto, der også integreringstilskuddet budsjetteres.

89. Redusert ramme
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det for EMbo kr 0,35 mill.

90. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Grunnskole

91. Stavanger-prosjektet «Det lærende barnet» avsluttes 2017
Stavanger-prosjektet «Det lærende barnet» avsluttes i 2017. Midler til finansiering av en halv stilling ved Universitetet i Stavanger knyttet til dette prosjektet utgår fra 2018 som planlagt.

92 .Nye krav til kompetanse for lærere
Fra 1. august 2015 stilles det gjennom forskriften til opplæringsloven krav om at alle lærere skal ha formell kompetanse for å undervise i norsk, matematikk og engelsk. Skoleeier har tiden frem mot 2025 til å legge forholdene til rette for at lærerne skal få gjennomført videreutdanning slik at de har formell kompetanse i samsvar med forskriften. Kommunen må i denne perioden prioritere et høyere antall lærere til videreutdanning enn tidligere. Rådmannen foreslår å øke budsjettrammen med kr 0,5 mill. fra 2018 og med kr 1 mill. fra 2019.

93. Norsk digital læringsarena – interkommunalt samarbeid
ASSS-kommunene arbeider med å utvikle en ressursbank med digitale undervisningsopplegg for grunnskolen, slik fylkeskommunene i dag har for videregående opplæring. Tiltaket støtter opp under kommunens digitaliseringsstrategi 2014-2029. Rådmannen foreslår å øke budsjettrammen med kr 0,5 mill. fra 2018.

94. Spesialundervisning på private skoler, endring i tildeling
Stortinget har vedtatt en endring i friskoleloven som innebærer at hjemkommunen nå skal dekke utgiftene til spesialundervisning for elever i friskoler på lik linje med offentlige skoler. Stavanger kommune vil endre sin modell for finansiering av spesialundervisning for elever som går i friskoler i samsvar med den nye loven. Det er ventet at dette vil redusere kommunens utgifter til spesialundervisning i friskoler. Rådmannen foreslår å redusere budsjettrammen med kr 1 mill. fra 2018 og kr 2 mill. fra 2019.

95. Lokal skolelederutdanning, utgår
Den kommunale rektorskolen avsluttes i 2018 og bevilgningen til formålet reduseres derfor i 2018 og utgår påfølgende år. Det avsettes kr 0,5 mill. årlig til kompetanseutviklingstiltak for skoleledere i årene 2018 til 2020.

96. Økt antall elever som tilrås spesialundervisning
I skoleåret 2017-2018 er 270 elever tilrådt et særskilt tilrettelagt opplæringstilbud etter sakkyndig vurdering fra PPT. Dette er en økning på ca. 10 % fra året før. Noen av elevene får plass i spesialavdeling, mens andre får tilbud om omfattende spesialundervisning på nærskolen. Økningen gir en merutgift på kr 12 mill. fra 2018. Rådmannen foreslår å finansiere tilbudet ved å omdisponere midler fra ordinær undervisning.

97. Omdisponere midler fra ordinær undervisning til spesialundervisning

I skoleåret 2017-2018 er 270 elever tilrådt et særskilt tilrettelagt opplæringstilbud etter sakkyndig vurdering fra PPT. Dette er en økning på ca. 10 % fra året før. Noen av elevene får plass i spesialavdeling, mens andre får tilbud om omfattende spesialundervisning på nærskolen. Økningen gir en merutgift på kr 12 mill. fra 2018. Rådmannen foreslår å omdisponere midler fra ordinær undervisning. De økte utgiftene til spesialundervisning dekkes dermed innenfor eksisterende ramme.

98 .Elevtallsvekst grunnskole
Rådmannen anslår en vekst på 150 elever i grunnskolen fra 2017 til 2018. For å ta høyde for elevtallsendringene foreslår rådmannen å øke skolerammen med kr 3,3 mill. fra 2018.

99. Ferdighetsprøve i svømming på 1.-4.trinn
Fra skoleåret 2017 – 2018 er det obligatorisk å gjennomføre en ferdighetsprøve i svømming for elever på 1.- 4. årstrinn. For å gjennomføre ferdighetsprøven og sikre at elevene blir svømmedyktige før de avslutter 4. trinn, må skolene øke antall timer til svømmeopplæring på de laveste trinnene. Dette vil gi noe økte utgifter til bemanning og transport. Rådmannen foreslår å øke budsjettrammen med kr 1 mill. fra 2018.

100. Foreldrebetaling skolefritidsordning, økes fra høsten 2018, jf HØP 2017-2020
Ved behandlingen av handlings- og økonomiplanen for 2017-2020 ble det vedtatt å oppjustere foreldrebetalingen i SFO fra 1. august 2018 tilsvarende lønns- og prisveksten i kommunal sektor. Kommunal deflator fra forslag til statsbudsjett 2018 er på 2,6 %. Forslaget innebærer at prisen for en 100 % plass vil bli kr 2 929 fra 1. august 2018, og tilsvarende kr 2 016 for en 60 % plass. Det vil fortsatt være anledning til å søke om friplass eller moderasjon for familier med lav inntekt. Endringen i satsene tilsvarer en inntektsøkning tilsvarende kr 1,5 mill. i 2018, med en helårseffekt på kr 3,3 mill. fra 2019 av.

101. Økt ramme til skolene, videreføre bystyrevedtak 74/17
Stavanger bystyre bevilget i sak 74/17 den 19. juni en økning i skole- og barnehagerammen på til sammen kr 13,1 mill. Økningen i skolerammen videreføres.

102. Tidlig innsats skole
Regjeringen foreslår kr 200 mill. i vekst i frie inntekter til kommunene begrunnet med økt satsing på tidlig innsats, hvorav kr 100 mill. til skole. Stavanger kommune sin andel utgjør om lag kr 2,5 mill.

103. Redusert ramme
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det for grunnskoleområdet kr 5,526 mill.

104. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Helsestasjon og skolehelsetjenesten

105. Skolehelsetjenesten, økt antall helsesøstre
Bystyret vedtok i HØP 2017 – 2020 å øke ressurser til helsestasjon- og skolehelsetjenesten i tråd med føringene i statsbudsjettet, med kr 1,7 mill. for 2017 med en opptrapping til kr 3,7 mill. i 2018 og ut planperioden. Økningen tilsvarer 5 stillinger, med helårsvirkning fra 2018.

106. Redusert ramme
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det for Helsestasjon og skolehelsetjenesten kr 0,25 mill.

107. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Johannes læringssenter

108. Johannes læringssenter/Godalen videregående – kombinasjonsklasser grunnskole/vgo
Stavanger kommune har sammen med Rogaland fylkeskommune søkt IMDi om prosjektmidler til etablering av en kombinasjonsklasse grunnskole/vgo for flerspråklige elever. Tiltaket etableres etter modell av et tilsvarende vellykket prosjekt i Larvik kommune og er et ledd i forebyggingen av frafall i videregående opplæring. Rådmannen foreslår å styrke budsjettet med kr 1 mill. i 2018 og kr 0,5 mill. i 2019 som tilsvarer kommunens egenandel i prosjektet.

109. Bosetting av flyktninger, økte ressurser
Rådmannen foreslår å disponere kr 2,5 mill. av avsatte midler til bosetting av flyktninger, jf. linje 204 til økt behov for voksenopplæring ved Johannes læringssenter. Dette kommer i tillegg til kr 10,5 mill. som ble innarbeidet i budsjettet for 2017.

110. Fagsystem for rapportering etter introduksjonsloven ble ferdigstilt i 2017
Johannes Læringssenter fikk i 2017 fagsystemet VISMA Voksenopplæring, som er en deltakerdatabase og et planverktøy som håndterer all deltakerinformasjon og all deltakeraktivitet innen voksenopplæringen. VISMA voksenopplæring synkroniseres med Nasjonalt introduksjonsregister (NIR). Rådmannen bevilget kr 0,7 mill. i 2017, og viderefører kr 0,22 mill. til daglig bruk av deltakerdatabasen fra 2018 og ut planperioden.

111. Introduksjonsstønad
Rådmannen foreslår å disponere kr 20 mill. i 2018 og 2019 med en nedtrapping til kr 10 mill. i 2020 og 2021 av avsatte midler til bosetting av flyktninger, jf. linje 204 til økt behov for introduksjonsstønad. Dette kommer i tillegg til kr 10,5 mill. som ble innarbeidet i budsjettrammen for 2017.

112. Redusert ramme, innføringsskolen
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det for Johannes læringssenter kr 0,723 mill.

113. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste

114. Prosjekt «Eg vil lære» videreføres
Rådmannen foreslår at prosjektet «Eg vil Lære» videreføres i planperioden som et permanent tiltak med kr 0,8 mill. tilsvarende ett årsverk. Rådmannen har finansiert tiltaket som følge av økte overføringer til kommunene, jf forslag til statsbudsjett, «førebyggjande tiltak barn, unge og familiar».

115. Bosetting av flyktninger, økte ressurser
Rådmannen foreslår å disponere kr 1 mill. i 2018 av avsatte midler til bosetting av flyktninger jf. linje 204. til å kunne håndtere økt saksmengde i PPT knyttet til økt bosetting av flyktninger.

