⇡ Til toppen
a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Handlings- og økonomiplan 2018–2021

Rådmannens forslag

6.1 Innledning

Figur 6.1 Leve HELE LIVET 3.0

Leve HELE LIVET

Omstillingsprosjektet Leve HELE LIVET skal styrkes ytterligere i planperioden. Dette gjøres ved å utvide satsingen til flere brukergrupper, uavhengig av alder. Stavanger kommune har som mål at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg selv best mulig. Satsingen innebærer en vridning i måten kommunen leverer helse-, sosial- og omsorgstjenester på, og en videre utvikling av de ansattes kompetanse til å jobbe med hverdagsrehabilitering og egenmestring. Målet er å gi bedre, men også billigere, tjenester.

Stavanger kommune må innrette tjenestene for å møte veksten i antall eldre som kommer etter 2020. Med velstandsøkningen har de eldre stadig bedre helse og bedre tilrettelagt bolig. Bedre personlig økonomi og tilgang til hjelpemidler gir større muligheter for å klare seg selv i egen bolig. Helse- og omsorgstjenestene må understøtte viljen og evnen til aktivitet og egenmestring. Dette skjer best utenfor institusjon.

Helse- og sosialkontorene har en sentral rolle i å systematisk kartlegge hvilke brukere som kan nyttiggjøre seg tiltak som støtter dem i å bli selvhjulpne. Det blir en prioritert oppgave å utrede rehabiliteringsbehov og rehabiliteringspotensial før det iverksettes permanente tiltak som kompenserer for tap av funksjonsevne. Kommunens tjenester må også motivere brukere og pårørende til å ta imot tilbud om hverdagsrehabilitering, opplæring og økt bruk av velferdsteknologi.

Nåværende plandokument for omsorgstjenesten, Omsorg 2025, revideres og erstattes av Temaplan for helse-, sosial- og omsorgstjenesten og Plan for Omsorgsbygg i 2018. Temaplanen skal gi overordnede føringer for utviklingen av tjenestene i årene fremover. Plan for omsorgsbygg skal beskrive behov for institusjoner og boliger med heldøgns omsorgstjenester fram mot 2030.

Tjenesteutvikling for mennesker med rus- og psykiske lidelser (ROP)

Stavanger kommune har de siste 10 årene hatt stor oppmerksomhet på brukere med ROP-lidelser. For en del av disse er det krevende å finne tiltak som har positiv effekt. Dette gjelder ikke bare Stavanger, men alle kommuner og samarbeidspartnere (spesialisthelsetjenesten, politi, brannvesen etc). Det er behov for å gjennomføre forskning og utvikling som kan bidra til ny praksis for brukere med ROP-lidelser. Målsettingen vil være å utvikle nye måter å tilnærme seg disse brukerne på og å identifisere juridiske og organisatoriske hindringer for å gi nødvendig og tilstrekkelig hjelp. Finansiering vil bli vurdert i forbindelse med årsoppgjøret for 2017. Det anslås at det er behov for avsetning på kr 10 mill.

Omstilling av hjemmetjenestene

En viktig oppgave i kommende planperiode er et nytt omstillingsprosjekt innen hjemmebaserte tjenester, som skal legge til rette for en framtidsrettet hjemmetjeneste. Oppgavene i prosjektet er å kartlegge utfordringer, identifisere innsatsområder og komme med anbefalinger knyttet til organisering og arbeidsdeling, nye arbeidsformer og kompetanse og ledelse i hjemmebaserte tjenester. Prosjektet forventes å løpe over to år. Deler av prosjektet vil bli iverksatt etter hvert som de avklares.

Friere faglighet og mindre byråkrati er et politisk initiert, tre-årig prøveprosjekt, som skal gjennomføres i Eiganes og Tasta når helse- og sosialkontoret og de hjemmebaserte tjenestene der samlokaliseres fra årsskiftet 2018/2019. Planlegging av prosjektet vil pågå i 2018, som en del av omstillingsprosjektet i de hjemmebaserte tjenestene.

Velferdsteknologi og digitalisering

Det velferdsteknologiske området er et felt i rask utvikling, med utprøving og pilotering av ulike hjelpemidler og utstyr. Stavangers Strategi for implementering av velferdsteknologi 2014-2017  revideres, og skal følges opp av en konkret handlingsplan i 2018. Målet er at velferdsteknologiske løsninger skal gi økt selvstendighet og egenmestring, og bidra til å utsette eller redusere behovet for kommunale tjenester.

Gevinsten av økt bruk av velferdsteknologi blir todelt: Nye løsninger vil kunne gi økonomisk innsparing etter en periode med oppstartskostnader knyttet til implementering. I tillegg vil løsningene frigi ansatte og ressurser til andre brukerrelaterte oppgaver. Kommunen vil være avhengig av at velferdsteknologi blir en integrert del av helse­ og omsorgstjenestene, for å redusere behovet for ansatte når tallet på eldre med hjelpebehov øker framover.

Digitalisering er i tillegg til velferdsteknologi et viktig virkemiddel for å frigi kapasitet og møte fremtidens utfordringer innenfor helse- og velferdstjenestene. Stavanger kommune deltar i to digitaliseringsprosjekter sammen med de største kommunene 1 DigiHelse som skal tilrettelegge for sikker digital dialog mellom brukere/pårørende og de hjemmebaserte tjenestene, og DigiSos som skal utvikle digital søknad om sosialhjelp og sikker digital dialog mellom brukere og sosialtjenesten i Nav. Løsningene skal implementeres i 2018. I tillegg deltar kommunen sammen med Bergen i det nasjonale prosjektet En innbygger – en journal.

