⇡ Til toppen
a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Handlings- og økonomiplan 2018–2021

Rådmannens forslag

2.2 Omstilling, sysselsetting og demografiske endringer

Omstilling

Globale klimautfordringer, en aldrende befolkning, redusert tilgang på arbeidskraft, helsetilstand i endring og rask utvikling av nye teknologiske løsninger vil prege utviklingen og kreve omstillinger i planperioden.

Den økonomiske utviklingen i regionen er fortsatt krevende, selv om utsiktene fremover er bedre. Økt produktivitet gjennom innovasjon, kostnadskontroll og tilpasning vil fortsatt ha høy oppmerksomhet.

Sysselsetting

Arbeidsmarkedet i Stavanger er fremdeles preget av oljeprisfallet i 2014. Ved inngangen til planperioden har Stavanger relativt høy arbeidsledighet i norsk sammenheng. Arbeidsmarkedet påvirker befolkningsutviklingen, dimensjoneringen av de kommunale tjenestene og Stavanger kommunes økonomi.

Demografiske endringer

I planprogrammet for Kommuneplan 2019-2034 er det lagt til grunn at det skal utarbeides framskrivinger for befolkningsutviklingen som speiler usikkerheten, ved at det skal utarbeides framskriving av et høyt og et lavt alternativ. Det høye alternativet vil forutsette høy netto innflytting, på nivå med de høye innflyttingstallene fra perioden rundt år 2010. Det lave alternativet vil forutsette en nullvekst i kommunens befolkning. En situasjon med nullvekst i befolkningen har kommunen bare hatt i årene 2000 og 2016. Null-vekstscenariet legger til grunn en betydelig fraflytting fra kommunen, og folketallet balanseres ved et markant fødselsoverskudd i Stavanger.

Figur 2.1: Framtidsbilder for Stavanger

Basert på utviklingen de siste årene legges det til grunn en befolkningsvekst økende fra 0,3 prosent til 0,8 prosent årlig i planperioden. Dette som grunnlag for beregning av kommunale inntekter og kostnader. Tabellen og figuren nedenfor viser hvordan en slik framskrivning av folkemengden for planperioden 2018-2021 vil fordele seg på aldersgrupper:

Alder20172018201920202021
0-510 0679 8619 7859 7639 885
6-1516 09416 22816 33516 37116 288
16-6691 24791 18491 56391 98592 571
67-7910 79811 33011 68712 18612 606
80 +4 5234 5564 6314 7174 799
Sum132 729133 159134 000135 021136 148
Tabell 2.1: Befolkningsframskrivning for planperioden 2018-2021: Folkemengde per 1. januar
Last ned tabelldata (Excel)
Figur 2.2: Befolkningsframskrivning for planperioden 2018-2021

De største målgruppene for kommunale tjenester er barn og unge i alderen 1 til 15 år og innbyggere eldre enn 67 år. De store fødselskullene fra etterkrigstiden nærmer seg pensjonsalderen. Det forventes en lavere andel innbyggere i inntektsbringende arbeid, og at en økende andel vil ha behov for kommunens helse- og omsorgstjenester. Dette kan medføre en redusert inntektsvekst for kommunen. Konsekvensen av disse forholdene er at kommunen vil ha utfordringer med å tilfredsstille behovet for kommunale tjenester.

Demografiske endringer får rask effekt innen barnehage- og skoleområdet. Derfor er det viktig å dimensjonere barnehage- og skolekapasiteten i samsvar med den demografiske utviklingen. Barnehage- og skolebruksplanene krever tverrfaglig oppfølging for å sikre god samordning av offentlige tjenester og boligbygging.

Oppsummert forventes det en relativt lav befolkningsvekst og at befolkningen blir eldre. Flere detaljer om forventet befolkningsutvikling finnes i kapittel 11 Befolkning.

Sysselsettingsmuligheter og et attraktivt boligtilbud for barnefamilier er av vesentlig betydning for kommunens befolkningsutvikling. Et diversifisert næringsliv med rom for innovasjon og nytenkning, både i nystartede og små bedrifter så vel som i etablerte bedrifter, er av betydning for byens attraktivitet. Kommunen kan spille en viktig rolle i tilrettelegging for næringslivet.

Styrking av forsknings- og innovasjonsmiljøer vil bidra til å tiltrekke arbeidstakere med høy kompetanse samt forskningsbaserte og interesserte bedrifter. Stavanger kommune spiller en sentral rolle som vertskapsby for de største forskningsinstitusjonene i byen, som Universitet i Stavanger (UiS), Stavanger Universitetssykehus (SUS), International Research Institute of Stavanger (IRIS), VID vitenskapelig høgskole og Bedriftsøkonomisk Institutt (BI). Forskningsmiljøer tiltrekker kompetente arbeidstakere med internasjonale nettverk, noe som kan ha betydning for regionens attraktivitet overfor investorer og større kongresser.

Mål 
Mål: Tilrettelegge for næringsutvikling og flere arbeidsplasser 
IndikatorMålsetning
Antall sysselsatte i StavangerVekst
Antall arbeidsplasser i StavangerVekst
  
Mål: Tilby et tilstrekkelig antall boliger i gode bomiljø for alle 
IndikatorMålsetning
Boligbygging i andel av årlig byggeprognose100 % av byggeprognosen
  
Mål: Befolkningsvekst  
IndikatorMålsetning
Netto befolkningsvekst1 % økning per år
Tabell 2.2 Mål, omstilling, sysselsetting og demografiske endringer
Last ned tabelldata (Excel)

Strategiske valg for å møte utfordringene

Kommunen vil i samarbeid med næringslivet og akademia fortsette tilrettelegging for å bevare og skape arbeidsplasser. Se kapittel 9 Innbyggerdialog, kultur og næring for mer om kommunens næringsutviklingsarbeid.

I tillegg til sysselsettingsmuligheter har situasjonen i boligmarkedet avgjørende betydning for befolkningsutviklingen i Stavanger. De fleste boligene bygges av private aktører. Kommunen bidrar gjennom god planberedskap og effektiv plan- og byggesaksbehandling.

Kommunen har et boligsosialt ansvar overfor grupper som ikke kommer inn på boligmarkedet på egen hånd. De kommunale foretakene Stavanger utvikling KF og Stavanger boligbygg KF samarbeider med private aktører, for blant annet å bidra til å utvikle viktige utbyggingsområder og sørge for en målrettet boligproduksjon deriblant boliger for vanskeligstilte.

Kommunens bidrag til et velfungerende transportsystem, kvalitet i det offentlige tjenestetilbudet og kultur- og fritidstilbud beskrives i tjenestekapitlene.

De forventede demografiske endringene preger kommunens planlagte investerings- og driftsnivå.

Risikobetraktninger

Å anslå størrelsen på befolkningsutviklingen er beheftet med stor usikkerhet, siden ulike forhold trekker i forskjellige retninger og dermed vanskeliggjør planlegging og effektiv tilpassing av kommunale tjenester.

Sysselsettingsmuligheter og boligpriser er avgjørende for befolkningsutviklingen. Arbeidsledighet kan forventes å gi risiko for utflytting. Arbeidsledighet kan også forventes å gi redusert etterspørsel etter bolig, som i sin tur kan forventes å gi lavere boligpriser og et bedre boligmarked for flere som dermed kan bli boende i kommunen.