116. Redusert ramme
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det for PPT kr 0,151 mill.

117. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Ressurssenter for styrket barnehagetilbud

118. Redusert ramme
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det for Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud kr 0,32 mill.

119. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Stab oppvekst og utdanning

120. Frivillighet prosjektet «sterk og stødig» og tilskuddsportal
Prosjektet «sterk og stødig», trening for seniorer, har vært finansiert med eksterne midler. Bystyret vedtok i HØP 2017 – 2020 å omgjøre prosjekt «sterk og stødig» til ordinær drift fra 2018. Rådmannen foreslår å øke budsjettrammen med kr 0,2 mill. fra 2018.

121. Områdesatsing Storhaug
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet 2018 å bevilge kr 6 mill. til områdesatsing på Storhaug.

122. Områdesatsing Storhaug, øremerket tilskudd
Regjeringens forslag om å bevilge penger til områdessatsning på Storhaug er en omgjøring av et øremerket tilskudd til et direkte tilskudd over statsbudsjettet.

123. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Stavanger kulturskole

124. Kulturskolen,  økt aktivitet
I vedtatt plan for Stavanger kulturskole 2012-2022 er det satt et mål om at antall elevplasser i kulturskolen skal trappes opp. Rådmannen foreslår å øke budsjettrammene med kr 0,65 mill. fra 2018.

125. Undervisningsutstyr, redusert ramme
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det for Stavanger kulturskole kr 0,186 mill. Rådmannen forslår at dette effektueres ved redusert innkjøp av undervisningsutstyr.

126. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Ungdom og fritid

127. Fritid for alle
Regjeringens oppmerksomhet på økt barnefattigdom gjør at det er viktig at kommunen har tiltak som ivaretar barn og unge. Prosjekt «Fritid for alle» er en viktig del av arbeidet med å kompensere for konsekvenser av barnefattigdom i Stavanger. «Fritid for alle» bidrar kompenserende ved å gi tilgang til arenaer, aktiviteter og opplevelser som er utilgjengelige for mange i en økonomisk vanskelig situasjon. Prosjektet er inne i sitt fjerde prosjektår, og rådmannen foreslår at prosjektet implementeres i ordinær drift og foreslår å innarbeide kr 1,3 mill. til dette formål.

128. Kulturtilbud for ungdom fra lavinntektsfamilier ved Metropolis
Hensikten med tiltaket er å bidra til at barn og ungdom som er berørt av fattigdom kan delta i kultur- og fritidsaktiviteter, og dermed gi dem alternative mestringsarenaer. Dette er i tråd med regjeringens satsing på å bekjempe barnefattigdom, gjennom å aktivisere ungdom fra lavinntektsfamilier med utgangspunkt i deres egne ressurser og interesser. Rådmannen foreslår å styrke budsjettet med kr 0,8 mill. og omgjøre prosjektet til et fast tiltak.

129. Bakgården, styrking
Rådmannen har kr 350.000,- til disposisjon til særskilte kulturtiltak rettet mot mennesker med psykiske lidelser. Bakgården har de siste årene fått tildelt kr 50.000,- av disse til kulturtiltak for ungdommer i målgruppen. Rådmannen foreslår å omdisponere kr 100.000,- av denne potten til drift av Bakgården som en varig ordning.

130. Ungdomsundersøkelsen, gjennomføring i 2019
Rådmannen foreslår å gjennomføre Ungdomsundersøkelse hvert tredje år slik planene er lagt. Neste undersøkelse er i 2019 og har en budsjettramme på kr 0,5 mill.

131. Omstilling 2018
Bystyret vedtok i Handlings- og økonomiplanen 2017 – 2020 «omstilling 2018 – Ungdom og fritid». I tråd med vedtatt tiltak og som den del av den kontinuerlige omstillings- og effektiviseringsprosessen foreslår har rådmannen foreslått i sak 73/17 i Kommunalstyret for oppvekst å avvikle Ungdommens motorsenter.

 132. Nye frivillighetssentraler, inkludert styrking av eksisterende
I forbindelse med levekårsløft i Hillevåg foreslår rådmannen opprettelse av en ny frivillighetssentral fra og med 2018. Videre foreslås det å opprette en ny sentral i Hundvåg fra 2019 og deretter på Tasta/Eiganes fra 2020. Rådmannen foreslår å styrke budsjettet til frivillighetssentralene med kr 0,52 mill. fra 2018 og opp til kr 1,26 mill. fra og med 2020. I henhold til stortingets føringer vil det komme en styrking av frivillighetssentralene på 0,15 mill.

133. Redusert ramme
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det for Ungdom og fritid kr 0,29 mill.

134. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Helse og velferd

Alders- og sykehjem

135. Omstilling 2018
Stavanger kommune har over lengre tid hatt en høyere institusjonsdekning enn snittet i ASSS-kommunene. Samtidig viser ASSS-rapporten for 2016 at andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov er lavest av ASSS-kommunene. En forklaring på at institusjonsbeboerne i Stavanger i snitt har mindre bistandsbehov enn i de andre kommunene kan være at Stavanger har bedre kapasitet på plasser, og at de som tildeles plass derfor er mindre pleietrengende.

Som en del av tilpasningen til de tilgjengelige økonomiske rammene anbefaler rådmannen å redusere institusjonsdekningen, ikke redusere kvaliteten på tjenesten. Stavanger kommune er blant de storbyene som har høyest andel innbyggere over 80 år som bor i institusjon. En reduksjon i dekningsgrad for sykehjemsplasser vil også underbygge Stavanger kommunes satsing på hverdagsmestring og Leve HELE LIVET. Rådmannen vil i perioden 2018-2021 jobbe med en målrettet vridning fra institusjonsbaserte tjenester til hjemmebaserte tjenester.

Alders- og sykehjemmene har et omstillingskrav i 2018 på kr 17,5 mill., vedtatt i Handlings- og økonomiplanene 2017-2020. Rådmannen foreslår av den grunn å ta i bruk 97 av de 123 plassene ved Lervig sykehjem. De resterende plassene er forbeholdt beboere på Domkirkens sykehjem, jf. budsjettvedtak i Handlings- og økonomiplan 2017-2020. Innflytting for Domkirkens sykehjem sine beboere avhenger av forhandlingene mellom Stavanger kommune og Domkirkens sykehjem.

136. Lervig sykehjem
Lervig sykehjem har oppstart av drift fra januar 2018. Sykehjemmet har 123 beboerrom, 30 dagsenterplasser i tillegg til andre funksjoner som legesenter, kafe, og fysioterapiavdeling. Det foreslås oppstart av 97 plasser i 2018. De resterende plassene er forbeholdt beboere på Domkirkens sykehjem, jf. budsjettvedtak i Handlings- og økonomiplan 2017-2020. I tillegg er dagsenteret tilbudt Domkirkens sykehjem. Innflytting for Domkirkens sykehjem sine beboere avhenger av forhandlingene mellom Stavanger kommune og Domkirkens sykehjem. Budsjettrammen tilsvarer drift av 123 plasser inkludert beregnet egenbetaling og utgjør kr 78,7 mill. i 2018. Tiltaket må sees i sammenheng med Omstilling 2018, linje 133.

137. Mosheim sykehjem, avvikle i tråd med vedtatte planer
Videreført forslag om avvikling av Mosheim sykehjem i henhold til vedtatte planer om at eldre alders- og sykehjem skal avvikles når Lervig sykehjem tas i bruk. Tallene er inkludert beregnet egenbetaling og utgjør kr 33,4 mill. fra og med 2018.

138. St. Petri aldershjem, avvikle i tråd med vedtatte planer
Videreført forslag om avvikling av St. Petri aldershjem i henhold til vedtatte planer om at eldre alders- og sykehjem skal avvikles når Lervig sykehjem tas i bruk. Tallene er inkludert beregnet egenbetaling og utgjør kr 10,5 mill. fra og med 2018.

139. Vålandstunet sykehjem, avvikle i tråd med vedtatte planer
Videreført forslag om avvikling av Vålandstunet sykehjem i henhold til vedtatte planer om at eldre alders- og sykehjem skal avvikles når Lervig sykehjem tas i bruk. Tallene er inkludert beregnet egenbetaling og utgjør kr 27,9 mill. fra og med 2018.

140. Vålandstunet trygghetsavdeling, avvikle fire senger
I tråd med budsjettvedtaket for Handlings- og økonomiplan 2017-2020 avvikles de fire trygghetsplassene fra 2018 i forbindelse med at Vålandstunet sykehjem legges ned. Avviklingen utgjør kr 1,2 mill.

141. Mat til brukere på sykehjem, prisjustering av avtale (Stavanger byggdrift KF)
I forslag til budsjett 2018 for Stavanger Byggdrift KF legges det opp til en økning i middagsprisene på 10 %. Rådmannen foreslår på bakgrunn av dette å kompensere økningen utover kommunal deflator for de sykehjemmene som kjøper middag fra foretaket. Dette utgjør kr 0,9 mill. fra og med 2018.

142. Boganes sykehjem, prisjustering iht. driftsavtale
Boganes sykehjem er et konkurranseutsatt sykehjem. Rådmannen legger til grunn, basert på tidligere praksis, at det bør avsettes et årlig beløp da det kan antas at kontrakten vil kunne inneholde elementer av prisjusteringer. Beløpet er kun et estimat og er satt til kr 1,5 mill. i 2018.