Innovasjonspartnerskap innen helse

Stavanger kommune, Innovasjon Norge, Direktoratet for forvalting og IKT (Difi) og Leverandørutviklingsprogrammet har inngått avtale om å gjennomføre Norges første innovasjonspartnerskap knyttet til utvikling av nye varer og/eller tjenester innen helseområdet. Leve HELE LIVET har gitt gode resultater i hjemmetjenestene – både for innbyggerne og for kommunen som tjenesteleverandør, og innovasjonspartnerskapet tar tilnærmingen med seg inn i heldøgnsomsorgen. Innovasjonsrommet er identifisert til å være et produkt/tjeneste/system som øker aktivisering og egenmestring for bruker i korttidsopphold i sykehjem, som også kan følge bruker til eget hjem. Konkurranse, utvikling og eventuelt kjøp gjennomføres i starten av planperioden.

Modernisering og tilpasning på sykehjemsområdet

Lervig sykehjem, byens nye, moderne sykehjem tas i bruk i 2018. Sykehjemmet er stort, med 7 etasjer og 123 beboerrom. De fleste avdelingene er for langtidsbeboere. Mosheim og Vålandstunet sykehjem og St. Petri aldershjem flytter inn i Lervig i begynnelsen av 2018 og legges deretter ned.  Samtidig blir Haugåstunet sykehjem gradvis gjort om til et sykehjem med bare korttidsplasser. I 2018 vil kommunen ha en dekningsgrad for heldøgns omsorg på 24,4 prosent.

Akuttmedisinske tjenester og helsevern

Stavanger legevakt er kommunens fremste øyeblikkelig hjelp- og beredskapsvirksomhet. I planperioden er det et mål å stabilisere driften ved legevakten. God drift sikres gjennom ansatte som har rett kompetanse og langsiktige arbeidsforhold. Dette legger også grunnlaget for å øke servicegraden ytterligere.

Revidert smittevernplan ble vedtatt i mai 2017, og varer til 2019. Smittevernarbeidet i kommunen har som mål å forebygge smittsomme sykdommer og begrense smitteoverføring, både i det daglige og i spesielle situasjoner der alvorlige eller omfattende smittsomme sykdommer rammer befolkningen. Tiltakene i planen følges opp i planperioden. I tillegg skal miljørettet helsevern holde oppmerksomhet på at helsemessige forhold er tilfredsstillende ivaretatt i kommunale bygg og andre lokaler der offentligheten har adgang.

Utviklingshemmede og brukere med behov for ressurskrevende tjenester

Tjenester til mennesker med utviklingshemming og brukere med behov for ressurskrevende helse- og omsorgstjenester vil kreve økt innsats de kommende årene. Stavanger kommune har en jevn tilvekst hvert år av personer som har behov for bolig og tjenester gjennom et helt voksenliv. Kommunen må møte utviklingen med flere dag- og aktivitetstilbud, økt utbygging og større differensiering i boformer, og høy kompetanse. Potensialet for egenomsorg og mestring er begrenset for noen brukere. Disse brukerne må i stedet ivaretas og sikres gode tjenester gjennom satsing på høy fagkompetanse.

Sysselsetting og sosialhjelp

Selv om arbeidsledigheten ser ut til å flate ut, er langtidsledigheten og særlig arbeidsledigheten blant unge en stor utfordring. Utbetalingene til sosialhjelp og antallet mottakere har økt siden 2015 som en følge av arbeidsledigheten i regionen. Kommunens og statens felles innsats i Nav-kontorene for å få flere i arbeid og aktivitet, vil være avgjørende for å motvirke ytterligere økning i sosialhjelpsutbetalingene. Stavanger kommune skal i 2018 gjennomføre et pilotprosjekt for godt voksne langtidsledige, der formålet er å sikre inntekt i en overgangsperiode under jobbsøking, hindre overgang til helserelaterte ytelser og sørge for tilbud om arbeidsrelatert aktivitet. I tillegg videreføres den økte satsingen knyttet til unge sosialhjelpsmottakere som ble iverksatt i 2017.

Antall langtidsmottakere med forsørgeransvar øker, og disse skal prioriteres for oppfølging mot arbeid, tiltak eller eventuelle trygderettigheter. Langvarig ledighet og svak økonomi øker faren for utenforskap både for de voksne og barna. Barnas situasjon og behov skal gis spesiell oppmerksomhet i de tjenestene som er i kontakt med disse familiene.

Flyktninger og introduksjonsprogram

De siste to årene har Stavanger kommune bosatt godt over 600 flyktninger. I 2018 vil introduksjonsprogrammet ha det høyeste antallet deltakere til nå. Nav-kontorene, Flyktningseksjonen og Johannes læringssenter skal sammen bidra til å styrke arbeidsrettingen i introduksjonsordningen. I 2018 setter rådmannen i gang et prosjekt for at overgangen fra program til utdanning eller arbeid skal bli bedre. Noen flyktninger vil ha behov for økonomisk bistand i form av sosialhjelp og andre stønadsordninger etter gjennomført introduksjonsprogram. Rådmannen vil følge utviklingen nøye, med mål om at utdanning og arbeid gradvis gir inntekter som fjerner behovet for kommunal bistand.