Klimavennlig by og klimatilpasning

Global oppvarming er en av de største miljøutfordringene verden står overfor. Klimaendringer berører mange fagområder, og kan bli svært omfattende med store konsekvenser, både for den enkelte kommune og samfunnet for øvrig. Norge er i henhold til inngått klimaavtale, Parisavtalen, forpliktet til å kutte i klimautslipp. Formålet med avtalen er å styrke det globale samarbeidet mot trusselen klimautfordringene utgjør. Dette skal blant annet gjøres ved å holde den globale temperaturøkningen godt under 2°C, samtidig som landene skal tilstrebe å begrense temperaturøkningen til under 1,5°C sammenlignet med førindustrielt nivå.

Hvert land skal ha konkrete utslippsmål og rapportere på dem. Stavanger må ta sin del av de nasjonale forpliktelsene og forberede seg på en mer offensiv nasjonal klimapolitikk for å hindre alvorlige klimaendringer, og for å sikre omstilling til et lavutslippssamfunn. Etter olje- og gassutvinning og industri, er transport landets største kilde til klimagassutslipp. Transport er kilde til rundt to tredeler av Stavangers direkte klimagassutslipp. Stavanger har vedtatt en målsetting om å redusere direkte utslipp av klimagasser, men utslippene har økt siden 1991. Måloppnåelse i 2020 krever en reduksjon på ca. 30 prosent av dagens utslippsnivå.

I arbeidet mot et lavutslippssamfunn er det viktig å sikre en byutvikling der areal- og transportplanleggingen legger til rette for et redusert transportbehov og at nødvendige reiser blir gjort på en miljøvennlig måte. Det må også tas grep for å sikre fossilfrie energi- og varmeløsninger og for å stimulere til en fossilfri transportsektor. Smart energistyring av bygg, økt bruk av fornybare energikilder, og tilrettelegging for økt andel gående, syklende og kollektivbrukere er viktig for å redusere klimautslippene. Dette kan åpne nye muligheter for næringsutvikling.

Mange land vil bli hardt rammet av klimaendringer. Parisavtalen fastsetter et globalt mål om å styrke klimarobusthet i tillegg til å redusere sårbarhet for klimaendringer. Dette målet gjelder det globale samarbeidet om klimatilpasning i det enkelte land, som er forpliktet til å ha planleggingsprosesser og gjennomføre tiltak der det er hensiktsmessig. I dette arbeidet er det viktig å ta hensyn til nasjonale forutsetninger.

Utfordringer knyttet til havstigning, samt mer ekstremvær og store og intense nedbørmengder må ivaretas i det lokale klimatilpasningsarbeidet. Klimaendringer kan forandre forutsetningene og rammene for mange av kommunens oppgaver, som hvor det kan bygges, hvordan overvann kan håndteres, hvilke helsetjenester befolkningen vil behøve, hvilke bedrifter og næringsliv kommunen bør legge til rette for, og forvaltning av naturen.

I arbeidet med å sikre en attraktiv by med gode nærområder, er det viktig å arbeide systematisk med miljøutfordringer knyttet til luftkvalitet, støy og forurenset sjøbunn. Forurenset sjøbunn på grunn av utslipp av miljøgifter preger livet i sjøen, noen steder i Stavanger så mye at det kan være helseskadelig å spise fisk og skalldyr herfra.

Strategiske valg for å møte utfordringene

Iverksetting av fysiske tiltak alene er ikke tilstrekkelig for å nå miljø- og klimamålene. Holdningsskapende arbeid er også nødvendig. Det må være enkelt og attraktivt å velge atferd og løsninger som er mindre belastende for miljøet, og det må skapes stolthet og entusiasme rundt slike valg, blant annet gjennom kampanjer og tiltak for økt gange, mer sykkelbruk og økt bruk av kollektivtransport.

Det skal utarbeides en egen risiko- og sårbarhetsanalyse om klimaendringer. Denne analysen vil danne grunnlag for utarbeiding av en klimatilpasningsstrategi som er en forutsetning for framstilling av kommunens første klimatilpasningsplan.

Private og offentlige utearealer, gater, friområder og bygninger må dimensjoneres og tilrettelegges for å takle store mengder nedbør. Kommunalstyret for miljø og utbygging vedtok i sak 119/17: Blågrønne løsninger i kommunale byggeprosjekter at blågrønne løsninger for håndtering av overvann skal vurderes i alle kommunaltekniske byggeprosjekter, legges til grunn i kommunaltekniske byggeprosjekter i fellesavløpssonene, og at det i spesielle prosjekt skal kunne velges grønne tak selv om ikke den blågrønne faktoren krever det. Det kan være områder hvor grønne tiltak er hensiktsmessig ut fra omgivelser, estetikk, topografi, biologisk mangfold med mer. I tillegg til å forebygge flomskader bidrar de blågrønne tiltakene til økt vegetasjon, naturmangfold og trivsel. Dette vil kunne ha positiv effekt på luftkvalitet og folkehelse. Det pågår arbeid med å utvikle en overvannsstrategi/skybruddsplan, som vil være en del av kommunens overordnede klimatilpasningsstrategi.

Kommuneplanens byutviklingsstrategi legger opp til samordnet areal- og transportplanlegging med sikte på en byutvikling som reduserer transportbehovet og tilrettelegger for miljøvennlig transport. Utfordringen blir å få til en byutvikling i tråd med kommuneplanen, og om nødvendig skjerpe strategien ved neste rullering.

Flere av de store prosjektene i Bypakke Nord-Jæren vil være under arbeid og bidra til at Stavanger når null-vekstmålet for personbiltrafikken.

Kommunens kunnskap og kompetanse om klima- og miljøløsninger må kontinuerlig videreutvikles, både internt og i samarbeid med eksterne kompetansemiljøer. Stavanger vil arbeide for å være en attraktiv by for investeringer og fagkompetanse innenfor klima og miljø.

Risikobetraktninger

Det er betydelig risiko for at Stavanger ikke får begrenset klimagassutslippene slik at kommunen blir omstilt til å bli et lavutslippssamfunn. Både utviklingen i biltransport og energiforbruk i kommunale bygg er risikofaktorer i denne sammenhengen.

Satsing på økt turisme via fly og cruiseskip gir også økte utslipp og kan medføre risiko for at lokale mål om reduserte utslipp ikke nås jamfør sak 131/17: Utredning av miljøimplikasjoner av cruise- og flytrafikk, og muligheter for en satsing på turisme i tråd med klimamål til Stavanger kommune til kommunalstyret for miljø og utbygging.