143. Private ideelle sykehjem, prisjustering iht. driftsavtale

Iht. gjeldende driftsavtale med de private ideelle sykehjemmene prisjusteres enkelte satser knyttet til utgifter som ikke knyttes direkte til pleien årlig. Dette gjelder også leieavtalen inngått mellom utleier/stiftelsen og kommunen. Beløpet utgjør kr 1,2 mill. årlig.

144. Egenbetaling på sykehjem, justering
Egenbetalingen knyttet til langtidsopphold ved sykehjem påvirkes av blant annet G-regulering, lønnsoppgjør, skattereform og beboermassen. På bakgrunn av foreløpige regnskapstall og prognoser for 2017 foreslår rådmannen at inntektsbudsjettet nedjusteres med kr 5 mill. fra 2018.

145. Redusert ramme, avvikle Spania-plasser
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Som ett av tiltakene foreslår rådmannen å avvikle Spania-plasser. Kontrakten varer til 31.1.2020 og kan tidligst sies opp fra 2019. Avvikling av tiltaket tilsvarer reduserte utgifter årlig på kr 4,2 mill.

146. Redusert ramme, driftsmidler til dagsenter Lervig utgår som følge av at Domkirkens sykehjem kan flytte inn egen drift i lokalene
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Som ett av tiltakene foreslår rådmannen å redusere budsjettet til Lervig sykehjem i påvente av at Domkirkens sykehjem flytter sine dagsenterbrukere over til Lervig sykehjem og plassene finansieres da av det ordinære driftstilskuddet til Domkirkens sykehjem. Flytting av Domkirkens sykehjems dagsenterbrukere avhenger av forhandlingene mellom Stavanger kommune og Domkirkens sykehjem.

147. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Arbeidstreningsseksjonen

148. Praksisplasser
Rådmannen foreslår å øke antall praksisplasser med 20 for funksjonshemmede ved Arbeidstreningsseksjonen. Budsjettrammen foreslås styrket med kr 1 mill. som vil dekkes lønn til 20 deltakere og en arbeidsleder.

149. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Bofellesskap

150. Omstilling 2018, bofelleskap for personer med utviklingshemming
I ASSS-nettverket fokuseres det på effektivisering, produktivitet og kvalitet gjennom kartlegging, analyse, læring og forbedringsarbeid. Utgiftene per beboer i bofellesskap for mennesker med utviklingshemming er høyere i Stavanger enn for snittet av ASSS-kommunene. Bofellesskapene for mennesker med utviklingshemming ble fra 1. januar 2017 skilt ut fra hjemmebaserte tjenester og organisert i to virksomheter. Hensikten med omorganiseringen var bl.a. en mer effektiv ressursutnyttelse og helhetlig styring og ledelse. Samkjøring av bofellesskapene har pågått gjennom 2017 og fortsetter i 2018. Rådmannen foreslår omstillingstiltak tilsvarende kr 7,5 mill. fra 2018.

151. Haugåsveien 26/28, bofelleskap psykisk helse, 7 plasser
Haugåsveien 26/28 er et bofellesskap innenfor psykisk helse med 7 plasser. Oppstart av boligen er planlagt til november 2019, og rådmannen foreslår å legge inn oppstartsmidler på kr 3 mill. til dette. Bofellesskapet vil være i full drift fra januar 2020, med en helårseffekt på kr 6,2 mill. per år. Prosjektet skal behandles i egen sak i formannskapet 27. oktober, og dette kan medføre endringer i framdrift og i driftskonsekvensen.

152. Bofelleskap ROP, 4 plasser
Det skal etableres et bofellesskap med 4 plasser for personer med rus- og psykiatriske lidelser (ROP). Oppstart er planlagt til oktober 2018, og rådmannen foreslår å legge inn driftsmidler på 1,5 mill. i 2018. Bofellesskap vil være i full drift fra januar 2019, med helårseffekt på kr 6,0 mill. per år. Tiltaket delfinansieres med midler fra opptrappingsplanen på rusfeltet, kr 1,5 mill.

153. Selveier boliger «Solborg», personer med utviklingshemming, 12 plasser
Det skal etableres et bofellesskap basert på en modell der kommunen bygger boligene, etablerer et borettslag og selger andeler til brukerne i målgruppen. Målgruppen er mennesker med utviklingshemming som har behov for et botilbud med heldøgnstjenester. Prosjektet omfatter 11 boliger og 1 personalenhet. Rådmannen foreslår å legge inn kr 4,5 mill. til et halvt års drift i 2020. Dette inkluderer også oppstartsmidler. Helårseffekten, fra 2021, er beregnet til kr 7,7 mill. per år.

154. Bofelleskap, 2×8 plasser, personer med utviklingshemming
Det skal etableres 2 x 8 omsorgsboliger for personer med utviklingshemming. Rådmannen legger til grunn et halvt års drift fra 2020, beregnet til kr 5,0 mill. Fra 2021 er helårseffekten beregnet til kr 10 mill.

155. Prosjekt etablererboliger, personer med utviklingshemming, med 6 boliger og en personalbase
Det vil bli bygget etablererboliger for mennesker med utviklingshemming. Seks boliger skal være for brukere, og en bolig/enhet skal brukes som personalbase. Boligene planlegges ferdige i løpet av 2020, med full drift fra 2021. Rådmannen foreslår å budsjettere med kr 0,5 mill. i oppstartsmidler i 2020, og kr 4 mill. til lønn og drift i 2021.

156. Satellitt, brukere med behov for 1:1
I oktober 2017 startet et nytt botiltak for to brukere. Tilbudet vil bli organisert som en satellitt som driftes fra Bo og aktivitet Sør. Rådmannen foreslår å styrke budsjettet med kr 5 mill. fra 2018.

157. Lassaveien bofellesskap, psykisk helse, 10 + 4 plasser + 2 satellitter
Lassaveien bofellesskap psykisk helse startet opp i januar 2016 med en gradvis innflytting av de første 10 brukerne. Fra 2018 etableres det ytterligere 4 plasser, i tillegg til 2 satellittboliger som får tjenester fra bofellesskapet. Budsjettet foreslås styrket med ytterligere kr 6 mill. fra 2018.

158. Redusert ramme, Bo og aktivitet psykisk helse
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det for Bo og aktivitet psykisk helse kr 0,5 mill.

159. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Boligkontoret

160. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Dagsenter og avlastningsseksjonen

161. Bjørn Farmannsgate 25, barn med autisme og utviklingshemming, 4 plasser
Bjørn Farmannsgate 25 er en barne- og ungdomsbolig med 4 plasser for barn med autisme og psykisk utviklingshemming. Innflytting i boligen er planlagt å starte i januar 2018. Rådmannen foreslår å budsjettere med kr 20,4 mill. fra 2018.

162. Kommunal avlastning og kjøp fra ekstern leverandør, reduserte utgifter som følge av overflytting til Bjørn Farmannsgate 25
Som en følge av at brukere flytter fra ulike avlastningstilbud og inn i ny barnebolig, vil utgiftene til disse avlastningstjenestene reduseres med kr 9,1 mill. fra 2018.

163. Dagsenterplasser, personer med utviklingshemming, 15 brukere
I tråd med Handlings- og økonomiplan 2017-2020 er det etablert et nytt dagtilbud for brukere med utviklingshemming i 2017. Kartlegging av brukernes behov viser at det trengs en kombinasjon av dagsentertilbud og mer arbeidsrettede aktivitetstilbud. I perioden 2018-2021 må dagtilbudet ses i sammenheng med praksisplasser for funksjonshemmede ved Arbeidstreningsseksjonen. Rådmannen foreslår å videreføre vedtatt opptrapping av dag- og aktivitetstilbud på kr 4,5 mill.

164. Madla barnebolig, rammejustering grunnet beboer som flytter til ny bolig
Teknisk budsjettjustering på kr 1,5 mill. som følge av etablering av ny barne- og ungdomsbolig. Budsjettrammen til Madla barnebolig ble i 2016 styrket som følge av at en ny beboer flyttet inn til boligen. Denne beboeren skal flytte til den nye barne- og ungdomsboligen som etableres i 2018.

165. Mosvangen, avlastning
Som følge av etablering av nytt avlastningstilbud er det behov for ekstra finansiering utover eksisterende ramme. Rådmannen foreslår å øke budsjettet med kr 1,5 mill. fra 2018.

166. Redusert ramme
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Bystyret fattet vedtak i sak 74/17 Tertialrapportering per 30.04.2017 om en redusert ramme på Dagsenter og avlastningsseksjonen. Rådmannen foreslår å videreføre denne reduksjonen for seksjon dagsenter og avlastning som deres avdel av effektiviseringskravet. Dagsenter og avlastningsseksjonen har med dette fått en høyere andel enn 0,4 %.

167. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Flyktningseksjonen

168. Saksbehandling og drift, økt bemanning
Grunnet oppfølgings- og integreringsarbeid som følge av stort antall flyktninger bosatt i 2016 og 2017, opprettholdes økt bemanning i 2018. Rådmannen foreslår å sette av kr 4,8 mill. i 2018.

169. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Fysio og ergoterapitjenesten

170. Opptrappingsplan rehabilitering/habilitering – avtalehjemler
Stavanger kommunes avtaler med privatpraktiserende fysioterapeuter er ikke i tråd med intensjonen i ASA4313 når fysioterapeutene har deltids avtalehjemler som ikke følger det omfanget fysioterapeutene jobber. For å starte prosessen med å tilpasse dagens avtaleomfang til faktisk tjenesteyting, vil rådmannen lyse ut midler til oppjustering av deltidshjemler, eventuelt kunne øke disse når det er aktuelt med utlysning ved pensjonsalder for innehaver av avtalehjemmelen. Rådmannen foreslår å innarbeide kr 0,44 mill. til formålet og ser det i sammenheng med den nasjonale opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering 2017-2019.

171. Opptrappingsplan rehabilitering/habilitering – «Felles bruker, felles innsats»
Systematisk tverrfaglig samhandling for hjemmeboende er viktig for å oppnå målet om at innbyggere i Stavanger kommune skal ha et aktivt liv og klare seg selv best mulig. Samarbeidsprosjektet «Felles bruker – felles innsats» mellom Fysio- og ergoterapitjenesten og Hillevåg hjemmebaserte tjenester er en del av Leve HELE LIVET-satsingen og skal implementeres i alle hjemmebaserte tjenester. Fysio- og ergoterapitjenesten vil som bydekkende tjeneste være sentral for å implementere, evaluere og justere samhandlingsmodellen ved å dra erfaringer på tvers av virksomhetene i hele byen, og rådmannen foreslår derfor å styrke Fysio- og ergoterapitjenesten med kr 1,5 mill. fra 2018. Dette sees i sammenheng med den nasjonale opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering 2017-2019.

172. Egenandel fysioterapi, innføring 2019
På bakgrunn av Stortingets vedtak i statsbudsjettet for 2017 fattet Stavanger bystyre vedtak i Handlings- og økonomiplan 2017-2020, sak 177/16, om å innføre egenandel for fysioterapi til innbyggere over 16 år med en forventet inntekt på kr 1 mill.

Det vises til sak 18/17 i Kommunalstyret for levekår hvor det ble fattet følgende vedtak» «Egenandel for tjenester gitt av kommunale fysioterapeuter innføres når det er utviklet et system for registrering og innrapportering av egenandeler via pasientjournalsystemet CosDoc, men senest fra 01.01.2018.»

Arbeidet med tilpasninger i det elektroniske journalsystemet er i midlertidig forsinket fra nasjonalt hold. Beregningen tilknyttet det vedtatte inntektspotensialet ble gjort i forkant av helsedirektoratets presisering av hvilke tiltak en ikke kan ta egenandel for. Inntektspotensialet vil mest sannsynlig ikke være mer enn kr 0,5 mill.

Rådmannen foreslår derfor å reversere inntektskravet på kr 1 mill. for 2018 med nedjustering til kr 0,5 mill. fra 2019.

173. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Helse og sosialkontor

174. Kommunal avlastning og kjøp fra ekstern leverandør, reduserte utgifter som følge av overflytting til Bjørn Farmannsgate 25
Som en følge av at brukere flytter fra ulike avlastningstilbud og inn i ny barnebolig, vil utgiftene til disse tjenestene reduseres. Rådmannen foreslår derfor å redusere bestiller budsjettet ved helse og sosialkontorene med kr 7,5 mill.

175. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Bystyret fattet vedtak sak 104/17 Tertialrapporteringen per 31.08 om å øke budsjettrammen til rettighetsfestet brukerstyrt personlig assistanse (BPA) med kr 10 mill. for å tilpasse budsjettrammen til faktisk utgiftsnivå. Rådmannen foreslår å videreføre denne budsjettøkningen i planperioden.

176. Ressurskrevende brukere, økt egenandel
Andelen særlig ressurskrevende brukere forventes å øke fra og med 2018. Selv om kommunen vil motta refusjon fra staten gjennom «ordningen for særlig ressurskrevende tjenester» for disse brukerne, har kommunen en egenandel, og rådmannen legge inn budsjettmidler på kr 5,0 mill. fra 2018 for å kompensere for dette.

177. Heldøgns- og avlastningsplasser, kjøp
Bystyret fattet vedtak sak 104/17 Tertialrapporteringen per 31.08 om å øke budsjettrammen til kjøp av heldøgns- og avlastningsplasser fra eksterne leverandører med kr 5 mill. for å tilpasse budsjettrammen til faktisk utgiftsnivå. Rådmannen foreslår å videreføre denne budsjettøkningen i planperioden. Rådmannen foreslår samtidig å øke inntekten for særlig ressurskrevende brukere, jr. linje 187.

178. Redusert ramme, driftsutgifter
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det for Helse og sosialkontorene kr 0,2 mill.

179 Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Helsehuset i Stavanger

180. Responssenter velferdsteknologi
Muligheten for å bygge opp et interkommunalt helsefaglig bemannet velferdsteknologisk responssenter i regionen ble utredet i 2016-2017. Lokalisering, aktuelle oppgaver, deltakende kommuner og samarbeidsavtaler må vurderes og avklares før etablering. Rådmannen foreslår derfor en midlertidig løsning med kjøp av tjenesten, og legger inn kr 1,5 mill. for å dekke Stavangers andel i 2018, økende til kr 2 mill. fra 2019.

181. Nye lokaler, husleie
Helsehuset har frem til nå leiet midlertidige lokaler i Gamle Stavanger sykehus og flyttet inn i nye lokaler 1. oktober 2017. Lokalene i Svankevigå har høyere leieutgifter enn lokalene i Gamle Stavanger sykehus, og rådmannen har foreslått kr 1 mill. i økning fra 2018.

182. Redusert ramme
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det for Helsehuset i Stavanger kr 0,1 mill.

183. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Hjemmebaserte tjenester

184. Spider Solution, logistikkprogram hjemmesykepleien
Spider Soltion er et logistikkprogram som skal kunne bidra til mer effektive logistikk- og kjøreplaner innenfor hjemmetjenesten. Rådmannen foreslår å innarbeide med kr 0,5 mill. fra 2018 til dette formål. Implementeringen av Spider startet våren 2017 i en av virksomhetene i hjemmebaserte tjenester. Planen er at Spider skal være i ordinær drift i alle virksomhetene i løpet av 2018.

185. Bompengeavgift, Bypakke Nord-Jæren fra 2018
Hjemmebaserte tjenester har 145 biler som er bompengepliktige, og som en konsekvens av byggingen av 37 nye bompengestasjoner i distriktet, vil en måtte forvente en økning i utgiftene knyttet til bompenger gjennom økte leasingkostnader. Rådmannen foreslår å øke budsjettrammen med kr 0,61 mill. fra 2018 økende opp til kr 3,66 mill. fra og med 2019.

186. Omstilling 2020, hjemmebaserte tjenester 
Rådmannen setter i gang et større omstillingsprosjekt innenfor hjemmebaserte tjenester. Omstillingsprosjektet skal legge til rette for en framtidsrettet hjemmetjeneste som er bedre for brukerne og billigere for kommunen. Konklusjonene fra prosjektet forventes å omfatte blant annet sammenslåing og omorganiseringer, samlokalisering, endrede tjenester og nye arbeidsformer. Tiltakene skal gi mer effektive og treffsikre tjenester. Satsingen på Leve HELE LIVET fortsetter også, og utvides til flere brukergrupper. Samlet legger rådmannen til grunn en effekt av omstillingen på kr 2,5 mill. i 2020, økende til kr 5 mill. i 2021.

187. Nye lokaler Madla og Tjensvoll HBT, husleie
Madla og Tjensvoll hjemmebaserte tjenester har vært organisert som én virksomhet siden høsten 2013, men er lokalisert på to steder. Full effekt av sammenslåingen oppnås først ved samlokalisering i 2019. Kostnadsøkningen vil utgjøre kr 1,0 mill. i forhold til dagens leieutgifter fra og med 2019.

188. Cosdoc +, videre utrulling
Kommunen er allerede i gang med utrullingen av Cosdoc+ som skal kunne gi ansatte i pleie- og omsorgstjenesten raskere og mer mobil tilgang til fag- og journalsystem når de er hos bruker. Videre utrulling av Cosdoc + vil gi kostnader på samlet kr 0,75 mill. knyttet til lisenser, og rådmannen foreslår å innarbeide dette i rammene fra 2018.

189. Spider Solution, logistikkprogram hjemmesykepleien, gevinstrealisering
Innføringen av et nytt logistikkprogrammet, jr. linje over forventes å ha et innsparingspotensial. Innsparingen skal som et minimum dekke driftskostnaden, men rådmannen vil komme tilbake til mer konkrete beregninger etter hvert som programmet er kommet i drift og en i større grad kan utrede hva innsparingseffekt dette medfører. Foreløpig er gevinstrealiseringsbeløpet anslått til kr 1 mill. fra 2019, og økende til kr 2 mill. i 2021.

190. El-biler Hundvåg og Storhaug HBT
Rådmannen foreslår å innføre el-biler på Hundvåg og Storhaug hjemmebaserte tjenester, noe som medfører en økning i de månedlige leasingkostnadene med om lag kr 0,15 mill.

191. Redusert ramme, gevinstrealisering innføring av medisindispensere hjemmesykepleien
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Innføringen av medisindispensere forventes å kunne ha et innsparingspotensial. Foreløpig er gevinstrealiseringsbeløpet satt til kr 0,5 mill. fra 2018.

192. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Krisesenteret i Stavanger

193. Økt bemanning
«Forskrift for fysisk sikkerheit i krisesentertilbodet» trådte i kraft i mars 2017. I forskriften framgår det at kommunene må sørge for ordninger som sikrer at ansatte er tilgjengelige hele døgnet for å ivareta sikkerheten til brukerne av krisesentrene. For å opprettholde dagens nivå og for å oppfylle kravet i ny forskrift foreslår rådmannen å øke bemanningen på krisesenteret med Stavangers andel av en 100 % stilling, dette tilsvarer kr 0,2 mill. fra 2018.

NAV

194. Sosialhjelp
Rådmannen foreslår å øke budsjettet til økonomisk sosialhjelp med til sammen kr 15 mill. i 2018, avtakende til kr 10 mill. fra 2019. Utgiftene til sosialhjelp økte i 2016 og også i 2017 og må sees i sammenheng med høy arbeidsledighet. Antallet langtidsmottakere av sosialhjelp med forsørgeransvar har økt, noe som innebærer at hver enkelt mottaker utløser høyere beløp. I bystyrebehandlingen av tertialrapporten per 30.04.2017 ble sosialhjelpsbudsjettet styrket med kr 11,2 mill. og ytterligere styrking av budsjettet er foreslått per 31.08.2017 Rådmannen foreslår å videreføre budsjettstyrkingen med kr 15 mill. og antar at budsjettrammen for 2018 da vil ligge på antatt utgiftsnivå for 2017.

195. Kvalifiseringsprogram, KVP, stønad til deltakere
Antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) har økt som følge av flere langtidsmottakere av sosialhjelp. Det er behov for å styrke budsjettet for stønad til deltakerne. I BS sak 155/17 Tertialrapportering per 31.08.2017 har rådmannen foreslått styrking av budsjettet med kr 8 mill. for 2017. Rådmannen foreslår å videreføre kr 5 mill. av denne styrkingen inn i 2018. Både sosialhjelp og kvalifiseringsstønad er anslagsbevilgninger og rådmannen vil se disse to budsjettpostene mer samlet underveis i budsjettåret.

196. NAV Flyktningveiledere
NAV-kontorenes saksbehandlingsmengde har økt som følge av økt bosetting av flyktninger. NAV-kontorene ble i løpet av 2017 styrket med en flyktningveileder. Ordning opprettholdes i 2018, men fra 2019 foreslår rådmannen en nedtrapping av kapasiteten med 1 årsverk, og fra 2020 med ytterligere 1 årsverk.

197. «Eg vil lære», barneansvarlig i NAV-kontorene
Videreføring av prosjekt i forbindelse med bekjempelse av barnefattigdom. Ved å styrke barneperspektivet i Nav, skoleperspektivet i barnevernet og systemrettede tiltak i PPT, skal barn i risiko få et godt grunnlag for å fullføre videregående opplæring. Nav-kontorene styrkes med kr 0,6 mill. til barneansvarlig. Prosjektet Eg vil lære! er delt mellom Nav-kontorene og PPT, og samlet er kostnaden ved å videreføre prosjektet kr 1,4 mill. Rådmannen har finansiert tiltaket ved å disponere midler overført til kommunen, jf forslag til statsbudsjett, «førebyggjande tiltak barn, unge og familiar».

198. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Rehabiliteringsseksjonen

199. Eventyrbråtet, økt bemanning
I Eventyrbråtet er det behov for ulike bomiljøtiltak, og flere tiltak har blitt vurdert. Blant annet har perioden med bemanning vært utvidet på ukedager. Bo-oppfølgingen i dette området vil bli styrket fra 2018 med økt bemanning. Rådmannen foreslår at styrkingen finansieres med midler fra opptrappingsplanen for rus, med kr 0,6 mill.

200. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Sentrale midler legetjeneste

201. Tilskudd til fastleger som følge av befolkningsvekst
Basistilskuddet til fastleger øker i tråd med befolkningsveksten. Rådmannen legger til grunn en gjennomsnittlig befolkningsvekst på 0,3 prosent flatt i planperioden, og foreslår en årlig økning på kr 0,2 mill.

202. Redusert ramme
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det kr 0,624 mill. for legetjenester inkludert Stavanger legevakt. Tiltaket effektueres ved å øke inntektsanslaget vedrørende gjestepasientordningen.

Sentrale midler levekår

203. Psykiatrimidler, overføring til drift av Bakgården 
Rådmannen har kr 350.000 til disposisjon til særskilte kulturtiltak rettet mot mennesker med psykiske lidelser. Bakgården har de siste årene fått tildelt kr 50.000,- av disse til kulturtiltak for ungdommer i målgruppen. Rådmannen foreslår å omdisponere kr 100.000,- av denne potten til drift av Bakgården som en varig ordning fra 2018.

204. Bosetting av flyktninger
Bystyret vedtok i Handlings og økonomiplanen for 2017 – 2020 å avsette kr 166 mill. i 2017, kr 128 mill. i 2018, kr 95 mill. 2019 og kr 76 mill. i 2020 av forventede tildelte integreringstilskudd for å kunne imøtekomme økt bosetting av flyktninger. Kr 52 mill. av denne avsetningen ble fordelt ut til aktuelle virksomheter ved inngangen til 2017. Rådmannen foreslår videre å fordele ut kr 43,8 mill. for 2018, dvs. total tildeling på kr 95,8 mill. med en nedtrapping til kr 76 mill. i 2019, kr 50,5 mill. i 2020 og kr 22,5 mill. i 2021. I dette ligger det en forutsetning om at tjenestetilbudet nedjusteres i tråd med nedgangen i anmodningen av bosetting av flyktninger ut over planperioden. I 2021 vil nivået på bosetting være tilnærmet nivået 2016.

205. Innovasjon innen velferdsteknologi
Det velferdsteknologiske området er et felt i rask utvikling, med utprøving og pilotering av ulike hjelpemidler og utstyr. Den høye utviklings- og endringstakten innebærer at kommunen har behov for en kombinasjon av driftsmidler og investeringsmidler. Driftsmidlene åpner for bl.a. pilotering og leasing av utstyr. Rådmannens forslag er å sette av kr 3 mill. i driftsmidler til en innovasjonspott, der ny handlingsplan som er under utarbeidelse, skal legge føringer på prioritering av midlene hvert år.

206. Lag og organisasjoner, tilskudd til rusarbeid
Rådmannen foreslår å øke rammen til frivillige lag og organisasjoner med kr 1 mill. Økningen er øremerket tilskudd til rusarbeid. Tiltaket er finansiert med midler fra opptrappingsplanen for rusfeltet.

207. Nye lokaler Byfjordparken, økte husleieutgifter
Nav Eiganes og Tasta, Eiganes og Tasta helse- og sosialkontor og Eiganes og Tasta hjemmebaserte tjenester samlokaliseres i nye lokaler i Byfjordparken ved årsskiftet 2018/2019. Samlokalisering av et bestillerkontor og en virksomhet i hjemmebaserte tjenester er en forutsetning for det politisk initierte prøveprosjektet «Friere faglighet, mindre byråkrati» (som skal gå over tre år). Kostnaden reflekterer kommunens merutgifter knyttet til økte leieutgifter, samt utgifter ved tomgangsleie. Deler av utgiften vil kunne reduseres dersom nye leietakere kommer inn i Tasta hjemmebaserte tjenesters tidligere lokaler. Rådmannen har satt av kr 0,3 mill. i 2018, kr 3,1 mill. i 2019 og kr 1,9 mill. i 2020 og 2021.

208. Ressurskrevende tjenester, økt refusjonsinntekt
Kommunen mottar refusjoner fra staten i forbindelse med særlig ressurskrevende brukere som mottar helse- og omsorgstjenester. I tråd med føringer lagt i statsbudsjettet for refusjonsordningen, og i forhold til informasjonen kommunen har om den aktuelle brukermassen per i dag, så forventes det en økning på kr 18,0 mill. sammenlignet med vedtatt budsjett 2017.

209. Kommunalt rusarbeid, prosjekter, fra øremerkede midler til rammetilskudd
I forslag til statsbudsjett for 2018 er det foreslått en økning i kommunenes frie inntekter begrunnet i opptrappingsplanen for rusfeltet, og dette utgjør kr 7,5 mill. for Stavanger. Rådmannen har foretatt følgende prioriteringer: Eventyrbråtet kr 0,6 mill., bofellesskap ROP kr 1,5 mill., tilskudd til lag og organisasjoner kr 1 mill. I tillegg foreslås kr 4,4 mill. til rusomsorg i institusjon, reserve dersom tildeling av prosjektmidler avsluttes, miljøterapeut rus, småhusene, Tett på! og Housing First.

Stab helse og velferd

210. Økt ressurs smittevernoverlege
Det ble i HØP 2017 – 2020 vedtatt å øke smittevernoverlegestillingen med kr 0,2 mill. i 2017 og ytterligere kr 0,3 mill. kr i 2018 for å muliggjøre en 100 %-overlegestilling innen smittevern og miljørettet helsevern, samt tillegge stillingen funksjon som assisterende helsesjef. Rådmannen foreslår at dette gjennomføres fra 2018.

211. Fag-/kommunalsjefstillinger på levekårsområdet, 2 stillinger
Dagens levekårsområde er meget omfattende og har en stor diversitet, og det har over tid har bygget seg opp et behov for å øke ledelseskraften og prosjekt- og utredningskapasiteten på dette området. For å sikre mer ledelseskraft og frigjøre kapasitet i levekårstaben til å drive omstillingsprosjekter foreslås det å opprette to kommunalsjefstillinger for hhv. helse/omsorgsområdet og velferd/sosiale tjenester-området, kr 2,2 mill. fra 2018.

212. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Stavanger legevakt

213. Nødnett, økte priser
Kommunenes kostnader til drift av nødnettsentralene vil, som følge av føringer gitt i statsbudsjettet for 2017, øke betydelig. Prisene tredobles per innbygger fra 2016 til 2017. Det er videre orientert om en inntektssvikt knyttet til Nødnett-tjenester fordi det ikke gis merverdiavgiftskompensasjon for tjenesten. Rådmannen foreslår å innarbeide kr 1,7 mill. for planperioden til dette formål.

214. Legebil, drift
Det ble vedtatt å tildele midler i HØP 2016 – 2019 til økt grunnbemanning og drift av legebil. En gjennomgang utført i 2017 har identifisert et behov for en driftsmodell med faste kommunale legestillinger for å betjene/administrere legebilen. Rådmannen foreslår å innarbeide en økning på kr 1,5 mill. som en anslagsbevilgning i planperioden for å ta høyde for denne driftsmodellen.

215. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Tekniske hjemmetjenester

216. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Bymiljø og utbygging

Stab Bymiljø og utbygging

217. Redusert ramme
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det for idrett kr 75 000.

218. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Idrett

219. Oilers Investa AS, indeksregulering
Rådmannen foreslår å øke budsjettet til Idrett med kr 0,1 mill. i 2018, med en gradvis opptrapping til kr 0,4 mill. i 2021 for å dekke kostnader knyttet til indeksregulering av avtalen med Oilers Investa AS. Avtalen regulerer kommunens kostnader ved leie av Oilers Arena.

220. Svømmehallene, økte billettinntekter
Rådmannen foreslår å videreføre fjorårets vedtatte prisøkninger i planperioden. I kapittelet knyttet til avgifter, gebyrer og egenbetalinger finnes en oversikt over de ulike prisene i svømmehallene i perioden 2018-2021. På bakgrunn av dette foreslår Rådmannen å innarbeide en økning på kr 1,6 mill. i 2018 og i resten av planperioden.

221. ONS i 2018 og 2020, leieinntekter
Stavanger kommune får ekstraordinære leieinntekter hvert annet år fra ONS. I 2018 og 2020 utgjør dette kr 1,2 mill.

222. OTD i 2018 og 2020, bortfall av leieinntekter
Stavanger kommune får ekstraordinære leieinntekter hvert annet år fra OTD. Rådmannen foreslår å justere inntektsbudsjettet fra OTD med kr 0,7 mill. i 2018 og 2020, da det ikke er OTD disse årene.

223. Stavanger svømmehall, reduserte inntekter grunnet rehabilitering
Rådmannen foreslår å øke budsjettet til Idrett med kr 0,3 mill. i 2018 for å kompensere for endring i billettinntekter for perioden. Stavanger svømmehall forventes være ferdig renovert i 2019. Rådmannen foreslår derfor å redusere budsjettet for 2019 med kr 2,4 mill. og kr 3,4 mill. for årene 2020-2021.

224. Gamlingen, billettinntekter
Gamlingen åpnet i sluttet av juni i 2017. Dette vil gi billettinntekter på kr 1 mill. i 2018, og kr 1,1 mill. hvert år i resten av planperioden.

225. Nye Gamlingen, drift
Rådmannen foreslår å øke budsjettrammen med kr 2 mill. til lønn og planlagt drift i 2018-2021.

226. Hetlandshallen, dobbel idrettshall, drift
Hetlandshallen planlegges å åpne i september 2018. Rådmannen foreslår å øke driftsbudsjettet til Idrett med kr 0,8 mill. i 2019 og kr 2 mill. i resten av perioden for å kompensere for kostnader ved drift av hallen.

227. Hammer Series, tilskudd
HAMMAR series arrangeres i fortsettelsen av Tour des Fjords i tre forskjellige etapper rundt om i Stavanger og Sandnes. Rådmannen foreslår et årlig tilskudd på kr 1,5 mill. som tilsvarer en etappe, med start i 2018 frem til 2020. Tilskuddet gjelder i 3 år.

228. Redusert ramme, drift av Kvernevik og Hundvåg svømmehall.
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det for idrett kr 290 000.

229. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde

Juridisk

230. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Park og vei

231. Attende, Arboretet og friluftsområdene, øke tilskuddet i tråd med avtaler
Avtalenene med Attende, Rogaland Arboret og friluftsområdene forutsetter en årlig indeksregulering av avtalene. I handlings- og økonomiplanen for 2015 – 2018 bevilget bystyret kr 0,35 mill. for 2015, med en årlig økning på kr 0,15 mill. i planperioden. Rådmannen foreslår å videreføre denne bevilgningen.

232. Bidrag fra vertskommune under festival
Bystyret har bevilget midler til å ivareta et større vertskommuneansvar ved prioriterte festivaler. I år med ONS økes bidraget. Rådmannen foreslår en økning med kr 0,5 mill. i 2018 og kr 0,3 mill. i 2020.

233. Biologisk mangfold
I handlings- og økonomiplanen for 2013-2016 bevilget bystyret kr 0,25 mill. for 2013, med en årlig økning på kr 0,25 mill. i planperioden. Rådmannen foreslår å videreføre denne bevilgningen med kr 0,25 mill. i 2018, med en ytterligere økning på kr 0,25 mill. i resten av planperioden.

234. Fremkommelighet
Med bakgrunn i økt volum fra utbyggingsområder og nye veianlegg vedtok bystyret i handlings- og økonomiplanen 2017-2020 å bevilge kr 0,4 mill. til å bedre fremkommeligheten på veinettet, med en årlig økning på kr 0,4 mill. i planperioden. Rådmannen foreslår å videreføre denne økningen.

235. Trafikksikkerhet og miljø
I handlings- og økonomiplanen 2017-2020 bevilget bystyret 0,3 mill. til trafikksikkerhetstiltak grunnet nye investeringer innen sykkel, trafikksikkerhet, miljø og gatetun, med en årlig økning på kr 0,3 mill. i planperioden. Rådmannen foreslår å videreføre denne økningen i 2018, 2020 og 2021. I 2019 reduseres kravet til kr 0,1 mil som et resultat av et Innsparingstiltak.

236. Nye anlegg
Det er bygd, og bygges mange nye store anlegg som Park og vei overtar drift og vedlikeholdsansvaret for. I løpet av de neste årene skal det overtas spesielt store, kostnadskrevende anlegg som Jåttåvågen, Tastarustå, nye kunstgressbaner og natur/kulturlandskapsområder. Dette medfører behov for ressursøkning til drift og vedlikehold. I handlings- og økonomiplanen for 2017-2020 bevilget bystyret kr 0,6 mill. til drift og vedlikehold av anleggsøkningen, samt en fortsatt økning på kr 0,6 mill. pr år i planperioden. Rådmannen foreslår å videreføre denne økningen i 2018 og 2019 og en økning på kr 0,4 mill. i resten av planperioden.

237. Vedlikehold park, friområder og aktivitetsanlegg
I Handlings- og økonomiplanen for 2017-2020 bevilget bystyret kr 0,2 mill. til vedlikehold av park, friområder og aktivitetsanlegg grunnet arealøkning, samt en fortsatt økning på kr 0,2 mill. pr år i planperioden. Rådmannen foreslår en økning på kr 0,25 mill. i 2018 samt en fortsatt økning

238. Plasser, vei og torg
I handlings- og økonomiplanen for 2017-2020 bevilget bystyret kr 0,2 mill. til vedlikehold av konserthusområdet, samt en fortsatt økning på kr 0,2 mill. pr år i planperioden. Rådmannen foreslår en økning med kr 0,2 mill. i 2018 og 2019 med ytterliggere en økning med kr 0,2 mill. i åren 2020 og 2021.

239. Lyse, drifts- og vedlikeholdsavtale
Avtalen med Lyse om drift, vedlikehold og investering av gatebelysning gjelder i 3 år fra 01.01.2012, med opsjon på 1 + 1 år. Rådmannen foreslår en økning på kr 0,1 mill. hvert år i planperioden for å dekke indeksregulering av avtalen

240. Bompengekostnader for biler hos Park og Vei og NIS
Som et resultat av de økte bompengekostnadene i Stavanger foreslår Rådmannen en økning av driftsmidler for Park og vei og NIS på kr 0,4 mill. i 2018 samt en økning på kr 1,5 mill. i resten av planperioden.

241. Sansehager, drift og vedlikehold
For drifte og vedlikehold av sansehagene ved ni av Stavanger kommune sine sykehjem, foreslår Rådmannen en økning av driftsmidler på kr 0,5 mil i hele planperioden.

242. Redusert ramme, vedlikeholdsstandard på byens uteområder
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det for Park og vei kr 650 000.

243. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Stavanger eiendom

244. Vedlikehold- og renholdsutgifter til nye bygg
Rådmannen foreslår å øke budsjettrammen med kr 10,9 mill. i 2018 til forvaltning, drift og vedlikehold som følge av nye bygg som tas i bruk i planperioden, med en gradvis økning til kr 24,5 mill. i år 2021. Beregningsmetoden er basert på middels sats etter Holte FDV nøkkelkalkyle. Middels sats innebærer verdibevaring av bygningsmassen og forebygging av vedlikeholdsetterslep.

245. Forsikring bygg
Utgifter til forsikring av bygg øker og rådmannen foreslår en årlig økning på kr 0,2 mill. i planperioden. Kostnadsøkningen skyldes en kombinasjon av økte priser og økt volum.

246. ENØK – innsparinger
Ytterligere ENØK-tiltak iverksettes og rådmannen legger til grunn at energikostnadene vil reduseres med kr 5,2 mill. fra 2018 og med en ytterligere reduksjon på kr 1,5 mill. fra 2019 og i resten av planperioden.

247. Rehabilitering av OK 19, korrigerte husleiekostnader
I forbindelse med rehabiliteringen av Olav Kyrresgate 19 er det behov for å leie 115 kontorplasser i rehabiliteringsperioden. Rådmannen foreslår å redusere kostnadene med kr 4 mill. i 2018 og kr 6,85 mill. i resterende planperiode.

248. Administrasjons- og formålsbygg, økt vedlikehold
Rådmannen foreslår at beholde kostnadsnivået for vedlikehold uendret i 2018 med en økning på kr 0,05 mill. i resten av planperioden.

249. Nye bygg, energiutgifter
Bystyret vedtok i Handlings og økonomiplanen 2017 – 2020 å øke strømbudsjettet i planperioden som følge av nye bygg som tas i bruk med en gradvis økning mot år 2020. Rådmannen har innarbeidet opptrappingen i budsjettforslaget for planperioden med kr 2,9 mill. i 2018, kr 3,75 mill. i 2019, kr 4,0 mill. i 2020 og 4,35 mill. i 2021.

250. Stokkaveien, husleiekostnader
Stavanger kommune leier omsorgsbolig for en person i Stokkaveien fra privat aktør. Husleien beløper seg til kr 18.000,- per mnd. Rådmannen foreslår å øke budsjettet til Stavanger eiendom for økte husleiekostnader med kr 0,1 mill.

251. Redusert ramme, vedlikehold og renholdsbudsjettet
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det for Stavanger eiendom kr 1,2 mill.

252. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Vannverket

253. Fastledd, IVAR
Økningen i fastledd IVAR er basert på IVAR sin langtidsplan 2016-2020 samt fremskrevet befolkningsmengde.

254. Mengdevariabelt ledd, IVAR
Økningen i mengdevariabelt ledd IVAR baseres på IVAR sin langtidsplan 2016-2020 og fremskrevet vannforbruk iht. Hovedplan 2011-2022 (17 mill. m3 i 2022)

255. Bemanningsøkning iht. hovedplan
Bemanningsøkningen er i tråd med Hovedplan 2011-2022.

256. Driftsutgifter/generell prisstigning
Det er lagt til en kostnadsøkning på cirka 2 % hvert år i planperioden for å dekke generell prisstigning på kjøp av varer og tjenester samt lønnsøkning. I tillegg er det justert i forhold til årsregnskapet for 2015.

257. Avskrivninger
Rådmannen foreslår å innarbeide en økning i avskrivningene på kr 1,05 mill. i 2018, samt en ytterligere opptrapping til kr 3,607 mill. i 2021 basert på planlagt investeringsnivå.

258. Renter restkapital
Rådmannen foreslår en økning i renter restkapital på kr 3,397 mill. i 2018 og en opptrapping til kr 5,528 mill. i 2021. Årsaken er høyere rentesats enn fjoråret.

259. Bruk/avsetning til selvkostfond
Avløpsverket har pr 31.12.16 kr 23,296 mill. avsatt på bundne fond. For 2018 foreslås det en avsetning til fondet på kr 0,266 mill.

260. Gebyrer/gebyrøkning
Rådmannen foreslår å øke gebyrene med 5% i 2018 for å dekke økte kostnader fra Ivar og planlagte rehabiliteringer.

Avløpsverket

261. Fastledd, Ivar
Økningen i fastledd IVAR er basert på IVAR sin økonomiplan 2016-2020 samt fremskrevet befolkningsmengde.

262. Mengdevariabelt ledd, IVAR
Økningen i mengdevariabelt ledd IVAR baseres på IVAR sin økonomiplan 2016-2012 og fremskrevet vannforbruk iht. Hovedplan 2011-2022 (17 mill. m3 i 2022).

263. Bemanningsøkning iht. hovedplan
Bemanningsøkningen er i tråd med Hovedplan 2011-2022.

264. Driftsutgifter/generell prisstigning
Det er lagt til en kostnadsøkning på 2 % hvert år i planperioden for å dekke generell prisstigning på kjøp av varer og tjenester samt lønnsøkning.

265. Avskrivninger
Rådmannen foreslår en økning i avskrivningene på kr 1,511mill. i 2018, samt en ytterligere opptrapping til kr 4,861 mill. i 2021 basert på planlagt investeringsnivå.

266. Renter restkapital
Rådmannen foreslår en økning i renter restkapital på kr 6,569 mill. i 2018 samt en ytterligere opptrapping til kr 9,292 mill. i 2021. grunnet en høyre rentesats.

267. Bruk/avsetning til selvkostfond
Avløpsverket har pr 31.12.16 kr 42,806 mill. avsatt på bundne fond. For 2018 foreslås det å bruke kr 20,777 mill. av fondet.

268. Gebyrer/gebyrøkning
Rådmannen foreslår ingen gebyrøkning i 2018.

Renovasjon

269. Økt leveringsgebyr og mengde til IVAR
Det er foreslått en moderat økning i avfallsmengder og enhetspriser basert på beregninger utført av Renovasjonen. Beløpet øker med kr 0,5 mill. i 2018 og øker gradvis opp til kr 2 mill. i 2021.

270. Renovasjon IKS og Norsk gjenvinning, volumøkning
Økningen skyldes økt volum, samt økte lønnsutgifter og øvrige driftsutgifter. Beløpet øker med kr 1,66 mill. i 2018 og øker opp til kr 8 mill. i 2021.

271. Kalkulerte finanskostnader
Rådmannen foreslår en redusering av finanskostnadene på kr 0,037 i 2018 med en gradvis redusering til kr 0,7 mill. i 2021 grunnet reduserte avskrivningskostnader.

272. Generell prisstigning innkjøpte varer og tjenester
Rådmannen foreslår å øke innkjøp av varer og tjenester til renovasjonen med kr 0,179 mill. i 2018 med en gradvis opptrapping til kr 1,615 mill. i 2021.

273. Gebyrer/generell gebyrøkning
Økningen i gebyrinntektene er en kombinasjon av økt volum og økt gebyrsats. Rådmannen foreslår å øke gebyrene med 2,0 % i 2018.

274. Bruk/avsetning til selvkostfond
Renovasjonen har pr 31.12.16 kr 15,8 mill. på bundne fond. Rådmannen foreslår å disponere kr 0,0678 mill. av fonden til renovasjon i 2018.

Samfunnsutvikling

Miljø

275. Panteordning gamle vedovner
Rådmannen foreslår å videføre ordningen med å avsette kr 5,0 mill. til en panteordning for utskifting av gamle vedovner.

276. Revisjon klima- og miljøplan
Rådmannen foreslår at rammen reduseres med kr 0,05 mill. til arbeid med revisjon av kommunens klima- og miljøplan i 2018 og i resten av planperioden

277. Piggdekkgebyr
Rådmannen foreslår at det legges opp til en sesongavgift med kr 1.400,- pr bil for kjøring med piggdekk. Størrelsen på gebyret er fastsatt i nasjonal forskrift. Det forventes at Stavanger parkering KF vil ha en sentral rolle i arbeidet med innkreving av piggdekkgebyret. En ordning med piggdekkgebyr forventes å gi en årlig netto inntekt på ca. kr 8,0 mill. Rådmannen foreslår i den sammenheng å øke inntektsbudsjettet til Miljø med kr 3,0 mill. i 2018 og i resten av perioden.

278. Ullandhaug økologiske gård, tilskudd
Stavanger formannskap har i møte 13.02.2014, sak 13/12875 vedtatt å medvirke til den videre utviklingen av Ullandhaug økologiske gård innenfor en ramme på kr 4,0 mill.  Rådmannen foreslår å avsette kr 4,0 mill. i tilskudd til Ullandhaug økologiske gård i 2018.

279. Redusert ramme
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %, %. Etter en relativ fordeling utgjør det for Miljø kr 25 000.

280. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde

Planavdelinger

281. City Impact District
CID, City Impact District, som til nå har vært delfinansiert av midler fra staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Dersom prosjektet skal gå inn i en mer varig form, kan det ikke basere seg på prosjektstøtte etter årlig søknad. Prosjektet er tverrfaglig, og både BMU, KB og næringsavdelingen er involvert. Anslagsvis vil ressursbehovet utgjøre omkring kr 1,0 mill.

282. Eiendomsskatt, taksering
Rådmannen foreslår å øke budsjettrammen fra 2018 med prosjektkostnader i forbindelse med ny alminnelig taksering, jf. inntekter fra eiendomsskatt i kap 3.5. Takseringsprosjektet må intensiveres i 2018 og 2019 for å få effekt fra 2020 overfor skattyterne. Prosjektkostnader er stipulert til kr 15 mill. med fordeling kr 3 mill. i 2018, kr 7 mill. i 2019 og kr 5 mill. i 2020 for å håndtere ordinær klageprosess.

283. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Stab samfunnsutvikling

284. Klimatilpasning og radikalisering
Rådmannen foreslår å innarbeide en anslagsbevilgning på kr 1 mill. i planperioden til å imøtekomme et endret utfordrings- og trusselbilde, økt radikalisering og voldelig ekstremisme og kommuneplanens føringer om sterkere vektlegging på klimatilpasninger.

Radikalisering og voldelig ekstremisme er et høyaktuelt tema både, globalt, nasjonalt og lokalt. Fram til nå har kommunen finansiert dette arbeidet med midler fra Justis -og beredskapsdepartementet ved årlig søknad og ved en betydelig egeninnsats.

De siste årene har utfordrings- og trusselbildet endret seg på samfunnssikkerhetsområdet. Dette gjelder særlig innenfor det som defineres som teknologisk sårbarhet, terror og alvorlig kriminalitet. Det fremkommer et behov for teknologi og digitale løsninger samtidig som den sikkerhetspolitiske situasjonen er mer usikker og uforutsigbar enn på lenge. I sum stiller dette krav og forventninger til Stavanger kommune og det er behov for at arbeidet innenfor dette trusselbildet styrkes.

Gjeldende kommuneplan legger føring om at temaet klimatilpasning skal vektlegges enda sterkere. Dette er videreført i vedtatt kommunal planstrategi av mars 2017.

285. Redusert ramme
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det for stab samfunnstjenester kr 75.000.

286. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Innbyggerdialog, kultur og næring

Kommunikasjon

287. Digital kommunikasjon – kommunikasjonsrådgiver
Rådmannen foreslår å styrke bemanningen innenfor kommunikasjonsområdet og da i hovedsak relatert til digital kommunikasjon. Budsjettstyrkingen utgjør kr 0,5 mill. fra 2018.

288. Redusert ramme
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %. Etter en relativ fordeling utgjør det for kommunikasjon kr 0,03 mill.

289. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Kultur

290. MUST – økt driftstilskudd ifm. drift av Holmeegenes
MUST får økt tilskudd på kr 2,8 mill. i 2018 til etablering og drift av museumsdelen av Holmeegenes (jf. KKI-sak 64/16). Dette inkluderer årlige driftskostnader på kr 1,6 mill., samt engangskostnader ifm. flytting av gjenstander fra MUST sitt magasin på Åmøy, kostnader til basisutstilling m.m. på kr 1,2 mill. i 2018.

291. Stiftelsen Grafisk Verksted – økt driftstilskudd
Stiftelsen Grafisk Verksted flyttet våren 2017 fra dagens lokaler på Nytorget til Atelierhuset Tou. Grafisk Verksted vil med dette få større, moderne og langt bedre tilrettelagte lokaler. Det vil på sikt kunne gi økte inntekter fra kurs mv., men vil også gi en kraftig økning av husleien. Grafisk Verksted har i en årrekke mottatt driftstilskudd etter søknad. I 2017 ble Stiftelsen Grafisk Verksted løftet inn i HØP med egen linje i tilskuddstabellen, jf. kap. 14 Tilskudd til lag, organisasjoner og private institusjoner. Det årlige driftstilskuddet, som de siste årene har vært på kr 0,15 mill., i 2017 på kr 0,275 mill., foreslås økt til 0,4 mill. Økningen på kr 0,125 mill. foreslås finansiert ved reduksjon av posten Kommunalstyrets disposisjonskonto/div. kunst- og kulturprosjekter. Disposisjonskontoen vil deretter være på kr 2,752 mill.

292. Kommunalstyrets (KKI) disposisjonskonto, finansiering av økt tilskudd til Stiftelsen Grafisk Verksted
Økt driftstilskudd til Stiftelsen Grafisk verksted på kr 125 000 foreslås finansiert ved å redusere kommunalstyrets disposisjonskonto.

293. Rogaland teater – tilskudd til sceneskifte
Kvalitetssikringen (KS1) av konseptutvalgsutredningen (KVU) for nytt teaterhus ble ferdigstilt i løpet av høsten 2017.  Det søkes nå om midler til neste fase av Statens krav til utredninger for byggeprosjekter i tidligfase.  I stor grad vil dette dreie seg om å sikre fremdrift og kontinuitet, avslutte forstudiefasen og begynne forprosjektfasen. Teateret søker om kr 0,57 mill. i tilskudd til Sceneskifte for 2018. Samlet kostnad er kr 2,86 mill. Resten er søkt finansiert fra Staten og Rogaland fylkeskommune.

294. Rogaland teater – tilskudd til KS1 for nytt teaterhus utgår, avtaleperiode ferdig
Rogaland Teater mottok kr 0,54 mill. til finansiering av arbeidet med kvalitetssikringen (KS1) av konseptvalgutredningen (KVU) for nytt teaterhus. Sak om tilskudd til KS1-arbeidet ble vedtatt i FSK 15.09.16, sak 196/16. Disse midlene trekkes ut i 2018 da prosjektet er avsluttet.

295. Rogaland teater, SSO, MUST – tilskudd
Rogaland Teater, Stavanger Symfoniorkester og MUST – økt driftstilskudd som følge av forslag i statsbudsjettet. Økningen utgjør kr 1,4 mill. for Stavanger og foreslås innarbeidet i rådmannens forslag

296. MUST – tilskudd til arkitektkonkurranse «Museumsparkvisjonen» utgår, avtaleperiode ferdig
MUST mottok kr 0,4 mill. i 2017 til internasjonal arkitektkonkurranse for «Museumsparkvisjonen» – ombygging og utvidelse av museumsanlegget i Muségaten 16. Disse midlene trekkes ut i 2018 da prosjektet er avsluttet.

297. Opera Rogaland IKS
Opera Rogaland ble i Stavanger formannskap sak 50/14 godkjent som et interkommunalt selskap. Eierne, Sandnes og Stavanger kommune, har gjensidig forpliktet seg til å gi årlig driftstilskudd til selskapet. For 2018 foreslår rådmannen å bevilge kr 0,65 mill. Tilskuddet økes med kr 0,1 mill. og er da på samme nivå som tilskuddet fra Sandnes kommune.

298. Nye Tou, reforhandlet driftsavtale
Formannskapet vedtok i sak 175/14 driftsavtale med Tou Scene AS for forvaltning og drift av hele Tou-anlegget. I følge avtalen skal kommunen yte Tou Scene et årlig økonomisk vederlag. Dette vederlaget indeksreguleres fra og med 2016. Iht. avtalen er det forhandlet fram justert økonomisk vederlag på kr 0,6 mill. (halvårseffekt kr 0,3 mill. ble tildelt i 2017) med utgangspunkt i at Tou Scenes driftsansvar er utvidet i forbindelse med at 2. etasje i atelierhuset er ferdigstilt. Det totale vederlaget for 2018 utgjør etter dette kr 3,381 mill.

299. Redusert ramme, kommunalstyrets disposisjonskonto (KKI)
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %, og foreslår å redusere kommunalstyrets disposisjonskonto med kr 0,131 mill.

300. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Næring

301. Kunnskapsby, forskningsprosjekter, studentråd
Rådmannen foreslår å øke ressursinnsatsen rettet inn mot vekstfond, forskning, studentråd og utvikling av kunnskapsbyen. Rådmannen legger til grunn synergieffekter ved etableringen av nytt direktørområde og at dette sammen med forslag om å øke budsjettrammen med kr 2,5 mill. vil gi positive effekter når det gjelder å oppnå målene som er vedtatt i de respektive politiske sakene. Fra og med 2021 foreslår rådmannen å øke ressursinnsatsen med ytterligere kr 2,5 mill.

302. Redusert ramme
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %, %. Etter en relativ fordeling utgjør det for Næring kr 41 000.

303. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Politisk sekretariat

304. Redusert ramme
Rådmannen har i tråd med føringer i forslag til statsbudsjett for 2018 lagt til grunn et effektiviseringskrav på 0,4 %, %. Etter en relativ fordeling utgjør det for Politisk sekretariat kr 41 000.

305. Lønnsoppgjør 2017, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2017 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Innbyggerservice

306. Innbyggerservice, flytting ferdigstilt i 2017
I 2017 var det budsjettert med kr 1 mill. til flyttekostnader, inventar og utstyr samt ombyggingskostnader i forbindelse med flytting av Innbyggerservice til nye lokaler. Prosjektet er gjennomført i tråd med planen og dermed frigjøres midlene i 2018.